Fremsat den 26. marts 2021 af udenrigsministeren (Jeppe Kofod)

Fremsat den 26. marts 2021 af udenrigsministeren (Jeppe Kofod)
Forslag til folketingsbeslutning
om Danmarks indgåelse af overenskomst af 30. oktober 2019 mellem
Kongeriget Danmarks regering sammen med Færøernes landsstyre på den
ene side og Norges regering på den anden side vedrørende afgrænsningen
af kontinentalsoklen uden for 200 sømil i området mellem Færøerne, Island,
Fastlandsnorge og Jan Mayen
Folketinget meddeler sit samtykke til Danmarks indgåelse af
overenskomst af 30. oktober 2019 mellem Kongeriget Dan‐
marks regering sammen med Færøernes landsstyre på den
ene side og Norges regering på den anden side vedrørende
afgrænsningen af kontinentalsoklen uden for 200 sømil i
området mellem Færøerne, Island, Fastlandsnorge og Jan
Mayen.
Beslutningsforslag nr. B 288 Folketinget 2020-21
Udenrigsmin., j.nr.
AS001989
Bemærkninger til forslaget
Bemærkninger til foranstående forslag til
folketingsbeslutning
1. Almindelige bemærkninger
Forslaget tilsigter at muliggøre Danmarks indgåelse af
overenskomst af 30. oktober 2019 mellem Kongeriget Dan‐
marks regering sammen med Færøernes landsstyre på den
ene side og Norges regering på den anden side vedrørende
afgrænsningen af kontinentalsoklen uden for 200 sømil i
området mellem Færøerne, Island, Fastlandsnorge og Jan
Mayen.
Teksten til overenskomsten med tilhørende kortskitse er
bilagt forslaget.
I overensstemmelse med FN’s Havretskonvention af 1982,
der er ratificeret af både Danmark og Norge, omfatter en
kyststats kontinentalsokkel havbunden i de undersøiske om‐
råder, der i hele den naturlige forlængelse af dens landterri‐
torium strækker sig ud over søterritoriet til yderkanten af
kontinentalmargenen.
Oplysninger om grænserne for den del af kontinentalsok‐
len, der strækker sig ud over 200 sømil fra de basislinjer,
hvorfra bredden af søterritoriet måles, kan af kyststaten
forelægges FN`s Sokkelkommission (CLCS). CLCS foreta‐
ger en videnskabelig gennemgang af hver enkelt submission
og afgiver en videnskabelig baseret anbefaling om udstræk‐
ningen af kyststatens kontinentalsokkel.
Norge tilkendegav at ville forelægge sådanne data for
CLCS i sommeren 2006, herunder vedrørende området nord
for Færøerne og Island.
Island og Kongeriget Danmark havde på dette tidspunkt
ikke afsluttet arbejdet med forberedelsen af deres submissio‐
ner. Det stod dog klart, at det norske sokkelkrav ville over‐
lappe med Islands og Kongerigets kommende sokkelkrav.
En stat, der har et overlappende sokkelkrav, kan modsætte
sig behandlingen af en submission i CLCS.
Parterne iværksatte i løbet af 2006 konsultationer for til‐
vejebringelse af en fælles forståelse om CLCS’ behandling
af den norske submission og fordelingen af overlappende
sokkelkrav.
Det samlede overlappende område er ca. 112.000 km2.
Norge kan dokumentere kontinentalsokkel fra to sider,
dels fra fastlandet og dels fra Jan Mayen, og Norge kunne
således gøre krav på hele det overlappende område.
Island og Kongeriget Danmark kunne derimod kun gøre
krav på dele af det overlappende område.
På den baggrund blev parterne enige om, at Norge som
dobbelt-kyststat måtte have en større andel (ca. halvdelen)
af det overlappende område. Der blev opnået enighed om,
at 27.000 km2 tilfaldt Kongeriget Danmark, 29.000 km2 til
Island og 55.528 km2 til Norge.
Fordelingen og visse andre grundlæggende elementer i
den indbyrdes forståelse blev indarbejdet i såkaldte ”Agreed
Minutes”, som blev undertegnet af udenrigsministrene i
2006.
I 2009 indsendte også Kongeriget Danmark og Island
deres respektive sokkelkrav til CLCS. CLCS kom i perio‐
den 2009-2016 med sine anbefalinger, der bekræftede den
videnskabelige validitet af de tre landes krav, og dermed
områderne angivet i Agreed Minutes.
Herefter er den aftalte delingsformel blevet omsat til to
identiske traktater.
Det drejer sig om hhv. en traktat mellem Kongeriget Dan‐
mark og Island og en traktat mellem Kongeriget Danmark
og Norge. Traktaterne indeholder regulering om bl.a. mulige
grænseoverskridende mineralforekomster.
Endvidere er der udarbejdet en traktat mellem Island og
Norge, hvori teksten om grænseoverskridende forekomster
er erstattet af en henvisning til en eksisterende aftale om
sådanne forekomster.
Råstofområdet er overtaget af Færøerne. De færøske rå‐
stofmyndigheder vurderer, at det er usandsynligt, at området
indeholder kulbrinter (olie og gas), men at der kan være
mulighed for, at der er mineraler af anden art end kulbrinte.
Overenskomsten blev undertegnet den 30. oktober 2019
i Stockholm. Undertegnelsen skete med forbehold for god‐
kendelse i henhold til hver parts interne forfatningsretlige
procedurer. I overensstemmelse hermed søges Folketingets
samtykke nu indhentet.
Det er parternes ønske, at overenskomsten træder i kraft
snarest.
Forslaget har været forelagt Justitsministeriet, Finansmini‐
steriet, Forsvarsministeriet, ¬Social- og indenrigsministeriet,
Klima,- Energi og -Forsyningsministeriet, Erhvervsministe‐
riet, Miljø- og Fødevareministeriet, Energistyrelsen, GEUS,
DTU Space, Styrelsen for Dataforsyning og Effektivisering,
Geodatastyrelsen, Jardfeingi og Søfartsstyrelsen. Der frem‐
kom under høringen ingen substantielle bemærkninger.
Lovændringer:
Forslaget indebærer ikke behov for lovændringer.
2. Bemærkninger til Overenskomstens enkelte bestemmelser
Artikel 1:
Bestemmelsen fastlægger grænsen som geodætiske linjer
der forbinder punkter fastlagt i bestemmelsen. Grænselinjen
er gengivet grafisk i den kortskitse, som er bilagt overens‐
komsten.
Artikel 2
I overensstemmelse med sædvanlig international praksis
i afgrænsningsaftaler fastlægger bestemmelsen regler for,
hvorledes parterne skal forholde sig, hvis der er en formod‐
ning for, at der findes grænseoverskridende mineralfore‐
komster, dvs. sammenhængende forekomster af f.eks. olie,
2
gas eller andre mineraler, der ligger på begge sider af den
aftalte grænselinje.
Overordnet gælder, at såfremt en af parterne gør gælden‐
de, at der er tale om en sådan forekomst, skal parterne indle‐
de drøftelser om dens udstrækning og muligheden for udnyt‐
telse. Den part, der har ønsket drøftelsen, skal fremlægge
bevismateriale vedrørende sin opfattelse. Begge parter skal
tilstræbe, at alle relevante informationer stilles til rådighed
for drøftelserne.
Udnyttelse af en forekomst af andet end kulbrinter må
ikke finde sted på en måde, som ville påvirke muligheden
for dens udnyttelse på den anden parts kontinentalsokkel,
uden forudgående overenskomst mellem parterne.
I tilfælde af grænseoverskridende kulbrinteforekomster
kan disse ikke udnyttes, før der er indgået en aftale om
udnyttelse (en såkaldt ”unitiseringsoverenskomst”) mellem
parterne.
