Indberetning nr. 2/2018 fra Rigsombudsmanden på Færøerne

BÚSKAPARRÁÐIÐ
Búskaparráðsfrágreiðing
I. Konjunkturmeting
II. Aldur, arbeiðsvirkni og skattgjaldarar
III. Framhaldandi tillagingar við nýskipanum
Mars 2018
Economic report from the Economic Council of the Faroe Islands, Spring 2018, with Summary in English: (I) Economic outlook, (II) Age, employment
and taxpayers, (III) Continuing adaptations by reforms.
Redegørelse fra det Økonomiske Råd på Færøerne, forår 2018: (I) Udsigterne for konjunkturudviklingen, (II) Alder, beskæftigelse og skatteydere,
(III) Fortsatte tilpasninger gennem reformer.
Á vári
2018
Færøudvalget 2017-18
FÆU Alm.del Bilag 13
Offentligt
2
ISBN: 978-99918-3-546-4
3
Búskaparráðið
Búskaparráðið hevur til uppgávu at fylgja við búskaparligum viðurskiftum í landinum og at koma við
óheftari búskaparligari ráðgeving og frágreiðingum um búskaparligu gongdina. Tað er ásett í lógini fyri
Búskaparráðið, at tað skal gera tvær konjunkturfrágreiðingar árliga, sum skulu verða
almannakunngjørdar ávikavist tann 1. mars og 1. september.
Skrivarauppgávan hjá Búskaparráðnum er við avtalu løgd til Fróðskaparsetur Føroya at røkja.
***
Búskaparráðið gevur við hesum út konjunkturfrágreiðingina, sum eftir løgtingslóg nr. 50 frá 11. mai 2009
um Búskaparráð við seinni broytingum skal gerast tvær ferðir um árið.
Frágreiðingin hesuferð fevnir um tríggjar partar:
• Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
• Kapittul II: Aldur, arbeiðsvirkni og skattgjaldarar
• Kapittul III: Framhaldandi tillagingar við nýskipanum
Frágreiðingin liggur tøk at taka niður sum pdf-fílu á heimasíðu Búskaparráðsins á Fróðskaparsetrinum:
https://setur.fo/en/setrid/styrid-rad-og-samstoerv/buskaparradid/
Limir Búskaparráðsins eru:
Sverri Hansen, cand.oecon., formaður
Ester Hansen, cand.polit.
Djóni Højgaard, cand.polit. tekur við sum limur 01-02-2018; hann avloysir Herit Albinus.
Skrivaratoymi Búskaparráðsins:
Ólavur Christiansen, cand.polit. et scient.soc., PhD, lektari
Hallur Markná, cand.polit., námslektari
4
Innihaldsyvirlit
Samandráttur..................................................................................................................................................6
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018 ........................................................................................................7
I 1 Inngangur um konjunkturmeting við høvuðstølum...................................................................................8
I 1.1 Eftirspurningurin ...............................................................................................................................11
I 1.2 Bústaðarmarknaðurin .......................................................................................................................13
I 1.3 Vinnuviðkomandi bygnaðarbroytingar .............................................................................................13
I 1.4 Laksa- og oljuprísir ............................................................................................................................17
I 1.5 Handilsjavnin.....................................................................................................................................19
I 2 Innlendis eftirspurningur frá húsarhaldunum (privat nýtsla) ..................................................................21
I 2.1 Metingar viðvíkjandi privatu nýtsluni ...............................................................................................21
I 2.2 Gongdin í treystitølum (konjunkturbarometrinum) .........................................................................22
I 3 Virksemið í privatu vinnugeirunum (privatar íløgur o.a.) og innlendis eftirspurningurin........................24
I 3.1 Gongdin viðvíkjandi lønargjaldingum og løntakaratali .....................................................................24
I 3.2 Gongdin viðvíkjandi privatu íløgunum..............................................................................................27
I 3.3 Gongdin í treystitølum (konjunkturbarometrinum) .........................................................................27
I 4 Innlendis eftirspurningur frá almenna geiranum - almenn nýtsla og íløgur............................................29
I 4.1 Nýtsla hins almenna..........................................................................................................................29
I 4.2 Íløgur hins almenna...........................................................................................................................30
I 4.3 Úrslitið á almennu roknskapunum....................................................................................................31
I 4.4 Ogn og skuld hjá tí almenna..............................................................................................................32
I 5 Útlendskur eftirspurningur ......................................................................................................................34
I 5.1 Gongdin innan alivinnuna .................................................................................................................34
I 5.2 Gongdin innan uppsjóvarvinnuna.....................................................................................................35
I 5.3 Botnfiskur og onnur fiskasløg............................................................................................................36
I 5.4 Samlaði fiskavøruútflutningurin........................................................................................................36
I 5.5 Gongdin í handilsjavnanum...............................................................................................................37
I 6 Peninga- og fíggjarviðurskifti....................................................................................................................39
I 7 Samandráttur av fortreytum sum grundarlag fyri framrokningum við myndli........................................40
Kapittul II: Aldur, arbeiðsvirkni og skattgjaldarar .........................................................................................41
II 1 Aldur, arbeiðsvirkni og skattgjaldarar.....................................................................................................42
Kapittul III: Framhaldandi tillagingar við nýskipanum ..................................................................................47
III 1 Framhaldandi tillagingar við nýskipanum..............................................................................................48
III 1.1 Pensjónsnýskipan............................................................................................................................49
5
III 1.2 Fiskivinnunýskipan ..........................................................................................................................49
III 1.3 Alivinnunýskipan.............................................................................................................................50
III 1.4 Kommununýskipan .........................................................................................................................50
III 1.5 Skattanýskipan................................................................................................................................50
Tilvísingar/keldutilfar....................................................................................................................................51
Yvirlit yvir talvur og myndir/tables and figures.............................................................................................52
Orðalisti.........................................................................................................................................................55
Tíðindaskriv frá Búskaparráðnum hin 28. februar 2018...............................................................................61
English Summary...........................................................................................................................................62
6
Samandráttur
Gongdin í føroyska búskapinum seinastu árini hevur verið serlig vegna óvanliga nógv viðrák viðvíkjandi
laksa- og oljuprísum, uppsjóvarnøgdum og landskassahalli (fram til 2016) í einum uppgangandi
hákonjunkturi. Hetta hevur gjørt tað trupult at gera stuttsiktaðar forsagnir. Síðan 2009 hevur tað stórt
sæð verið vøkstur í fiskavøruútflutninginum á hvørjum ári, og talan er um væl meira enn eina tvífalding
í fiskavøruútflutningsvirðinum.
Búskaparráðið hevur endurmett vøksturin í BTÚ í leypandi prísum fyri árini 2017-2018. Búskaparráðið
metir nú vøksturin í 2017 at hava verið eitt vet hægri enn í undanfarnu frágreiðing og vøksturin í 2018
at verða nakað væl lægri enn áður mett. Hesar broyttu metingarnar av búskaparvøkstrinum árini 2017-
18 stava frá nýggjum fortreytum. Útlit eru fyri eini minking í vøkstrinum ella møguligari niðurgongd í
2018 vegna minkandi kvotur, hægri oljuprísir, minni væntaða tøku í alivinnuni og væntaða
prísniðurgongd.
BTÚ-vøksturin í 2018 í leypandi prísum stavar í høvuðsheitum frá innlendskum eftirspurningi.
Sum Búskaparráðið í undanfarnum frágreiðingum hevur gjørt vart við, fer demografiska trýstið hvørt
næstkomandi ár tey næstu 20 árini at trýsta útreiðslurnar í heilsuverkinum uppeftir, og tað sama verður
galdandi fyri kostnaðin í eldrarøktini. Avleiðingarnar gera tað neyðugt hjá ábyrgdarhavandi politiska
myndugleika, so neyvt sum gjørligt, at meta um fylgjurnar uttan at lata seg misleiða av núverandi "góðu
tíðunum", "stóra arbeiðsvirkninum" ella "vøkstrinum í fólkatalinum".
Eftir meting Búskaparráðsins er demografi-treytaði fíggjarligi haldføristrupulleikin tann størsta einstaka
avbjóðingin móti føroyska samfelagsbúskapinum.
Búskaparráðið hevur ongantíð mett, at ein pensjónsnýskipan, sum einsamalt tiltak, fór at kunna loysa
allan haldføristrupulleikan. Tí eru aðrar nýskipanir, ið geva sítt íkast til inntøkur hins almenna, neyðugar,
um haldføristrupulleikin skal loysast.
Til dømis er tað óhógv at pástanda, at komandi pensjonistar, aftaná eina pensjónsnýskipan, gjøgnum
teirra skatt og avgjøld fara at kunna fíggja allar eldra-útreiðslurnar til pensjón og eldra- og heilsurøkt,
ella ein vaksandi part av hesum útreiðslum.
Harafturat benda tølini á, at skal arbeiðsvirknisprosentið millum tey 67-ára gomlu og eldri hækkast við
tíðini, verður neyðugt hjá politiska myndugleikanum at gjøgnumføra hetta við hækkaðum pensjónsaldri,
og at fremja hesar hækkingar í samsvari við leinging av tí hagfrøðiliga útroknaðu miðal lívsævini.
Búskaparráðið væntar, at konjunkturarnir framvegis fara at ganga upp og niður, sum teir higartil hava
gjørt, og ráðið metir seg ikki hava gjørt ov nógv av, tá tað snýr seg um haldførisavbjóðingina og tørvin
á nýskipanum.
Ein partur av arbeiði Búskaparráðsins framyvir verður við regluligum millumbilum at eftirrokna avleiðingar
av nýskipanum á fíggjarliga haldførið við dagførdum hagtølum og haldførismyndli, so hvørt sum
samtyktar nýskipanir hava virkað í 1 ár.
7
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
8
I 1 Inngangur um konjunkturmeting við høvuðstølum
Búskaparráðið og Hagstovan hava í felag mett um vøksturin í BTÚ í leypandi prísum fyri árini 2016-2018;
fyribils tøl fyriliggja fyri 2014-2015, ið eru uppgjørd frá framleiðslusíðuni. Í hesum sambandi hevur sum
vant verið nýttur ein búskaparmyndil til framrokningar. Hesin myndil er mentur í Landsbankanum og
síðani á Hagstovuni, og fer at verða viðlíkahildin av Hagstovuni og Búskaparráðnum í felag. Sum ílag
(input) fyri myndlanýtsluna liggja tær metingar Búskaparráðsins og Hagstovunnar av einstøku lutunum í
búskapargongdini, sum greitt er frá seinni í hesi frágreiðing í teksti, talvum og myndum.
Fyri árini 2016 og 2017 byggir myndilin m.a. á eina skipaða eftirviðgerð av lønartølunum frá Elektron og
lønartølunum sambært virkisroknskapunum, og eisini á søguliga lutfallið millum restinntøkur og
lønarinntøkur í bruttofaktorinntøkuni. Tá støddin av BTÚ í leypandi prísum er vorðin mett frá
framleiðslusíðuni, verða eftirspurnar-/útreiðslupartarnir av BTÚ (nýtsla, íløga og nettoútflutningur) mettir
sambært teimum indikatorum, sum Búskaparráðið og Hagstovan hava savnað við greiningum av taltilfari
og samrøðum við persónar og stovnar, ið kunnu roknast at hava góðan varhuga av, hvat ið gongur fyri
seg í føroyska búskapinum.
Fyri 2018 eru framskrivingarnar grundaðar á broytingar í eftirspurnar-/útreiðslupørtunum av BTÚ, og á
samanhangir í eini input-output talvu. Almenn nýtsla og almennar íløgur eru ásett samsvarandi almennum
fíggjarætlanum og egnum metingum. Privat nýtsla og privatar íløgur eru ásett sum lutføll í mun til
ávíkavist tøka inntøku og samlað BTÚ. Nettoútflutningurin er ásettur í samsvari við gjørdar metingar.
Sjálvsagt eru óvissur knýttar at slíkari meting av framtíðargongdini. BTÚ-tølini fyri 2016-18 mugu sostatt
metast og nýtast við neyðugum fyrivarnum.
Umframt nýtslu av nevnda búskaparmyndli, sum greitt frá omanfyri, hevur konjunkturmetingin við sær
eina greining av dagførdu hagtølunum viðvíkjandi teimum mest týðandi tættunum í búskapargongdini.
Vit meta, at ein slík greining av dagførdum tølum kann bera í bøtuflaka fyri óvissuni, ið altíð vil vera tengd
at eini framskriving, sum er grundað á ein búskaparmyndil.
Tekstkassi 1:
Skipan av konjunkturfrágreiðingini í avsnitt
Konjunkturfrágreiðingin er skipað í avsnitt eftir eftirspurnar- ella útreiðslupørtunum av BTÚ. Eftirspurningurin eftir
vørum og tænastum kemur frá tveimum síðum: frá innlandi sum eftirspurningur til nýtslu og íløgur1 og frá útlandi sum
eftirspurningur eftir útflutningi. Innflutningurin er partur av innlendis eftirspurnarpørtunum og fevnir eisini um
nýtslutilfar í framleiðsluni. Innflutningurin drigin frá útflutninginum gevur nettoútflutningin. BTÚ er sostatt samansett
av hesum eftirspurnarpørtum: privat nýtsla plus privatar íløgur plus almenn nýtsla plus almennar íløgur plus
útflutningur minus innflutningur.
Innihaldið á komandi síðum er ein samanfating av hesum greiningum og metingum av vinnuligu og
samfelagsbúskaparligu gongdini, og samanfatingin fevnir um innlendskan og útlendskan eftirspurning,
herundir útflutning og innflutning av vørum og tænastum, og um gongdina í privatu og almennu nýtsluni
og íløgunum.
Hesar greiningar av konjunkturgongdini geva síðani íkastini til eina heildarmeting av búskapargongdini,
sum við búskaparligu myndlanýtsluni verða samanfatað sum metti vøksturin í BTÚ í leypandi prísum fyri
árini 2016-2018.
---
Gongdin í føroyska búskapinum seinastu árini hevur verið serlig vegna óvanliga nógv viðrák viðvíkjandi
laksa- og oljuprísum, uppsjóvarnøgdum og landskassahalli (fram til 2016) í einum uppgangandi
hákonjunkturi. Hetta hevur gjørt tað trupult at gera stuttsiktaðar forsagnir. Hagstovan og Búskaparráðið
hava endurmett vøksturin í BTÚ í leypandi prísum fyri árini 2017-2018. Ráðið metir nú vøksturin í 2017
1
Munurin millum nýtslu og íløgur er, at íløgur sum meginreglu hava eina livitíð uppá meira enn 1 ár.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
9
at hava verið eitt vet hægri enn í undanfarnu frágreiðing, og vøksturin í 2018 at fara at verða nakað væl
lægri enn mett í undanfarnu frágreiðing.
Talva I 1 vísir BTÚ býtt á útreiðslupartar í leypandi prísum í 2011, og vísir eisini staðfestu og mettu
vakstrarískoytini til BTÚ-vøksturin í leypandi prísum2 í ávikavist 2012-2013 og 2014-2018.
Av talvuni síggja vit, at í 2014 stavar fyribils uppgjørdi vøksturin uppá 7,5% í BTÚ í ársins prísum í
høvuðsheitum frá eftirspurningi úr útlondum (nettoútflutninginum), og sostatt ikki frá innlendskum
eftirspurningi. Gongdin í almennari og privatari nýtslu og íløgum kann tí ikki forklára vøksturin hetta árið.
Fyri árið 2015 vísa fyribils tøl ein vøkstur uppá 5,6% í BTÚ í ársins prísum. Væntandi stavar hesin vøkstur
í høvuðsheitum frá innlendskum eftirspurningi.
Fyri árið 2016 verður roknað við einum vøkstri í BTÚ uppá 6,8% í ársins prísum. Væntandi stavar hesin
vøkstur bæði frá innlendskum og útlendskum eftirspurningi.
Fyri árið 2017 er vøksturin í BTÚ í leypandi prísum mettur til 6,2%, sum allur stavar frá innlendskum
eftirspurningi.
Fyri árið 2018 er vøksturin í BTÚ í leypandi prísum mettur til 0,5%, sum í høvuðsheitum stavar frá
innlendskum nýtslueftirspurningi.
Broyttu metingarnar av búskaparvøkstrinum árini 2017-2018 (í mun til metingarnar gjørdar í undanfarnu
frágreiðing) stava frá nýggjum fortreytum, sum í høvuðsheitum snúgva seg um minni tøku í alivinnuni
enn roknað var við, og somuleiðis lægri laksaprísir, minni uppsjóvarnøgdir og hægri oljuprísir, ið lagdar
hava verið inn í áðurnevnda búskaparmyndil.
Frágreiðingar um útrokningarhátt fyri vakstrarískoyti eru at finna í frágreiðing Búskaparráðsins á vári
2016 á síðu 11.
Talva I 2 vísir gongdina í teimum einstøku eftirspurnarpørtunum í prosent av BTÚ árini 2011-2018. Vit
síggja, at almenna og privata nýtslan er støðug og sveiggjar samanlagt millum 75-88% av BTÚ hesi árini.
Eisini sæst, at innflutningurin minkar sum prosent av BTÚ frá 2012 til 2016 fyri síðani at standa nøkulunda
í stað.
2
BTÚ-vøksturin verður í Føroyum uppgivin í leypandi prísum av tí, at BTÚ í Føroyum ikki verður uppgjørt í føstum
prísum. BTÚ-vøksturin aðrastaðni verður roknaður av BTÚ-uppgerðum í føstum prísum. Føroysku vakstrartølini kunnu
tí ikki sammetast við útlendsk vakstrartøl.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
10
Mynd I 1 vísir vøksturin í BTÚ í leypandi prísum býttan á innlendskan og útlendskan eftirspurning. Síðan
2010 hevur BTÚ í leypandi prísum verið í stórum vøkstri aftaná negativan vøkstur í 2008 og 2009.
Hagstovan ger ikki tjóðarroknskapin upp í føstum prísum. Givið er tó, at stórur partur av BTÚ-vøkstrinum
í leypandi prísum seinastu árini stavar frá prísbroytingum á útlendskum marknaðum, og at roknaði
vøksturin í BTÚ í føstum prísum (realvøksturin í BTÚ) vildi verið nógv lægri enn roknaði BTÚ-vøksturin í
leypandi prísum. Stórur prísvøkstur hevur eitt nú verið á útfluttum laksi síðan 2013 og príslækking á olju
síðan 2014. Hetta hevur borið við sær eina fyri Føroyar fyrimunarliga betring av býtislutfallinum í
uttanlandshandlinum. Í makrelfiskiskapinum hevur gongdin verið, at nøgdirnar eru øktar tey seinnu árini,
meðan prísirnir hava verið nøkulunda støðugir.
Um roknað varð í føstum prísum, vildu einans broytingar í nýttu oljunøgdunum og broytingar í útfluttu
laksa- og makrelnøgdunum talt við í fastprís-uppgerðini. Fyri 2013 stavaði til dømis nærum helvtin av
BTÚ-vøkstrinum uppá 7,5% frá alivinnuni, og hesin vøkstur stavaði aftur frá príshækkingum í
útflutninginum av alifiski (og ikki frá tøkunøgdini, ið fall).
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
11
Tekstkassi 2:
Uppgerð av BTÚ í leypandi prísum og ikki í føstum prísum
Í Føroyum gera vit bert BTÚ upp í leypandi prísum. Hetta merkir, at vit í Føroyum ikki kenna reala búskaparvøksturin,
sum er árligi vøksturin í BTÚ í føstum prísum. Útrokningin í føstum prísum vísir reala (nøgdarliga) búskaparvøksturin.
Hesin gevur ábendingar um produktivitetsvøksturin í búskapinum. Vit noyðast tí at halda okkum til BTÚ í leypandi
prísum, tá vit (í kapittul I í frágreiðingini) skulu meta um framtíðar búskapargongdina í tí stutta siktinum.
At meta um framtíðar gongdina í BTÚ í leypandi prísum er uppaftur truplari enn at meta um BTÚ-gongdina í føstum
prísum. Harumframt hevur talið fyri vøksturin í BTÚ í leypandi prísum eitt avmarkað nýtsluvirði. Prísgongdir í
uttanlandshandlinum (innflutningi og útflutningi) hava seinnu árini stórliga ávirkað uppgjørda BTÚ-ið í leypandi prísum.
At gera metingar av framtíðar prísgongdum í m.a. uttanlandshandlinum er sera trupult, og hetta ger eisini metingina
av BTÚ-vøkstrinum í leypandi prísum meira óvissa. Ein uppgerð av BTÚ-vøkstrinum í føstum prísum hevði gjørt tað
møguligt at mett um trendin í búskapargongdini í langa siktinum og sveiggini rundan um hendan trend í stutta
siktinum. Ein slík uppgerð hevði eisini minkað um óvissuna í metingunum, tí vit tá kundu sæð burtur frá prísbroytingum
í m.a. uttanlandshandlinum.
I 1.1 Eftirspurningurin
Mynd I 2 vísir gongdina í innlendis eftirspurnarpørtunum (nýtsluni og íløgunum) síðan 1998 og mynd I 3
gongdina í útflutningi, innflutningi, nettoútflutningi, BTÚ og brúkaraprístalinum síðan 1998. Tølini í báðum
myndunum eru vísitøl við 1998 sum grundár.
Av mynd I 2 sæst, at almenna nýtslan hevur verið tann mest støðugi parturin av innlendis eftirspurning-
inum og næst eftir henni í støðufesti, er privata nýtslan.
Hinvegin eru privatu og almennu íløgurnar tann mest sveiggjandi parturin av innlendis eftirspurninginum.
Mynd I 2 vísir fyri almennu íløgurnar ein stóran vøkstur fram til 2008, har tað síðani hendi ein stór minking
í almennu íløgunum. Samstundis sær tað út til, at tann vøksturtilgongd fyri almennu íløgurnar, sum hendi
fram til 2008, endurtekur seg frá 2010 og frameftir.
