Høring om parlamentariske undersøgelser

1/1
Udvalget for Forretningsordenen
Til:
Dato:
Udvalgets medlemmer
15. januar 2014
Høring om parlamentariske undersøgelser
Til orientering vedlægges dette materiale fra høringen om parlamentariske
undersøgelser den 15. januar 2014:
Jens Peter Christensen, højesteretsdommer, dr. jur.:
- PowerPoint-præsentation: Baggrund og overblik, Undersøgelsesfor-
mer – Hvor står vi og hvorfor?
Jørgen Grønnegård Christensen, professor emeritus, Aarhus Universitet:
- PowerPoint-præsentation: Ministrenes parlamentariske ansvar og
Folketingets kontrol
Michael H. Jensen, professor dr. jur. Aarhus Universitet:
- PowerPoint-præsentation: Skitse til model for parlamentariske under-
søgelser
Notat fra Stortinget:
- Inspiration fra Norge: Indretning af og erfaringerne med Stortingets
Kontroll- og Konstitusjonskomités kontrolvirksomhed. Overblik over
Kontroll- og Konstitusjonskomitéens opgaver og funktionsmåde
Med venlig hilsen
Claus Dethlefsen
Udvalget for Forretningsordenen, Retsudvalget 2013-14
UFO Alm.del Bilag 21, REU Alm.del Bilag 104
Offentligt


MINISTRENES PARLAMENTARISKE
ANSVAR OG FOLKETINGETS
KONTROL
KONTROL
Jørgen Grønnegård Christensen
Institut for Statskundskab
Aarhus Universitet
Udvalget for Forretningsordenen, Retsudvalget 2013-14
UFO Alm.del Bilag 21, REU Alm.del Bilag 104
Offentligt
DET GIVNE UDGANGSPUNKT
 Et parlamentarisk demokrati forudsætter kontrol med
regeringsmagt og forvaltning
 Denne kontrol går i høj grad gennem ministrene
 En bred erkendelse af undersøgelseskommissioners
 En bred erkendelse af undersøgelseskommissioners
uhensigtsmæssighed som hyppigt kontrolinstrument
 Derfor to spørgsmål:
 Er det muligt at styrke og synliggøre Folketingets kontrol med regeringen?
 Og er det muligt at gøre det på en måde, så det bliver politisk tillokkende at bruge dette instrument i
stedet for undersøgelseskommissioner?
TRE PROBLEMER
 Hvilke instrumenter er der?
 Hvad duer de til?
 Hvilke farer skal man tage sig i agt for?
HVILKE INSTRUMENTER?
 Kendte former:
Stående udvalg undersøger hændelsesforløb for
lukkede døre og afgiver beretning:
Udenrigspolitisk nævn i agentsagen (1987), DDR-
Udenrigspolitisk nævn i agentsagen (1987), DDR-
sagen (1988) og Østrig-sagen (2000)
Et udvalg samler op efter anden undersøgelse:
Holger K. Nielsen efter SparNord-undersøgelsen
og Udvalget for Forretningsordenen efter Thule-
og Ambi-undersøgelser
INSTRUMENTER?
 Nye instrumenter i alternative former:
1. Folketinget etablerer i hh. t. forretningsordenen
fast granskningsudvalg. Det arbejder
1. Som plenum og står selv for undersøgelsen
1. Som plenum og står selv for undersøgelsen
2. Med mindre granskningsgruppe (3, 5 eller 7
medlemmer), som det nedsætter blandt
medlemmerne med rapport til granskningsudvalget
3. Som den enhed, der fastsætter kommissorium for og
bestemmer sammensætning (størrelse) af et ad hoc
granskningsudvalg
HVAD DUER DE TIL?
 at fremskaffe politisk relevant information om et
afsluttet hændelsesforløb i form af
 dokumenter
 forklaringer og begrundelser fra ministre og
embedsmænd, som har været involveret i forløbet
embedsmænd, som har været involveret i forløbet
at sammenfatte en politisk vurdering af dette
hændelsesforløb mht
Hensigtsmæssighed og forsvarlighed
 Beslutningsgrundighed og -kvalitet
 Overholdelse af informationsforpligtelse
DUER TIL?