Der henvises i øvrigt til de almindelige bemærkninger
vedrørende ressourcer i området.
Artikel 3
Bestemmelsen regulerer indholdet af en unitiseringsover‐
enskomst vedrørende udnyttelsen af en konstateret kulbrin‐
teforekomst samt forhold omkring samarbejdsaftaler ved‐
rørende udnyttelsen af den grænseoverskridende kulbrinte‐
forekomst som én enhed i overensstemmelse med unitise‐
ringsoverenskomsten.
Bestemmelsen regulerer desuden, hvorledes parterne i
fællesskab skal forholde sig til afslutningen af fællesudnyt‐
telse af grænseoverskridende kulbrinteforekomster samt in‐
spektionsforhold. Derudover fastlægges en konsultationsfor‐
pligtelse i tilfælde af ændringer over for rettighedshaver
til at udnytte kulbrinter vedrørende en grænseoverskridende
forekomst, som er genstand for unitisering.
Artikel 4
Bestemmelsen fastlægger, at parterne skal gøre deres
yderste for at løse enhver uenighed vedrørende en grænseo‐
verskridende forekomst så hurtigt som muligt, og at de i
fællesskab skal overveje alle foreliggende muligheder for at
bringe en fastlåst situation til ophør.
Artikel 5
Heri bestemmes fremgangsmåden for tvistløsning, herun‐
der overgivelse til en ad hoc voldgiftsdomstol.
Det følger af bestemmelsen, at hver part inden 90 dage
efter tvisten er overgivet til en ad hoc voldgiftsdomstol
skal udpege en voldgiftsdommer, samt at de to udpegede
voldgiftsdommere skal vælge en tredje voldgiftsdommer til
formand.
Almindelige regler til sikring af formandens upartiskhed
og udpegning af voldgiftsdommer ved præsidenten for Den
Internationale Domstol i Haag er desuden indarbejdet i be‐
stemmelsen.
Det følger endeligt, at voldgiftsdomstolen selv fastlægger
sine procedureregler, dog således at alle afgørelser skal tag‐
es ved stemmeflerhed, dersom der ikke opnås enighed, og
at voldgiftsdomstolens afgørelser skal være bindende for
parterne.
Artikel 6
Bestemmelsen fastlægger, at såfremt parterne ikke opnår
enighed om fordelingen af forekomsten, skal de blive enige
om at udpege en uafhængig ekspert til at bestemme fordelin‐
gen. Den uafhængige eksperts afgørelse skal være bindende
for parterne. Dog kan parterne enes om, at forekomsten skal
omfordeles på grundlag af særlige betingelser.
Artikel 7
Bestemmelsen regulerer, hvorledes parterne, efter udnyt‐
telsen af et unitiseret felt er påbegyndt, kan anmode om,
at der påbegyndes forhandlinger om en nyfordeling af fore‐
komsten, samt hvilke oplysninger en sådan anmodning skal
være baseret på.
Artikel 8
Bestemmelsen fastslår, at overenskomsten er uden præju‐
dice for parternes respektive syn på spørgsmål, der ikke er
omfattet af overenskomsten, herunder spørgsmål vedrørende
deres udøvelse af suveræne rettigheder over havbunden og
dens undergrund.
Artikel 9:
Det følger af bestemmelsen, at overenskomsten træder i
kraft, når parterne skriftligt har meddelt hinanden, at de
nødvendige indenlandske procedurer er afsluttet. Meddelel‐
sen vil fra dansk side kunne afgives, efter at Folketingets
samtykke foreligger.
3
Bilag
OVERENSKOMST SÁTTMÁLI
Overenskomst mellem Kongeriget Danmarks
Regering sammen med Færøernes Landsstyre
på den ene side, og Kongeriget Norges Regering
på den anden side, vedrørende afgrænsningen af
kontinentalsoklen uden for 200 sømil i området
mellem Færøerne, Island, Fastlandsnorge og Jan
Mayen
Sáttmáli millum stjórn Danmarkar Kongsríkis
saman við Føroya landsstýri øðrumegin og
stjórn Noregs Kongsríkis hinumegin um
marknaseting á landgrunninum uttan fyri 200
fjórðingar á havleiðunum millum Føroyar,
Ísland, Meginlandsnoreg og Jan Mayen
Kongeriget Danmarks regering sammen med Fæ‐
røernes landsstyre på den ene side, og Kongeriget
Norges regering på den anden side (herefter nævnt
”Parterne”),
Stjórn Danmarkar Kongsríkis saman við Føroya
landsstýri øðrumegin, og stjórn Noregs Kongsríkis
hinumegin (hereftir nevndir ”Partarnir”), eru
Som ønsker at bevare og styrke det gode nabofor‐
hold mellem Danmark/Færøerne og Norge,
eftir ynskinum um at varðveita og styrkja tey góðu
grannaviðurskiftini millum Danmark/Føroyar og
Noreg,
Under henvisning til bekræftet mødereferat
(”Agreed Minutes”) af 20. september 2006 mellem
Danmark/Færøerne, Island og Norge,
og vísandi til fundarsemju frá 20. september 2006
millum Danmark/Føroyar, Ísland og Noreg,
Er blevet enige om følgende: vorðin samd um hetta:
Artikel 1 Grein 1
Uden for 200 sømil fra de basislinjer, fra hvilke
hver Parts søterritorium måles, defineres grænselin‐
jen, der deler kontinentalsoklen i området mellem
Danmark/Færøerne og Norge, som en geodætisk
linje, der forbinder nedenstående punkter:
Uttan fyri 200 fjórðingar úr grundlinjunum, haðan
breiddin av sjóumveldi Partanna verður máld, er
linjan, ið setur mark millum landgrunnin í økinum
millum Danmark/Føroyar og Noreg, ásett sum ein
skammlinja millum niðanfyri nevndu punkt:
Punkt 1: 64˚ 25’ 58,14” N. 0˚ 29’ 19,30” W
Punkt 2: 65˚ 54’ 43,74” N. 0˚ 29’ 13,23” W
Punkt 3: 66˚ 49’ 15,75” N. 1˚ 41’ 43,56” W
Punkt 1: 64˚ 25’ 58,14” N. 0˚ 29’ 19,30” W
Punkt 2: 65˚ 54’ 43,74” N. 0˚ 29’ 13,23” W
Punkt 3: 66˚ 49’ 15,75” N. 1˚ 41’ 43,56” W
Ovenstående punkter er defineret ved geografisk
bredde og længde i overensstemmelse med World
Geodetic System 1984 (WGS84 (G1150, epoch
2001.0)).
Punktini nevnd omanfyri eru allýst við landafrøðili‐
gari breidd og longd samsvarandi World Geodetic
System 1984 (WGS84(G1150, epoch 2001.0)).
Til illustration er grænselinjen og punkterne nævnt
ovenfor indtegnet i en kortskitse, der er vedlagt
denne Overenskomst.
Til upplýsingar eru marknalinjan og punktini nevnd
omanfyri teknað á kortskitsuna, ið er viðfest hesum
Sáttmála.
4
Artikel 2 Grein 2
1. Dersom der konstateres en mineralforekomst i
eller på den ene parts kontinentalsokkel, og den an‐
den part er af den opfattelse, at forekomsten stræk‐
ker sig ind på dennes kontinentalsokkel, kan den
sidstnævnte Part ved fremlæggelse af det materiale,
hvorpå opfattelsen støttes, gøre dette gældende over
for den førstnævnte Part.