Almennu íløgurnar hava sostatt verið konjunkturviðgangandi, og hevur almenni geirin harvið økt um
sveiggini í búskapargongdini. Í frágreiðing Búskaparráðsins á heysti 2015 varð í kapittul II hugt at
íløguætlanunum hjá almenna geiranum, og meting varð gjørd av, hvørt søgan við konjunkturviðgangandi
almennum íløgum fór at endurtaka seg í komandi árum. Búskaparráðið roknar tað sum óheppið, at
almenna íløgugongdin í so stóran mun er konjunkturviðgangandi. Almennu íløgurnar hava seinastu 20
árini havt tvey stór uppgangandi sveiggj og eitt stórt niðurgangandi sveiggj, og sveiggini hava týðuliga
samsvarað við konjunkturgongdina.
Privatu íløgurnar hava eisini verið sveiggjandi, men ein stórur partur av hesum íløgunum hevur verið
innflutningur av útlendskt bygdum skipum, flogførum og vindmyllum. Íløgur av hesum slag leggja ikki
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
12
stórt eftirspurnartrýst á føroyska arbeiðsmarknaðin. Sammett við almennu íløgurnar hava privatu
íløgurnar havt títtari, men eisini minni, sveiggj.
Mynd I 3 vísir gongdina í útlendskum eftirspurningi, BTÚ og brúkaraprístali. Av myndini sæst, at
útflutningurin, innflutningurin og BTÚ í leypandi prísum eru vaksin stórliga seinnu árini. Myndin bendir
eisini á, at ein realvøkstur er hendur í BTÚ við tað, at vøksturin í brúkaraprístalinum er nógv minni enn
vøksturin í hinum støddunum. Støddina á hesum møguliga realvøkstri kenna vit tó ikki, tí føroyska BTÚ-
ið verður, sum áður nevnt, ikki gjørt upp í føstum prísum.
Privatar íløgur í skip, flogfør og vindmyllur síggjast aftur í innflutningstølunum í mynd I 3 sum stór sveiggj
í innflutningi, og samsvara hesi sveiggj við sveiggini í privatu íløgunum í mynd I 2. Tá BTÚ verður gjørt
upp, verður innflutningurin drigin frá útflutninginum fyri at finna talið fyri nettoútflutningin.
Annars hevur nettoútflutningurin av vørum og tænastum verið negativur burtursæð frá árunum 1998 og
2014-2018 (mett). Øll hini árini síðan 1998 hevur nettoútflutningur Føroya verið negativur. Orsøkin, at
hetta ber til, er heildarveitingin úr Danmark og lønarinntøkur úr útlondum, sum gera sítt til at geva eitt
yvirskot á gjaldsjavnanum. Samstundis ger heildarveitingin, at almenna nýtslan í Føroyum í % av BTÚ
oftast er størri enn í londunum, vit vanliga sammeta okkum við. Sama er galdandi fyri lønarinntøkur úr
útlondum; hesar viðvirka eisini til, at privata nýtslan í % av BTÚ oftast er størri enn í londunum, vit
vanliga samanbera okkum við3.
Søguliga hava stórar niðurgongdir í føroyska búskapinum ofta stavað frá stórum føllum í útflutninginum
(útlendskum eftirspurningi). Hesi føll hava ávirkað inntøkurnar í útflutningsvinnunum, sum aftur hava
ávirkað arbeiðsvirknið og inntøkur í teimum vinnum, ið framleiða til innlendskan eftirspurning, sum síðani
hava ávirkað úrslitini hjá almenna geiranum.
Omanfyri nevnda ‘regla’ er tó ikki uttan undantak. Undir kreppuni síðst í áttatiárunum og fyrst í nítiárunum
skapti privat og alment íløguvirksemi, saman við lánsveitingum, óheft av útflutninginum, stór sveiggj í
búskapargongdini. Seinni í tilgongdini minkaði útflutningurin eisini stórliga. Í árunum undan
fíggjarkreppuni vóru búskaparligu sveiggini ei heldur orsakað av broytingum í útflutninginum, men heldur
av lánsveitingum og miseydnaðum íløguvirksemi. Privata nýtslan sum partur av BTÚ fall árini 2008-2010.
Vegna støddina á privatu nýtsluni í mun til BTÚ virkar eitt sovorðið fall ógvusligt á búskapin. Almennu
íløgurnar minkaðu stórliga í 2009-2010, og hevði hetta eina uppaftur størri tálmandi ávirkan á
búskapargongdina. Høvdu almennu íløgurnar ístaðin verið øktar í hesum niðurgangskonjunkturi, hevði
almenna íløguvirksemið havt eina stimbrandi ávirkan á búskapargongdina.
3
Sí Búskaparráðið, búskaparráðsfrágreiðing á heysti 2013, síða 41.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
13
I 1.2 Bústaðarmarknaðurin
Mynd I 4 vísir gongdina í húsaprísum og brúkaraprísum sum skrásett av Betri banka. Hagtølini geva tó
ikki eina heilt neyva mynd av prísgongdini. Eitt nú eru íbúðir ikki við í hagtølunum, og harafturat eru
einans hús við grundøkjum millum 250 og 1000 fermetrar tald við.
Av myndini sæst, at eitt slag av ‘bløðru’ varð blást upp fram til 2007, sum síðani brast. Bløðran vísti seg
serliga í húsaprísunum í Tórshavnar kommunu.
Prísirnir á húsum í Tórshavn hava verið vaksandi síðan 2012, og teir eru nú á væl hægri støði enn prísirnir
í 2007. Munurin millum húsaprísir í Tórshavn og aðrastaðni í Føroyum vaks sera nógv í 2006, og hevur
ein prísmunur upp á eina góða millión krónur hildið sær fram til 2016, tá prísmunurin fór upp á 1,5 mió.
kr. Í 3. ársfjórðingi 2017 er prísmunurin farin uppum 1,6 mió. kr.
Prísurin á íbúðum, ið ikki eru við í hagtølunum handan mynd I 4, er vaksin meira enn prísurin á sethúsum.4
Prísvøksturin er m.a. grundaður á lægri rentu og størri eftirspurning, serliga eftir íbúðum í Tórshavnar
økinum.
I 1.3 Vinnuviðkomandi bygnaðarbroytingar
Samstundis, sum fíggjarkreppan hevur havt síni árin á búskapargongdina í Føroyum, eru stórar
bygnaðarligar broytingar farnar fram í føroyska búskapinum. Eitt er, at fólkasamansetingin er broytt;
nakað annað er, at vinnugreinabýtið er broytt, og at útflutningsmynstur og marknaðarlond Føroya eisini
eru broytt.
Mynd I 5 vísir lutfalsligu gongdina í virðisøkingini býtt á tilfeingisvinnur, byggi- og framleiðsluvinnur og
tænastuvinnur. Gongdin hevur verið eitt sindur øðrvísi enn í grannalondunum, har tertieru vinnunar eru
vaksnar og tilfeingisvinnurnar minkaðar, og somuleiðis eisini framleiðsluvinnurnar. Síðan 2009 er
føroyska tilfeingisvinnan (primera vinnan, tvs. serliga uppsjóvarvinnan og alivinnan) vaksin lutfalsliga
nógv, meðan byggi- og framleiðsluvinnan (sekundera vinnan) hevur staðið stórt sæð í stað, og
tænastuvinnan (tertiera vinnan) er minkað nógv.
4
Sambært upplýsingum frá meklarafyritøku.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
14
Ein orsøk til hesa gongdina er gongdin í alivinnuni og uppsjóvarvinnuni, og harvið í útlendska
eftirspurninginum, sum sostatt í stóran mun hevur borið fram vøksturin í búskapinum nøkur av seinastu
árunum. Spurt kann verða, um hendan gongdin kann halda fram, og um hvønn týdning tað hevur, at
tertieru vinnurnar ikki lutfalsliga vaksa eins og í teimum londum, vit vanliga sammeta okkum við. Hetta
kann eisini hava týdning fyri tilflytingina til Føroya; flestu møguligu tilflytarar til Føroya við útbúgving úr
útlondum leita helst eftir arbeiði innan tertieru vinnurnar.
Virðisøkingin í mió. kr. býtt á tilfeingisvinnur, byggi- og framleiðsluvinnur og tænastuvinnur er víst í mynd
I 6. Tilfeingisvinnan er eyðkend við sínum størru sveiggjum í virðisøkingini yvir ár.
Mynd I 7 vísir gongdina í virkisyvirskoti og lønum í vinnufyritøkum5 í mió. kr. Eisini er roknað lutfallið
millum lønir og bruttofaktorinntøku (BFI). Myndin tekur við framroknað tøl fyri árini 2014 til 2018.
5
Hetta eru allar lønir uttan tær í almennu fyrisitingini og í fíggjarfyritøkum.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
15
Vit síggja, at lønirnar í vinnufyritøkum vuksu nógv fram til fíggjarkreppuna í 2007-08, harnæst fullu tær
og vóru í 2013 einans góðar 100 mió. kr. størri enn í 2008. Hetta svarar til ein vøkstur uppá 2,3%, ið
umboðar eitt fall í realum virði av lønum6
.
Yvirskot í vinnufyritøkum stóð stórt sæð í stað frá 1998 fram til 2008, men er vaksið stórliga síðan 2008.
Talan er um meira enn eina trífalding í virkisyvirskoti úr 1.389 mió. kr. í 2008 uppí 4.354 mió. kr. í 2018.
Lutfallið millum virkisyvirskot og BFI er vaksið nógv síðani 2008, úr 23% í 2008 uppí 41% (mett) í 2018.
Orsøkin til hesa lutfalsliga stóru broyting síðan 2008 eru stóru vinningarnir í uppsjóvarvinnuni og
alivinnuni seinastu árini, sum ikki eru falnir løntakarum í allari vinnuni í lut, men mest kapitalánarunum.
Mynd I 8 vísir talið av løntakarum og roknaða løn pr. løntakara í vinnufyritøkum7
frá januar 1999 til
november 2017. Strikumyndinirnar byggja á útrokningar av leypandi 12 mánaðar miðal, sí tekstkassa 3
undir avsnitti I 3.1.
6
Brúkaraprístal 1. ársfjórðing 2008 til til 1. ársfjórðing 2013 vaks við 6,5%.
7
Hetta eru allir løntakarar uttan teir í almenna geiranum og í fíggjarfyritøkum.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
16
Myndin vísir, at stór sveiggj hava verið í løntakaratalinum í vinnufyritøkum árini 1999-2017. Ein stórur
vøkstur var fram til 2004, eitt lítið fall í 2005, aftur vøkstur í 2006-08 og síðani eitt fall fram til januar
2012. Eftir januar 2012 hevur aftur verið vøkstur í løntakaratalinum í vinnufyritøkum. Hesin vøksturin
hevur serliga verið stórur síðani miðskeiðis í 2014.
Roknað miðalløn pr. løntakara í vinnufyritøkum er vaksin síðani 1999. Strikumyndin í mynd I 8 vísir nøkur
sveiggj, ið hanga saman við konjunkturgongdini.
Myndin bendir á, at produktivitetur og reallønir í vinnufyritøkum eru vaksin nevnivert síðan 1999.
Mynd I 7 vísti, at samlaðu lønargjaldingarnar í vinnufyritøkum stóðu nærum í stað frá 2008 til 2013.
Øvugt vísir mynd I 8, at roknað løn pr. løntakara í vinnufyritøkum er vaksin nógv í sama tíðarskeiði.
Vísandi til mynd I 7 er talan sostatt um, at talið av løntakarum í vinnufyritøkum er nógv minkað fram til
2013, sí mynd I 8, og at tað tí verður meira løn til hvønn, tá miðaltalið verður roknað.
Gongdin í fólkatalinum og nettotilflytingini er týðandi indikatorur fyri búskapargongdina og vinnuligu
gongdina í Føroyum, bæði í tí stutta og langa siktinum.
Mynd I 9 vísir sambandið millum nettotilflyting og arbeiðsloysi frá januar 1999 til desember 2017. Tølini
fyri nettotilflyting byggja á leypandi 12 mánaðar samanlegging, sum vísir trendin í gongdini.
Myndin vísir, at nettofráflytingin sum heild hevur verið rættiliga stór í tíðarskeiðnum. Trý tíðarskeið hava
verið við positivari nettotilflyting, nevniliga árini 1998-2004, partar av 2008-2009 og 2014-2017.
Nettotilflytingin í seinastuni hevur uttan iva samband við vaksandi tal av størvum í Føroyum. Størri
arbeiðsloysi í Føroyum sýnist at minka um nettotilflytingina og øvugt, tó uttan at hetta samband forklárar
alla gongdina í tølunum. Seinastu tølini benda á, at nettotilflytingin heldur áfram í næstkomandi tíð.
Burðaravlopið og nettotilflytingin geva fólkavøksturin. Burðaravlopið (munurin millum føðital og deyðstal)
hevur verið fallandi seinastu 25 árini, og við tí í 2014 galdandi deyðs- og føðitíttleika verður burðaravlopið
negativt umleið 2035-20458.
8
Egnar útrokningar, við støði í aldurstreytaðum føði- og deyðstíttleika í 2014 og triðseinastu fólkatalsframskriving
Hagstovunnar, góvu negativt burðaravlop í 2035, sí Búskaparráðsfrágreiðingina á heysti 2016. Broytingar av
føðitíttleika síðan 2014 kundu bent á, at negativa burðaravlopið er útsett - eitt leysligt met kundi verið 2035-2045.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
17
Mynd I 10 vísir gongdina í fólkatalinum sum leypandi 12 mðr. miðal og í nettotilflytingini sum leypandi
12 mðr. samanlegging. Vit síggja, at fólkatalið mestsum stóð í stað frá 2004 til 2014. Í 2014 var fyri
fyrstu ferð síðan 2009 vøkstur í fólkatalinum, og hevur stórur vøkstur verið líka síðan.
Tekstkassi 3:
Tilflyting til Føroya og eftirspurningur eftir arbeiðsmegi í byggivinnuni
Frá stórum byggivirkjum hevur Búskaparráðið fingið at vita, at talið av útlendskum handverkarum í Føroyum er
vaksið nógv seinnu helvt av 2017, og at tað hevur verið ein stór avbjóðing at finna bústaðir til hesar handverkarar.
Hetta kundi bent á, at ein týðandi partur av tilflytingini til Føroya hevur fevnt um útlendskar handverkarar, sum flyta
millum Føroyar og útlond, nú eftirspurningurin eftir arbeiðsmegi í byggivinnuni er stórur vegna vaksandi virksemi (sí
lønargjaldingar í talvu I 4), og at hetta vaksandi virksemi sostatt hevur ávirkað løntakaratal, almennu inntøkurnar,
búskaparvøkstur og fastognarprísir. Minkar hetta byggivirksemið, kemur tað at ávirka nevndu støddir øvugtan veg.
I 1.4 Laksa- og oljuprísir
Laksa- og oljuprísir ávirka føroyska búskapin stórliga í leypandi prísum.
Mynd I 11 vísir gongdina í oljuprísinum9
í donskum krónum síðan januar 2012.
Vit síggja, at oljuprísurin hevur sveiggjað rættiliga nógv, og at hann í skrivandi stund liggur á 374
DKK/tunnu. Eitt stórt prísfall hendi á olju eftir august 2014. Í $/tunnu hevur prísurin síðani januar 2015
sveiggjað millum í høvuðsheitum 40 og 60.
Av tí, at olja verður handlað í dollarum og dollarakursurin er hækkaður rættiliga nógv frá juli 2014,
merkist oljuprísfallið á heimsmarknaðinum ikki so væl; ein stórur partur av oljuprísfallinum er í hesum
tíðarskeiði sostatt neutraliseraður vegna hækkingina í dollarakursinum. Síðani februar 2016 er
oljuprísurin í $/tunnu hækkaður, samstundis sum dollarin er viknaður. Síðstnevnda hevur borið við sær,
at príshækkingin í DKK/tunnu ikki hevur verið so ógvuslig, sum hon annars hevði verið.
9
Hetta er WTI (West Texas Intermediate) oljan, sum vanliga er undir prísinum á norðsjóvarolju (Brent).
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
18
Mynd I 12 vísir gongdina í laksaprísinum í norskum krónum seinastu árini. Vit síggja, at sveiggini eru
stór, men at trendurin vísir ein prísvøkstur seinastu nógvu árini. Prísurin var í hæddini í januar 2017.
Viðmerkjast skal, at norska krónan er fallin rættiliga nógv síðan hon var hægst í 2012, og at vøksturin í
laksaprísinum tískil ikki hevur verið so stórur í donskum krónum, sum hann annars vildi verið. Hinvegin
er dollarakursurin sum nevnt styrknaður munandi síðan miðan 2014 til desember 2016. Tí er
útflutningsprísurin fyri laks til USA í donskum krónum í hesum tíðarskeiðnum vaksin meira enn víst á
myndunum.
Mynd I 13 vísir árligu prosentbroytingina í laksaprísinum í norskum krónum (miðalprísur fyri allar vikur í
árinum). Í 2013 var ein prísvøkstur uppá 49% í mun til árið fyri. Í 2014 og 2015 var ein prísvøkstur uppá
ávikavist 2% og 5%, meðan prísvøksturin í 2016 var heili 50% í mun til árið fyri. Í 2017 var ein
príslækking uppá 4% í mun til árið fyri.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
19
I 1.5 Handilsjavnin
Talva I 3 vísir gongdina í vøruútflutningi og vøruinnflutningi Føroya í 2017 sammett við 2016.
Innflutningstølini vísa vaksandi innflutningsvirði í mun til árið fyri (9,8% tilsamans). Um skip verða
roknaði frá, var vøksturin í innflutninginum 12,6%.
Innflutningurin til beinleiðis nýtslu er vaksin við 8,5%. Innflutningurin av bilum o.ø. flutningsførum vaks
við 20,4%. Hetta kann vera ein ábending um vøkstur í privatu nýtsluni.
Innflutt tilfar til byggivirki er vaksið við 12,3%, og samstundis er innflutningurin av maskinum o.a. útgerð
minkaður við 4,2%. Nógv størst vøkstur var í innflutningi av brennievni o.t. (46,9%).
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
20
Útflutningurin vaks 7,5% í 2017 sammett við árið fyri. Uttan skip vaks útflutningurin í 2017 við 9,4%.
Vøkstur var í útflutninginum av "uppsjóvarfiski" og "alifiski" uppá ávikavist 28,8% og 5,7%, meðan
útflutningurin av "botnfiski og øðrum fiskasløgum" minkaði við 1,6%.
Handilsjavnin er batnaður seinastu árini og stavar hetta partvís frá betringini í býtislutfallinum í
uttanlandshandlinum. Handilsjavnin minkaði tó eitt vet í 2017, og stavar hetta í stóran mun frá hækkandi
oljuprísi.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
21
I 2 Innlendis eftirspurningur frá húsarhaldunum (privat nýtsla)
I 2.1 Metingar viðvíkjandi privatu nýtsluni
Privata nýtslan er ein týdningarmikil partur av føroyska búskapinum; í stødd er privata nýtslan á hædd
við útflutningin og innflutningin av vørum og tænastum. Tískil hevur gongdin í privatu nýtsluni stóra
ávirkan á búskaparvøksturin.
Privata nýtslan verður uppgjørd sum liður í uppgerðini av útreiðslu- ella eftirspurnarsíðuni á
tjóðarroknskapinum. Seinastu uppgjørdu tjóðarroknskapartølini viðvíkjandi útreiðslu- ella
eftirspurnarsíðuni eru fyri 2013. Fyri tíðarskeiðið aftaná 2013 hava vit bert nakrar indikatorar um
nýtsluna. Ein indikatorur er innflutningurin av nýtsluvørum (sí talvu I 3); av øðrum indikatorum er
gongdin í lønargjaldingum (sí mynd I 19a og I 19b) og MVG-inntøkur landskassans.
Mynd I 14 vísir nýtslukvotuna hjá húsarhaldunum sambært tjóðarroknskapartølum fyri árini 1998 til 2018.
Tølini fram til 2013 eru uppgjørd tøl, meðan tølini fyri 2014-2018 eru bygd á metingar við støði í nýtslu
av búskaparmyndli Hagstovunnar.
Síðan 2007 er nýtslukvotan minkað rættiliga nógv. Hetta gevur ábending um, at húsarhaldini aftaná
fíggjarkreppuna hava víst størri varsemi viðvíkjandi privatari nýtslu. Nakað tað sama hevur gjørt seg
galdandi í okkara grannalondum10.
Eitt ástøði er, at føroysku pensjonistaviðurskiftini11 og royndirnar frá fíggjarkreppuni frá 2007-10, hava
eggjað til sparing heldur enn privata nýtslu í Føroyum, og harvið til eitt nakað minni íkast frá innlendis
eftirspurninginum til búskaparvøkstur. Nógvur privatur kapitalur er eisini mistur í samband við kreppuna
í nítiárunum og í 2007-09, og roknast kann við, at hetta eisini hevur eggjað til varsemi í privatu nýtsluni.
Lága rentustøðið og ivin um nøktandi renting av pensjónsuppsparing kunnu eisini hava eggjað eldru
ættarliðunum til samansparing heldur enn nýtslu.
Tølini benda á, at tað ikki er privata nýtslan (húsarhaldini), sum hevur verið stóra drívmegin handan BTÚ-
vøksturin í 2012 og 2013, men hinvegin nakað meira frá 2014 og fram til í dag, sí talvu I 1. Søguliga
(1998-2007) hevur nýtslukvotan verið nógv hægri, enn hon er í dag; broytingar í nýtslukvotuni kunnu
hava stóra ávirkan á búskapin, tí privata nýtslan sum nevnt er ein stórur partur av BTÚ.