 Etablere et grundlag for Folketingets stillingtagen
til
 parlamentariske sanktioner
eller yderligere undersøgelser i eksternt regi
 Alt sammen inden for tidsfrister, som er
 Alt sammen inden for tidsfrister, som er
forholdsvis korte – altså uger eller måneder
Retlige vurderinger holdes ude og embedsmænd
kan ikke holdes umiddelbart ansvarlige
 Folketinget/partierne i rekvirerende mindretal
bærer selv omkostningerne i tid og organisering
HVOR LIGGER FARERNE?
• Udvalget arbejder offentligt og åbent?
– Risikoen er mange sager og et omfattende politisk
cirkus
– Det belaster det parlamentariske demokratis
legitimitet
legitimitet
– Idet man helt spiller vinklingen over til medierne
• Det bliver generelt så let, at der åbnes for
granskninger på stribe, som mest af alt kaster
støv op og dermed igen belaster legitimiteten
PROBLEMER TIL KRITISK
STILLINGTAGEN
 Hvor stort skal/hvor lille kan det mindretal være, der
aktiverer proceduren?
 Offentlige høringer eller lukkede møder med
efterfølgende beretning?
Ikke så enkelt som det tager sig ud
Embedsmænd må nødvendigvis inddrages i
 Embedsmænd må nødvendigvis inddrages i
granskningen, men hvordan undgår man en
amputering af deres daglige rådgivning
Samme problem med politisk udpegede embedsmænd
 Hvilken sekretariatskapacitet og hvor stor en
sekretariatskapacitet skal Folketinget bygge op for at
håndtere denne nye opgave?


Baggrund og overblik
Undersøgelsesformer
Hvor står vi og hvorfor?
Jens Peter Christensen
Udvalget for Forretningsordenen, Retsudvalget 2013-14
UFO Alm.del Bilag 21, REU Alm.del Bilag 104
Offentligt
Dommerundersøgelser af skandalesager 1980-1993
(1) Sagen om salg af havundersøgelses-skibet "Dana" (Du 1980).
(2) Sagen om redningsskibet "RF.2"s forlis (Kd 1981, 1983, 1985).
(3) Postskandalesagen (Kd 1982).
(4) Sagen om Harpoon-missilulykken (Kd 1982, 1984).
(5) Dagpengesagen (Du 1983, Kd 1985).
(6) Sagen om statens salg af aktier i Kryolitselskabet Øresund A/S
(Du 1986).
(7) Sagen om flytningen af Thulebefolkningen i 1953 (Du 1987).
(8) Sagen om anvendelsen af ikke-screenet donorblod (Du 1987).
(9) Aaberg-sagen (Kd 1989).
(9) Aaberg-sagen (Kd 1989).
(10) Sagen om den kreative bogføring i Skatteministeriet (Kd 1990).
(11) Sagen om "Køb dansk klausulen" i A/S Storebæltsforbindel-
sens udbudsbetingelser (Kd 1990).
(12) Sagen om landbrugsfondene (Kd 1990).
(13) Tamilsagen (Ur 1990).
(14) Sagen om behandlingen af flygtninge i Københavns Fængsler
(Ur 1990).
(15) Sagen om FNs flygtningehøjkommissærs anvendelse af
danske bistandsmidler ("Hartling-kontoen") (Ur 1991).
(16) Sagen om Sparekassen Nordjyllands overtagelse af engagement-
er fra Himmerlandsbanken ("Spar Nord-sagen") (Ur 1993).
Kommissionsundersøgelser af skandalesager
1995-2012 (lovbestemte)
Ved særlig lov:
(1) Færøsagen (1995)
(2) Nørrebro-sagen (1996)
(3) PET-sagen (1999)
Ved loven om undersøgelseskommissioner:
(4) Farum-sagen (2003)
(5) Dan Lynge-sagen (2003)
(6) Skattefradragssagen (2004)
(7) Blekingegade-sagen (2010)
(8) Sagen om indfødsret til statsløse (2011)
(9) Thorning-skattesagen (2012)
(10) Irak-sagen (2012)
Undersøgelser foretaget af
særlige folketingsudvalg
1987-1996
(1) Polen-spionagesagen (1987)
(2) Østberlin-ambassade-sagen (1988)
(3)Ambi-sagen (1992)
(4) Spar Nord-sagen (1995)
(5) Thule-sagen (1996)
• Kravene til undersøgelsessystemet
afhænger af Folketingets krav til
beslutningsgrundlaget for at gøre
politisk ministeransvar gældende.