1. Verður mineralfundur staðfestur í ella á land‐
grunninum hjá øðrum Partinum, og hin Parturin
hevur ta áskoðan, at fundurin røkkur inn á sín land‐
grunn, kann seinni nevndi Parturin, við at leggja
fram dáturnar, hann grundar sína áskoðan á, føra
hetta fram fyri fyrr nevnda Partin.
2. Dersom en sådan opfattelse gøres gældende,
skal Parterne indlede drøftelser om forekomstens
udstrækning og muligheden for udnyttelse. Under
disse drøftelser skal den Part, som har taget initiativ
til dem, underbygge sin opfattelse med bevismateri‐
ale hidrørende fra geofysiske data og / eller geolo‐
giske data, herunder tilgængelige boredata, og beg‐
ge Parter skal gøre sig størst mulige bestræbelser
for at sikre, at alle relevante informationer stilles til
rådighed for disse drøftelser.
2. Verður slík áskoðan fráboðað, skulu Partarnir
taka til umrøðu støddina á fundinum og møgulei‐
karnar fyri at troyta hann. Í hesum samrøðum skal
tann Parturin, sum tekur stig til tær, grunda sína
áskoðan á jarðalisfrøðiligar og/ella jarðfrøðiligar
dátur, íroknað tøkar boridátur, og skulu báðir Partar
gera sítt besta fyri at tryggja, at allar viðkomandi
upplýsingar verða framlagdar til nýtslu undir hesum
samrøðunum.
3. (a) Dersom det ved drøftelserne konstateres, at
forekomsten af andet end kulbrinter strækker sig
over begge Parters kontinentalsokkel, skal parterne
på begæring af en af disse konsultere med henblik
på udnyttelsen af forekomsten. Udnyttelse af fore‐
komsten på en måde, som ville påvirke muligheden
for dens udnyttelse på den anden Parts kontinental‐
sokkel, må ikke finde sted uden forudgående over‐
enskomst mellem Parterne.
3. (a) Verður staðfest undir hesum samrøðum, at
mineralfundurin av øðrum enn kolvetni røkkur inn
á landgrunnin hjá báðum Pørtum, skulu Partarnir,
eftir áheitan frá øðrum teirra, hava samrøður við tí
fyri eygað at troyta fundin. Troyting av fundinum
á ein hátt, sum hevði ávirkað troytingarmøguleikar‐
nar á landgrunninum hjá hinum Partinum, er ikki
loyvd, uttan at partarnir frammanundan eru vorðnir
samdir um hetta.
(b) Dersom det ved drøftelserne konstateres, at
forekomsten af kulbrinter strækker sig over begge
Parters kontinentalsokkel, samt at forekomsten på
den ene parts kontinentalsokkel helt eller delvis kan
udnyttes fra den anden Parts kontinentalsokkel, el‐
ler at udnyttelsen af forekomsten på den ene Parts
kontinentalsokkel ville påvirke mulighederne for
udnyttelse af forekomsten på den anden Parts kon‐
tinentalsokkel, skal der på begæring af en af Parter‐
ne træffes aftale om fordeling af forekomsten mel‐
lem Parterne og om unitiseret udnyttelse, herunder
om udpegning af en enhedsoperatør, måden hvorpå
forekomsten mest effektivt udnyttes, og hvorledes
udbytte skal fordeles. En sådan overenskomst skal
indgås i form af en Unitiseringsoverenskomst. In‐
gen af Parterne kan udnytte kulbrinteforekomsten
(b) Verður staðfest undir hesum samrøðum, at kol‐
vetnisfundurin røkkur inn á landgrunnin hjá báðum
Pørtum, og somuleiðis at fundurin á landgrunninum
hjá øðrum Partinum allur ella lutvíst kann troytast
frá landgrunninum hjá hinum Partinum, ella at troy‐
ting av fundinum á landgrunninum hjá øðrum Parti‐
num hevði ávirkað møguleikarnar at troyta fundin
frá landgrunninum hjá hinum Partinum, skal semja
eftir áheitan frá øðrum Partinum gerast Partanna
millum um býti og samtroyting av fundinum, íro‐
knað um tilnevning av einum fyristøðufelag at stan‐
da fyri hesum, um hvussu fundurin verður troyttur
til lítar, og um hvussu úrtøkan skal býtast. Slík
semja skal vera ein Samtroytingaravtala. Hvørgin
Partur kann troyta kolvetnisfundin, fyrrenn Samtro‐
ytingaravtala er gjørd Partanna millum.
5
før en Unitiseringsoverenskomst er indgået mellem
Parterne.
Artikel 3 Grein 3
Unitiseringsoverenskomsten, som Parterne skal
indgå i overensstemmelse med Artikel 2, stk. 3(b),
vedrørende udnyttelsen af en konstateret kulbrin‐
teforekomst, skal indeholde nedenstående bestem‐
melser:
Samtroytingaravtalan, sum Partarnir skulu koma
ásamt um í samsvari við Grein 2, stykki 3(b), um
troyting av einum staðfestum markumskarandi kol‐
vetnisfundi, skal innihalda tær ásetingar, sum eru
nevndar niðanfyri:
1. Angivelse af den grænseoverskridende kulbrinte‐
forekomst, som skal udnyttes som en enhed (bred‐
degrader og længdegrader, sædvanligvis vist i et
særligt tillæg).
1. Markumskarandi kolvetnisfundurin, ið skal sam‐
troytast sum ein eind, skal verða allýstur (breid‐
dar- og longdarstig, vanliga víst í einum serstøkum
ískoytisskjali).
2. Den grænseoverskridende kulbrinteforekomsts
geografiske og geologiske egenskaber, samt den
metode, som er benyttet ved klassificering af data,
skal være beskrevet. De juridiske personer, som har
rettighederne til at udnytte den grænseoverskriden‐
de kulbrinteforekomst som en enhed skal have lige
adgang til alle geofysiske og/eller geologiske data,
herunder alle tilgængelige boredata, der er lagt til
grund for sådan geologisk klassificering.
2. Tey landafrøðiligu og jarðfrøðiligu eyðkennini
hjá markumskarandi kolvetnisfundinum og hátta‐
lagið nýtt til skipan av dátum skulu lýsast. Teir
løgfrøðiligu persónarnir, ið hava rættindi til at troy‐
ta markumskarandi kolvetnisfundin sum eina eind,
skulu hava javngóða atgongd til allar jarðalisfrøðili‐
gar og jarðfrøðiligar dátur, íroknað tøkar boridátur,
ið verða lagdar til grund fyri slíkum jarðfrøðiligum
lýsingum.
3. Et estimat over de samlede skønnede kulbrinter
i den grænseoverskridende kulbrinteforekomst skal
angives. Den anvendte metode benyttet ved bereg‐
ningen skal angives. Fordelingen af reserverne mel‐
lem Parterne skal angives (sædvanligvis i et særligt
tillæg).
3. Metta nøgdin av øllum kolvetnum í markumska‐
randi kolvetnisfundinum, skal verða tilskilað. Hát‐
talagið, nýtt til slíka útrokning, skal verða um‐
røtt. Býtið Partanna millum av troytingarverdum
kolvetnum skal verða sett upp (vanliga í serligum
ískoytisskjali).
4. Hver Part har ret til kopier af alle geofysiske
og/eller geologiske data, herunder alle tilgængelige
boredata, ligesom for alle andre data af betydning
for den unitiserede kulbrinteforekomst, og som er
indsamlet i forbindelse med udnyttelsen af kulbrin‐
teforekomsten.
4. Hvør Partur skal hava rætt til avrit av øllum
jarðalisfrøðiligum og /ella jarðfrøðiligum dátum,
íroknað boridátum, eins væl og øðrum dátum, ið
viðkoma tí samtroytta kolvetnisfundinum, og sum
eru fingnar til vega í sambandi við troytingina av
kolvetnisfundinum.