10
De økonomiske råd: Dansk økonomi forår 2015, síða 28-30.
11
Føroysku pensjonistaviðurskiftini fevna um eldingina av búfjøldini, lutfalsliga størra pensjonistatalið og lutfalsliga
lágu pensjónsuppsparingina í mun til í grannalondunum, og tvungnu pensjónsnýskipanina.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
22
Mynd I 15 vísir gongdina í innflutningi av nýtsluvørum sum leypandi miðal (sí tekstkassa 4).
Vit síggja, at innflutningurin av hálvdrúgvum nýtsluvørum (t.d. klæðum) og drúgvum nýtsluvørum (t.d.
sjónvarp og bilar) er vaksin nógv síðan 2011, serliga aftaná miðskeiðis í 2012.
Stóri vøksturin seinastu tíðina í innflutninginum av drúgvum og hálvdrúgvum nýtsluvørum hevur verið
nýttur í undanfarnum frágreiðingum sum grundgeving fyri at rokna við eini hægri privatari nýtslukvotu í
2014-2018. Hinvegin kann hesin umrøddi nýtsluvøksturin eisini samsvara við ein vøkstur í
lønargjaldingum og tøkari inntøku. Viðmerkjast skal, at lønarinntøkur vunnar í útlondum ikki eru við í
lønartølunum handan myndina.
Gongdin í innflutninginum av ódrúgvum nýtsluvørum (t.d. matur og drekka) og gongdin í
lønargjaldingunum eru nøkulunda samanfallandi yvir alt tíðarskeiðið. Í hagtølunum fyri innflutning fylla
tær ódrúgvu nýtsluvørurnar lutfalsliga meira enn tær drúgvu og hálvdrúgvu nýtsluvørurnar.
I 2.2 Gongdin í treystitølum (konjunkturbarometrinum)
Treystitølini frá Hagstovuni í mynd I 16 snúgva seg um metingar frá húsarhaldunum um fíggjarstøðu
teirra eitt ár fram í mun til nú.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
23
Myndin vísir fram til januar 2015 eitt vaksandi bjartskygni, sum ikki hevur verið størri síðan januar 2007.
Hinvegin er bjartskygnið nú tað lægsta síðan juni 2013.
Mynd I 17 vísir treystitalið tilsamans fyri føroysku húsarhaldini. Myndin vísir áleið tað sama sum myndin
undan henni. Treystitalið hjá húsarhaldunum í juni 2014 var størri enn nakrantíð, men ein munandi
minking er hend síðan tá.
Mynd I 18 vísir gongdina í privatu nýtsluni sambært tjóðarroknskapinum fyri árini 1999-2018. Tølini fyri
2014 til 2018 eru mett við nýtslu av búskaparmyndli Hagstovunnar. Árini fram til fíggjarkreppuna var
stórur vøkstur í privatu nýtsluni á hvørjum ári. Síðani vóru trý ár við falli, men frá 2011 og fram hevur
aftur verið vøkstur hvørt ár.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
24
I 3 Virksemið í privatu vinnugeirunum (privatar íløgur o.a.) og innlendis
eftirspurningurin
I 3.1 Gongdin viðvíkjandi lønargjaldingum og løntakaratali
Lønarhagtølini hvønn mánaða frá Elektron (samtíðarskattaskipanini) eru millum tey mest hentu hagtølini
vit hava til tess at lýsa virksemið í búskapinum sum heild og gongdina innan ymsu vinnugreinarnar12.
Mynd I 19a og I 19b vísa prosentbroytingina í lønartølunum hjá Elektron seinastu árini sum leypandi ár-
til-ár broyting (sí útgreining í tekstkassa 3).
Mynd I 19a vísir gongdina í lønargjaldingunum innan primeru og sekunderu vinnugreinarnar, meðan
mynd I 19b vísir gongdina í lønargjaldingunum innan tertieru vinnugreinarnar.
12
Gongdin í lønartølunum frá Elektron samsvarar ikki við gongdina í BTÚ sum lønarinntøku (lønarpartinum av
bruttofaktorinntøkuni, BFI). BFI fevnir eisini um samsýning til kapitalin (restinntøkuna). Munur er eisini á
tjóðarroknskaparlønum og elektronlønum, tí allar lønarviðbøtur eru ikki í elektronlønunum, t.d. pensjóngjøld, tvungin
sosial tryggingargjøld og B-inntøkur.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
25
Tekstkassi 4:
Trend útrokningar, ið byggja á 12 mánaða leypandi samanlegging og miðal, herundir ár til ár %-broytingar, stutt
frágreiðing
12 mánaða leypandi samanlegging er samanlegging av 12 undanfarnu mánaðunum, roknað fyri hvønn mánaða.
12 mánaðar leypandi miðal er miðal av seinastu 12 undanfarnu mánaðunum, roknað fyri hvønn mánaða.
Ár til ár %-broytingar bygt á leypandi 12 mánaðar samanlegging ella miðal. Týdningurin av hesum háttalagnum kann
lýsast við einum dømi í mynd I 19 a og b (samlaðar lønir):
Vit leggja saman lønirnar 12 mánaðir aftur í tíðina frá jun-15 til jul-14 og gevur hetta 7,827 mia. kr. Vit leggja eisini
saman 12 mánaðar aftur í tíðina frá jun-14 til jul-13 og gevur hetta 7,372 mia. kr. Ár til ár %-broytingin (ella vakstrar-
ratan) verður so útroknað sum 7,827/7,372 – 1 = 6,2%.
Hetta háttalag verður nýtt ístaðin fyri vanliga háttalagið, har vøksturin verður roknaður higartil í árinum í mun til sama
tíðarskeiðið árið fyri. Hvør mánaði verður her “roknaður upp” til eitt ársstøði. Tað verður roknað út hvussu %-vísi
vøksturin (ella %-vísa fallið) hevur verið fyri hendan “upproknaða mánaðin” í mun til somuleiðis “upproknaða mánaðin”
eitt ár frammanundan. Ein mánaði, ið víkir nógv frá undanfarnu mánaðunum, ger sostatt ikki so nógvan mun í
“upprokningini”. Sostatt er talan um eina serliga trend-analysu yvir fleiri mánaðir, har roynt verður av avdúka ein
latentan trend í gongdini, sum fevnir yvir meira enn ein mánaða.
Vit síggja á myndunum, at lønargjaldingar í øllum vinnugreinum eru vaksnar seinastu árini. Síðan 2014
hevur størri lutfalsligur vøkstur verið í vøruframleiðsluvinnum og bygging enn í øllum vinnugreinunum
tilsamans. Sama hevur gjørt seg galdandi fyri tilfeingisvinnurnar, tó í hesum føri bert fram til mars 2017.
Harafturímóti hevur lutfalsligi vøksturin í privatum tænastuvinnum og í tí almenna verið minni enn í øllum
vinnugreinunum tilsamans síðan 2014.
Lønirnar í tí almenna hava søguliga verið tær mest støðugu, meðan stór sveiggj hava verið í
tilfeingisvinnum, vøruframleiðsluvinnum og bygging og privatum tænastuvinnum.
Í januar 2018 var ár-til-ár leypandi vøksturin í øllum lønargjaldingunum 5,5%. Størst vøkstur var í
vøruframleiðsluvinnum og bygging (12,5%) og privatum tænastuvinnum (6,5%); vøruframleiðsluvinnur
og bygging fevna m.a. um fiska-, kryvji- og flakavirkir, og eisini um byggivirksemi og skipasmíð. Stóri
vøksturin í lønargjaldingum innan vøruframleiðsluvinnur og bygging stavar serliga frá bygging. Lægst
vøkstur var í almennum lønargjaldingum (2,1%) og harnæst í tilfeingisvinnum (3,4%). Minkandi
vøksturin í almennu lønargjaldingunum skal síggjast í ljósinum av serligum viðurskiftum um ársskiftið
2017/18.
Í talvu I 4 niðanfyri eru lønargjaldingar sambært Elektron býttar á 23 vinnugreinar. Eisini er víst beinleiðis
vakstrarískoyti13
og støddarlutfall (parturin av øllum). Tá støddarlutfallið er minni enn beinleiðis vakstrar-
ískoytið, er vøksturin størri enn miðal, og øvugt.
Av talvuni sæst, at samlaðu lønargjaldingarnar vuksu 5,7%, og at vakstrarískoytið var serliga høgt fyri
bygging (23,0%) og ali- og kryvjvirki (12,3%).
Lønargjaldingar eru A-skattskyldugar lønir, sum fyritøkur við heimstaði í Føroyum rinda. Hagtølini fevna
bara um løn fyri útint arbeiði. Aðrar samsýningar og útgjøld, so sum veitingar og eftirlønir, eru ikki
roknaðar uppí. Allar lønargjaldingar verða taldar uppí, sum lúka omanfyri nevndu krøv, uttan mun til um
lønarmóttakarin er føroyingur ella útlendingur.
13
Sí mannagongd í talvu I 1. Í talvu I 4 er vakstrarískoytið tó stigmarkað til 100%.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
26
Mynd I 20 niðanfyri vísir árstíðarjavnaða talið av løntakarum samanhildið við árstíðarjavnaða talið av
fulltíðar arbeiðsleysum.
Í januar 2011 var talið av fulltíðararbeiðsleysum í hæddini (1.998), meðan talið av løntakarum um somu
tíð var lágt (23.295). Síðan ársbyrjan 2011 hevur talið av fulltíðar arbeiðsleysum stórt sæð verið fallandi,
meðan løntakaratalið hevur verið vaksandi, serliga síðan ársbyrjan 2014. Síðan miðskeiðis í 2014 hevur
stór nettotilflyting eisini verið til Føroya.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
27
Talið av løntakaraum var í november 2017 í hæddini (26.402), samstundis sum talið av fulltíðar
arbeiðsleysum var lágt.
I 3.2 Gongdin viðvíkjandi privatu íløgunum
Mynd I 21 vísir privatu íløgurnar í mió. kr. og árliga vøksturin í privatu íløgunum í % fyri árini 1999 til
2018. Íløgutølini eru skilmarkaði í samsvari við tjóðarroknskaparreglur. Myndin vísir, at stór sveiggj hava
verið í privatu íløgunum, sum vanliga eru ein sveiggjandi partur av tjóðarroknskapar-útreiðslunum (sí
eisini mynd I 2).
Nógvar av íløgunum eru framleiddar og innfluttar lidnar úr útlondum t.d. skip, vindmyllur og flogfør, og
sæst hetta aftur í t.d. 2003, 2005 og 2012.
I 3.3 Gongdin í treystitølum (konjunkturbarometrinum)
Konjunkturbarometrið fyri byggivinnuna (sí mynd I 22) vísir, at tal av bíleggingum og væntaður prísur
eru lækkaði síðani juni 2017, meðan væntaður arbeiðstørvur er hækkaður eitt vet. Samstundis hevur
vinnan tryggjað sær arbeiði í miðal 15 mánaðir fram, og er hetta eitt sindur minni enn í juni 2017, tá
talið var 19 mánaðir.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
28
Í mynd I 23 eru vístar avmarkingarnar fyri framleiðsluna í byggivinnuni, sum byggiharrarnir hava nevnt
sum viðkomandi.
Tørvandi eftirspurningur var ein stórur trupulleiki frá 2008 og fram til januar 2014, men er hann tað ikki
longur.
Tá nógvar íløgur verða gjørdar í senn, er altíð ein vandi fyri trýsti á arbeiðsmarknaðinum innan byggiyrkið.
Í januar 2018 mettu 73% av byggiharrunum, at trot á arbeiðsmegi var størsta avmarkingin fyri
framleiðsluna í byggivinnuni. Hetta er ein øking úr 54% eitt hálvt ár frammanundan. Slíkt trýst kann
ávirka restina av búskapinum við prís- og lønarvøkstri. Umframt hetta kann trýst á arbeiðsmarknaðin
innan byggiyrkið hava neiliga ávirkan á byggiarbeiði, ið er í gongd, tá tað snýr seg um kostnað og góðsku.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
29
I 4 Innlendis eftirspurningur frá almenna geiranum - almenn nýtsla og
íløgur
I 4.1 Nýtsla hins almenna
Mynd I 24 vísir gongdina og vøksturin í almennu nýtsluni síðan 1999, sum uppgjørt í tjóðarroknskapinum.
Tølini fyri 2014-2018 byggja á metingar (myndlanýtslu). Vøksturin í almennu nýtsluni er í 2013
uppgjørdur til 3%, og metti vøksturin fyri 2014 og 2015 er eisini 3%. Metti vøksturin fyri 2016, 2017 og
2018 er ávikavist 7% og 3% og 3%. Tølini eru í leypandi prísum.
Frá 1999 til 2002 var vøksturin í almennu nýtsluni sera stórur (8-11%). Árini 2007-2008 var eisini
tilsvarandi stórur vøkstur í almennu nýtsluni. Vøksturin síðan tá hevur ligið millum 0% og 4% burtursæð
frá 2016, tá vøksturin var 7%.
Tekstkassi 5:
Dátu um almenna geiran
Tjóðarroknskapurin fyri almenna geiran byggir á almennar roknskapir, ikki minst landsroknskapin. Við virknaði frá
2010 eru kommunuroknskapir eisini skrásettir í Búskaparskipan landsins (BSL). Somuleiðis eru roknskapir fyri
almennar grunnar og stovnar, sum ikki eru á fíggjarlógini, tiknir við í BSL í vaksandi mun. Við hesum eru dátukeldurnar
fyri almenna geiran vorðnar munandi betri seinnu árini. BSL hevur eitt stórt tal av bólkingum og
útgreiningarmøguleikum til ymiskan umsitingartørv. Kortini er tað ikki altíð lætt við BSL at gera tær bólkingar og
útgreiningar, sum verða fyriskrivaðar í tjóðarroknskapinum, sum jú er hin vanliga nýtti standardurin fyri uppgerð av
búskaparstøddum.
Búskaparmyndilin byggir á tjóðarroknskaparbólkingar. Tá hesin búskaparmyndil hevur verið nýttur til framrokningar,
hava metingar verið gjørdar av gongdini við støði í bólkingum í BSL. Hetta eru bólkingar, sum ikki altíð hava verið
samanfallandi við bólkingar í tjóðarroknskapinum. Eitt ávíst fyrivarni krevst tí í brúki av tølunum.
Tølini benda á, at broytingar í almennu nýtsluni (eins og í almennu íløgunum) hava verið
konjunkturviðgangandi – tá nógv hevur verið í kassanum, hevur nógv verið brúkt og øvugt - og hevur
hetta økt, heldur enn minkað, um sveiggini í búskapargongdini. Umráðandi er tí hjá tí almenna ikki at
endurtaka gongdina í árunum 1999-2002 og 2007-2008, nú búskaparliga virksemið aftur er í vøkstri.
Demografiskar broytingar í komandi árum fara at gera tað truplari at avmarka vøksturin í almennu
nýtsluni (sí frágreiðing Búskaparráðsins á vári 2015).
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
30
I 4.2 Íløgur hins almenna
Mynd I 25 niðanfyri vísir almennu íløgurnar frá 1998 til 2018. Keldan til myndina er Hagstovan (almenna
geira roknskapurin og fíggjarætlanir) og metingar Búskaparráðsins. Íløgurnar hjá sosialum grunnum og
ríkisstovnum eru ikki tiknar við, tí talan er her um so smá tøl.
Talan er um íløgur samsvarandi tjóðarroknskaparuppgerð og ikki samsvarandi roknskaparuppgerð.
Tjóðarroknskaparligu íløgurnar eru størri enn roknskaparligu løgurnar; m.a. er alt Landsverk og
viðlíkahald, herundir keyp av útbúnaði, sum eru rakstarkostnaðir í landskassaroknskapinum, roknað sum
íløgur í tjóðarroknskapinum.
Vit síggja ein týðuligan vøkstur í samlaðu almennu íløgunum frá 2014 til 2018. Hesin stavar bæði frá
landi, kommunum og kommunalum stovnum. Íløguvirksemi landsins er nógv ávirkað av bygging av
Marknagilsdeplinum og Eysturoyartunlinum, har íløgan byrjaði í februar 2017. Íløgur kommunanna vuksu
nógv fram til 2008. Talan var í ávísan mun um íløgur, sum høvdu ligið á láni frá nítiárunum. Betringar í
fíggjarstøðu kommunanna ávirkaðu eisini íløguhugin. Íløgur kommunanna fullu tó nógv fram til 2010,
men eru síðani vaksnar aftur.
Kommunurnar yvirtóku eldraøkið í 2015. Nógv bendir á, at henda yvirtøka eisini fevnir um eina yvirtøku
av einum rímuliga stórum íløgutørvi á eldraøkinum. Íløgurnar á heilsuøkinum hava verið stórar, men
væntandi koma demografisku broytingarnar at krevja enn fleiri almennar íløgur á heilsuøkinum.
Mynd I 26 vísir almennu íløguútreiðslurnar og ár-til-ár vøksturin í hesum. Eins og við almennu nýtsluni
(sí mynd I 24) sæst, at framdu almennu íløgurnar sum nevnt eru konjunkturviðgangandi, bæði tá tað
snýr seg um land og kommunur (sí mynd I 25 og I 26).
Sum nevnt, er tað umráðandi hjá tí almenna ikki at endurtaka gongdina við almennum íløgum frá 1999-
2002 og 2007-2008, nú búskaparliga virksemið aftur er í vøkstri. Skuldarloftið hjá kommununum – at
skuldin ikki skal koma upp um eina álíkning – riggar ikki sum fíggjarpolitiskt amboð; tað eggjar ikki til
miðvísa fíggjarpolitiska planlegging, ið fevnir um allar almennar íløgur. Tølini fyri 2014-2018 í øllum
myndunum (I 24-26) eru mett av Búskaparráðnum og Hagstovuni í felag.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
31
I 4.3 Úrslitið á almennu roknskapunum
Mynd I 27 gevur eitt yvirlit yvir roknskaparúrslit landskassans, RLÚ 1 og RLÚ 2, fyri árini 2000-2018.
RLÚ er landskassans Rakstrar-, Løgu- og Útlánsúrslit, sum tað verður nevnt. RLÚ 1 fevnir um vanligar
postar, meðan RLÚ 2 fevnir um vanligar og óvanligar postar, og er tí landskassans samlaða úrslit. Teir
vanligu postarnir eru meira arbeiðsligir í fíggjarætlanar- og fíggjarlógararbeiði. Óvanligir postar eru
mangan stórir og ikki afturvendandi postar. Hetta uppbýti hevur verið brúkt síðan 2004. Sum nakað nýtt,
verða 20 prosent av yvirskotinum á RLÚ 1 upp til 200 mió. kr. og 50 prosent av tí, ið er omanfyri 200
mió. kr. flutt í Búskapargrunn; upphæddin, ið flutt verður í búskapargrunn, ger ein mun millum RLÚ 1 og
RLÚ 2.
Nøkur dømi: í 2006 fekk landsstyrið eina kapitalútluting (hálva mia. kr.) umframt vinningsbýti frá Føroya
Banka. Í 2007 fekk tað eina inntøku á 1,3 mia. kr. frá sølu av partabrøvum í Føroya Banka. Í 2008 lænti
landsstýrið íslendsku stjórnini 300 mió. kr., sum vórðu afturgoldnar í 2012. Í 2013 inntøkuførdi
landsstýrið eginogn landsbankans (160 mió. kr.) við avtøkuna. Í 2018 inntøkuførir landsstýrið
niðurskriving av láni frá danska statinum (500 mió. kr.) sambært avtalu frá 1998.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
32
Sum nakað nýtt verða sveiggjandi rentupostar javnaðir við væntandi jøvnum parti á vanligum postum
og við sveiggjandi parti á óvanligum postum. Tað eru kursbroytingar á ogn og skuld, sum skapa sveiggj
í rentupostum.
Fyrimunarliga gongdin í konjunkturunum seinastu nógvu árini átti at givið grundarlag fyri, at hallið á
landskassaroknskapinum var minkað niður í einki fyri fleiri árum síðani. Ein av forðingunum fyri hesum
hevur verið demografiska gongdin, og fer demografiska gongdin beinleiðis og óbeinleiðis at verða
uppaftur meira avbjóðandi í komandi árum.
Vit síggja, at hallið hjá landskassanum er minkað nógv síðan 2013 og vendir til yvirskot í 2016-2018.
Hinvegin gevur roknskaparúrslitið eina misvísandi mynd av veruligu haldførisstøðu landskassans. Uttan
forskatting av pensjónum síðan 2012 (við inntøkum uppá umleið 300 mió. kr. í 2015), hevði hallið verið
tilsvarandi størri, og yvirskot sostatt ikki verið longu í 2016.
I 4.4 Ogn og skuld hjá tí almenna
Mynd I 28 vísir gongdina í nettoogn hjá almenna geiranum árini 2000-2018 (negativ tøl svarar til
nettoskuld). Vit síggja, at sosialu grunnarnir hava stóra nettoogn og at landskassin og kommunurnar
samlað hava eina nettoskuld. Nettoognin hjá almenna geiranum var 2,4 mia. kr. í 2007 og er síðani
støðugt minkað og nærkaðist null í 2013. Tó er nettoognin vaksin seinastu árini og verður hon væntandi
1,4 mia. kr. í 2018.
Myndin byggir á eina meting av ogn og skuld hjá almenna geiranum, har m.a. skyldur landskassans fyri
tænastumannapensjónir og rentugaranti til P/F Lív ikki eru tiknar við sum skuld14
. Annars eru aðrar
almennar ognir tiknar við til innara virði (t.d. Føroya Tele).
Mynd I 29, vísir ogn og skuld landskassans frá 2000 til 2018. Vit síggja, at bruttoskuldin er mett til at
vera nærum 5,6 mia. kr. í 2018, ið svarar til 28% av mettum BTÚ fyri 2018. Sum áður nevnt, eru
tænastumannaskyldur og aðrar veðhaldsskyldur landskassans ikki íroknaðar hetta tal.