• Med en juridisk præget målestok for
ansvaret bliver kravene til
undersøgelsessystemet store. Det er
derfor, undersøgelseskommissionerne
er blevet løsningen.
• Politikere duer ikke til omfattende
undersøgelser af komplekse sager.
• Politikere duer til ved begrænsede
parlamentariske undersøgelser at bygge
ovenpå en allerede foretaget grundig
undersøgelse.
• Politikere duer til selv at foretage
begrænsede undersøgelser af sager,
der er meget enkle – og navnlig hvor
ministeren tilstår.


1
Inspiration fra Norge: Indretningen af og erfaringerne med
Stortingets Kontroll- og Konstitusjonskomités
kontrolvirksomhed. Overblik over Kontroll- og
Konstitusjonskomitéens opgaver og funktionsmåde.
Kontrollsaker kom raskt på dagsordenen i det norske Stortinget, og allerede
høsten 1814 ble det igangsatt flere granskinger. Kontrollarbeidet ble på dette
tidlige stadiet i vår parlamentariske historie utført av ad hoc-komiteer.
En fast protokollkomité ble nedsatt i 1815 og den ble tidlig regnet som en av
Stortingets viktigste komiteer.
Utover på 1900-tallet mistet komiteen gradvis betydning, den var organisert som
en passiv mottaker av kontrollsaker og hadde ikke mulighet til å ta opp saker til
behandling på eget initiativ. Komiteen ble nedlagt i 1972, og kontrollansvaret
ble da overført til fagkomiteene. Dette viste seg raskt å være en løsning få var
fornøyd med, og i 1981 ble det derfor opprettet en kontrollkomité, der
medlemmene også skulle sitte i andre komiteer.
Initiativretten - 1993
Gjeldende ordning – med en egen kontroll- og konstitusjonskomité trådte i kraft
høsten 1993. Det var et uttrykt ønske å gi kontrollarbeidet større
oppmerksomhet, og i tillegg fikk komiteen ansvaret for grunnlovssaker. Som
den eneste av Stortingets komiteer ble kontroll- og konstitusjonskomiteen gitt
formell initiativrett. Dette innbærer at komiteen kan ta en sak opp til formell
behandling uten at saken er oversendt fra Stortinget.
I 2000 nedsatte Stortinget et utvalg som skulle utrede Stortingets
kontrollfunksjon, med vekt på å avklare kontrollens formål, funksjon,
rekkevidde og betydning.
Mindertallsrettighetene – 2003
Utvalget foreslo at kontroll- og konstitusjonskomiteens rett til selv å initiere
saker, skulle kunne utøves av en tredjedel av komiteens medlemmer og at en
tredjedel av komiteens medlemmer burde kunne kreve at det avholdes høringer i
en kontrollsak.
Udvalget for Forretningsordenen, Retsudvalget 2013-14
UFO Alm.del Bilag 21, REU Alm.del Bilag 104
Offentligt
2
Utvalget mente på prinsipielt grunnlag at det var grunn til å styrke mindretallets
kontrollmuligheter og uttalte:
”Det er i pakt med grunnleggende konstitusjonell teori å gi et politisk mindretall
mulighet til å avdekke maktmisbruk og mangler. Derimot kan det drøftes hva
som er det rette balansepunktet. På den ene siden må mindretallet gis
tilstrekkelige muligheter til å kunne avdekke reelle og alvorlige feil og mangler.
På den annen side vil en altfor omfattende kontrolladgang for et kritisk
mindretall kunne virke destruktivt, og ødeleggende for regjeringens
styringsmuligheter.”
Mindretallsrettighetene ble innført med virkning fra 1. oktober 2003.
