Henvendelse af 4/9-2025 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Til Folketingets medlemmer af retsudvalget og socialudvalget
Vold i familien er et kæmpe problem for mange danskeres trivsel og livskvalitet. Vold
påvirker både den fysiske og mentale sundhed og børn, der vokser op med vold i
familien, bærer den ofte med sig ind i voksenlivet.
Omfanget af vold i nære relationer højt: 118.000 kvinder og 83.000 mænd er årligt
udsat for vold fra en partner eller ekspartner ifølge Sundhedsstyrelsen. Børns vilkårs
undersøgelse viser, at hver 6. barn i 8.klasse har været udsat for vold af deres forældre
inden for det seneste år. Antallet af partnerdrab har været alarmerende højt i 2025.
Alligevel har vi ikke undersøgelser, der viser de samfundsmæssige omkostninger
forbundet med vold i nære relationer.
I Norge har Justis- og Beredskapsdepartementet bedt Menon Economics undersøge de
samfundsøkonomiske konsekvenser af vold i nære relationer. Rapporten
“Samfunnskostnader av vold I nære relasjoner” er vedhæftet og blev gennemført i
2023.
Rapporten viser, at der er tale om meget høje omkostninger p.g.a. vold i nære
relationer.
Det offentlige og private ressourceforbrug for at dæmpe de negative konsekvenser af
volden er på 13,4 mia nkr. Den reducerede produktion og fravær på arbejdsmarkedet
beløber sig til 25, 2 mia nkr. Tab af liv og sundhedsmæssige følger 54 mia kr.
Det ville være relevant at få lavet en tilsvarende undersøgelse af de samfundsmæssige
omkostninger i Danmark som følge af vold i nære relationer. Vi mangler viden om, hvor
stort et folkesundhedsproblem volden udgør og hvor store omkostninger, det
indebærer for samfundet.
Bedste hilsner / Best Regards
Eva Kjer Hansen
Direktør
M/ 61488118
W/ www.dialogmodvold.dk
Offentligt
REU Alm.del - Bilag 305,LIU Alm.del - Bilag 65,SOU Alm.del - Bilag 411
Retsudvalget 2024-25,Ligestillingsudvalget 2024-25,Socialudvalget 2024-25


RAPPORT
SAMFUNNSKOSTNADER AV VOLD I NÆRE
RELASJONER
MENON-PUBLIKASJON NR. 15/2023
Simen Pedersen, Per Fredrik Forsberg Johnsen, Ida Ljøgodt von Hanno, Trine Myrvold og
Ole Magnus Stokke
Offentligt
REU Alm.del - Bilag 305,LIU Alm.del - Bilag 65,SOU Alm.del - Bilag 411
Retsudvalget 2024-25,Ligestillingsudvalget 2024-25,Socialudvalget 2024-25
ME NON ECONOMICS 1 RAPPORT
Forord
På oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet har Menon Economics utredet de samfunnsøkonomiske
konsekvensene av vold i nære relasjoner.
Prosjektet har vært ledet av Simen Pedersen, med Ole Magnus Stokke, Per Fredrik Forsberg Johnsen, Ida Ljøgodt
von Hanno (Menon) og Trine Myrvold (NIBR / OsloMet) som prosjektmedarbeidere. Iselin Kjelsaas har vært
kvalitetssikrer. Arbeidet er gjennomført i perioden fra august 2022 til februar 2023.
Våre kontaktpersoner hos Justis- og beredskapsdepartementet har vært Hilde Marit Knotten og Line Nærsnes.
Vi takker Justis- og beredskapsdepartementet for et spennende og viktig oppdrag!