5. De to Parter skal hver for sig give alle nødvendi‐
ge tilladelser i henhold til deres respektive nationa‐
le lovgivning med henblik på udbygning og drift af
den grænseoverskridende kulbrinteforekomst som
en enhed i overensstemmelse med denne overens‐
komst.
5. Partarnir báðir skulu hvør í sínum lagi veita allar
neyðugar góðkenningar, sum teirra egnu innlendis
lógir krevja til tess at menna og reka markumska‐
randi kolvetnisfundin sum eina eind í samsvari við
henda Sáttmála.
6
6. Hver Part skal pålægge vedkommende juridiske
personer, som har rettighederne til at udnytte kul‐
brinter på sin side af grænselinjen til at indgå en
samarbejdsaftale for at regulere udnyttelsen af den
grænseoverskridende kulbrinteforekomst som en
enhed i overensstemmelse med Unitiseringsoveren‐
skomsten.
6. Hvør Parturin skal áleggja viðkomandi løg‐
frøðiligu persónum, ið hava rættindi at troyta kol‐
vetni hvør sínu megin marknalinjuna, at fara upp
í eina Samrakstraravtalu at stýra troytingini av
markumskarandi kolvetnisfundinum sum eina eind
í samsvari við Samtroytingaravtaluna.
7. Følgende bestemmelser skal gælde vedrørende
Samarbejdsaftalen:
7. Fylgjandi ásetingar skulu galda viðvíkjandi Sam‐
rakstraravtaluni:
– Samarbejdsaftalen skal referere til Unitiserings‐
overenskomsten for at sikre, at bestemmelserne i
sidstnævnte skal have forrang.
– Samrakstraravtalan skal vísa til Samtroytingarav‐
taluna til tess at tryggja, at ásetingar hennara ganga
framum.
– Samarbejdsaftalen skal godkendes af begge Par‐
ter. Godkendelsen skal gives uden ugrundet ophold
og må ikke holdes tilbage uden gyldig grund.
– Samrakstraravtalan skal leggjast báðum Pørtum
til góðkenningar. Slík góðkenning skal latast uttan
óneyðugt drál og skal ikki verða hildin aftur uttan
grund.
– En enhedsoperatør skal udpeges som fælles re‐
præsentant for de juridiske personer, der har ret‐
tighederne til at udnytte den grænseoverskridende
kulbrinteforekomst som en enhed i overensstem‐
melse med de bestemmelser, der er fastsat i Unit‐
iseringsoverenskomsten. Udpegningen, og eventuel
udskiftning af enhedsoperatøren kræver forudgåen‐
de godkendelse fra de to Parter.
– Eitt eindarfyristøðufelag skal verða útnevnt sum
felags umboð fyri teir løgfrøðiligu persónarnar, ið
hava rættindi at samtroyta tann allýsta markumska‐
randi kolvetnisfundin í samsvari við meginreglur‐
nar, uppsettar í Samtroytingaravtaluni. Tilnevning‐
in, og eitt og hvørt skifti av eindarfyristøðufelagi,
skal frammanundan góðkennast av báðum Pørtum.
8. Med forbehold for deres egen nationale lovgiv‐
ning, skal ingen af Parterne tilbageholde en tilladel‐
se til boring af brønde til, eller på vegne af, de juri‐
diske personer, som har rettighederne til at udnytte
kulbrinter på sin side af grænselinjen med henblik
på at fastsætte og fordele den grænseoverskridende
kulbrinteforekomst.
8. Treytað av sínum innlendsku lógum skal hvørgin
Parturin afturhalda einum loyvi til, ella vegna, teir
løgfrøðiligu persónar, sum hava rættindi at troyta
kolvetni sínumegin marknalinjuna, at bora brunn
við endamáli ið viðvíkur áseting og býti av mark‐
umskarandi kolvetnisfundinum.
9. I god tid inden udnyttelsen af den grænseover‐
skridende kulbrinteforekomst nærmer sig sin afslut‐
ning, skal de to Parter enes om en tidsplan for
afslutningen af udnyttelsen af den grænseoverskri‐
dende kulbrinteforekomst.
9. Í góðari tíð, áðrenn troytingin av kolvetnum úr tí
markumskarandi kolvetnisfundinum fer at nærkast
endanum, skulu Partarnir báðir semjast um, nær
troytingin av tí markumskarandi kolvetnisfundinum
skal halda uppat.
10. Parterne skal konsultere hinanden med henblik
på at sikre, at der træffes foranstaltninger vedrøren‐
10. Partarnir báðir skulu ráðføra seg hvør við annan
um at tryggja, at tiltøk viðvíkjandi heilsu, trygd
7
de sundhed, sikkerhed og miljø i overensstemmelse
med hver af Parternes nationale lovgivning.
og umhvørvi verða gjørd í samsvari við innlendis
lóggávuna hjá hvørjum Parti.
11. Hver Part har ansvaret for inspektion af kul‐
brinteinstallationer, der befinder sig på dennes kon‐
tinentalsokkel og for de kulbrinteaktiviteter, som
finder sted der i forbindelse med udnyttelsen af
den grænseoverskridende kulbrinteforekomst. Hver
Part skal efter anmodning sikre den anden Parts
inspektører adgang til disse installationer, samt at
de har adgang til relevante målesystemer på hver
Parts kontinentalsokkel eller territorium. Hver Part
skal også sikre, at relevant information regelmæs‐
sigt tilgår den anden Part, således at denne kan
varetage sine grundlæggende interesser, herunder,
men ikke begrænset til, sundhed, sikkerhed, miljø,
kulbrinteproduktion og -måling.
11. Hvør Partur skal hava ábyrgd av at hava ef‐
tirlit við kolvetnisútgerð staðsettari á sínum land‐
grunni og fyri kolvetnisvirksemi, útint har viðvík‐
jandi troytingini av markumskarandi kolvetnisfun‐
dinum. Hvør Parturin skal eisini tryggja eftirlits‐
fólki frá hinum Partinum atgongd til slíka útgerð
eftir áheitan, og at hesi hava atgongd til viðkoman‐
di mongdarmáliskipanir á landgrunninum ella í um‐
veldinum hjá hvørjum Parti. Hvør Parturin skal
eisini tryggja, at viðkomandi upplýsingar verða giv‐
nar hinum Partinum regluliga til tess at gera hann
føran fyri at verja síni grundleggjandi áhugamál,
íroknað, men ikki avmarkað til, heilsu, trygd og
umhvørvi, kolvetnisframleiðslu og mongdarmáling‐
ar.
12. En rettighed til at udnytte kulbrinter tildelt
af den ene Part, og som vedrører en grænseover‐
skridende kulbrinteforekomst, der er genstand for
unitisering i overensstemmelse med denne Over‐
enskomst, må ikke ændres, eller tildeles andre juri‐
diske personer, uden forudgående konsultation med
den anden Part.
12. Ein rættur at troyta kolvetni, givin av øðrum
Partinum, og sum hevur gildi fyri ein markumska‐
randi kolvetnisfund, sum verður samtroyttur sam‐
bært hesum Sáttmála, skal ikki verða broyttur ella
givin øðrum løgfrøðiligum persónum uttan ráðleg‐
gingar frammanundan við hin Partin.
Artikel 4 Grein 4
Parterne skal gøre deres yderste for at løse enhver
uenighed vedrørende en grænseoverskridende fore‐
komst så hurtigt som muligt. Såfremt Parterne ikke
når til enighed, skal de i fællesskab overveje alle
foreliggende muligheder for at bringe den fastlåste
situation til ophør.