14
Veðhaldsskyldur vegna tryggingaravtalu hjá Føroya Lívstrygging er gjørd upp til 1.213 mió. kr. í 2011. Nettoskylda
landskassans fyri tænastumanna pensjónir er roknað til 3.325 mió. kr. Kelda: Føroya Gjaldsstova,
landskassaroknskapurin fyri fíggjarárið 2013, s. 244.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
33
Viðmerkjast skal eisini, at í uppgerðini sum víst í mynd I 29 og I 30 liggja ognir fyri umleið 2 mia. kr., ið
eru tungt umsetiligar, so sum Fíggingargrunnurin frá 1992, Føroya Tele o.o. almenn partafeløg.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
34
I 5 Útlendskur eftirspurningur
Mynd I 30 lýsir søguligu gongdina í útflutningsvirðinum av fiskavørum fyri tríggjar høvuðsbólkar av
fiskaútflutningi: alifiskur, uppsjóvarfiskur og botnfiskur og onnur fiskasløg. Hesir tríggir høvuðsbólkar
fevna um so at siga allan føroyskan vøruútflutning. Afturat vøruútflutninginum fevnir samlaði
útflutningurin eisini um útflutningin av tænastum (m.a. ferðavinna).
Alifiskur fevnir um laks og síl, men nærum eingi síl verða útflutt í dag. Uppsjóvarfiskur fevnir um makrel,
sild og svartkjaft, og harumframt hava vit tikið fiskamjøl við í hendan bólkin. Botnfiskur og onnur fiskasløg
fevnir um tosk, hýsu, upsa, svartkalva, gulllaks, longu, brosmu, rækju o.a. Hesi síðstnevndu fiskasløg
verða veidd í bæði føroyskum sjógvi og aðrastaðni, t.d. í Barentshavinum og á Flemish Cap.
Botnfiskurin hevur havt sera stóran týdning fyri útflutningin langt aftur í tíðina, men hevur ikki sama
stóra týdning í dag. Í 2012 vóru allir tríggir vørubólkar nøkulunda javnt stórir í stødd, tá tað snýr seg um
útflutningsvirði. Síðani tá er útflutningsvirðið av alifiski meira enn tvífaldað, og stavar hetta í stóran mun
frá prísvøkstri. Útflutningsvirðið av uppsjóvarfiski er nú á fyrsta sinni vorðið størri enn útflutningsvirðið
av botnfiski o.ø. fiskasløgum.
I 5.1 Gongdin innan alivinnuna
Av mynd I 12 og I 13 sást, at laksaprísirnir hava verið sera høgir í 2016-17. Miðalprísurin í 2016 var 63
NOK pr. kg. og 61 NOK pr. kg. í 2017. Fyri árið 2018 er ein prísminking í væntu vegna vaksandi útboð á
altjóða marknaðinum.
Mynd I 31 vísir tøkuna í føroysku alivinnuni árini 1998-2018. Tølini fyri 2018 byggja á metingar við ávísari
óvissu. Tøkan í 2016 var 86t tons og 88t tons í 2017, meðan hon væntandi minkar til 77t tons í 2018.
Sostatt verður væntandi talan um minking í bæði prís og nøgd í 2018.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
35
I 5.2 Gongdin innan uppsjóvarvinnuna
Mynd I 32 vísir gongdina í landingarvirðinum av trimum teimum týdningarmestu uppsjóvarfiskasløgunum.
Síðan 2009 hevur verið stórur vøkstur í samlaða landingarvirðinum. Samlaða landingarvirðið er vaksið úr
432 mió. kr. í 2009 til at verða 1.623 mió. kr. í 2016 fyri síðani at fella aftur til 1.578 mió. kr. í 2017
(fyribils tøl). Landingarvirðini fyri 2018 eru óviss, men vera væntandi eitt sindur lægri, tí at kvoturnar eru
lægri. Hinvegin kunnu lægri kvotur geva hægri prís, so minkingin er ikki væntað at vera so ógvuslig.
Landingarvirðið av makreli er vaksið nógv seinastu árini í samband við, at Føroyar fóru úr millumtjóða
avtaluni um makrel í 2010.
Síðan mars 2014 hava Føroyar so aftur verið í samstarvi við ES og Noreg um makrelin, og hevur tað givið
eitt enn størri landingarvirði. Landingarvirðið av makreli í 2018 verður væntandi lægri enn í 2017 vegna
lægri heildarkvotu, sum minkar umleið 20% í mun til 2017. Makrelprísurin verður væntandi støðugur ella
hækkandi.
Landingarvirðið av sild væntast eisini at minka í 2018 vegna væntaða kvotuminking í 2018. Hinvegin
lækkaði prísurin á sild nógv í 2017, so óvist er um prísurin fer at hækka aftur í 2018 vegna lækkaða kvotu
á heimsmarknaðinum. Ongin millumtjóða avtala hevur verið um sild síðan 2015.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
36
Landingarvirðið av svartkjafti er vaksið síðan 2011 vegna hækkaða heildarkvotu, og var stórur vøkstur í
heildarkvotuni av svartkjafti í 2017 í mun til 2016. Vøksturin sást heldur ikki her aftur í landingarvirðinum,
tí prísirnir lækkaðu. Í 2018 hækkar heildarkvotan av svartkjafti aftur 4%, so ikki kann væntast nøkur
størri broyting í samlaða landingarvirðinum av svartkjafti. Eingin millumtjóða avtala hevur heldur verið
um svartkjaftin síðan 2015.
Mynd I 33 vísir gongdina í útflutningsvirðinum av uppsjóvarfiski árini 2000-2017 sum leypandi 12
mánaðar samanlegging. Vit síggja, at vøksturin hevur verið sera stórur síðan 2009. Minking var í
makrelútflutninginum miðskeiðis í 2014. Hetta var vegna handilsforðingar hjá ES, sum vórðu settar í gildi
seinni í árinum. Vøksturin í landingarvirðinum av svartkjafti sæst ikki so væl aftur í útflutninginum. Hetta
kann vera, tí at nógv av svartkjaftinum endar sum fóður til laksaframleiðslu í Føroyum, og endar harvið
sum óbeinleiðis laksaútflutningur.
I 5.3 Botnfiskur og onnur fiskasløg
Fyri árini 2014-2016 eru ikki tær stóru broytingarnar í botnfiskiveiðuni at hóma, tá talan er um nøgdir15
,
men síðan á heysti 2015 hevur prísvøkstur verið á botnfiski. Stórur partur av botnfiskaflotanum hevur
verið í kreppu, meðan aðrir partar av botnfiskaflotanum hava havt yvirskot. Bretski marknaðurin hevur
nógv at siga, tá tað snýr seg um útflutning av botnfiski, men hvønn týdning Brexit í longdini fer at hava
fyri bretska pundið, er ringt at meta um.
I 5.4 Samlaði fiskavøruútflutningurin
Mynd I 34 avmyndar samlaða útflutningsvirðið av fiskavørum frá januar 2000 til desember 2017 sum
leypandi 12 mánaðar samanlegging.
Vøksturin seinastu árini hevur verið stórur. Fallið, sum var miðskeiðis í 2014, stavar frá handilstiltøkunum
hjá ES fyri makrel og sild. Hetta sæst eisini aftur í mynd I 35 og I 36. Metast kann leysliga út frá
myndunum, at hetta uppá stutt sikt hevur kostað Føroyum hálva milliard í útflutningsvirði, men helst er
meira enn tað vunnið innaftur síðani.
15
Keldur til hetta brotið er Hagstovan og Vørn.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
37
Síðan 2009 hevur stórt sæð verið vøkstur í fiskavøruútflutninginum á hvørjum ári síðan 2009, og talan
er um væl meira enn eina tvífalding í fiskavøruútflutningsvirðinum. Útlit eru fyri eini minking í vøkstrinum
ella møguligari niðurgongd í 2018 vegna minkandi kvotur, minni væntaða tøku í alivinnuni og væntaða
prísniðurgongd.
Ein fortreyt fyri hesum metingum er sjálvsagt, at vinnan ikki kemur út fyri størri óvæntaðum broytingum,
herundir óvæntaðari gongd í útboðnum av laksi frá Chile og Noregi.
I 5.5 Gongdin í handilsjavnanum
Mynd I 35 vísir gongdina í handilsjavnanum sum leypandi 12 mánaðar samanlegging. Handilsjavnin er
útflutningurin av vørum minus innflutningin av vørum. Myndin vísir, at handilsjavnin í 2016 og 2017 hevur
verið meira positivur, enn hann hevur verið seinastu meira enn 20 árini. Hetta er grundað á positivu
gongdina innan alivinnu og uppsjóvarvinnu. Í byrjanini av fíggjarkreppuni í 2008 var handilsjavnin
negativur við 1.517 mió. kr. uttan skip. Í 2017 var handilsjavnin batnaður til 1.692 mió. kr. uttan skip.
Hetta er ein betring uppá 3,2 mia. kr. í mun til 2008. Myndin vísir eisini handilsjavnan við skipum, og her
sæst, at serliga hesin bólkur dregur handilsjavnan niður. Stórur innflutningur av skipum ella flogførum
einstøk ár kann lættliga eyðmerkjast í strikumyndini fyri handilsjavnan við skipum.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
38
Mynd I 36 vísir gongdina í innflutningi og útflutningi av vørum (uttan skip) frá januar 1994 til desember
2017. Her sæst, at handilsjavnin var serliga nógv negativur í 2008, og at tað var innflutningurin, sum var
serliga stórur árini 2006-2008. Fallið í innflutninginum var stórt í 2009-2010. Hetta fall hekk m.a. saman
við fallinum í privatu nýtsluni og íløgunum. Síðan 2015 er útflutningurin vaksin nógv meira enn
innflutningurin, men í 2017 var lutfalsliga stórur vøkstur í innflutninginum.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
39
I 6 Peninga- og fíggjarviðurskifti
Føroyski peningastovnageirin hevur verið undir neyvum donskum eftirliti seinastu árini. Við
endurstovnaðum føroyskum Landsbanka, er eisini eitt Váðaráð skipað. Viðgerðin av peninga- og
fíggjarviðurskiftum er í hesi frágreiðing avmarkað til talvu I 5.
Talvan vísir fyri føroyskar peningastovnar innlán frá og útlán til ráevnisvinnur, framleiðsluvinnur,
tænastuvinnur og húsarhald við árslok árini 2013-17. Innlánsyvirskotið er eisini víst. Frá at hava verið
eitt útlánsyvirskot tilsamans í 2013, hevur tað árini 2014-17 verið talan um eitt vaksandi innlánsyvirskot.
Størsti parturin av samlaðu innlánunum stavar frá húsarhaldsgeiranum, og somuleiðis við útlánunum.
Føroysku peningastovnarnir hava fyri húsarhaldsgeiran havt eitt vaksandi innlánsyvirskot øll árini.
Næst eftir húsarhaldsgeiran í innláns- og útlánsstødd er tænastuvinnugeirin. Her hevur eisini verið talan
um eitt vaksandi innlánsyvirskot øll árini.
Framleiðsluvinnugeirin skilur seg burturúr við tað, at øll árini hevur talan verið um eitt rættuliga stórt
negativt innlánsyvirskot (positivt útlánsyvirskot). Útlánini til hendan geiran hava verið nøkulunda støðug,
og við onkrum undantaki kann tað sama sigast um innlánini. Væntandi avspegla tølini fyri
framleiðsluvinnugeiran gongdina innan byggivirksemi í Føroyum.
Kapittul I: Konjunkturmeting várið 2018
40
I 7 Samandráttur av fortreytum sum grundarlag fyri framrokningum við
myndli
Talva I 6 dregur í stuttum samanum fortreytirnar í frammanfyristandandi teksti. Hetta eru fortreytir, ið
snúgva seg um útlitini fyri búskapargongdina árini 2014-2018. Hesar fortreytirnar hava verið nýttar sum
ílag í myndli hjá Hagstovuni, ið nýttur verður til forsagnir av búskapargongdini.
Tølini í talvu I 6 eru fyri 2013 staðfest tøl frá tjóðarroknskapinum. Framleiðsluuppgerð fyri árini 2014 og
2015 er gjørd, og tískil eru lønir og atknýtt gjøld eisini uppgjørd fyri hesi ár. At einans framleiðslan er
gjørd upp fyri 2014 og 2015 merkir, at mett verður um býti av endaligari nýtslu í búskapinum fyri árini
2014 og 2015 eins og árini til og við 2018.
41
Kapittul II: Aldur, arbeiðsvirkni og
skattgjaldarar
Kapittul II: Aldur, arbeiðsvirkni og skattgjaldarar
42
II 1 Aldur, arbeiðsvirkni og skattgjaldarar
Eftir meting Búskaparráðsins verður tann demografi-treytaði fíggjarligi haldføristrupulleikin longu í 2035
tann størsta einstaka avbjóðingin móti føroyska samfelagsbúskapinum. Haldføristrupulleikin snýr seg um,
at tær framroknaðu almennu útreiðslurnar fara at veksa uppum tær framroknaðu almennu inntøkurnar
vegna komandi broyttu aldurssamansetingina av føroysku búfjøldini. Mynd II 1 og II 2 byggja á nýggjastu
fólkatalsframskrivingarnar við dagførdum fortreytum.
Mynd II 1 vísur tal av eldri yvir 70 ár og tal av eldri yvir 80 ár, ið eru teir mest útreiðslukrevjandi
aldursbólkarnir fyri almennu kassarnar. Í báðum førum nærum tvífaldast talið av eldri, og hetta setur
stór krøv til inntøkusíðuna hjá landskassanum. Óvissan viðvíkjandi demografisku framrokningunum (við
stokastiskari fólkatalsframskriving) av talinum av eldri fólkum er ikki mett at vera stór, eftirsum teir
komandi eldru aldursbólkarnir longu nú eru partur av búfjøldini. Flytitíttleikin til og frá útlondum millum
eldri árgangirnar hevur søguliga verið lítil. Í haldførisútrokningunum er nýtt heilsubetri elding millum
komandi eldru árgangirnar, ið inniber ein lutfalsliga minkandi tørv á heilsutænastum, so hvørt sum miðal
lívsævan leingist.
Mynd II 2 vísir, at tað í 2056 verða beint omanfyri 2 fólk í arbeiðsførum aldri at forsyrgja hvønn eldri í
mun til í dag, har tað eru beint omanfyri 4 fólk í arbeiðsførum aldri fyri hvønn eldri. Hetta hevur sjálvsagt
við sær eina øking av útreiðslunum til eldraøkið fyri hvønn skattgjaldara komandi árini.
Kapittul II: Aldur, arbeiðsvirkni og skattgjaldarar
43
Vit eru farin inn í eitt 20-ára tíðarskeið (fram til umleið 2035) har talið av eldri fólki - og lutfallið av eldri
fólki - fer at vaksa nógv. Hetta fær sjálvsagdar avleiðingar. Tað vil altíð vera til fyrimunar, at
ábyrgdarhavandi politiski myndugleikin so neyvt sum møguligt er førur fyri at meta um hesar avleiðingar,
uttan at lata seg misleiða av t.d. "góðu tíðunum nú", "stóra arbeiðsvirkninum", "vøkstrinum í
fólkatalinum", "heilsubetri elding", "vøkstrinum í miðal lívsævini" o.s.fr.
Til dømis er tað óhógv at pástanda, at komandi pensjonistar aftaná eina pensjónsnýskipan gjøgnum teirra
skatt og avgjøld fara at kunna fíggja allar eldra-útreiðslurnar til pensjón og eldra- og heilsurøkt, ella ein
vaksandi part av hesum útreiðslum16
.
Sjálvsagt kann okkurt skilbøtast innan heilsuverkið, uttan at hetta gongur út yvir góðskuna av
tænastunum. Hinvegin eigur ábyrgdarhavandi heilsupolitiski myndugleikin at vita, at demografiska trýstið
hvørt næstkomandi ár tey næstu 20 árini fer at trýsta útreiðslurnar í heilsuverkinum uppeftir, og at tað
sama verður galdandi fyri kostnaðin í eldrarøktini.
Allar avleiðingarnar kenna vit hinvegin ikki til fulnar, eitt nú avleiðingarnar av, at vit í 2056 bert vera 2,2
fólk millum 16-66 ár fyri hvørt fólk yvir 67 ár. Búskaparráðið kundi við kanningum roynt at mett neyvari
um hetta, men hetta krevur eina játtan, sum ráðið ikki hevur.
Myndirnar II 3-6 og talva II 1 geva eina ábending um tilknýtið hjá pensjonistum til arbeiðsmarknaðin, og
møguligar broytingar í hesum viðurskiftum.
Mynd II 3 vísir, at talið av løntakarum millum 67-74 ár er lutfalsliga vaksið nógv meira frá 2011 til 2017
enn talið av løntakarum í øðrum aldursbólkum. Hetta kann hava tvinnar forkláringar. Ein forkláring kann
vera, at tað gerst meira vanligt hjá fólki at arbeiða eftir roknan pensjónsaldur. Hin forkláringin kann vera,
at talið av pensjonistum veksur, og tí eisini talið av pensjonistum við tilknýti til arbeiðsmarknaðin. Báðar
forkláringar kunnu eisini gera seg galdandi í størri ella minni mun.
Mynd II 4 vísir arbeiðsvirknisprosentið fyri 1-ára aldursbólkarnar millum 16-74 ár fyri árini 2007, 2009,
2012, 2015 og 2017. Arbeiðsvirknisprosentið hvørt av árunum er roknað út sum talið av arbeiðsvirknum
løntakarum 1. november í mun til miðalfólkatalið sama árið (fyri árið 2017 tó arbeiðsvirkin 1. mai, og
fólkatalið 1.januar 2017).
Fyri tey 67-ára gomlu og eldri bendir myndin ikki á, at arbeiðsvirknisprosentið hevur verið serliga ymiskt
hesi 5 einstøku árini. Hinvegin vísir ymiskleikin seg at vera størri fyri teir yngru 1-ára aldursbólkarnar.
Ymiskleikin er sjálvsagt eisini ávirkaður av konjunkturunum í hvørjum av árunum. T.d. skilur 2012 seg
eitt sindur burturúr.
16
KVF, Útvarp Føroya, Radarin, 09-11-2017.
Kapittul II: Aldur, arbeiðsvirkni og skattgjaldarar
44
Mynd II 5 vísir arbeiðsvirknisprosentið fyri 1-ára aldursbólkarnar millum 16-74 ár fyri einans árini 2007
og 2017.
Fyri tey 67-ára gomlu og eldri bendir myndin ikki á, at tað er hend nøkur stórvegis broyting í
arbeiðsvirknisprosentinum millum 2007 og 2017. Ein broyting er kanska hend, men hon er ikki stór.
Mynd II 6 vísir broytingar í fólkatali í 1-ára aldursbólkunum millum 16 og 74 ár í tíðarskeiðnum frá 2011
til 201717.
Vit hava leitað eftir eini forkláring upp á, at talið av løntakarum millum 67 og 74 ár lutfalsliga er vaksið
nógv meira frá 2011 til 2017 enn talið av løntakarum í øðrum aldursbólkum, sí mynd II 3.
Mynd II 6 gevur saman við myndunum II 4-5 ta endaligu forkláringina, sum er, at talið av fólki omanfyri
pensjónsaldur veksur mest, og tí veksur talið av pensjonistum við tilknýti til arbeiðsmarknaðin eisini
mest.
Ein onnur forkláring kundi verið, at tað gerst meira vanligt hjá fólki at arbeiða eftir roknan pensjónsaldur
ella 67-ára aldur. Ein slík frágreiðing hevur verið borin fram í fjølmiðlunum18, men hon er skeiv sambært
17
Fólkatalið (í absoluttum tølum) er í 2011 frá 1. november, meðan tað í 2017 er frá 1.mai.
18
KVF, Útvarp Føroya, Radarin, 09-11-2017.
Kapittul II: Aldur, arbeiðsvirkni og skattgjaldarar
45
okkara tølum og útrokningum. Ein slík frágreiðing vildi verið vóngevandi fyri politiska myndugleikan. Ein
slík frágreiðing hevði sloppið politiska myndugleikanum undan neyðugum, men illa umtóktum,
hækkingum av pensjónsaldrinum.
Tølini benda á, at skal arbeiðsvirknisprosentið millum tey 67-ára gomlu og eldri hækkast við tíðini -
soleiðis sum politiski myndugleikin ynskir tað - verður neyðugt hjá politiska myndugleikanum at
gjøgnumføra hetta við hækkaðum pensjónsaldri, og at fremja hesar hækkingar í samsvari við leinging av
tí hagfrøðiliga útroknaðu miðal lívsævini. Atlit má sjálvsagt takast til tey fólk, ið eru niðurslitin áðrenn tey
røkka pensjónsaldur. Ein hækkaður pensjónsaldur eigur at fáa fullar avleiðingar fyri inngjald og útgjald
til/frá AMEG, fólkapensjónini og øðrum pensjónsskipanum (nýggjari og eldri).
Í øllum hesum førum er eisini neyðugt at gera sær greitt, at konjunkturviðurskiftini og
arbeiðsmarknaðarstøðan á avgerandi hátt kunnu ávirka møguleikarnar hjá teimum eldru at halda áfram
við at hava lønandi arbeiði.
---
Mynd II 4 og mynd II 5 frammanfyri byggja á serkoyringar, sum Hagstovan hevur gjørt fyri
Búskaparráðið. Hetta eru koyringar av talinum av løntakarum í hvørjum 1-ára aldursbólki millum 16 og
74 ár, og fyri hvørt av árunum 2007-2017. Eyðmerkingin av løntakarum samsvarar fullvegis við ta
eyðmerking, sum Hagstovan nýtir í sínum lønar- og løntakarahagtølum.