______________________
Februar 2023
Simen Pedersen
Prosjektleder
Menon Economics
ME NON ECONOMICS 2 RAPPORT
Innhold
SAMMENDRAG 4
1 INNLEDNING 9
1.1 Bakgrunn 9
1.2 Problemstillinger 9
1.3 Avgrensninger 10
1.4 Metodisk tilnærming 11
1.5 Spesielt om covid-19 14
1.6 Leseveiledning 15
2 OM VOLD I NÆRE RELASJONER 16
2.1 Definisjon og avgrensning av vold 16
2.2 Definisjon og avgrensning av nær relasjon 16
3 OMFANG AV VOLD I NÆRE RELASJONER 17
3.1 Antall personer som er utsatt for vold i nære relasjoner 17
3.2 Antall anmeldte lovbrudd relatert til vold i nære relasjoner 20
4 RAMMEVERK FOR SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER 23
4.1 Metodisk rammeverk for ulike kostnadskategorier 23
4.2 Metodisk tilnærming til kartlegging av kostnader i året 2021 26
5 RESSURSBRUK I JUSTISSEKTOREN 27
5.1 Beskrivelse av en prosess i politi- og rettsvesen 27
5.2 Ressursbruk i politiet 28
5.3 Statsadvokatene og riksadvokaten 33
5.4 Domstolene 34
5.5 Kriminalomsorgen 36
5.6 Konfliktråd 37
5.7 Kontoret for voldsoffererstatning 38
5.8 Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet 39
5.9 Samlede kostnader i justissektoren 40
6 RESSURSBRUK I HELSEVESENET 41
6.1 Vold og betydning for bruk av helsetjenester 41
6.2 Beregning av helsetjenestekostnader 43
6.3 Samlet ressursbruk i helsevesenet 46
7 RESSURSBRUK I ØVRIGE DELER AV OFFENTLIG SEKTOR 48
7.1 Barnevern 48
7.2 Krisesentertilbud 53
7.3 Forebyggende innsats i kommunene 56
7.4 Statsforvaltere 61
7.5 NAV 62
7.6 Familievernkontor 64
7.7 Kunnskap og kompetansesentre 69
7.8 Sentre mot incest og seksuelle overgrep 72
7.9 Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) 76
7.10 Øvrige ideelle organisasjoner 77
7.11 Øvrig ressursbruk i statsforvaltningen 78
ME NON ECONOMICS 3 RAPPORT
7.12 Samlet ressursbruk i øvrige deler av offentlig sektor 78
8 FRIVILLIG INNSATS 80
8.1 Frivillig arbeid i organisasjoner 80
8.2 Frivillig arbeid fra pårørende 82
8.3 Samlet verdi av frivillig innsats 83
9 KONSEKVENSER FOR HELSE OG LIVSKVALITET 84
9.1 Beregning av betydning for dødelig helsetap 84
9.2 Beregning av ikke-dødelig helsetap 88
9.3 Samlede konsekvenser for helse og livskvalitet 94
10 REDUSERT PRODUKSJON OG EFFEKTIVITET I ØKONOMIEN 97
10.1 Kort om produksjonstap 97
10.2 Kostnader av at personer faller utenfor arbeidsstyrken 98
10.3 Kostnader av at personer er mindre produktive 101
10.4 Skattekostnad 102
10.5 Samlede konsekvenser for produksjon og effektivitet i økonomien 102
11 OPPSUMMERING OG DISKUSJON 104
11.1 Fordeling av samfunnsøkonomiske kostnader 104
11.2 Forebygging versus konsekvenser av vold i nære relasjoner 105
11.3 Sammenligning med tidligere kartlegginger og vurdering av usikkerhet 107
REFERANSER 109
VEDLEGG 1 – DELTAKERE I REFERANSEGRUPPEN 115
VEDLEGG 2 – RESULTATER FRA USIKKERHETSANALYSEN 116
Totale kostnader 116
Justissektoren 120
Helsevesenet 121
Øvrig offentlig ressursbruk 122
Frivillig arbeid 123
VEDLEGG 3 – DOKUMENTASJON AV USIKKERHETSANALYSEN 124
Kostnader i justissektoren 124
Ressursbruk i helsevesenet 133
Ressursbruk i øvrige deler av offentlig sektor 137
Frivillig innsats 153
Konsekvenser for helse og livskvalitet 155
Produksjons- og effektivitetstap 160
ME NON ECONOMICS 4 RAPPORT
Sammendrag
Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem. Basert på en total kartlegging av samfunnsøkonomiske
kostnader av vold i nære relasjoner i Norge anslår vi at kostnadene i forventning utgjorde 92,7 milliarder kroner
for 2021. Vårt forventede anslag bygger på en rekke forutsetninger og er derfor usikkert. Vi anslår at det er
80 prosent sannsynlighet for at den samfunnsøkonomiske kostnaden av vold i nære relasjoner for 2021 utgjorde
mellom 75,9 og 110,9 milliarder kroner. De samfunnsøkonomiske kostnadene bæres av voldsutsatte, voldsutøver,