Partarnir skulu av øllum alvi royna at loysa eina og
hvørja ósemju viðvíkjandi einum markumskarandi
fundi so skjótt, sum tilber. Um tað kortini ikki eyd‐
nast Pørtunum at semjast, skulu teir í felag umhug‐
sa allar møguleikar til taks, fyri at koma burtur úr
stillstøðuni.
Artikel 5 Grein 5
1. Dersom Parterne ikke opnår enighed om unitise‐
ret udnyttelse af en grænseoverskridende kulbrinte‐
forekomst, kan hver af Parterne anmode om at tvi‐
sten løses ved forhandling. Såfremt en sådan tvist
ikke kan løses på denne måde, eller ved enhver an‐
den fremgangsmåde, som de to Parter bliver enige
om, inden 6 måneder efter en sådan anmodning,
skal tvisten, på en af Parternes anmodning, overgi‐
1. Um tað ikki eydnast Pørtunum at semjast um
samtroyting av einum markumskarandi fundi, kann
hvør Parturin krevja, at ósemjan verður loyst við
samráðing. Um slík træta ikki kann loysast soleiðis
ella sambært eini og hvørjari aðrari mannagongd,
sum Partarnir eru samdir um, innan 6 mánaðir eftir,
at slíkt krav er framsett, skal trætan, eftir áheitan frá
øðrum Partinum, latast upp í hendurnar á einum til
høvið settum gerðarrætti, samansettur soleiðis:
8
ves til en ad hoc voldgiftsdomstol sammensat som
følger:
2. Hver Part skal inden 90 dage efter, at tvisten er
overgivet til en ad hoc voldgiftsdomstol, udpege
en voldgiftsdommer, og de to således udpegede
voldgiftsdommere skal vælge en tredje voldgifts‐
dommer, som skal være formand. Formanden for
voldgiftsdomstolen må ikke være borger eller have
sin faste bopæl i Parternes respektive territorier. Så‐
fremt en af Parterne ikke udpeger en voldgiftsdom‐
mer, kan enhver af Parterne anmode præsidenten
for Den internationale Domstol om at udpege en
voldgiftsdommer. Samme fremgangsmåde finder
anvendelse, såfremt den tredje voldgiftsdommer ik‐
ke er udpeget senest en måned efter, at den anden
voldgiftsdommer er blevet udpeget.
2. Hvør Parturin skal innan 90 dagar eftir, at trætan
varð latin upp í hendurnar á einum til høvið niður‐
settum gerðarrætti, tilnevna ein gerðarrættardóma‐
ra og teir báðir soleiðis tilnevndu gerðarrættardó‐
mararnir skulu velja ein triðja gerðarrættardómara,
sum skal vera formaður. Formaðurin fyri gerðarræt‐
tin skal ikki vera borgari í ella vanliga búgva í
umveldinum hjá nøkrum Parti. Um annar Parturin
ikki tilnevnir ein gerðarrættardómara, kann annar
Parturin heita á formannin fyri Altjóða Dómstólin
um at tilnevna ein gerðarrættardómara. Sama man‐
nagongd skal fylgjast, um tann triði gerðarrættar‐
dómarin ikki er vorðin valdur ein mánað eftir, at
seinni gerðarrættardómarin er tilnevndur,
3. Voldgiftsdomstolen fastlægger selv sin proce‐
dure, dog således at alle afgørelser skal tages
ved stemmeflerhed, dersom der ikke opnås enig‐
hed. Voldgiftsdomstolens afgørelser skal være bin‐
dende for Parterne.
3. Gerðarrætturin skal áseta sínar egnu mannagong‐
dir, tó so at allar avgerðir skulu verða tiknar,
um tær ikki eru einmæltar, av einum meiriluta av
gerðarrættarlimunum. Úrskurðirnir hjá gerðarrætti‐
num skulu vera bindandi fyri Partarnar.
Artikel 6 Grein 6
Såfremt Parterne ikke opnår enighed om fordelin‐
gen af forekomsten, skal de blive enige om at ud‐
pege en uafhængig ekspert til at bestemme fordelin‐
gen. Den uafhængige eksperts afgørelse skal være
bindende for Parterne. Dog kan Parterne enes om,
at forekomsten skal omfordeles på grundlag af sær‐
lige betingelser.
Um tað ikki eydnast Pørtunum at semjast um síná‐
millum býti av fundinum, skulu teir semjast um at
tilnevna ein óheftan serfrøðing at avgera býtið. Av‐
gerðin hjá tí óhefta serfrøðinginum skal vera bin‐
dandi fyri Partarnar. Partarnir kunnu kortini semjast
um, at fundurin skal býtast teirra millum av ný‐
ggjum samsvarandi serligum útgreinaðum treytum.
Artikel 7 Grein 7
Hver Part kan, efter at udnyttelsen af et unitise‐
ret felt er påbegyndt, anmode om, at der påbegyn‐
des forhandlinger om en nyfordeling af forekom‐
sten. Enhver anmodning om nyfordeling skal væ‐
re baseret på afgørende nye oplysninger vedrøren‐
de faktorer af betydning for fordelingen. Begge
Parter skal gøre deres bedste for at sikre, at alle
vedkommende oplysninger gøres tilgængelige med
henblik på disse forhandlinger. Parterne kan på
grundlag heraf enes om, at forekomsten skal nyfor‐
Hvør Parturin kann, eftir at samtroytingin av sam‐
einda kolvetnisfundinum er byrjað, biðja um, at
samráðingar verða hildnar um enduráseting av bý‐
tinum av fundinum. Ein og hvør áheitan um endur‐
skoðan skal vera grundað á týðandi nýggjar upplý‐
singar, sum eru viðkomandi fyri býtið. Báðir Partar
skulu gera sítt besta til at tryggja, at allar viðko‐
mandi upplýsingar verða tøkar fyri hesar samráðin‐
gar. Partarnir kunnu á hesum grundarlagi semjast
um, at fundurin skal býtast teirra millum av ný‐
ggjum samsvarandi serligum útgreinaðum treytum.
9
deles mellem dem på grundlag af særlige betingel‐
ser.
Artikel 8 Grein 8
Denne Overenskomst skal være uden præjudice for
Parternes respektive syn på spørgsmål, der ikke er
omfattet af denne Overenskomst, herunder spørgs‐
mål vedrørende deres udøvelse af suveræne rettig‐
heder over havbunden og dens undergrund.
Hesin Sáttmáli undandømir ikki áskoðanina hjá
hvørjum Parti sær á spurningar, sum ikki eru stýrdir
av hesum Sáttmála, íroknað spurningar av týdningi
fyri útinning av fullveldisrættindum ella løgdømi
yvir havbotninum og undirgrund hansara.
Artikel 9 Grein 9
Denne Overenskomst træder i kraft, når Parterne
skriftligt har informeret hinanden om, at de nødven‐
dige indenlandske procedurer er blevet fuldført.
Hesin Sáttmáli fær gildi, tá ið Partarnir hava kun‐
nað hvønn annan skrivliga um, at teirra kravdu in‐
nlendsku mannagongdir eru loknar.
Udfærdiget i Stockholm den 30. oktober 2019 i to
eksemplarer på dansk, færøsk, norsk og engelsk,
idet alle tekster har samme gyldighed. I tilfælde
af fortolkningstvist, skal den engelske tekst have
forrang.
Gjørdur í Stokkhólmi tann 30. oktober 2019 í tvei‐
mum eintøkum á donskum, føroyskum, norskum og
enskum, og hava allir tekstir sama gildi. Er ósemja
um tulkingina, skal enski teksturin setast framum.