I debatten ble det uttrykt at det viktige må være hvorvidt statsråden har utøvet
skjønn innen rammen av sine fullmakter, og ikke hvorvidt vurderingene er
kloke. ”Kontrollarbeidet må ikke bli et partipolitisk taktikkerispill.”
Komiteen i dag
Med virkning fra høsten 2009 må alle partigrupper ha medlem i kontroll- og
konstitusjonskomiteen. Partier som ikke har nok representanter til å få
medlemmer i alle komiteer, kan kreve at medlemmet i kontroll- og
konstitusjonskomiteen også oppnevnes som medlem av en fagkomité. Dette
gjelder Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti , Venstre og
Miljøpartiet De Grønne.
Komiteen har i dag 12 medlemmer. Det er etablert praksis at ledervervet
tilligger opposisjonen.
Hvordan benyttes initiativretten
Det fremgår av Stortingets forretningsorden § 15 første ledd at
”En tredjedel av medlemmene i kontroll- og konstitusjonskomiteen kan beslutte
at komiteen skal anmode en statsråd om å fremskaffe ønskete opplysninger om
forhold som omfattes av Stortingets kontroll med forvaltningen. En tredjedel av
komiteens medlemmer kan deretter beslutte at komiteen skal ta en sak om slik
kontroll opp til behandling, og selv foreta ytterligere undersøkelser i
forvaltningen som anses nødvendig for dette.»
3
Kontroll- og konstitusjonskomiteens kontroll skal i utgangspunktet være
etterfølgende. Det innebærer blant annet at komiteen må være tilbakeholdende
med å gå inn i saker som ligger til behandling i fagkomiteene og saker som ikke
er ferdigbehandlet i forvaltningen. Komiteen går normalt heller ikke inn i saker
som ligger til behandling i et av Stortingets kontrollorganer.
Mange av henvendelsene fra enkeltpersoner gjelder misnøye med avgjørelser i
domstolene. Komiteen (Stortinget) går ikke inn i saker som ligger til behandling
i domstolene og overprøver heller ikke domstolenes avgjørelser.
Fra komiteen ble opprettet i 1993 og frem til juni 2013, har det blitt åpnet totalt
39 initiativsaker, med følgende fordeling på de ulike stortingsperiodene:
1993-1997: 5 saker
1997-2001: 4 saker
2001-2005: 9 saker
2005-2009: 12 saker
2009- 2013: 9 saker
I praksis foretar kontrollkomiteen ofte visse forundersøkelser før den eventuelt
beslutter å opprette egen sak, for eksempel ved at den stiller skriftlige spørsmål
til statsråden. Undersøkelsene kan være nyttige for å unngå at komiteen senere
må avgi innstilling til Stortinget om forhold som det ved nærmere ettersyn ikke
var behov for å gå nærmere inn i. Komiteens forundersøkelser får ofte stor
medieoppmerksomhet.
I stortingsperioden 2009-2013 startet komiteen ca 40 undersøkelser, som ble
avsluttet uten at det ble åpnet sak.
Komiteens høringer
Kontrollhøringer er et sentralt virkemiddel for kontroll- og
konstitusjonskomiteen. I de sakene komiteen har åpnet på eget initiativ,
foreligger det ikke noe ”inngående” dokument. Komiteen må dermed fremskaffe
nødvendige opplysninger i saken selv, og i tillegg til å sende skriftlige spørsmål
til statsråden, er kontrollhøringer den vanligste måten å gjøre det på.
Komiteen kan også avholde kontrollhøringer i saker fra Riksrevisjonen. I
stortingsperioden 2009-2013 ble det avholdt 9 slike høringer.
4
Det er etablert faste rutiner for forberedelse og gjennomføring av
kontrollhøringer, og reglene for dette er nedfelt i Reglement for åpne
kontrollhøringer som trådte i kraft 1. januar 2002.
Formålet med reglementet er å sikre Stortingets informasjonsbehov i
kontrollsaker og en god fremdrift i høringen, samtidig som hensynet til de
innkaltes rettssikkerhet ivaretas.