Sjálvstøðug vinnurekandi eru ikki við. Tvs. tølini fevna bara um løntakarar. Tá ið løntakarar í myndunum
og í tekstinum verða umrøddir sum "arbeiðsvirknir", so er tískil talan um eina nærkan (approksimatión).
Talan er um eina nærkan (approksimatión), tá vit ganga út frá, at løntakaratalið umboðar talið av
arbeiðsvirknum.
Arbeiðsvirknisprosent er roknað út sum løntakaratal í 1-ára aldursbólkinum í % av fólkatali í 1-ára
aldursbólkinum viðkomandi ár. Meira neyvt er arbeiðsvirknisprosentið roknað út sum talið av løntakarum
1. november í mun til miðalfólkatalið í viðkomandi ári (fyri árið 2017 tó løntakarar 1. mai, og fólkatalið
1. januar 2017). Myndirnar skulu tískil lesast við hesum fyrivarni.
---
Frá TAKS hevur Búskaparráðið fingið nakrar serkoyringar av rindaðum lands- og kommunuskatti (netto)
frá hvørjum 1-ára aldursbólki millum 16 og 100 ár (netto merkir eftir at barnatilskot og goldin skattur
uttanlands eru frádrigin). Koyringarnar eru gjørdar fyri árini 2012-2015.
Talva II 1 vísir, hvussu nógv teir í talvuni samanløgdu aldursbólkarnir hava rindað í lands- og
kommunuskatti árini 2012-2015. Viðmerkjast skal, at lands- og kommunuskattur hava verið nakað minni
enn helmingurin av øllum skattainntøkum hins almenna.
Kapittul II: Aldur, arbeiðsvirkni og skattgjaldarar
46
Talvan vísir, at aldursbólkurin 67-74 ár hevur rindað millum 5,4% og 6,5% av lands- og
kommunuskattinum hesi árini, meðan øll tey, ið eru yvir 67 ár hava rindað millum 8,5% og 12,7%
tilsamans.
Aldursbólkurin 75 ár og eldri hevur rindað sera nógv í 2015, nevniliga 195 mió. kr., ið er umleið tvífalt ta
tilsvarandi upphæddina árini 2012-14.
Vit vita ikki, í hvønn mun aldursbýtið fyri lands- og kommunuskatt er umboðandi fyri restina av almennu
inntøkunum. Uttan mun til hetta, geva tølini í talvu II 1 ikki próvførslu fyri, at tey eldru í framtíðini sum
aldursbólkur skattliga fara at kunna "forsyrgja sær sjálvum" í nógv størri mun enn nú.
Fyrrnevndu koyringar, ið TAKS hevur gjørt fyri Búskaparráðið, gera tað møguligt fyri hvønn einstakan 1-
ára aldursbólk at rokna út, hvussu nógv hvør einstakur persónur í aldursbólkinum hevur rindað í lands-
og kommunuskatti í miðal í einum givnum ári. Mynd II 7 gevur yvirlit yvir hetta fyri árini 2012 og 2015.
Strikumyndin vísir eitt nøkulunda fast mynstur, sum eisini er galdandi fyri árini 2013 og 2014. Fyri teir
eldru aldursbólkarnar um 96 ára aldur er hetta mynstrið ikki so eftirfarandi, tí har eru so fá fólk, at gjaldið
hjá hvørjum einstøkum lættliga kann ávirka miðaltalið. Annars kann tann samanhangurin, sum vístur er
við strikumyndini, nýtast um aldurstreytaðar framskrivingar skulu gerast av inntøkunum frá lands- og
kommunuskattinum.
Myndin vísir, at miðal skattgjaldingarnar (lands- og kommunuskattur) vaksa við aldrinum upp til umleið
50 ára aldur fyri síðani at minka og røkka eitt lágmark við umleið 80 ára aldur. Eftir 80 ára aldur er aftur
ein lítil vøkstur í miðaltalinum, men her fækkar talið av fólkum, og einstøk fólk kunnu einstøk ár fáa eina
ikki heildarumboðandi ávirkan á miðaltali.
47
Kapittul III: Framhaldandi tillagingar við
nýskipanum
Kapittul III: Framhaldandi tillagingar við nýskipanum
48
III 1 Framhaldandi tillagingar við nýskipanum
Spurningar viðvíkjandi fíggjarliga haldførinum hjá almenna geiranum hava verið viðgjørdir í fleiri
undanfarnum búskaparráðsfrágreiðingum, og eingin grund er til endurtøkur. Hesar broytingar fara
væntandi at seta varandi spor eftir seg í føroyska búskapinum.
Ein partur av arbeiði Búskaparráðsins framyvir verður við regluligum millumbilum (t.d. 2. ella 3. hvørt
ár) at endurútrokna haldførið við dagførdum hagtølum og dagførdum haldførismyndli.
Búskaparráðið hevur sum hjálparráð móti haldførisavbjóðingini mælt til:
(1) Eina pensjónsnýskipan har spart verður upp afturat almennu veitingunum.
(2) Eina fiskivinnunýskipan við beinleiðis ella óbeinleiðis veiðugjaldi til almennu kassarnar.
(3) Eina alivinnunýskipan við hóskandi loyvisgjaldi til almennu kassarnar.
(4) Eina kommununýskipan við útreiðsluloftum og samskipan av búskaparstýring landsins og
kommunanna, og fyribyrging av konjunkturviðgangandi fíggjarpolitikki.
(5) Eina skattanýskipan við breiðkaðum skattagrundarlagi og við serligum atliti til flytiføri.
---
Spurt kann verða, um haldførisavbjóðingin kann fáa politiska myndugleikan at gera ov nógv av, tá ið tað
snýr seg um nýskipanir. Eisini kann vera spurt, um Búskaparráðið yvirmetir avbjóðingina viðvíkjandi
demografi og haldføri og undirmetir týdningin av "góðu tíðunum", sum nú eru.
Sum útgangsstøði fyri framrokningarnar í haldførismyndlinum nýtir Búskaparráðið eitt konjunkturneutralt
ár. Tær framrokningar, sum Búskaparráðið ger av búskaparligum støddum, byggja á trendin í gongdini,
ið ikki tekur við konjunktursveiggj. Búskaparráðið væntar, at konjunkturarnir framvegis fara at ganga
upp og niður, sum teir higartil hava gjørt, og ráðið metir seg ikki hava gjørt ov nógv av, tá tað snýr seg
um haldførisavbjóðingina og tørvin á nýskipanum.
Eisini uttan eina haldførisavbjóðing vildu hesi tilmæli Búskaparráðsins um nýskipanir verið viðkomandi.
Tøkniligar og aðrar broytingar henda javnan, og framhaldandi tillagingar til hesar broytingar við
nýskipanum gerast viðkomandi og neyðugar undir øllum umstøðum. Uttan slíkar tillagingar kunnu Føroyar
gerast búskaparligur eftirbátur sammett við onnur lond.
---
Framskrivingar av fólkatalinum fram til 2056 seta Føroyar í líknandi demografiska støðu sum Kina19
.
Sambært Hagstovuni vóru vit við ársbyrjan 4,1 fólk millum 16-66 ár fyri hvørt fólk 67 ár og eldri. Hetta
lutfall fer at broytast til 2,2 fólk í 2056, men minkingin í hesum lutfalli gongur skjótast fram til 2035, tá
tað sambært okkara framrokningum fer at koma niður á 2,6.
Eitt er, at hetta broytandi lutfall kemur at ávirka almennu inntøkurnar niðureftir og almennu útreiðslurnar
uppeftir – ikki bara útreiðslur uppeftir til pensjónir, men eisini kostnaðin av heilsumálum og
eldrarøktarmálum. Eitt annað er, hvussu samfelagsuppgávurnar fysiskt kunnu verða loystar aftaná eitt
slíkt broytt lutfall. Stórar broytingar kunnu fara at henda á arbeiðsmarknaðinum í
framrokningartíðarskeiðnum. Metingar av hesum viðurskiftum eru heftar at stórari óvissu. Ein
haldførisútrokning er ikki nóg mikið til tess at fáa fram vitan til loysnir av hesum avbjóðingum; til eina
lýsing av hesum viðurskiftum krevjast eisini aðrar kanningar við øðrum mannagongdum.
19
Sí Birgitte Egeskov Jensen: Ældre er en tikkende bombe under det kinesiske velfærdssystem. Kronik, Berlingske
Tidende 30. november, 2017. Sí eisini Búskaparráðsfrágreiðing á vári 2017, s. 57-60.
Kapittul III: Framhaldandi tillagingar við nýskipanum
49
III 1.1 Pensjónsnýskipan
Uppskot til pensjónsnýskipan var lagt fyri Løgtingið fyri jól 201720
.
Búskaparráðið ætlar at eftirrokna avleiðingarnar av nýskipanini á fíggjarliga haldførið, tá nýskipanin hevur
virkað í 1 ár.
Annars hevur Búskaparráðið ongantíð roknað við, at ein pensjónsnýskipan sum einsamalt tiltak fór at
kunna loysa allan haldføristrupulleikan. Tað er eisini darvandi, at vit í mun til grannalondini eru eftirbátur
í lutfalsligari pensjónsuppsparing, og eisini skroypiligast viðvíkjandi demografiskum útlitum. Omaná alt
hetta hava vit samtykt at brúka skattin av tvungnu pensjónsuppsparingini til at geva ein skattalætta,
ístaðin fyri at goyma hendan pening til brúk verður fyri honum. Tað fara eisini at ganga nógv ár áðrenn
pensjónsnýskipanin er komin upp á sína fullu stødd.
Búskaparráðið viðger ikki politisk atlit í bygnaðinum av pensjónsskipanini, men avmarkar seg til
búskaparlig viðurskifti.
Aftaná at nýskipanaruppskotið hevði verið til hoyringar fyri jól 2017, vórðu fleiri broytingar gjørdar í
uppskotinum m.a. í skipanini viðvíkjandi Arbeiðsmarknaðareftirlønargrunninum (AMEG). Meðan tað
frammanundan var soleiðis, at nøkur teirra, sum høvdu goldið inn til AMEG øll árini, ikki fingu fult útgjald,
so bleiv hetta aftaná hoyringina broytt soleiðis, at allir pensjonistar, sum búgva í Føroyum við útgjald,
fáa fult útgjald, tó treytað av, at hesir hava búð í Føroyum í minst 3 ár eftir 15-ára aldur og fram til
pensjónsaldur21.
Fyribils hevur Búskaparráðið bert hesar aðrar viðmerkingar til uppskotið um nýskipan av
pensjónsviðurskiftum:
Uppskotið um flyting av inngjøldum/útgjøldum frá skattafíggjaðu skipanini til AMEG hevur sínar politisku
grundgevingar, sum Búskaparáðið ikki kann fyrihalda seg til. Hinvegin bøtir ein slík flyting ikki í sær
sjálvum um haldføristrupulleikan, og ei heldur um sjálva pensjónsnýskipanina. Slíkar flytingar eru bert
flytingar innan almenna geiran. AMEG er ein partur av almenna geiranum.
Eftir meting Búskaparráðsins er hækkaður pensjónsaldur neyðugur, um lutfalsliga fleiri 67-ára gomul og
eldri skulu halda fram á arbeiðsmarknaðinum. Eftir meting Búskaparráðsins er tað ikki nóg mikið, at tey
67-ára gomlu og eldri á ymsan hátt verða eggjaði at halda fram við at arbeiða (sí kap. II 2).
Tá øll viðurskifti verða tikin við á eldraøkinum (minkandi inntøkur og vaksandi útreiðslur), er tað uppáhald
meira enn ivasamt, at tey eldru sjálvi, gjøgnum sínar skattgjaldingar, skulu fara at kunna fíggja ein
vaksandi part av útreiðslunum til tey eldru22. Ein greining av hesum viðurskiftum við taltilfari er givin í
kapittul II 2.
III 1.2 Fiskivinnunýskipan
Fiskivinnunýskipanin varð samtykt fyri jól 201723, tó frásæð lógaruppskotið um veiðigjald24, ið væntandi
verður samtykt fyrst í hesum árinum.
Búskaparráðið fer at eftirrokna avleiðingarnar av nýskipanini á fíggjarliga haldførið, tá nýskipanin hevur
virkað í 1 ár; ein bráðfeingis eftirrokning kann tó møguliga verða gjørd nakað fyrr.
Fyri Búskaparráðið hevur tað týdning, at fiskivinnunýskipanin inniber, at eitt hóskandi tilfeingisgjald fellur
til landið. Ein økt inntøka frá tilfeingisgjaldi fer at verða eitt positivt ískoyti í mun til haldførisavbjóðingina.
20
Føroya Landsstýri, Desember 2017, Trygg og varandi pensjónsskipan, uppskotið til pensjónsnýskipan,
heildarfrágreiðing, semjuskjal, lógaruppskot, hoyringarsvar, yvirlit, greiningar.
21
Op.cit. síða 10.
22 KVF, Útvarp Føroya, Radarin 09-11-2017 .
23
Løgtingsmál nr. 18/2017: Uppskot til løgtingslóg um fyrisiting av sjófeingi.
24
Løgtingsmál nr. 36/2017: Uppskot til løgtingslóg um veiðigjald.
Kapittul III: Framhaldandi tillagingar við nýskipanum
50
Tó skal havast í huga, at ein økt inntøka til almennu kassarnar frá tilfeingisgjaldi fer at minka um inntøkur
hins almenna frá partafelagsskattinum og persónliga inntøkuskattinum v.m.
III 1.3 Alivinnunýskipan
Arbeitt hevur verið í Vinnumálaráðnum seinastu tíðina við uppskotum til nýskipan fyri alivinnuna, og
málið var til 1. viðgerð í Løgtinginum tann 17. januar 2018.
Hinvegin viðger skattaálitið frá 30. november 2017 (sí niðanfyri) eisini loyvisgjaldið í alivinnuni. Her mælir
skattanevndin til, at loyvisgjaldið verður sett sum prosentpartur av mettu tilfeingisrentuni. Útrokningar
við fleiri roknidømum eru ivaleyst neyðugar fyri endaliga støðutakan til eina slíka loysn.
Tær eyka inntøkurnar til almennu kassarnar frá loyvisgjaldi fara ivaleyst eisini í hesum føri at minka um
inntøkur hins almenna frá partafelagsskattinum, vinningsbýtisskatti v.m.
III 1.4 Kommununýskipan
Á hesum økinum er einki hent; tilmæli Búskaparráðsins í undanfarnum frágreiðingum um
búskaparpolitiska samskipan millum land og kommunur hava ikki verið fylgd, hetta serliga vegna
mótstøðu í kommununum.
Búskaparráðið sammetir regluliga útreiðslu- og íløguvøksturin hjá landi og kommunum. Síðan hesar
sammetingar byrjaðu, hevur hesin lutfalsligi vøksturin hjá kommununum verið eyðsýnt størri enn hjá
landinum.
Í skattaálitinum frá 30. november 2017, sí niðanfyri, eru eisini tilmæli um nýskipan av
kommunuviðurskiftum og av kommunalum skattaviðurskiftum (kap. 9 í áliti). Hetta eru tilmæli, sum
Búskaparráðið kann taka undir við.
III 1.5 Skattanýskipan
Skattanýskipanaruppskotið er nú lagt fram sum álit, aftaná at ein arbeiðsbólkur hevur arbeitt við hesum
máli í umleið hálvtannað ár25.
Búskaparráðið metir hetta skattanýskipanarálit vera eitt gott grundarlag undir arbeiðnum við eini
skattanýskipan. Annars hevur Búskaparráðið fyribils ikki fleiri viðmerkingar til hetta álit við uppskoti til
skattanýskipan.
25
Føroya Landsstýri, 2017, Lættari, rættari og grønari, uppskot til broytingar í skattaskipanini – frágreiðing frá
landsstýrisins skattanevnd, latin landsstýrinum 30 november 2017.
51
Tilvísingar/keldutilfar
Avrik sp/f, Hvalvík
Búskaparráðið, búskaparráðsfrágreiðing á heysti 2013
Búskaparráðið, búskaparráðsfrágreiðing á heysti 2015
Búskaparráðið, búskaparráðsfrágreiðing á heysti 2016
Búskaparráðið, búskaparráðsfrágreiðing á vári 2017
Danmarks Nationalbank
De økonomiske råd: Dansk økonomi forår 2015
Fishpool.eu (laksaprísir)
Føroya Gjaldsstova, landskassaroknskapurin fyri fíggjarárið 2013
Føroya Gjaldstova, Búskaparskipan Landsins (BSL)
Føroya Landsstýri, 2017, Lættari, rættari og grønari, uppskot til broytingar í skattaskipanini –
frágreiðing frá landsstýrisins skattanevnd, latin landsstýrinum 30 november 2017
Føroya Landsstýri, Desember 2017, Trygg og varandi pensjónsskipan, uppskotið til pensjónsnýskipan,
heildarfrágreiðing, semjuskjal, lógaruppskot, hoyringarsvar, yvirlit, greiningar
Føroya Løgting, Løgtingsmál nr. 18/2017: Uppskot til løgtingslóg um fyrisiting av sjófeingi
Føroya Løgting, Løgtingsmál nr. 36/2017: Uppskot til løgtingslóg um veiðigjald
Hagstova Føroya
Jensen, Birgitte Egeskov: Ældre er en tikkende bombe under det kinesiske velfærdssystem. Kronik,
Berlingske Tidende 30. november, 2017
Kringvarp Føroya
Samrøður við fólk í vinnulívinum ella tengd at vinnufyritøkum
Samrøða við meklarafyritøkuna, Betri Heim
Samrøður við umboð fyri størstu byggifyritøkurnar í Føroyum
TAKS
Thomson/Reuters
Vørn
World Bank
WTI (West Texas Intermediate – oljuprísir)
52
Yvirlit yvir talvur og myndir/tables and figures
Talva I 1 / Table I 1 GDP demand/expenditure in DKK millions in current prices, and respective
annual percentage contribution to GDP growth 2011-2018.
[Private consumption, public (government) consumption, private
investment (of which domestic-produced investment), inventory
fluctuations, government investment, total investments without inventory
fluctuations, domestic demand, total export, export of goods, export of
services, total demand (without import), total import, import of goods,
import of services, net export (foreign demand), GDP (domestic demand
plus net export), Gross Domestic Product].
Talva I 2 / Table I 2 GDP demand/expenditure as a percentage of total GDP in current prices
in 2011-2018. [Private consumption, public (government) consumption,
private investment (including domestic-produced investment), inventory
fluctuations, government investment, total investments without inventory
fluctuations, domestic demand, total export, export of goods, export of
services, total demand (without import), total import, import of goods,
import of services, net export (foreign demand), GDP (domestic demand
plus net export) = 100% Gross Domestic Product].
Mynd I 1 / Figure I 1 GDP growth in current prices derived from domestic and foreign demand,
respectively, 1999-2018.
Mynd I 2 / Figure I 2 Trend in domestic demand in GDP expenditure, (index 1998=100), 1998-
2018.
Mynd I 3 / Figure I 3 Foreign demand in GDP expenditure and consumer price index, (net
export right axis), 1998-2018, (index 1998=100).
Mynd I 4 / Figure I 4 Real estate prices and consumer price index (consumer price index right
axis), 2001-2017 (Q3).
Mynd I 5 / Figure I 5 Value-added in primary, secondary and tertiary businesses in percent,
1998-2018.
Mynd I 6 / Figure I 6 Value-added in primary, secondary and tertiary businesses in DKK
millions, 1998-2018.
Mynd I 7 / Figure I 7 Business profits (left axis) and company-paid wages (left axis) in DKK
millions, and ratio profits/wages (right axis), 1998-2018.
Mynd I 8 / Figure I 8 Employees (left axis) and wages per employee (right axis) in businesses
in DKK millions, January 1999 to November 2017.
Mynd I 9 / Figure I 9 Unemployment percentage (left axis) and net immigration (right axis)
calculated as 12-month rolling total, January 1999 to December 2017.
Mynd I 10 / Figure I 10 Population (left axis) and net immigration (right axis), calculated as 12-
month rolling total, January 1999 to December 2017.
Mynd I 11 / Figure I 11 Spot price of oil (DKK/barrel), January 2012 to February 2018.
Mynd I 12 / Figure I 12 Weekly spot price for salmon in Norwegian kroner (NOK), January 2012
to February 2018.
Mynd I 13 / Figure I 13 Yearly fluctuations (in percent) in salmon spot prices, 2006-2017, in
Norwegian kroner (NOK).
Talva I 3 / Table I 3 Import/export of goods, 2017
[Import for farming and fishing, for construction, for other production, fuel
and other, machines and other equipment, cars and vehicles for direct
consumption, ships and aircrafts and other, raw materials for fish
53
processing, total import of goods, import of goods excl. ships and aircrafts
and other; Export farmed fish, pelagic fish, demersal fish and other, other
goods, ships, total export of goods, export of goods excl. ships and other;
Trade balance for the years 2009-2017, incl. ships and other goods in DKK
millions, excl. ships and other, in DKK millions].
Mynd I 14 / Figure I 14 Consumption ratio for households according to National Account figures,
1998-2018. (private consumption / disposable income).
Mynd I 15 / Figure I 15 Wage income and import of consumer household goods [durable, semi-
durable and non-durable], January 2011 to December 2017, shown as
index (Jan 2011=100).
Mynd I 16 / Figure I 16 Net Total - The expected financial situation of Faroese households 1 year
ahead, January 2006 to January 2018.
Mynd I 17 / Figure I 17 Business trends survey for households: Total Confidence Index for
Faroese households, January 2006 to January 2018.
Mynd I 18 / Figure I 18 Private consumption expenditure in DKK millions and growth in percent
(right axis), 1999 - 2018.
Mynd I 19a / Figure I 19a Wage payments, year-to-year changes in percent, based on 12-month
rolling total, January 2008 to January 2018: all business sectors, primary
business sectors, secondary business sectors (incl. construction).