For Kongeriget Danmarks Regering Fyri stjórn Danmarkar Kongsríkis
For Kongeriget Norges Regering Fyri stjórn Noregs Kongsríkis
For Færøernes Landsstyre Fyri Føroya landsstýri
AVTALE AGREEMENT
Avtale mellom Kongeriket Danmarks regjering
sammen med Færøyenes landsstyre på den ene
side og Kongeriket Norges regjering på den an‐
nen side om avgrensning av kontinentalsokkelen
utenfor 200 nautiske mil i området mellom Fæ‐
røyene, Island, Fastlands-Norge og Jan Mayen
Agreement between the Government of the
Kingdom of Denmark together with the Govern‐
ment of the Faroes, on the one part, and the
Government of the Kingdom of Norway on the
other part, concerning the delimitation of the
continental shelf beyond 200 nautical miles in
the area between the Faroe Islands, Iceland,
Mainland Norway and Jan Mayen
Kongeriket Danmarks regjering og Færøyenes
landsstyre på den ene side og Kongeriket Norges
regjering på den annen side (heretter kalt «parte‐
ne»),
The Government of the Kingdom of Denmark and
the Government of the Faroes on the one part, and
the Government of the Kingdom of Norway, on the
other part (hereinafter “the Parties”),
10
som ønsker å bevare og styrke det gode naboforhol‐
det mellom Danmark/Færøyene og Norge,
Desiring to maintain and strengthen the good
neighbourly relations between Denmark/the Faroe
Islands and Norway,
som viser til forhandlingsprotokollen av 20. sep‐
tember 2006 mellom Danmark/Færøyene, Island og
Norge,
Referring to the Agreed Minutes of 20 September
2006 between Denmark/the Faroe Islands, Iceland
and Norway,
er blitt enige om følgende: Have agreed as follows:
Artikkel 1 Article 1
Linjen som avgrenser kontinentalsokkelen utenfor
200 nautiske mil fra grunnlinjene som bredden av
hver parts territorialfarvann måles ifra, i området
mellom Danmark/Færøyene og Norge, er fastsatt
som en geodetisk linje mellom punkter i den rekke‐
følge som er angitt nedenfor:
Beyond 200 nautical miles from the baselines from
which the breadth of the territorial sea of each Party
is measured, the boundary line delimiting the conti‐
nental shelf in the area between Denmark/the Faroe
Islands and Norway and has been determined as a
geodetic line connecting the following points in the
order specified below:
Punkt 1: 64˚ 25’ 58,14” N. 0˚ 29’ 19,30” W
Punkt 2: 65˚ 54’ 43,74” N. 0˚ 29’ 13,23” W
Punkt 3: 66˚ 49’ 15,75” N. 1˚ 41’ 43,56” W
Point 1: 64˚ 25’ 58,14” N. 0˚ 29’ 19,30” W
Point 2: 65˚ 54’ 43,74” N. 0˚ 29’ 13,23” W
Point 3: 66˚ 49’ 15,75” N. 1˚ 41’ 43,56” W
Punktene nevnt ovenfor er definert i geografisk
bredde og lengde i henhold til World Geodetic Sy‐
stem 1984 (WGS84 (G1150, epoch 2001.0)).
The points listed above are defined by geographical
latitude and longitude in accordance with the World
Geodetic System 1984 (WGS84 (G1150, epoch
2001.0)).
Avgrensningslinjen og ovennevnte punkter er til il‐
lustrasjon inntegnet på kartskissen som er vedlagt
denne avtale.
By way of illustration, the boundary line and the
points listed above have been drawn on the chart
annexed to this Agreement.
Artikkel 2 Article 2
1. Dersom det påvises en mineralforekomst i eller
på den ene parts kontinentalsokkel, og den annen
part er av den oppfatning at forekomsten strekker
seg inn på dennes kontinentalsokkel, kan sistnevnte
part ved fremleggelse av det materiale oppfatningen
støttes på, gjøre dette gjeldende overfor førstnevnte
part.
1. If the existence of a mineral deposit in or on
the continental shelf of one of the Parties is esta‐
blished and the other Party is of the opinion that the
said deposit extends to its continental shelf, the lat‐
ter Party may notify the former Party accordingly,
through submitting the data on which it bases its
notification.
2. Dersom en slik oppfatning gjøres gjeldende, skal
partene innlede drøftelser om forekomstens utstrek‐
ning og muligheten for utnyttelse. Under disse drøf‐
telsene skal den part som har tatt initiativet til drøf‐
telsene, underbygge sin oppfatning med dokumen‐
2. If such a notification is submitted, the Parties
shall initiate discussions on the extent of the deposit
and the possibility for exploitation. In the course
of these discussions, the Party initiating them shall
support its opinion with evidence from geophysical
11
tasjon av geofysiske og/eller geologiske data, her‐
under boredata når slike måtte foreligge, og begge
parter skal gjøre seg størst mulige bestrebelser for
å sikre at all relevant informasjon stilles til rådighet
for drøftelsene.
data and/or geological data, including any available
drilling data, and both Parties shall make their best
efforts to ensure that all relevant information is ma‐
de available for the purposes of these discussions.
3. (a) Dersom det under drøftelsene konstateres at
mineralforekomsten, som ikke er hydrokarboner,
strekker seg inn på begge parters kontinentalsokkel,
skal partene på begjæring fra en av dem konsultere
hverandre med sikte på å utnytte forekomsten. Ut‐
nyttelse av forekomsten på en måte som vil påvirke
mulighetene for utnyttelse av forekomsten på den
annen parts kontinentalsokkel, forutsetter forutgå‐
ende avtale mellom partene.
3. (a) If it is established during these discussions
that the mineral deposit, other than hydrocarbons,
extends to the continental shelf of both Parties, the
Parties shall at the request of either of them consult
with a view to exploit the deposit. Exploitation of
the deposit in a way that would affect the possibi‐
lity of its exploitation on the continental shelf of
the other Party, may not take place without prior
agreement between the Parties.
(b) Dersom det under drøftelsene konstateres at
hydrokarbonforekomsten strekker seg inn på beg‐
ge parters kontinentalsokkel, og at forekomsten på
den ene parts kontinentalsokkel helt eller delvis
vil kunne utnyttes fra den annen parts kontinental‐
sokkel, eller at utnyttelsen av forekomsten på den
ene parts kontinentalsokkel vil påvirke mulighetene
for utnyttelse av forekomsten på den annen parts
kontinentalsokkel, skal det på begjæring fra en av
partene oppnås enighet om fordeling av forekom‐
sten mellom partene og om utnyttelse av den som
en enhet, herunder om hvordan oppnevning av en
fellesoperatør skal skje, hvordan forekomsten kan
utnyttes mest mulig effektivt, og om hvordan utbyt‐
tet skal fordeles. Slik avtale skal skje i form av
en unitiseringsavtale. Ingen av partene kan utnytte
hydrokarbonforekomsten inntil partene har inngått
en unitiseringsavtale.
(b) If it is established during these discussions that
the hydrocarbon deposit extends to the continental
shelf of both Parties and that the deposit on the
continental shelf of the one Party can be exploited
wholly or in part from the continental shelf of the
other Party, or that the exploitation of the deposit
on the continental shelf of the one Party would af‐
fect the possibility of exploitation of the deposit on
the continental shelf of the other Party, agreement
on the apportionment of the deposit between the
Parties and on the unitised exploitation shall be
reached at the request of one of the Parties, inclu‐
ding as to the appointment of a unit operator, the
manner in which any such deposit shall be most
effectively exploited and the manner in which the
proceeds relating thereto shall be apportioned. Such
agreement shall be reached in the form of a Unit‐
isation Agreement. Neither Party can exploit the
hydrocarbon deposit until a Unitisation Agreement
has been agreed between the Parties.