Bestemmelsene angir at komiteen må avholde et saksforberedende møte. På
slike møter tar komiteen stilling til hva som skal være tema for høringen, og det
vedtas et sett med problemstillinger som høringen skal bygge på. Det vedtas
også hvem som skal inviteres og hvor mye tid som skal brukes.
Høringene er åpne for publikum og presse og overføres på Stortingets web. Det
tas stenografisk referat som følger som vedlegg til innstillingen.
Det er en hovedregel at den invitererte holder en innledning på inntil 10 minutter
og en avslutning/oppsummering på inntil 5 minutter. Det er vanlig at de
inviterte tar med en eller flere bisittere.
Komiteen inviterer til høring og det fremgår av reglementet at ”de innkalte
møter frivillig, og avgjør selv om de vil besvare komiteens spørsmål”. Selv om
reglementet bruker begrepet ”den innkalte”, er det kun Stortinget i plenum som
kan innkalle noen til å møte, jf Grunnloven § 75 h. Det skjer bare helt
unntaksvis at noen takker nei til å møte på høring.
Da en tidligere forsvarminister høsten 2010 takket nei til å møte, gikk
saksordføreren og flere andre komitémedlemmer ut i media med klar beskjed
om at de vurderte å fremme forslag for Stortinget om at hun skulle innkalles
med hjemmel i Grunnloven § 75 h. Under trussel av at komiteen ville fremme et
slikt forslag, takket den tidligere statsråden likevel ja til å møte.
Statsråden som har ansvar for saksfeltet som er gjenstand for høring, vil alltid
være den mest sentrale å invitere til en høring. Ofte ønsker komiteen også å høre
embets- og tjenestemenn. Reglementet for åpne kontrollhøringer angir at
embetsmenn fra ytre etater kan anmodes om å delta direkte. Dersom komiteen i
tillegg ønsker å invitere ansatte i departementet, skal anmodningen sendes til
statsråden, som også gis adgang til å være tilstede under høringen. Alle
spørsmål skal etter reglementet stilles til statsråden, som velger hvem som skal
svare.
Det er vanlig at embets- og tjenestemenn møter som bisittere for statsråden og
tar ordet når statsråden har åpnet for det.
5
Dersom det av særlige grunner anses nødvendig, kan komiteen etter egen
behandling i lukket møte, likevel bestemme at spørsmål skal stilles direkte til
den innkalte embets- eller tjenestemann.
Det følger av reglementet at ”ved utspørring av embets- og tjenestemenn plikter
komiteen å ta hensyn til de lojalitetsforpliktelser som eksisterer innad i
forvaltningen, og mellom embetsverk og statsråd. Møteleder skal påse at dette
respekteres.”
I kontrollhøringene etter 22. juli, fravek komiteen hovedregelen og sendte
invitasjon direkte til flere sentrale tidligere og nåværende embetsmenn.
Komiteen besluttet videre å stille spørsmål direkte til disse embetsmennene.
Når komiteen besluttet å fravike hovedregelen, skyldtes det sakens
ekstraordinære karakter. Det er etter regelverket åpnet for at komiteen kan stille
spørsmål direkte til den inviterte embetsmann når det av særskilte grunner anses
nødvendig. Komiteen fant at det forelå slike særskilte grunner i denne saken.
Hvordan oppstår en kontrollsak?
En kontrollsak kan oppstå uavhengig av regjeringens fremlegg eller eksterne
rapporter, ofte på bakgrunn av oppslag i media.
Det er normalt knyttet stor medieoppmerksomhet til komiteens behandling av
slike saker, og dette blir selvsagt en ekstra belastning for statsrådene som er i
søkelyset.
Hvordan ender en kontrollsak?
Kontrollsaker får ofte mye oppmerksomhet i den innledende fasen. Så kan det
bli stille.
Når komiteen skal utarbeide innstilling til Stortinget, kan den i realiteten foreslå
flere alternative vedtak – med ulik alvorlighetsgrad. Det mest drastiske vil være
å foreslå at det tas ut tiltale for riksrett, evt. at saken oversendes til Stortingets
ansvarskommisjon. Dette har ikke skjedd i nyere tid.