Mynd I 19b / Figure I 19b Wage payments, year-to-year change in percent, based on 12-month
rolling total, January 2008 to January 2018: all business sectors, private
tertiary business sectors, and the government sector.
Talva I 4 / Table I 4 Wage payments in each business sector, and the contribution to overall
growth in wage payments for each business sector, and relative size of
the wage payments for each individual business sector for 2016 and 2017.
[farming, fishing, fish farming and gutting, raw material extraction
industry, fish processing industry, shipyard and forge, other industry,
construction, energy and water supply, commerce and repairs, hotel and
restaurant industry, sea shipment, other shipment, post and
telecommunications, finance and insurance, commercial services,
domestic services, national administration, municipalities and Danish
government institutions, education, health and social services agencies,
associations and culture and other, uncategorised, total].
Mynd I 20 / Figure I 20 The number of employees (left) and the number of full-time unemployed
(right), adjusted for seasonal trends, January 2007 to Novemer 2017.
Mynd I 21 / Figure I 21 Private investment in DKK millions, and yearly private investment growth
in percentage (right axis), 1999-2018.
Mynd I 22 / Figure I 22 Business trends barometer for construction June 2006 to January 2018
(orders, expected prices, expected labour needs, months of contracted
work (right axis)).
Mynd I 23 / Figure I 23 Business trends barometer for construction, June 2006 to January 2018:
perceived limitations in production (none, demand, weather, labour, raw
material/equipment, financial limitations, other).
Mynd I 24 / Figure I 24 Government (i.e. public) consumption in DKK millions and yearly growth
in government consumption in percent (right axis), 1999-2018.
Mynd I 25 / Figure I 25 Government (i.e. public) investment in DKK millions, 1998-2018 (central
government, municipalities).
54
Mynd I 26 / Figure I 26 Government (i.e. public) investment in DKK millions, and yearly growth
in government investment in percent (right axis), 1999-2018.
Mynd I 27 / Figure I 27
Mynd I 28 / Figure I 28
Central government financial results (central government budget balance)
in DKK millions, 2000-2018.
Net public debt, 2000-2018, in DKK millions (central government,
municipalities, social funds, public sector total).
Mynd I 29 / Figure I 29 Central government gross debt and gross assets in DKK millions, 2000-
2018 (gross assets, gross debt, net assets).
Mynd I 30 / Figure I 30 Export of three types of fish products, calculated as 12-month rolling total,
January 1994 to December 2017, in DKK millions (salmon, pelagic fish,
demersal fish).
Mynd I 31 / Figure I 31 Fish farming slaughter (live weight), 1998-2017, million tonnes.
Mynd I 32 / Figure I 32 Values of landed catch of mackerel, herring and blue whiting, in DKK
millions, 2000-2017 (herring, mackerel, blue whiting).
Mynd I 33 / Figure I 33 Export of pelagic fish, calculated as 12-month rolling total, January 2000
to December 2017, in DKK millions (mackerel, herring, blue
whiting, fishmeal and fish oil).
Mynd I 34 / Figure I 34
Mynd I 35 / Figure I 35
Export of fish products, calculated as 12-month rolling total, January 2000
to December 2017, in DKK millions.
Balance of foreign trade (goods only) calculated as 12-month rolling total,
January 1994 to December 2017, in DKK millions (ships excluded, ships
included).
Mynd I 36 / Figure I 36
Talva I 5 / Table I 5
Import and export of goods (ships excluded) calculated as 12-month
rolling total in DKK millions, January 1994 to December 2017, (imports –
red, exports – blue).
Faroese banks: deposits from and loans to Faroese units, 2013-2018.
Talva I 6 / Table I 6
Mynd II 1 / Figure II 1
Mynd II 2 / Figure II 2
Mynd II 3 /Figure II 3
Mynd II 4 / Figure II 4
Mynd II 5 / Figure II 5
Mynd II 6 / Figure II 6
Talva II 1/ Table II 1
Mynd II 7 / Figure II 7
Summary (synthesis) of main assumptions for projections, 2013-2018.
Number of people above the age of 70 and 80, respectively, 2017-2056
Ratio between age groups 16-66 years old and 67+ years old, 2017-2056
The number of employees in six different age groups, 2011-2016, index
2011=100
Employment frequency for wage earners in one year age groups, ages 16-
74, years 2007, 2009, 2012, 2015 and 2017
Employment frequency for wage earners in one year age groups, ages 16-
74, years 2007 and 2017
Population growth in one year age groups, ages 16-74, from 2011 to 2017
Taxes paid to state and municipalities, different age groups, 2012-2015
Average (per person) taxes paid to state and municipalities by one year
age groups, 2012-2015
55
Orðalisti
Orðalistin er ein lýsing av nøkrum av búskaparligu hugtøkunum, sum verða nýtt í frágreiðingum
Búskaparráðsins.
Almenn nettoskuld
Almenna nettoskuldin fevnir um alla fíggjarliga skuld og áogn í almenna geiranum. Almenna nettoskuldin
er øll fíggjarlig skuld í almenna geiranum frádrigið alla fíggjarliga áogn. Fíggjarliga áognin fevnir millum
annað um tøka gjaldførið og aðrar fíggjarognir.
Almenn nýtsla
Almennar nýtsluútreiðslur fevna um almennar rakstrarútreiðslur til millum annað fólkaskúlan,
heilsuverkið og almannaverkið. Almennu lønarútreiðslurnar vóru umleið 3/4 av almennu nýtsluni í 2011.
Afturat hesum er almenn nýtsla keyp av vørum og tænastum.
Almennar útreislur tilsamans
Stórsti parturin av almennu útreiðslunum er almenn nýtsla og veitingar til húsarhald, fyritøkur og feløg.
Í 2011 vóru umleið 86% av almennu útreiðslunum almenn nýtsla og veitingar til húsarhald, fyritøkur og
feløg. Harafturat eru almennu útreiðslurnar íløgur, rentuútreiðslur, stuðulsútreiðslur og aðrar útreiðslur.
Landið og kommunurnar stóðu fyri 87% av almennu útreiðslunum í 2011.
Arbeiðsfjøld
Tey, sum hava arbeiði, og tey, sum eru arbeiðsleys samantald.
Arbeiðsleys
Tey, sum eru arbeiðsleys, men sum eru tøk á arbeiðsmarknaðinum og leita eftir arbeiði og sostatt eru
partur av arbeiðsfjøldini.
Arbeiðsloysi
Arbeiðsleys í % av arbeiðsfjøldini.
Arbeiðs-produktivitetur, sí framleidni
Arbeiðsvirkni
Tey, sum eru arbeiðsvirkin, eru tey, sum eru í ella hava arbeiði (merkir tað sama sum danska orðið
“beskæftigelse”)
Automatiskir stabilisatorar
Hesir minka um konjunktursveigg í niðurgangadi konjunkturum av tí at skattauppkrav hins almenna
minkar, arbeiðsloysisstuðul og almannahjálp vaksa, samstundis sum eftirspuningurin frá almennu
útreiðslunum (almenn nýtsla, veitingar og íløgur) er støðugur. Tilsvarandi minka hesir um
konjunktursveigg í uppgangandi konjunkturum, tá skattauppkrav hins almenna veksur,
arbeiðsloysisstuðul og almannahjálp minka, samstundis sum eftirspurningurin frá almennu útreiðslunum
(almenn nýtsla, veitingar og íløgur) er støðugur.
Avreiðingar
Feskfiskaveiðan (av botnfiski og øðrum fiski) skrásett um avreiðingarskipanina. Mátað í virði ella í nøgd.
Blokkstuðulskipan til at útjavna millum kommunur
Stuðul til kommunur sum staturin fíggjar, og sum vanliga verður útroknaður og veittur eftir sonevndum
objektivum kriterium.
56
Bruttotjóðarúrtøka og tilknýtt tjóðarroknskaparhugtøk
Bruttotjóðarúrtøka kann skilmarkast og ásetast tríggjar vegir:
(a) framleiðsluvegin ella virðisøkingarvegin (útboðsvegin) sum bruttovirðisøkingin í støðisprísum
(BVØ),
(b) útreiðslu- ella eftirspurnarvegin sum bruttotjóðarúrtøkan í marknaðarprísum (BTÚ), ið kann
bólkast sum privat húsarhaldsnýtsla + privatar íløgur + almenn nýtsla + almennar íløgur +
(útflutningur av vørum og tænastum – innflutningur av vørum og tænastum. (BTÚ), og
(c) inntøkuvegin sum bruttofaktorinntøkan í faktorprísum (BFI).
Vanliga útgangsstøðið er (a), sum vanliga er grundarlagið fyri at finna hinar støddirnar.
BTÚ í marknaðarprísum verður ofta mett sum høvuðsmáti fyri búskaparligt virksemi. BTÚ er ikki fullkomið
mát fyri inntøku ella framleiðslu í einum landi. T.d. leggur tað ikki upp fyri sliti av tilfeingi (náttúru- ella
øðrum tilfeingi) ella útbúnaði. Eisini roynir BTÚ at máta allar vørur og tænastur til ein marknaðarprís,
hóast allar vørur og tænastur ikki hava ein marknaðarprís, t.d. skúla- og heilsutænastur.
(a) Bruttovirðisøking stytt BVØ í støðisprísum;
Virði á allari vinnuligari framleiðslu (sum virðisskapan ella virðisøking) av vørum og tænastum í einum
landi í einum ári, uppgjørd í støðisprísum. BVØ verður roknað við at draga virði á ráevnum og
hjálpitilfari frá framleiðsluvirðinum í øllum vinnugreinum. BVØ verður roknað í støðisprísum.
Bruttovirðisøking verður ofta brúkt til at lýsa framleiðsluna býtta á vinnugreinar. Verður á
enskum/donskum nevnt “gross value added (GVA)” ella “bruttoværditilvækst (BVT)”.
(Samlaða bruttovirðisøkingin í støðisprísum er tað sama sum bruttotjóðarúrtøka í marknaðar-prísum
frádrigið vøruskattir netto, sum fevna um meirvirðisgjald, punktgjøld og aðrar vøruskattir og
vørustudningar.)
(b) Bruttotjóðarúrtøka í marknaðarprísum, stytt BTÚ
Bruttotjóðarúrtøka í marknaðarprísum er virðið í støðisprísum á samlaðari privatari og almennari
framleiðslu frádrigið virðið á ráevnum, vørum og tílíkum, sum verða brúkt í fram-leiðsluni, plus
vøruskattir netto, ið fevna um meirvirðisgjald, punktgjøld og aðrar vøru-skattir minus vørustudningar.
Verður á enskum/donskum nevnt “gross domestic product” (GDP) ella “bruttonationalprodukt (BNP)”.
BTÚ í marknaðarprísum kann síðan bólkast í útreiðslupartar (nýtsla, íløgur og nettoútflutning av vørum
og tænastum).
(c) Bruttofaktorinntøka, stytt BFI í faktorprísum
Innkoman tilsamans til (samsýningin til) allar framleiðslufaktorarnar í einum landi í einum ári,
uppgjørd í faktorprísum; BFI kann verða roknað sum: løn og “restinnkoma” (avskriving, rentur og
avlop). Vanliga liggur lønarparturin millum 2/3 og 3/4. Ensku/donsku heitini eru eru “gross domestic
income at factor cost” og “bruttofaktorinkomst”.
Bruttotjóðarinntøka, stytt BTI;
Øll innkoma, sum íbúgvarnir í einum landi vinna í einum ári, um hon er vunnin innanlands ella
uttanlands, uppgjørd í marknaðarprísum. BTI verður roknað við at leggja lønir, rentur og vinningsbýti
úr útlondum aftur at BTÚ, og við at draga lønir, rentur og vinningsbýti til útlond frá BTÚ. Ensku/donsku
heitini eru “gross national income” og “bruttonatinalindkomst”.
Bruttotjóðarinntøka tøk, stytt tøk BTI
Bruttotjóðarinntøka, ið er javnað fyri gávur til útheimin og gávur frá útheiminum (m.a. donsku
veitingarnar) og til dømis eisini fyri tryggingarendurgjøld millum land og umheim. Tøk BTI ella tøk
bruttotjóðarinntøka er tann upphædd, sum samfelagið hevur at ráða yvir til nýtslu og uppsparing.
Ensku/donsku heitini eru “gross national disposable income” og “disponibel bruttonationalindkomst”.
Bruttotjóðarúrtøka í føstum prísum
Bruttotjóðarúrtøka í føstum prísum er uppgerð av BTÚ, har ið roynt verður at javna gongdina í BTÚ
fyri prísvøkstri á ráevnum, vørum og tænastum. Vøksturin í BTÚ í føstum prísum verður vanliga
57
brúktur sum vísital fyri búskaparvøkstur millum lond. Vøkstur í BTÚ í føstum prísum vísir vøkstur í
framleiðsluni í mongdum. Verður nevnt “Real GDP” ella “realt BNP”.
CIF Virðið er íroknað “cost, insurance and freight” sum partur av veitingartreyt.
Eftirspurningur
Nøgdin av vørum og tænastum húsarhald, vinnan, tað almenna og umheimurin vilja keypa.
Fíggjarkrav, netto
Fíggjarkravið, netto, vísir fíggjarliga úrslitið av virkseminum í einum geira ella einum landi. Er
fíggjarkravið til dømis minni enn 0, hevur tøka inntøkan ikki rokkið til at rinda fyri nýtsluna og
íløguvirksemið, sum hevur verið í tíðarskeiðnum.
Fíggjarpolitikkur
Búskaparpolitisk tiltøk, ið hava sum endamál at stýra og minka búskaparlig sveiggj. Skilt verður vanliga
millum at reka aktivan fíggjarpolitik (ekspansivan ella kontraktivan) og at brúka automatiskar
stabilisatorar í passivum fíggjarpolitikki.
Fíggjareffekt (”finanseffekt”):
Eitt roknað mát fyri hvussu nógv fíggjarpolitikkurinn styðjar upp undir búskaparliga virksemið ella
vøksturin í BTÚ. Ein positiv fíggjareffekt vísir at fíggjarpolitikkurin gevur eitt íkast til vøkstur í búskaparliga
virkseminum (vøksturin í BTÚ). Ein negativ fíggjareffekt merkir at fíggjarpolitikkurin gevur eitt íkast til at
tálma búskaparliga virksemið (vøksturin í BTÚ). Ein fíggjareffekt ið verður roknað til null merkir at
fíggjarpolitikkurin hevur verið neutralur og uttan ávirkan á búskaparliga aktivitetin (vøksturin í BTÚ.
Fíggjarligt ella búskaparpolitiskt haldføri
Ein búskaparpolitikkur við givnum regluverki um skattainntøkur, almenna nýtslu, íløgu og inntøkuflytingar
er haldførur, tá ið nútíðarvirðið av framtíðar almennu útreiðslunum svarar til nútíðarvirðið av framtíðar
almennu inntøkunum (soleiðis at nettoskuld hin almenna verður óbroytt).
Fløskuhálsur
Knappur framleiðslufaktorur; fløskuhálsurin ger av hvussu nógv kann verða framleitt av vøruni.
FOB veitingartreyt er “free on board”; vøran er latin, tá hon er komin umborð á skipið, ið nevnt er
aftan á “FOB”, og keyparin rindar fyri víðari flutningin.
Framleidni (produktivitetur)
Framleidni verður vanliga uppgjørt sum bruttovirðisøking í føstum prísum fyri hvønn arbeiðstíma
(tímaproduktivitetur) ella fyri hvønn løntakara í framleiðsluni (arbeiðsproduktivitetur).
Framleiðsla
Nýtsla av tilfeingi og útbúnaði at framleiða vørur og tænastur sum hava virði. Virðið á framleiðslu verður
mátað í føstum prísum, t.e. eftir vanligan prísvøkstur.
Gjaldsjavni
Hagfrøðilig uppgerð ið tekur samanum allar búskaparligar flytingar hjá einum landi við umheimin eitt
ávíst tíðarskeið og mátað í sama gjaldoyra. Mest nýtta konta í gjaldjavnanum er rakstrar-viðskifti
gjaldsjavnans (current account), ið fevnir um vøruflytingar og tænastuflytingar umframt lønar- og
inntøkuflytingar og rakstrarflytingar millum landið og tess umheim. (Sí annars um gjaldsjavnan í
frágreiðingini).
Haldføri: Sí fíggjarligt ella búskaparpolitiskt haldføri.
Haldføris-indikator
Samanfatar við einum %-tali fíggjarligu haldførisgóðskuna hjá einum almennum geira. Negativt virði
merkir minni gott haldføri, og positivt virði gott haldføri. Virðið á haldføris-indikatorinum í % vísir hvussu
stór fíggjarpolitisk tillaging í % av BTÚ skal til, fyri at nettoskuld almenna geirans skal vera óbroytt.
58
Handilsjavni
Virðið á uttanlandshandli (t.e. inn- og útflutningi) av vørum hjá einum landi við umheimin. Mátað í sama
gjaldoyra og eitt ávíst tíðarskeið. Javnin verður ofta uppgjørdur sum útflutningur minus innflutningur (t.e.
nettoútflutningur).
Inntøku-elastisitetur
(Lutfalslig broyting í eftirspurningi/lutfalslig broyting í inntøku). Er inntøku-elastisiteturin størri enn eitt,
er talan um luksusvøru; er inntøku-elastissiteturin millum eitt og null, er talan um neyðuga vøru; er
inntøku-elastisiteturin negativur, er talan um “inferiøra” vøru. Sí prís-elastisitetur.
Konjunkturar
Stutttíðarsveiggj í búskaparligari framleiðslu og í arbeiðsloysi samsvarandi høvuðsgongdini yvir longri
tíðarskeið. Vit skilja vanliga millum hákonjunktur og lágkonjunktur og stigini millum há- og lágkonjunktur
Konjunkturjavnað alment úrslit
Konjunkturjavnaða almenna úrslitið er staðfest alment úrslit javnað fyri ávirkanir frá konjunktur-støðuni
á almennar inntøkur og útreiðslur og aðrar ikki varandi og serliga umstøður, til dømis oljuprísir ella
serligar íløgur.
Konjunkturjavnaða almenna úrslitið gevur sostatt eina meira rættvísandi mynd av veruligu gongdini í
almenna búskapinum sum heild sammett við staðfesta almenna úrslitið.
Konjunkturjavnaða úrsliti hjá tí almenna verður vanliga á enskum/donskum nevnt “cyclically adjusted
budget balances” ella “strukturel saldo”.
Konjunkturjavnað framleiðsla
Konjunkturjavnað framleiðsla vísir mettu bruttotjóðarúrtøkuna í eini støðu, har ið roynt verður at javna
fyri ávirkanir frá konjunkturunum í samfelagsbúskapinum. Roynt verður sostatt at vísa
bruttotjóðarúrtøkuna í eini støðu við normalkonjunkturi í samfelagnum. Í eini støðu við normal-
konjunkturi verður ofta sagt, at gongdin í samfelagsbúskapinum samsvarar við javnan vøkstur í prísum
og lønum. Í frágreiðingini verður bruttovirðisøking brúkt sum vísital fyri framleiðslu heldur enn
bruttotjóðarúrtøku, men hetta hevur ikki stóran týdning fyri úrslitini ella niðurstøður. Verður á
enskum/donskum nevnd “potential output”, “potential GDP” og “strukturelt/potentielt output (BNP)”.
Konjunkturfrávik
Konjunkturfrávikið er munurin millum staðfesta framleiðslu og konjunkturjavnaða framleiðslu. Er
konjunkturfrávikið størri enn 0, kunnu vit siga, at hákonjunkturur er í samfelagsbúskapinum; trýst er
sum oftast á arbeiðsmarknaðinum, lítið av tøkari framleiðsluorku er í samfelagnum, og prísvøkstur er á
flestu marknaðum. Er konjunkturfrávikið minni enn 0, kunnu vit siga, at lágkonjunkturur er í
samfelagnum, lítið trýst er á arbeiðsmarknaðinum, og tøk framleiðsluorka er í samfelagnum.
Konjunkturfrávik verður á enskum/donskum nevnt “output gap” og “output gab”.
Kredittvirði
Evnini hjá einum lántakara at rinda einum lánveitara lán aftur eftir lánitreytunum. Verður oftast mátað
sum sannlíkindini, at ein lántakari fer at rinda lánið aftur eftir lánitreytunum. Kredittvirðið er avgerandi
fyri, hvørja rentu og hvørjar treytir ein lántakari kann læna pening fyri.
Landskassaskuld
Landskassaskuldin fevnir bara um skuld hjá landinum og harvið ikki um skuld hjá kommunum ella
sosialum grunnum. Meginparturin av landskassaskuldini er lánsbrævalán. Landskassaskuldin er sum
oftast ein bruttouppgerð av skuldini, har dentur verður lagdur á fíggjarligu skyldurnar hjá landinum
(passivsíðuna á fíggjarjavnanum).
Millumkommunal útjavning
Útjavning til kommunur sum verður fíggjaður av kommunum sjálvum. Kommunur sum eru verri fyri enn
miðalkommunan móttaka veitingar frá kommunum sum eru betri fyri enn miðal. Verður útroknað eftir
sonevndum objektivum kriterium.
59
Nettoflyting
Tilflutt fólk frádrigið fráflutt fólk. Talan er um nettotilflyting, tá ið tilflutt fólk eru fleiri enn fráflutt.
Nettokassaúrslit
Uppgerð av muninum millum inngjøld til og útgjøld úr landskassanum, sum síggjast beinleiðis á
fíggjarlógini. Sammett við RLÚ-úrslitið (sí niðanfyri) er at nettokassaúrslitið umboðar ein beinleiðis
kassaroknskap, tað vil siga ein uppgerð av gjaldførinum hjá landinum. Nettokassaúrslitið svarar í stóran
mun til broytingina í landskassaskuldini frá ári til ár.