Artikkel 3 Article 3
Unitiseringsavtalen som skal inngås mellom parte‐
ne i samsvar med artikkel 2 nr. 3 bokstav b. om
utnyttelse av en nærmere angitt grenseoverskriden‐
de hydrokarbonforekomst, skal omfatte blant annet
følgende bestemmelser:
The Unitisation Agreement to be agreed by the Par‐
ties in accordance with Article 2, paragraph 3b,
concerning the exploitation of a defined transboun‐
dary hydrocarbon deposit shall include the provisi‐
ons set out below:
12
1. Den grenseoverskridende hydrokarbonforekom‐
sten som skal utnyttes som en enhet, skal være klart
angitt (breddegrader og lengdegrader, vanligvis in‐
ntatt i et eget tillegg).
1. The transboundary hydrocarbon deposit to be ex‐
ploited as a unit shall be defined (latitudes and lon‐
gitudes normally shown in a separate attachment).
2. Den grenseoverskridende hydrokarbonforekom‐
stens geografiske og geologiske egen- skaper samt
hvilken metode som benyttes ved klassifisering av
data, skal være nærmere beskrevet. De juridiske
personer som innehar rettighetene til å utnytte fore‐
komsten som en enhet, skal ha lik tilgang til de
geofysiske og/eller geologiske data, herunder til‐
gjengelige boredata, som ligger til grunn for slike
geologiske karakteristikker.
2. The geographical and geological characteristics
of the transboundary hydrocarbon deposit and the
methodology used for data classification shall be
described. The legal persons holding rights to ex‐
ploit the transboundary hydrocarbon deposit as a
unit shall have equal access to any geophysical da‐
ta and/or geological data, including any available
drilling data used as a basis for such geological
characterisation.
3. Antatt samlet volum av hydrokarboner i den
grenseoverskridende hydrokarbon- forekomsten
skal oppgis. Det skal oppgis hvilken metode som
er benyttet for anslaget. Det skal angis hvordan
reservene er fordelt mellom partene (vanligvis i et
eget vedlegg).
3. The estimated total volume of hydrocarbons in
place in the transboundary hydrocarbon deposit
shall be stated. The methodology used for such
calculation shall be stated. The apportionment of
the reserves between the Parties shall be set out
(normally in separate attachment).
4. Hver av partene skal ha kopi av alle geofysiske
og/eller geologiske data, herunder tilgjengelige bo‐
redata, samt alle øvrige data som er av betydning
for, og er innhentet i forbindelse med utnyttelsen
av, den unitiserte hydrokarbonforekomsten.
4. Each Party shall be entitled to copies of all geo‐
physical data and/or geological data, including any
available drilling data, as well as all other data of
relevance for the unitised hydrocarbon deposit, and
which are gathered in connection with the exploita‐
tion of the hydrocarbon deposit.
5. De to partene skal hver for seg gi alle nødven‐
dige autorisasjoner som kreves i henhold til deres
nasjonale lovgivning ved utbygging og drift av den
grenseoverskridende hydrokarbonforekomsten som
en enhet, i samsvar med denne avtale.
5. The two Parties shall individually grant all ne‐
cessary authorisations required by their respective
national laws for the development and operation of
the transboundary hydrocarbon deposit as a unit in
accordance with this Agreement.
6. Hver av partene skal pålegge vedkommende juri‐
diske personer som innehar rettighetene til å utnytte
hydrokarboner på deres respektive side av avgrens‐
ningslinjen, å inngå en samarbeidsavtale dem imel‐
lom for å regulere utnyttelsen av den grenseover‐
skridende hydrokarbonforekomsten som en enhet, i
samsvar med unitiseringsavtalen.
6. Each Party shall require the relevant legal per‐
sons holding rights to exploit hydrocarbons on its
respective side of the delimitation line to enter in‐
to a Joint Operating Agreement between them to
regulate the exploitation of the transboundary hy‐
drocarbon deposit as a unit in accordance with the
Unitisation Agreement.
7. Følgende bestemmelser skal gjelde for samar‐
beidsavtalen:
7. The following provisions shall apply in relation
to the Joint Operating Agreement:
13
– Samarbeidsavtalen skal vise til unitiseringsavta‐
len for å sikre at bestemmelsene i sistnevnte avtale
går foran.
– The Joint Operating Agreement shall refer to the
Unitisation Agreement to ensure that the provisions
contained therein shall prevail.
– Samarbeidsavtalen skal godkjennes av begge par‐
ter. Godkjennelse skal gis uten ugrunnet opphold og
skal ikke holdes tilbake uten grunn.
– The Joint Operating Agreement shall be subject
to approval by both Parties. Such approval shall be
given with no undue delay and shall not be unduly
withheld.
– Det skal oppnevnes en fellesoperatør som skal
fungere som en felles representant for de juridiske
personer som innehar rettighetene til å utnytte den
angitte hydrokarbonforekomsten som en enhet, i
samsvar med de prinsipper som er fastsatt i unit‐
iseringsavtalen. Utpeking og eventuelt bytte av fel‐
lesoperatør skal godkjennes av de to partene på
forhånd.
– A unit operator shall be appointed as the joint
agent of the legal persons holding the rights to ex‐
ploit the defined transboundary hydrocarbon depo‐
sit as a unit in accordance with the principles set
out in the Unitisation Agreement. The appointment
of, and any change of, the unit operator shall be
subject to prior approval by the two Parties.
8. Med mindre annet følger av den nasjonale lov‐
givning, skal en part ikke holde tilbake en boretil‐
latelse til, eller på vegne av, de juridiske personer
som innehar rettighetene til å utnytte hydrokarbo‐
ner på partens respektive side av avgrensningslinjen
med henblikk på å fastsette og fordele den grenseo‐
verskridende hydrokarbonforekomsten.
8. Subject to its national laws, neither Party shall
withhold a permit for the drilling of wells by, or
on account of, the legal persons holding rights to
exploit hydrocarbons on its respective side of the
delimitation line for purposes related to the deter‐
mination and apportionment of the transboundary
hydrocarbon deposit.
9. De to partene skal bli enige om en tidsplan for
å avslutte utnyttelsen av den grenseover- skridende
hydrokarbonforekomsten i god tid før utnyttelsen
av hydrokarboner avsluttes.
9. In due time before the exploitation of hydro‐
carbons from the transboundary hydrocarbon depo‐
sit is about to cease, the two Parties shall agree on
the timing of cessation of the exploitation from the
transboundary hydrocarbon deposit.
10. De to partene skal konsultere hverandre for å
sikre at det iverksettes helse-, miljø- og sikkerhet‐
stiltak i samsvar med hver parts nasjonale lovgiv‐
ning.
10. The two Parties shall consult each other with
a view to ensuring that health, safety and environ‐
mental measures are taken in accordance with the
national laws of each Party.
11. Partene skal ha ansvaret for inspeksjon av
hydrokarboninstallasjoner som befinner seg på de‐
res respektive del av kontinentalsokkelen, og for
hydrokarbonvirksomheten som utføres der i forbin‐
delse med utnyttelsen av den grenseoverskridende
hydrokarbonforekomsten. Partene skal påse at den
annen parts inspektører på anmodning får adgang
til disse installasjonene, og at de har tilgang til
relevante målesystemer på begge parters kontinen‐
talsokkel eller territorium. Videre skal partene påse
11. Each Party shall be responsible for inspection of
hydrocarbon installations located on its continental
shelf and for the hydrocarbon activities carried out
thereon in relation to the exploitation of the trans‐
boundary hydrocarbon deposit. Each Party shall en‐
sure inspectors of the other Party access to such in‐
stallations on request, and that they have access to
relevant metering systems on the continental shelf
or in the territory of either Party. Each Party shall
also ensure that relevant information is given to the
14
at den annen part regelmessig mottar relevant infor‐
masjon, slik at parten kan ivareta sine grunnleggen‐
de interesser, herunder men ikke begrenset til helse,
miljø og sikkerhet, hydrokarbonproduksjon og -må‐
ling.
other Party on a regular basis to enable it to safe‐
guard its fundamental interests including, but not
limited to health, safety, environment, hydrocarbon
production and metering.