Komiteen kan også foreslå mistillit mot den ansvarlige statsråden. Det har ikke
vært flertall for et slikt forslag i nyere tid, og det hører til sjeldenhetene at slike
forslag overhodet fremmes. Siste gang det skjedde var da opposisjonspartiene
fremmet mistillitsforslag mot nærings- og handelsministeren i saken om statens
6
rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions. 79 representanter stemte
for forslaget, og 87 stemte i mot, og forslaget ble ikke bifalt.
Komiteen kan også foreslå at det fattes et såkalt daddelsvedtak. Dette er en
mellomløsning hvor Stortinget i plenum fatter et vedtak som uttrykker kritikk
mot den ansvarlige statsråd. Et slikt vedtak får ingen konsekvenser for
statsråden, men kan være å anse som en reprimande fra Stortinget.
Den langt vanligste reaksjonsformen er at hele eller deler av komiteen, i
merknads form gir uttrykk for kritikk mot ansvarlig statsråd. Plenumsdebatten
brukes også til å påpeke kritiske momenter og til å be om at særskilte forhold
blir rettet opp, forbedret osv.
Konsensus
Komiteens innstillinger er ofte i stor utstrekning enstemmige og det gjelder i
særlig grad innstillinger om saker fra de eksterne kontrollorganene.
Også i initiativsaker er det eksempler på at en samlet komité i det alt vesentlige
stiller seg bak kritikken. Det finnes også eksempler på saker der en samlet
komité kan enes om kritiske merknader til et visst punkt, men der
opposisjonspartiene går lengre i sin kritikk enn medlemmene som representerer
regjeringspartiene.
Hvilke øvrige saker behandler komiteen
Saker fra Stortingets eksterne kontrollorganer
Om lag halvparten av komiteens innstillinger gjelder dokumenter fra
Riksrevisjonen. Det oversendes om lag 12-15 forvaltningsrevisjonsrapporter
hvert år. I tillegg sender Riksrevisjonen en årlig rapport om kontrollen med
regjeringens forvaltning av statlige selskaper, og en rapport om den årlige
revisjon og kontroll med samtlige departementer og underliggende
virksomheter.
Rapporter fra Sivilombudsmannen, EOS-utvalget og Ombudsmannsnemnda
for forsvaret blir også sendt til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Disse tre organene rapporterer ikke like hyppig som Riksrevisjonen, men
samtlige har adgang til å sende særskilte rapporter. Både Sivilombudsmannen og
EOS-utvalget har gjort dette i noen relativt få tilfeller.
Øvrige kontrollsaker
7
 Komiteen får hvert halvår oversendt protokollene fra statsråd, og avgir
innstilling basert på den gjennomgangen som foretas.
 Regjeringen sender hvert år en stortingsmelding om oppfølging av de
anmodningsvedtak Stortinget har fattet. Saker utkvitteres først når det er
dokumenter at de er tilfredsstillende fulgt opp.
Saker om konstitusjonelt ansvar / Riksrettsanmeldelser
 Etter omlegging av ordningen med riksrett i 2007 er det komiteen som
forbereder saker der Stortinget skal ta stilling til om konstitusjonelt ansvar
skal gjøres gjeldende, herunder om Stortingets ansvarskommisjon skal
anmodes om å foreta nødvendige undersøkelser for å klarlegge grunnlaget for
slikt ansvar.
Komiteen mottar årlig henvendelser om påtale ved riksrett. Disse behandles i
komiteen, basert på den dokumentasjon som foreligger i den enkelte sak.
Komiteen er gitt adgang til å avvise saker som åpenbart ikke vil føre til
ansvar. Kun i ett tilfelle har komiteen avgitt innstilling til Stortinget (Fritz
Moen-saken). Stortinget vedtok da at saken skulle henlegges.
Det følger av Stortingets forretningsorden (FO) § 15 tredje ledd at en tredjedel
av komiteens medlemmer kan kreve at komiteen av eget tiltak skal ta en sak om
konstitusjonelt ansvar opp til behandling.