arbeidsgivere, pårørende, frivillig sektor og storsamfunnet. Vi har ikke hatt tilstrekkelig grunnlag for å tallfeste
ressursbruk til forebyggende innsats i kommunene (utover den innsatsen som knyttes til barnevernsutgifter) og
tapt livskvalitet utover helsetap for voldsutsatt, voldsutøver og pårørende. Vi har heller ikke hatt informasjon nok
til å tallfeste all ressursbruk i statsforvaltningen som knytter seg til vold i nære relasjoner. Hvis disse kostnadene
hadde vært medregnet ville vårt samlede kostnadsanslag for vold i nære relasjoner i Norge i 2021 vært høyere
enn vi har kommet frem til. Det kan argumenteres med at året 2021 skiller seg fra normalsituasjonen som følge
av covid-19. Det har ikke vært mulig å trekke en entydig konklusjon om hvordan covid-19 har påvirket omfanget
og kostnadene av vold i nære relasjoner i 2021.
Vi har kartlagt samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner i 2021
Formålet med utredningen er å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av
vold i nære relasjoner. Hvilke kostnader påfører vold i nære relasjoner samfunnet, både offentlige og private
aktører? Bedre kunnskap om hvilke kostnader som slik vold medfører, gir et bedre grunnlag for god
politikkutvikling. Resultatene av analysen skal brukes av Justis- og beredskapsdepartementet i det videre
arbeidet mot vold i nære relasjoner, blant annet knyttet til arbeidet med en opptrappingsplan mot vold og
overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.
Vår utredning av samfunnsøkonomiske kostnader er avgrenset til vold i nære relasjoner i 2021. Resultatene
bygger på en kartlegging og sammenstilling av data fra en rekke ulike kilder, inkludert intervjuer, regnskapsdata
og andre norske dataregistre, samt norsk og internasjonal forskningslitteratur. Det har også blitt etablert en
referansegruppe, som vi har hatt to møter med i løpet av prosjektperioden, og som har gitt verdifulle innspill på
utkastet til sluttrapport.
Vi har lagt til grunn straffelovens definisjon av nær relasjon
Vold i nære relasjoner kan forstås og defineres på flere måter. I vår analyse har det stått helt sentralt at vi har et
bevisst og forankret forhold til hvilken type vold og relasjoner som defineres innen vold i nære relasjoner. Når
det gjelder definisjonen av vold, har vi lagt til grunn Isdal (2000) sin definisjon som sier at:
«Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter,
skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.»
Med utgangspunkt i Isdals definisjon kan vi konkretisere ulike former for voldshandlinger: fysisk vold, psykisk
vold, seksuell vold og økonomisk vold. Basert på solid forankring med vår oppdragsgiver har vi landet på å legge
straffelovens definisjon til grunn i definisjonen av nær relasjon.1
Ifølge straffelovens § 9 første ledd og fjerde ledd
defineres de næreste som: ektefelle og samboer, slektninger direkte i linjen og søsken (og deres ektefeller),
stesøsken og deres ektefeller, fosterforeldre og deres foreldre, fosterbarn og fostersøsken og forlovede. Det
betyr at andre familierelasjoner (som onkler, tanter og svigerforeldre), kjæreste, nære venner og bekjente ikke
1 Vi har også beregnet kostnader av mishandling i nære relasjoner, straffelovens § 282 og § 283.
ME NON ECONOMICS 5 RAPPORT
defineres som en nær relasjon i vår utredning. Av dette følger at deler av det som ofte kalles den æresrelaterte
volden eller vold fra tillitspersoner ikke er medregnet. Implikasjonen av dette valget er at vi ender opp med lavere
kostnader av vold i nære relasjoner enn man kunne ha endt opp med hvis man hadde valgt å legge til grunn en
videre definisjon. Definisjonen som er lagt til grunn er nærmere omtalt i kapittel 2.