12. Rettigheter til utnyttelse av hydrokarboner som
tildeles av en part, og som gjelder en grenseover‐
skridende hydrokarbonforekomst som er gjenstand
for unitisering i henhold til denne avtale, kan ikke
endres eller overdras til andre juridiske personer
uten at den annen part er konsultert.
12. A right to exploit hydrocarbons awarded by
one Party, and which applies to a transboundary
hydrocarbon deposit that is subject to unitisation
in accordance with this Agreement, shall not be
altered or assigned to new legal persons without
prior consultation with the other Party.
Artikkel 4 Article 4
Partene skal gjøre sitt ytterste for å løse enhver
uenighet om en grenseoverskridende forekomst så
raskt som mulig. Dersom partene ikke blir enige,
skal de i fellesskap vurdere alle muligheter som
måtte foreligge for å bringe den fastlåste situasjo‐
nen til opphør.
The Parties shall make every effort to resolve any
disagreement concerning a transboundary deposit
as rapidly as possible. If, however, the Parties fail
to agree, they shall jointly consider all of the opti‐
ons for resolving the impasse.
Artikkel 5 Article 5
1. Dersom partene ikke blir enige om utnyttelse av
en grenseoverskridende forekomst som en enhet,
kan en av partene anmode om at uenigheten løses
ved forhandlinger. Enhver tvist som ikke kan løses
på denne måten eller på noen annen måte som de to
partene måtte bli enige om, innen seks måneder et‐
ter at anmodningen er fremmet, skal på anmodning
fra en av partene forelegges en voldgiftsdomstol,
sammensatt på ad hoc- grunnlag som beskrevet ne‐
denfor.
1. If the Parties fail to agree on unitised exploitation
of a transboundary deposit either Party may request
to solve the disagreement by negotiation. If any
such dispute cannot be resolved in this manner or
by any other procedure agreed to by the Parties
within 6 months following such request, the dispute
shall be submitted, at the request of either Party, to
an ad hoc arbitral tribunal composed as follows:
2. Hver part skal senest 90 dager etter at tvisten
er forelagt voldgiftsdomstolen, utpeke en voldgifts‐
dommer, og de to voldgiftsdommerne som er utpekt
på denne måten, skal velge en tredje dommer, som
skal være formann. Voldgiftsdomstolens formann
må ikke være borger av eller ha sin faste bopel på
territoriet til noen av partene. Dersom en av partene
ikke har oppnevnt en voldgiftsdommer, kan hver av
partene be presidenten for Den internasjonale dom‐
stol om å utpeke en voldgiftsdommer. Den samme
fremgangsmåten kommer til anvendelse dersom
den tredje voldgiftsdommeren ikke er valgt senest
2. Each Party shall within 90 days of the submis‐
sion of the dispute to an ad hoc arbitral tribunal
designate one arbitrator, and the two arbitrators so
designated shall elect a third arbitrator, who shall
be the President. The President of the arbitral tribu‐
nal shall not be a national of or habitually reside in
the territory of either of the Parties. If either Party
fails to designate an arbitrator, either Party may
request the President of the International Court of
Justice to appoint an arbitrator. The same procedure
shall apply if, within one month of the designation
15
én måned etter at den andre voldgiftsdommeren er
utpekt.
or appointment of the second arbitrator, the third
arbitrator has not been elected.
3. Domstolen fastsetter selv sine rettergangsregler,
bortsett fra at alle domstolens avgjørelser skal tref‐
fes ved stemmeflertall dersom det ikke oppnås en‐
stemmighet. Voldgiftsdomstolens avgjørelser skal
være bindende for partene.
3. The tribunal shall determine its own procedure,
save that all decisions shall be taken, in the absence
of unanimity, by a majority vote of the members of
the tribunal. The decisions of the tribunal shall be
binding upon the Parties.
Artikkel 6 Article 6
Dersom partene ikke blir enige om fordelingen av
forekomsten seg imellom, skal de bli enige om å
oppnevne en uavhengig ekspert for å avgjøre for‐
delingen. Avgjørelsen skal være bindende for de
to partene. Partene kan likevel bli enige om at
forekomsten skal fordeles på nytt mellom dem på
nærmere angitte vilkår.
If the Parties fail to agree on the apportionment of
the deposit between themselves, they shall agree
to appoint an independent expert to determine the
apportionment. The decision of the independent ex‐
pert shall be binding upon the Parties. The Parties
may, however, agree that the deposit shall be rea‐
pportioned between themselves according to speci‐
fied conditions.
Artikkel 7 Article 7
Hver av partene kan be om at det innledes drøf‐
telser etter at utnyttelsen av den unitiserte hydro‐
karbonforekomsten er igangsatt, for å revurdere
fordelingen av forekomsten. En anmodning om ny
fordeling må være basert på vesentlig og ny infor‐
masjon om forhold som har betydning for forde‐
lingen. Begge parter skal gjøre seg størst mulige
bestrebelser for å sikre at all relevant informasjon
stilles til rådighet for disse drøftelsene. Partene kan
på dette grunnlag bli enige om at forekomsten skal
fordeles på nytt mellom dem på nærmere angitte
vilkår.
Each Party may after commencement of exploitati‐
on from the unitised hydrocarbon deposit request
discussions to be initiated on the redetermination
of the apportionment of the deposit. Any request
for reapportionment must be based on substantial
new information regarding factors relevant to ap‐
portionment. Both Parties shall make their best ef‐
forts to ensure that all relevant information is made
available for the purpose of these discussions. The
Parties may on this basis agree that the deposit shall
be reapportioned between themselves according to
specified conditions.
Artikkel 8 Article 8
Denne avtale berører ikke de respektive parters
holdning med hensyn til spørsmål som ikke regule‐
res av denne avtale, herunder spørsmål om deres
utøvelse av suverene rettigheter eller jurisdiksjon
over havbunnen og dens undergrunn.
This Agreement is without prejudice to the respec‐
tive Parties’ views on questions that are not gover‐
ned by this Agreement, including questions relating
to their exercise of sovereign rights or jurisdiction
over the seabed and its subsoil.
Artikkel 9 Article 9
16
Denne avtale trer i kraft når partene skriftlig har
meddelt hverandre at de nødvendige interne prose‐
dyrer er gjennomført.
This Agreement enters into force when the Parties
have notified each other in writing that the necessa‐
ry internal procedures have been completed.
Utferdiget i Stockholm den 30. oktober 2019 i to
eksemplarer på dansk, færøysk, norsk og engelsk,
med samme gyldighet for hver av tekstene. Ved ue‐
nighet om fortolkningen skal den engelske teksten
gå foran.
Done at Stockholm on the 30th day of October
2019 in duplicate in the Danish, Faroese, Norwegi‐
an, and English languages, all texts being equally
authentic. In case of any divergence of interpreta‐
tion, the English text shall prevail.
For Kongeriket Danmarks regjering For the Government of the Kingdom of Den‐
mark
For Kongeriket Norges regjering For the Government of the Kingdom of Norway
For Færøyenes landsstyre For the Government of the Faroes
17
Bilag
18