Stortingets ansvarskommisjon
Det følger av Stortingets forretningsorden (FO) § 44 at Stortinget kan anmode
Stortingets ansvarskommisjon om å iverksette undersøkelser for å klarlegge om
det er grunnlag for å ta ut tiltale for riksrett. Ansvarskommisjonen er en
permanent etterforskningsenhet med 5 medlemmer som velges av Stortinget for
6 år om gangen. Kommisjonen trer sammen på anmodning fra Stortinget og trer
først i funksjon når det er saker å arbeide med. Dette har så langt ikke skjedd.
Ansvarskommisjonen har som oppgave å etterforske og vurdere ansvar, og den
besitter kapasitet og kompetanse som komiteen ikke har. I tillegg lovhjemmel til
å innhente bevismateriale.
8
Granskingskommisjoner
I henhold til Stortingets forretningsorden skal kontroll- og
konstitusjonskomiteen behandle rapporter fra stortingsoppnevnte
granskingskommisjoner.
Det hører med til unntakene at Stortinget oppnevner en granskingskommisjon
for å avdekke hendelsesforløpet i en særskilt sak. Når det har vært ansett
nødvendig å granske en sak, har vanligvis regjeringen oppnevnt kommisjonen.
Dette skjedde senest i 22. juli-saken.
De siste 30 årene har Stortinget oppnevnt fem granskingskommisjoner. En av
årsakene til at det noen ganger anses nødvendig at Stortinget oppnevner en
granskingskommisjon, kan være at offentligheten mener at regjeringens
gransking av en sak ikke har vært tilstrekkelig. I 1985 ble Ryssdal-kommisjonen
oppnevnt for å granske myndighetenes håndtering av Reksten-rederiets
problemer på slutten av 1970-tallet. Lund-kommisjonen ble oppnevnt i 1994 for
å granske de hemmelige tjenester. I 1997 ble Smith I-kommisjonen oppnevnt for
å granske myndighetenes håndtering av bankkrisen på 1980-tallet og Smith II-
kommisjonen gransket i 2000 Gardermo-utbyggingen. I 2002 ble Mehamn-
kommisjonen oppnevnt. Det er Stortinget i plenum som fatter vedtak om
oppnevning av parlamentariske granskingskommisjoner og i flere av tilfellene
har det vært nødvendig å gi en særlov – for å sikre at kommisjonen får tilgang til
nødvendig informasjon.
Grunnlovssaker
I hver av de siste stortingsperiodene har komiteen i snitt behandlet rundt 20-25
forslag om endring av grunnloven. Denne perioden ligger det hele 38 forslag til
behandling, hvorav mange gjelder grunnlovfesting av menneskerettigheter.


Skitse til model for
parlamentariske undersøgelser
 Navnlig sager om det politiske
ministeransvar
 Næppe meget komplekse sager med
betydeligt behov for afhøring
Michael Hansen Jensen
Professor, dr.jur.
A A R H U S U N I V E R S I T E T
betydeligt behov for afhøring
 Men andre sager med
undersøgelsesbehov
Udvalget for Forretningsordenen, Retsudvalget 2013-14
UFO Alm.del Bilag 21, REU Alm.del Bilag 104
Offentligt
 Udspørge embedsmænd?
 Ret til at udspørge – tungtvejende modhensyn
(grundlovens ansvarsystem, loyalitetskonflikt
og retssikkerhedshensynet) taler imod
 Frivilligt for ministre/embedsmænd om
Michael Hansen Jensen
Professor, dr.jur.
 Frivilligt for ministre/embedsmænd om
embedsmænd svare – imødekomme
modhensynene?
A A R H U S U N I V E R S I T E T
 Formalisering og professionalisering
 Fast udvalg
 Sagkyndig bistand
 Evt. udspørger
Michael Hansen Jensen
Professor, dr.jur.
A A R H U S U N I V E R S I T E T
Juridisk Institut
Offentlig Ret
 Tidsfrist?
 Ret til bisidder mv.
 Offentlighed
 Flertal eller mindretal indlede sag?
Michael Hansen Jensen
Professor, dr.jur.
 Flertal eller mindretal indlede sag?
 Reaktion
 Lov eller FFO?
A A R H U S U N I V E R S I T E T
Juridisk Institut