Munurin millum RLÚ-úrslitið (sí niðanfyri) og nettokassaúrslitið stavar í stóran mun frá periodiseringum
(tíðaravmarkingum), við tað at munur kann vera á, hvussu inntøkur ella útreiðslur verða bókaðar í
landsroknskapinum og harvið ávirka RLÚ-úrslitið og hvussu ítøkiligu inn- og útgjøldini fara fram í tíð og
harvið ávirka nettokassaúrslitið.
Peningamongdin
Skilt verður millum fleiri mát yvir peningamongdina. Tað mest einfalda er tað sum húsarhaldini og virkini
hava av seðlum, myntum og innistandandi í peningastovnum. Viðhvørt er støddin á peningamongdini (og
ikki rentan) mál fyri peningapolitikkinum í einum landi, ið kann reka peningapolitikk. T.d. í USA umleið
1980.
Primerar vinnur
Vinnur sum landbúnaður, fiskivinna og námsvinna, eisini kallað tilfeingisvinnur. Framleiða vørur úr
náttúru tilfeingi. Sí sekunderar og tertierar vinnur.
Prís-elastisitetur
Lutfalslig broyting í eftirspurningi/lutfalsig broyting í prísi; er talið numeriskt størri enn eitt, er
eftirspurningurin elastiskur; er talið numeriskt minni enn eitt, er eftirspurningurin prís-óelastiskur. Ein
príslækking fyri prís-elastiskar vørur gevur vøkstur í søluinntøkum, og øvugt tá tað snýr seg um prís-
óelastiskar vørur. Sí inntøku-elastisitetur.
Prísvøkstur (inflasjón)
Prísvøkstur merkir, at prísirnir á vørum og tænastum yvirhøvur hækka líðandi yvir tíð.
Rentumunur
Munurin millum inn- og útlánsrenturnar hjá peninga- og fíggjarstovnum í miðal. Rentumunurin er
týdningarmesta inntøkukeldan hjá peninga- og fíggjarstovnum. Eisini kallað rentumarginalur.
Rentuspennið
Munurin millum rentuna í tveimum londum ella landabólkum. T.d. munurin millum rentuna Føroyar mugu
gjalda í sambandi og lántøku, og rentuna Danmark má gjalda í sambandi við lántøku.
RLÚ-úrslit
Stytting fyri rakstrar-, løgu- og útlánsúrslit landskassans. RLÚ-úrslitið er munurin millum landskassans
inntøkur og útreiðslur uppgjørt eftir meginreglunum í landsroknskapinum. RLÚ-úrslitið viðvíkur
roknskapinum hjá landskassanum.
Sekunderar vinnur
Vinnur sum framleiða vørur, herundir byggarí og ídnaður. Sí primerar og tertierar vinnur
Skattur og avgjøld
Kravd gjøld til tað almenna uttan nakra ávísa ella serliga mótveiting frá tí almenna.
Skuld
Upphædd sum búskaparlig eind (t.d. fyritøka, persónur ella land) skyldar aðrari búskaparligari eind.
Sosialir grunnar (Almannagrunnar)
Arbeiðsloysisskipanin (eisini kallað ALS), Samhaldsfasti Arbeiðsmarknaðareftirlønargrunnurin (eisini
kallaðar, AMEG, SAMEG ella AMG), Barsilsskipanin og Heilsutrygd.
Staðfestur almennur grundrakstur
60
Staðfestur almennur grundrakstur verður í hesum føri lýstur sum staðfest alment úrslit frádrigið
nettorentuútreiðslur (rentuútreiðslur minus rentuinntøkur). Verður enskum/donskum nevnt “general
government primary balance” og “faktisk primær saldo”.
Staðfest alment úrslit
Almenna úrslitið vísir avlop ella hall hjá tí almenna og verður lýst sum munurin millum almennar inntøkur
og útreiðslur. Uppgerðin fylgir teimum leiðreglum, sum tjóðarroknskapurin verður uppgjørdur eftir. Tað
almenna fevnir um heimastýrisfyrisitingina, kommunufyrisitingina, ríkis-fyrisitingina og sosialar grunnar.
Verður á enskum/donskum nevnt “general government overall balance” og “faktisk offentlig saldo”.
Staðfest framleiðsla
Virðið á vørum og tænastum frá marknaðarligari framleiðslu, framleiðslu til egna nýtslu og aðrari
framleiðslu, sum ikki er marknaðarlig. Framleiðsla er ikki tað sama sum søla. Til dømis er framleiðsluvirðið
í handilsvirki ikki sølan, men sølan minus innkeyp av handilsvørum (brutto-vinningur). Í frágreiðingini
verður bruttovirðisøkingin úr tjóðarroknskapinum nýtt sum vísital fyri framleiðslu. Bruttovirðisøking ella
bruttotjóðarúrtøka verða sum oftast brúkt sum vísitøl fyri framleiðslu. Verður enskum/donskum nevnt
“actual output“ og “faktisk produktion”.
Strukturel saldo (yvirskot ella hall), sí konjunkturjavnað alment úrslit (cyclically adjusted budget
balance), alment úrslit sum ikki er treytað av konjunkturi (er ein roknað stødd).
Strukturelt arbeiðsloysi, arbeiðsloysi sum ikki er treytað av konjunkturi (er ein roknað stødd).
Strukturelt arbeiðsvirkni, arbeiðsvirkni sum ikki er treytað av konjunkturi (er ein roknað stødd).
Tað almenna
Landið (landskassin), kommunurnar, sosialir grunnar, ríkisfyrisitingin, almenn og kommunal partafeløg.
Tað almenna fevnir sostatt um heimastýrisfyrisitingina, kommunufyrisitingina, ríkis-fyrisitingina og
sosialar grunnar. Heimastýrisfyrisitingin fevnir um landsstovnar, meðan kommunufyrisitingin fevnir um
kommunurnar og kommunustovnar. Ríkisfyrisitingin fevnir um donsku ríkistovnarnar í Føroyum, og
sosialu grunnarnir eru Arbeiðsloysisskipanin, Arbeiðs-marknaðar-eftirlønargrunnurin, Barsilsskipanin og
Heilsutrygd.
Tertierar vinnur
Vinnur sum framleiða og selja tænastur, herundir tað mesta av almenna geiranum. Sí primerar og
sekunderar vinnur.
Tøk bruttotjóðarinntøka
Sí frágreiðingina undir bruttotjóðarúrtøka
Uppsparing
Munurin millum inntøku og nýtslu hjá ávísari búskaparligari eind (t.d. einum húsarhaldi ella eini fyritøku).
Útboð
Vørunøgdin tilsamans og tænastur, ið eru tøk at keypa hjá húsarhaldum, vinnuni, tí almenna og
umheiminum. Í makrobúskapi: framleiðslukapasiteturin (útboðskapasiteturin) í búskapinum
Virðisøking
Munurin á virðinum á framleiðsluni og virðinum á nýtslu í framleiðsluni.T.e. tað virðið, ið verðru lagt
afturat virðinum á nýtsluni (t.d. rávøru) við góðsking í framleiðsluni. Sí Bruttovirðisøkingin (BVØ) í
støðisprísum
61
Tíðindaskriv frá Búskaparráðnum hin 28. februar 2018
Lægri búskaparvøkstur í 2018
Búskaparráðið hevur endurmett vøksturin í BTÚ í leypandi prísum fyri árini 2017-2018. Búskaparráðið
metir nú vøksturin í 2017 at hava verið eitt vet hægri enn í undanfarnu frágreiðing og vøksturin í 2018
at verða nakað væl lægri enn áður mett. Hesar broyttu metingarnar av búskaparvøkstrinum árini 2017-
18 stava frá nýggjum fortreytum. Útlit eru fyri eini minking í vøkstrinum ella møguligari niðurgongd í
2018 vegna minkandi kvotur, hægri oljuprísir, minni væntaða tøku í alivinnuni og væntaða
prísniðurgongd.
BTÚ-vøksturin í 2018 í leypandi prísum stavar í høvuðsheitum frá innlendskum eftirspurningi.
Sum Búskaparráðið í undanfarnum frágreiðingum hevur gjørt vart við, fer demografiska trýstið hvørt
næstkomandi ár tey næstu 20 árini at trýsta útreiðslurnar í heilsuverkinum uppeftir, og tað sama verður
galdandi fyri kostnaðin í eldrarøktini. Avleiðingarnar gera tað neyðugt hjá ábyrgdarhavandi politiska
myndugleika, so neyvt sum gjørligt, at meta um fylgjurnar, uttan at lata seg misleiða av núverandi "góðu
tíðunum", "stóra arbeiðsvirkninum" ella "vøkstrinum í fólkatalinum".
Eftir meting Búskaparráðsins er demografi-treytaði fíggjarligi haldføristrupulleikin tann størsta einstaka
avbjóðingin móti føroyska samfelagsbúskapinum. Tí eru nýskipanir, ið geva sítt íkast til inntøkur hins
almenna, neyðugar, um haldføristrupulleikin skal loysast.
Búskaparráðsfrágreiðingin er at finna á heimasíðu Fróðskaparsetursins/Búskaparráðsins:
https://setur.fo/en/setrid/styrid-rad-og-samstoerv/buskaparradid/
Um nakar ynskir at fáa viðmerkingar til várfrágreiðingina 2018, kann viðkomandi venda sær til Sverra
Hansen, formann, á tlf. (00299) 55 41 32
62
English Summary
The development in the Faroese economy the past few years has been unusual due to exceptionally
favourable salmon and oil prices, high pelagic fisheries and a national fiscal deficit (until 2016) during a
marked upswing in the business cycle. Therefore, it has proven difficult to generate short-term prognoses.
Since 2009, there has been an overall increase in fish exports every year, amounting to more than a
doubling of the value in fish exports.
The Economic Council has adjusted its estimation of growth in GDP in current prices for 2017-2018. The
Economic Council now estimates the growth in 2017 to be slightly higher than in the last report and the
growth in 2018 to be significantly lower than previously estimated. These revised estimates for economic
growth in 2017-2018 are based on new conditions. A decrease in growth or potential decline in 2018 is
prospected because of shrinking quotas, higher oil prices, expected lower revenues in fish farming and
an expected drop in the price level.
GDP growth for 2018 in current prices is mainly due to domestic demand.
As the Economic Council has noted in previous reports, the demographic pressure will push expenses in
the health sector up every year for the next twenty years. The same is the case for elder care. Considering
the consequences of this, the relevant political authorities must assess as precisely as possible these
consequences and not allow themselves to be misled by the current “good times,” “high employment” or
“population growth.”
In the estimation of the Economic Council, the greatest single challenge to the Faroese national economy
is the demographically conditioned financial sustainability challenge.
The Economic Council has never believed that a pensions reform on its own can solve the sustainability
challenge as a whole. Therefore, if this challenge is to be solved, other reforms, which contribute to the
state’s income, are necessary.
It is e.g. reckless to claim that future pensioners, after a pension reform, will be able through taxes and
duties to finance the funds needed for age related expenses as pensions, elder care and health care—or
finance even an increasing part of these expenses.
The data also suggests that if the proportion of those aged 67 or more in employment is to increase over
time, the political authorities have to implement this by raising the retirement age. These raises should
follow the statistical increase in life expectancy.
The Economic Council expects that the business cycles will continue to rise and fall as they have hitherto
done, and the council does not believe its claims about a sustainability challenge and the need for reforms
are exaggerated.
A part of the Economic Council’s work in the future will be to recalculate at regular intervals the
consequences of reforms for financial stability with current data and a sustainability model. Such
recalculations should be produced when adopted reforms have been in effect for a year.


Rigsombudsmanden på Færøerne Tórshavn, den 8. marts 2018
Postboks 12 Telefon: +298 20 12 00 E-post: ro@fo.stm.dk CVR–nr. 11-86-16-28
FO-110 Tórshavn Telefax: +298 20 12 20 www.rigsombudsmanden.fo V-tal 344338
J.nr. 2015-96-lmj
Indberetning nr. 2/2018
Emner:
• Den politiske situation på Færøerne siden sidste indberetning
• Færøske fiskeskibe smidt ud af islandsk farvand
• Færøernes overtagelse af udlændingeområdet forsinket
• Færøernes Økonomiske Råd: Væksten flader ud
• Sælger mest til Rusland og køber mest fra Danmark
• Færøerne har den højeste erhvervsfrekvens i Europa
• Nye overenskomster forhandlet på plads
• I en ny rapport fra Nordisk Ministerråd, State of the Nordic Region, skiller Færøerne sig ud
• Retssagen, anlagt af Finansiel Stabilitet, mod blandt andet ledelsen i den tidligere Eik banki
begyndte den 15. januar 2018 og forventes at tage op mod 1½ år
• Anlægsarbejdet af den 11 km lange Eysturoy-tunnel går efter planen
• Turismen vokser mest i vores tanker, siger direktør i Visit Faroe Islands
• Atlantic Airways har indgået aftale om at langtidsleje en nybygget Airbus A320neo
• Bakkafrost opsiger 150 medarbejdere og forventer at udbetale en halv milliard kroner til akti-
onærerne
• Rættarhjálp Føroya (retshjælpen) fik mange henvendelser i løbet af 2017
• Varðin har købt BankNordik’s hovedsæde for 140 mio. kr.
• BankNordiks regnskab for 2017 viser et overskud på 233 mio. kr.
• Direktørskifte i forsikringsselskabet TRYGD, som kommer ud af 2017 med et overskud på 14,6
mio. kr.
• Betri Banki (tidligere EIK Banki) får ny bestyrelsesformand
• Restaurant KOKS bevarede sin Michelin-stjerne
Den politiske situation på Færøerne siden sidste indberetning
Efter et hektisk 2017 har der været forholdsvis stille politisk siden nytår. Lagtinget har holdt en til-
trængt juleferie, og flere af de store lovforslag ligger nu til behandling i de forskellige lagtingsud-
valg. Således er lovforslaget om en færøsk forfatning til behandling i det særligt nedsatte § 25-
udvalg, ligesom pensionsreformen efter 1. behandlingen i Lagtinget den 16. januar 2018 overgik til
udvalgsbehandling. Begge lovforslag er omtalt nærmere i Indberetning nr. 1/2018.
Lovforslaget om fangstafgift på fisk, som er en væsentlig økonomiske del af fiskerireformen, ligger
lige nu også til behandling i Lagtingets Erhvervsudvalg, hvor man har store udfordringer med at
finde et flertal for, hvordan fangstafgiften skal sammensættes. Der tegner sig lidt samme billede
som for selve fiskerireformen, hvor dele af koalitionen ikke bakkede fuldt op om forslaget.
Færøudvalget 2017-18
FÆU Alm.del Bilag 13
Offentligt
Rigsombudsmanden på Færøerne Side 2
Debatten om et større udenrigspolitisk råderum for Færøerne fortsætter. Senest har det færøske fol-
ketingsmedlem Magni Arge fra Tjóðveldi den 27. februar 2018, i den udvidede spørgetime med
statsministeren, stillet spørgsmål om Færøernes udenrigspolitiske handlemuligheder. Debatten her-
om har stået på længe og bliver i det danske medie Mandag-morgen fra 27. januar 2018 karakterise-
ret som færøsk selvstændighedstrang, der udløser en diplomatisk krise mellem Færøerne og Dan-
mark. Mediet kæder blandt andet den færøske selvstændighedstrang sammen med situationen i Ca-
talonien og henviser til Carles Puigdemonts besøg i Folketinget, som var arrangeret af Magni Arge.
Poul Michelsen, landsstyremedlem for udenrigs- og erhvervsanliggender, har efterfølgende udtalt,
at der ingen diplomatisk krise er mellem Færøerne og Danmark. Færøske folketingsmedlemmer
repræsenterer ikke Færøerne, men er danske politikere, og derfor kan sagen om Catalonien ikke
opfattes som en krise mellem Færøerne og Danmark, slutter Poul Michelsen.
Magni Arge har i forbindelse med Carles Puigdemonts besøg i Folketinget over for færøsk presse
oplyst, at han har inviteret Carles Puigdemont til Færøerne en gang til foråret.
Dette har ført til en forespørgsel i Lagtinget, hvor lagtingsmedlem Bill Justinussen har spurgt lag-
mand, Aksel V. Johannesen, om Færøernes officielle deltagelse i sådan et besøg. Lagmanden har i
den forbindelse svaret, at han ingen planer har om at arrangere en officiel modtagelse eller lignende
i forbindelse med, at et folketingsmedlem har bedt Carles Puigdemont om at komme til Færøerne.
Lagmanden pointerede i sit svar, at der ikke er tale om et officielt besøg, men et privat besøg. Det er
kun lagmanden eller landsstyret, der inviterer gæster til Færøerne til officielle besøg, udtaler lag-
manden. Lagmandens udtalelse mødte stor opbakning i Lagtinget.
Den 28. februar 2018 var sidste frist for at indlevere lovforslag til Lagtinget, som skal fremsættes
senest den 7. marts 2018 for at kunne behandles i indeværende lagtingsperiode, som slutter til Olai,
29. juli 2018. Landsstyret har indleveret 13 lovforslag den sidste dag inden fristen udløb. I alt har
landsstyret fremsat 81 lovforslag for Lagtinget i indeværende lagtingsperiode. I henhold til Lagtin-
gets forretningsorden har man dog mulighed for at indlevere et lovforslag efter tidsfristens udløb,
såfremt man kan skaffe 17 lagtingsmedlemmers underskrifter til fremsættelse af forslaget.
Færøske fiskeskibe smidt ud af islandsk farvand
Da Færøerne og Island midt i december 2017 mødtes på Færøerne for at indgå en gensidig fiskeriaf-
tale for 2018, kunne parterne ikke blive enige, og det resulterede i, at der ikke var indgået en aftale
mellem de to lande, da det nye år begyndte. Den islandske fiskeriminister, Kristján Júlíusson, trak
derfor med øjeblikkelig virkning alle tilladelser for færøske fartøjer til at fiske i islandske farvande
tilbage. Det var blandt andet kvoter for sild, torsk og fiskeri efter lodde, som parterne ikke kunne
opnå enighed om.
Færøerne har i længere tid været utilfreds med Islands krav til fiskeriet efter lodde. Island kræver, at
kun 1/3 af fangsten bruges til menneskeføde. Resten skal bruges til foder, som giver en væsentlig
lavere pris. Færøerne har i flere år ønsket ændringer. Det er uforståeligt, at man i en fiskeriaftale
ikke kan skabe mere værdi for ressourcerne til den bedste pris og kvalitet, siger Høgni Hoydal, som
ligeledes mener, at begrænsningerne i aftalen er i strid med Hoyvík-aftalen (frihandelsaftale mellem
Island og Færøerne).
Færøerne har også et ønske om at fiske mere torsk i islandsk farvand. Derfor har Færøerne tilbudt
Island pelagiske kvoter i færøsk farvand i bytte for, at færøske skibe kan fiske mere torsk i islandsk
farvand. Ifølge Høgni Hoydal ville Island ikke acceptere det tilbud og krævede, at Færøernes lod-
dekvoter blev reduceret med 20 pct., hvis Færøerne skal fiske flere torsk ved Island. Dette udspil
accepterede Færøerne ikke, hvilket resulterede i, at der ikke var indgået en ny aftale 1. januar 2018.
Rigsombudsmanden på Færøerne Side 3
Den 29. januar 2018 lykkedes det dog for parterne at indgå en ny aftale for resten af 2018. Aftalen
medførte ikke de store ændringer, som man havde ønsket sig fra færøsk side. Parterne blev dog
samtidig enige om, at man med det samme skal gå i gang med forhandlinger om en ny samlet ram-
meaftale for de to lande, hvor det årelange samarbejde om indbyrdes fiskerettigheder bliver taget op
til revision. Disse forhandlinger skal være færdige 1. september 2018.
Færøernes overtagelse af udlændingeområdet forsinket
I koalitionsgrundlaget fremgår det, at Færøerne ønsker at overtage udlændingeområdet samt græn-
sekontrollen, og lige siden koalitionen blev dannet i september 2015, har Poul Michelsen, landssty-
remedlem for udenrigs- og erhvervsanliggender, arbejdet for, at Færøerne overtager området.
Poul Michelsen oplyste i forbindelse med et spørgsmål i Lagtinget blandt andet, at arbejdet går
utroligt trægt, samt at drøftelserne med danske myndigheder fortsætter i marts måned på Færøerne
med henblik på, at forhandlingerne bliver mere konkrete.
Det bemærkes, at der over en årrække har været arbejdet med at forberede en overtagelse af udlæn-
dingeområdet og grænsekontrollen, der imidlertid blandt andet rejser principielle spørgsmål i for-
hold til Schengen-samarbejdet, fordi Færøerne står udenfor EU. Processen har dog i perioder ligget
stille efter fælles aftale.
Færøernes Økonomiske Råd: Væksten flader ud
Færøernes Økonomiske Råd (Búskaparráðið) har fremlagt sin forårsredegørelse vedrørende færøsk
økonomi. Rådet konstaterer, at færøsk økonomi har været i en opadgående højkonjunktur i en år-
række, men at der nu er udsigt til, at væksten aftager. Ifølge rådet kan man forvente en lavere vækst
eller muligvis en tilbagegang i 2018 grundet lavere pelagiske fiskekvoter, højere oliepriser, mindre
mængder af slagtet opdrætslaks sammen med en forventet lavere pris på laks.
Dette er en ændret konklusion i forhold til efterårsredegørelsen for 2017, hvor budskabet var, at de
økonomiske indikatorer pegede endnu tydeligere end tidligere på en højkonjunktur kendetegnet ved
lav arbejdsløshed, høj beskæftigelsesgrad, nettotilflytning, boligmangel i hovedstadsområdet og
økonomisk vækst. Det var Rådets vurdering i efterårsredegørelsen 2017, at den økonomiske vækst
ville fortsætte de næste par år frem, jf. Indberetning nr. 5/2017.
Færøernes Økonomiske råd har sammen med Hagstova Føroya (Færøernes Statistik) foretaget en ny
vurdering af BNP i løbende priser for årene 2016 – 2018. Ifølge vurderingen er den skønnede no-
minelle vækst lidt højere i 2017 end vurderet i efterårsredegørelsen 2017, mens vurderingen for
2018 er væsentligt lavere. I efterårsredegørelsen 2017 vurderede Rådet den nominelle vækst i 2017
til at være 6,0 pct. Den er nu skønnet til 6,2 pct. For 2018 vurderede Færøernes Økonomiske Råd i
efterårsredegørelsen 2017 en nominel vækst på 4,1 pct. i 2018. Denne vækst er i den nyeste redegø-
relse nedjusteret til 0,5 pct., som hovedsageligt skyldes indenlandsk efterspørgsel.
I tabellen på næste side ses den skønnede nominelle vækst i BNP i løbende priser. Tallene for 2014
og 2015 bygger på foreløbige opgørelser, mens tallene for 2016–2018 er et skøn foretaget af Færø-
ernes Økonomiske Råd og Hagstova Føroya.
Rigsombudsmanden på Færøerne Side 4
Tabel 1: Skønnet vækst i BNP, løbende priser, 2014-2018
2014 2015 2016 2017 2018
Skønnet vækst i BNP, løbende priser: 7,5 % 5,6 % 6,8 % 6,2 % 0,5 %
Den største udfordring for den færøske samfundsøkonomi på længere sigt er ifølge Færøernes Øko-
nomiske Råd den finanspolitiske holdbarhed. Ifølge Rådet vil den demografiske udvikling de næste
20 år lægge yderligere økonomisk pres på sundhedssektoren og ældreområdet. Rådet anbefaler der-
for, at det politiske system er opmærksom på denne udfordring og ikke lader sig vildlede af de nu-
værende gode økonomiske tider, den høje erhvervsfrekvens og befolkningsvæksten.
Det er rådets vurdering, at en pensionsreform ikke er tilstrækkeligt til at løse holdbarhedsproblemet,
men at det er nødvendigt med andre reformer, som øger de offentlige indtægter. Rådet anbefaler, at
pensionsalderen bliver forhøjet løbende i takt med, at levealderen stiger, således at erhvervsfre-
kvensen øges for den ældre del af befolkningen. Færøernes Økonomiske Råd oplyser, at når den
pensionsreform, som nu er til behandling i Lagtinger, har været i kraft i ét år, vil Rådet foretage nye
beregninger for at se, hvilken effekt reformen har på den finanspolitiske holdbarhed.
Den engelske oversættelse af redegørelsens sammenfatning samt engelsk oversættelse af tabellerne
vil blive eftersendt en af de førstkommende dage. Den færøske udgave af forårsredegørelsen kan
læses her: Forårsredegørelse 2018.
Sælger mest til Rusland og køber mest fra Danmark
Hagstova Føroya (Færøernes Statistik) har udarbejdet en opgørelse af Færøernes eksport, import og
handelsbalance for 2017. Den viser, at Færøernes eksportværdi er mere end fordoblet de sidste 10
år. Fra at have eksporteret for i alt 4,1 mia. kroner i 2007 blev der i 2017 eksporteret varer for 8,6
mia. kroner. Færøernes markant største eksportmarked er Rusland. Eksporten til Rusland havde i
2017 en værdi på 2,4 mia. kroner, som svarer til knap 28 pct. af den samlede færøske eksportværdi.
Den stadig voksende eksport til Rusland skyldes dels, at Færøernes eksportvarer har ændret sig fra
at bestå af især torsk, kuller og sej til nu især at bestå af laks og pelagisk fisk. En anden faktor som
slår igennem fra 2014 er, at Færøerne ikke er med i den handelsembargo, som EU og andre lande
har iværksat over for Rusland.
Traditionelt har Færøerne importeret langt de fleste varer fra Danmark. Dette gør sig fortsat gæl-
dende, og i 2017 importerede Færøerne varer fra Danmark til en værdi af 2,7 mia. kr. Den samlede
vareimport til Færøerne i 2017 havde en værdi af 7,2 mia. kroner. Importen fra Danmark i 2017
udgjorde således 37,5 pct. af den samlede import.
Handelsbalancen var i 2017 positiv med 1,4 mia. kroner. Den samlede samhandel var på 15,8 mia.
kroner, hvoraf eksporten udgjorde 8,6 mia. kroner og importen udgjorde 7,2 mia. kroner. I forhold
til 2016 steg eksporten med 0,6 mia. kroner, ligesom importen steg med 0,6 mio. kr., hvilket bety-
der, at resultatet for handelsbalancen var det samme i 2016 og 2017.
I tabellen på næste side ses udviklingen i Færøernes eksport og import samt handelsbalancen fra
2007 til 2017.
Rigsombudsmanden på Færøerne Side 5
Ser man på den samlede handel, det vil sige eksport og import, så ligger Danmark klart på første-
pladsen som Færøernes største handelspartner med en import fra Danmark på 2,7 mia. kroner og en
eksport til Danmark på godt 0,5 mia. kroner. Rusland ligger nummer to på listen over handelspart-
nere på grund af den store eksport til Rusland. Færøernes import fra Rusland er meget lille. I 2017
importerede Færøerne for 75 mio. kroner fra Rusland. Nummer tre på listen ligger Tyskland med en
nogenlunde ligelig fordeling mellem import og eksport. Færøerne eksporterede for 760 mio. kroner
til Tyskland i 2017 og importerede for 730 mio. kr. fra Tyskland i samme periode.
I tabellen på herunder er Færøernes 14 største samhandelspartnere i 2017 oplistet.
Rigsombudsmanden på Færøerne Side 6
Færøerne har den højeste erhvervsfrekvens i Europa
Af de 36.000 personer på Færøerne, som er i aldersgruppen 15 til 74 år, er ca. 30.000 personer er-
hvervsaktive, mens 6.000 ikke er erhvervsaktive. Det betyder, at Færøerne har en erhvervsfrekvens
på 83,2 pct. regnet på begge køn, som er den højeste erhvervsfrekvens i Europa, tæt fulgt af Island,
som har en erhvervsfrekvens på 82 pct.
Dette fremgår af en ny opgørelse, som Hagstova Føroya (Færøernes Statistik) har foretaget i no-
vember 2017.
Fordelt på køn er erhvervsfrekvensen for færøske mænd i alderen 15 til 74 år 84,3 pct. og for kvin-
der i samme aldersgruppe er erhvervsfrekvensen 82,0 pct. Sammenligner man disse tal med Island,
er erhvervsfrekvensen for islandske mænd højere end for færøske mænd, mens erhvervsfrekvensen
for islandske kvinder er lavere end for færøske kvinder. Islandske mænd har en erhvervsfrekvens på
86 pct., mens kvinderne har en erhvervsfrekvens på 78 pct.
Hagstova Føroya har sammenlignet tallene for Færøerne med Eurostat tal for resten af Europa og
kan konstatere, at færøske kvinder har den højeste erhvervsfrekvens i hele Europa. Det viser sig
også, at erhvervsfrekvensen for unge personer omkring 20-års alderen er væsentligt højere på Færø-
erne end både i Danmark og andre EU lande. Erhvervsfrekvensen for unge på Færøerne omkring
20-års alderen ligger mellem 70 og 80 pct. I Danmark er tallene for samme aldersgruppe mellem 50
og 55 pct. og i resten af Europa omkring 20 pct.
I tabellen herunder kan man se en sammenligning af erhvervsfrekvensen på Færøerne, EU og 34
europæiske lande fordelt på køn. Tallene er fra 3. kvartal 2017.
Rigsombudsmanden på Færøerne Side 7
Nye overenskomster forhandlet på plads
Som det fremgik af Indberetning nr. 1/2018 medførte indgåelse af nye overenskomster en langvarig
strejke blandt både sygeplejersker og pædagoger.
Efter en tre ugers lang konflikt opnåede sygeplejerskerne en ny 2-årig overenskomst sidst i novem-
ber måned 2017. Den 14. januar 2018, dagen inden at der var varslet sympatistrejke for 21 fagfor-
eninger, blev der opnået enighed mellem det færøske pædagogforbund, Føroya Pedagogfelag, og
arbejdsgiverne om en ny 3-årig overenskomstaftale for pædagogerne, som blandt andet giver pæda-
gogerne en samlet lønstigning på 6,95 pct. over tre år. Den nye overenskomst betyder, at begyndel-
seslønnen for en nyuddannet pædagog stiger med 1.300 kr. pr. md. og slutlønnen kommer efter den
treårige periode op på 33.000 kr. pr. md. Endvidere vil de samlede løntrin i 2019 blive forkortet fra
16 år til 14 år. For pædagogmedhjælpere betyder den nye overenskomst en lønstigning på 1.200 kr.
pr. md. over den 3-årige periode.
Sidst i januar 2018 indgik det færøske lærerforbund, Føroya Lærarafelag, en to årig overenskomst-
aftale, som indebærer en lønstigning på 2,3 pct. den 1. oktober 2017 og 2,5 pct. den 1. oktober
2018.
I en ny rapport fra Nordisk Ministerråd, State of the Nordic Region, skiller Færøerne sig ud
En ny rapport fra Nordisk Ministerråd, State of the Nordic Region, analyserer nøgletal fra de nordi-
ske lande og sammenligner dem på tværs af grænser og regioner. Færøerne skiller sig især ud ved
de høje vækstrater, man har set de senere år. Men de færøske kommuner er også blandt de mest
fremadstormende i Regional Potential Index, der udarbejdes i forbindelse med rapporten.
Retssagen, anlagt af Finansiel Stabilitet, mod blandt andet ledelsen i den tidligere Eik Banki
begyndte den 15. januar 2018 og forventes at tage op mod 1½ år
Den 30. september 2010, et minut før udløbet af den ubegrænsede statsgaranti, måtte Finansiel Sta-
bilitet overtage den færøske EIK Banki, der var insolvent. Ifølge den interne månedsbalance var
banken ultimo september 2010 insolvent med 982 mio. kr. Også den danske datterbank EIK Bank
Danmark måtte den 30. september 2010 lade sig overtage af Finansiel Stabilitet, som endte med at
indskyde 2.000 mio. kr.
Indtil videre har Finansiel Stabilitets engagement i EIK Banki ført til en stævning mod tidligere
bestyrelsesmedlem Jørn Astrup Hansen med krav om 2 års fængsel for bagvaskelse (sagen blev
siden hævet), en stævning mod den øverste ledelse, herunder bestyrelsesformanden og den færøske
revisor vedr. erstatning af 150 mio. kr., en forvaltningsretlig undersøgelse af TAKS’s sagsbehand-
ling af et fradrag for tabet i EIK Bank og senest, en politimæssig efterforskning af EIK Banki, der
er under mistanke for at forsøge at unddrage sig skat.
15. januar 2018 startede retssagen mod den øverste ledelse i EIK Banki. Der er berammet retsmøder
i sagen 4 dage hver anden uge, og sagen forventes at omfatte mindst 100 retsdage, svarende til ca.
1½ år. Omkring 140 vidner skal afhøres. Sagens omfang, herunder antallet af vidner, er den største
sag anlagt ved Retten på Færøerne. De sagsøgte vil kræve frifindelse. Det er kommet frem, at rets-
sagen indtil videre har kostet Finansiel Stabilitet op mod en halv milliard kroner i sagsomkostnin-
ger.
Rigsombudsmanden på Færøerne Side 8
Anlægsarbejdet af den 11 km lange Eysturoy-tunnel går efter planen
Entreprenørfirmaet NCC, der er i gang med at bygge den 11
km lange tunnel, som skal koble Tórshavn og Skálafjørður
sammen, oplyser, at byggeriet går efter planen, og man har
således udført ca. 3.100 meter tunnel af i alt 11.300 meter. På
nuværende tidspunkt er man i gang med den undersøiske
rundkørsel. Tunnelen, som bliver den største undersøiske tun-
nel på Færøerne, og som på sit dybeste sted er 187 meter un-
der havets overflade, forventes at være færdig i 2020. Tunne-
len vil forkorte rejseafstanden fra Tórshavn til Rúna-
vik/Strendur fra 55 km til 17 km. Efterfølgende skal der opfø-
res endnu en tunnel – Sandoyartunnelen på 10,5 km – som
planlægges færdig i 2023. De to tunneler forventes i alt at
koste omkring 2,6 mia. kr. En film om tunnelprojektet kan ses her, ligesom der kan læses mere om
projekterne på tunnelselskabets hjemmeside: www.estunlar.fo
Turismen vokser mest i vores tanker, siger direktør i Visit Faroe Islands
Den færøske turisme vokser i virkeligheden ikke nær så hurtigt, som folk tror, siger direktør i Visit
Faroe Islands, Guðrið Højgaard. Godt nok bliver Færøerne oftere og oftere nævnt som et rejsemål,
man bør opleve. Senest har Forbes nævnt Færøerne som et at de 15 ”coolest Places to Go in 2018”.
Men selv om færingerne kan få den opfattelse, at turismen er i stor vækst, så forholder det sig ikke
sådan i virkeligheden. Turismen vokser årligt omkring 10 pct. Island, som mange sammenligner os
med, oplever en langt højere stigning, siger Guðrið Højgaard.
Det går dog godt for turismen på den måde, at tilfredsheden hos de turister, som har været på Færø-
erne, ligger på hele 90 pct. Men Færøerne er i hård konkurrence med andre lande om turisterne.
Stigningen på ca. 10 pct. i antal turister ses også på antal overnatninger, fremgår det af Hagstovan
(Færøernes statistik). Antal overnatninger udgjorde i 2017 omkring 175.0001
. Det er en stigning på
15.000 i forhold til året før, svarende til en stigning på 9 pct. Det er især i juni, juli og august må-
ned, at belægningen er stor. Omvendt er der i vintermånederne mange tomme overnatningssteder.
Jóhanna Rasmussen, som er salgsdirektør på Hotel Føroyar, oplyser, at antallet af overnatninger har
været voksende de sidste 2-3 år. Bestillingerne modtages tidligere på året, og der kommer generelt
flere bestillinger. De seneste år har efterspørgslen fra USA og Asien også været voksende. Proble-
met for hotellerne er, at de ikke har mulighed for at huse alle de turister, som kunne tænke sig at
rejse til Færøerne i sommermånederne. De bliver derfor ofte nødt til at afvise bestillingerne. Allere-
de på nuværende tidspunkt er det svært at få overnatninger i juni og juli måned, oplyser de tre stør-
ste hoteller i Tórshavn.
Som følge af den øgede belægning om sommeren, er flere nye hoteller på vej. Hotel Føroyar udvi-
der kapaciteten fra 106 værelser til 129 fra april måned i år og i 2020 skulle yderligere 80 værelser
komme til. Også Hotel Tórshavn har planer om at udbygge.
Det færøske flyselskab Atlantic Airways har offentliggjort, at de sammen med pensionsselskabet
Lív vil bygge et helt nyt hotel, Hotel Atlantic, i Tórshavn med en kapacitet på 130 værelser. Udgif-
terne er skønnet til 120 mio. kr., og hotellet forventes klart i 2020. Direktøren i Smyril Line, Rúni
Vang Poulsen, bekræfter, at Smyril Line, som 1. januar 2018 købte Hotel Hafnia, ligeledes ønsker
1
Antal overnatninger på hotel, bed and breakfast, lejlighed/hus og camping. Antal overnatninger gennem Airbnb opgøres ikke og er derfor ikke
medregnet i tallet.
Rigsombudsmanden på Færøerne Side 9
at bygge hotel i Tórshavn. Endelig er den tidligere kommandørbolig i Tórshavn ved at blive om-
bygget til hotel med en kapacitet på 14 eksklusive hotelværelser. Ombygningen forventes færdig
først på sommeren 2018.
Atlantic Airways har indgået aftale om at langtidsleje en nybygget Airbus A320neo
Fra første kvartal i 2019 overtager Atlantic Airways en nybygget Airbus A320neo med plads til 174
rejsende. Planen er, at det nye fly skal indsættes på ruten mellem Færøerne og København. Atlantic
Airways har i dag tre Airbus. Et A320 og to A319. Selskabet ejer to af flyene selv, hvorimod det
ene A319 er lejet, og dette fly skal returneres i 2019, når den nye Airbus A320neo bliver sat i drift.
Bakkafrost opsiger 150 medarbejdere og forventer at udbetale en halv milliard kroner til ak-
tionærerne
Færøernes største laksevirksomhed, Bakkafrost, startede året med at opsige halvdelen af de 300
ansatte på laksefabrikken i Runavík. Baggrunden for fyringen er blandt andet færre ordrer og fal-
dende laksepriser.
Prisen på laks var rekordhøj første halvdel af 2017, men faldt meget i anden halvdel. Udfordringer-
ne har været mange både med lus og ILA (to sygdomme som gør, at laksen får sår). Betydningen af
gode veterinære rammer kan ikke overvurderes, udtaler Regin Jacobsen, direktør for Bakkafrost.
Trods disse udfordringer har Bakkafrost alligevel kunnet præsentere et overskud på en halv milliard
kroner i 2017. Et overskud, som bestyrelsen vil foreslå generalforsamlingen, at man udbetaler til
aktionærerne. Efter meldingen om det gode regnskab, steg kursen på aktierne til 403,6, som er den
højeste kurs nogensinde for Bakkafrost-aktierne.
Rættarhjálp Føroya (retshjælpen) fik mange henvendelser i løbet af 2017
Den færøske retshjælp fik i løbet af 2017 725 henvendelser fra folk og påbegyndte i alt 26 sager.
Det er især lønmodtagere i aldersgruppen 30-65 år, som henvender sig til Retshjælpen. Retshjæl-
pen, som startede i 1996, og som har 18 jurister tilknyttet, bliver for en stor del finansieret fra Dan-
mark. Justitsministeriet bevilligede således 390.000 kr. og landsstyret 50.000 kr. til driften i 2017.
Varðin har købt BankNordik’s hovedsæde for 140 mio. kr.
BankNordik og P/f Varðin, (færøsk koncern der bl.a. ejer fire skibe
i den pelagiske fiskeflåde), indgik den 1. marts 2018 en aftale om,
at banken sælger sit hovedsæde til Varðin for 140 mio. kr. Handlen
er et resultat af, at Finanstilsynet i efteråret gav BankNordik be-
sked på at nedskrive den regnskabsmæssige værdi for deres hoved-
sæde. I den forbindelse blev hovedsædet nedskrevet til 62 mio. kr.,
en værdi der var en del lavere, end det banken mente, de kunne
opnå ved et salg. På denne baggrund besluttede banken sig for at
sælge bygningen.
Købsaftalen er betinget af, at banken kan leje bygningen i 15 år med mulighed for at forlænge leje-
kontrakten med 5 år. Den årlige leje bliver omkring 5 mio. kr. I forbindelse med salget kommer
BankNordik således til at indtægtsføre 70 mio. kr. i sit regnskab for 2018.
Rigsombudsmanden på Færøerne Side 10
BankNordiks regnskab for 2017 viser et overskud på 233 mio. kr.
BankNordik havde i 2017 et driftsoverskud på 233 mio. kr. Dette er 42 mio. kr. mere end i 2016.
Banken oplyser i en pressemeddelelse, at de har gode forventninger til 2018, hvor de forventer en
fortsat stigning i efterspørgsel fra både private og erhvervsdrivende. Selv om det går godt på Færø-
erne, så stammer halvdelen af overskuddet før skat, 119 mio. kr., dog fra BankNordiks bankforret-
ninger i Danmark og i Grønland.
Direktørskifte i forsikringsselskabet TRYGD, som kommer ud af 2017 med et overskud på
14,6 mio. kr.
Den 28. februar 2018 oplyste forsikringsselskabet Trygd i en pressemeddelelse, at Janus Thomsen
efter 11 år i Trygd, heraf 7 år som direktør, fratræder sin stilling omgående. Baggrunden er, at han
har valgt at søge nye veje, og han har derfor selv opsagt sin stilling.
Brian Smedemark, 37 år og uddannet økonom, er blevet indsat som ny direk-
tør. Brian Smedemark har de seneste år været marketingsdirektør i Tele-Post
i Grønland, og inden da var han økonomidirektør i Føroya Tele. Han tiltræder
jobbet med det samme.
Det blev samtidig oplyst, at Trygd i 2017 havde et overskud inden skat på
14,6 mio. kr. mod 0,3 mio. kr. året før.
Betri Banki (tidligere EIK Banki) får ny bestyrelsesformand
Torben Nielsen (tidligere nationalbankdirektør) er stoppet som formand for
Betri Banki, efter at han i efteråret fyldte 70 år, som er aldersgrænsen for be-
styrelsesmedlemmer ifølge bankens vedtægter. Ny formand er Flemming Ni-
elsen, som har stor erfaring inden for ledelse og finansvirksomhed.
Restaurant KOKS bevarede sin Michelin-stjerne
I 2018 udgaven af Michelin-guiden finder man fortsat en færøsk restaurant. Restaurant KOKS, som
i 2017 modtog den første Michelin-stjerne givet til en færøsk restaurant, bevarede således sin ene
stjerne i 2018 udgaven. KOKS, der har plads til 24 gæster, og som nu drives af chefkok Poul Andri-
as Ziska, blev i sin tid grundlagt på Hotel Føroyar. Siden 2016 har restauranten holdt til i den lille
bygd Kirkjubøur og fra april 2018 åbner restauranten op i nye lokaler ved søen Leynavatn. Da
KOKS i 2017 vandt sin første stjerne, betød det en stigning i antal bestillinger især fra udenlandske
gæster.
Med venlig hilsen
Lene Moyell Johansen