Vårt mål har vært å tallfeste alle kostnader av vold i nære relasjoner
Vi har valgt å kategorisere kostnadene av vold i nære relasjoner i tre overordnede kostnadskategorier: offentlig
og privat ressursbruk, produksjons- og effektivitetstap og redusert livskvalitet. Figur A gir en oversikt over alle
kostnader som inngår i vårt anslag av totale samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner og hvordan
de fordeler seg på de tre hovedkategoriene. Vårt utgangspunkt har vært at vi ønsker å tallfeste alle kostnads-
virkningene. Det er imidlertid verdt å merke seg at det er tre virkninger vi ikke har funnet faglig grunnlag for å
prissette: ressursbruk til forebyggende innsats i kommunene (utover den innsatsen som knyttes til barne-
vernsutgifter), ressursbruk i departementer og direktorater og tapt livskvalitet utover helsetap for voldsutsatt,
voldsutøver og pårørende.
Figur A Oversikt over alle samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner som er medregnet
*Ressursbruk til forebyggende innsats i kommunene (utover det som fanges opp i ressursbruk innenfor barnevern) og tapt
livskvalitet utover helsetap for voldsutsatt, voldsutøver og pårørende har vi ikke funnet faglig grunnlag for å tallfeste.
**Statsforvaltningen utover NAV, POD, Bufdir og Statsforvaltere er ikke medregnet.
Totale samfunnsøkonomiske kostnader
av vold i nære relasjoner
Offentlig og privat ressursbruk Produksjons- og
effektivitetstap
Redusert livskvalitet
Tidlig
død
Ikke-
dødelig
helsetap
Annet
tap av
livs-
kvalitet*
Redusert
arbeids-
deltakelse
Redusert
produk-
tivitet
Skatte-
finansierings-
kostnad
Justis-
sektoren
Helse-
vesenet
Barnevernet
Øvrig
offentlig
ressursbruk
Frivillig
innsats
Politi
Påtale Øvrig:
-Domstoler
-Kriminal-
omsorg
-Konflikt-
råd
-Volds-
offererst.
-Primærhelsetj.
-Spesialisthelsetj
-Orden og
forebygging
-Straffesaks-
behandling
-Støttesentre
-Statens
barnehus
Øvrig
stats-
forvaltning
**
Behandli
ngs- og
mottaks-
sentre
Kunnskap- og
kompetanse-
sentre
-Frivillig innsats
i organisasjoner
-Pårørende
-NAV
-Dep.
-Dir.
-Etater
-Stats-
forvaltere
-Incestsentrene
-Krisesentrene
-Familievern-
kontorene
-Alternativ til
Vold
-Andre org.
NKVTS
RVTS
Andre
org./forskere
-Voldsutsatte
-Voldsutøver
-Pårørende
-Drap
-Selvmord
-Overdødelighet
-Voldsutsatte
-Voldsutøver
-Pårørende
Forebygging i
kommunene*
-Kommunalt
barnevern
-Statlig
barnevern
ME NON ECONOMICS 6 RAPPORT
Totale kostnader av vold i nære relasjoner er anslått til 92,7 milliarder kroner
Basert på en total kartlegging av samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner i Norge anslår vi at
kostnadene i forventning utgjorde 92,7 milliarder kroner for 2021. Figur B viser hvordan de totale samfunns-
økonomiske kostnadene fordeler seg på de tre ulike kostnadskategoriene.
Figur B Forventede samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner i Norge i 2021
Tap av liv og helsemessig livskvalitet. 58 prosent av de samfunnsøkonomiske kostnadene bæres av innbyggerne
som opplever vold, i form av tidlig død og svekket helsemessig livskvalitet. Konsekvensene av volden er anslått
til et tap av nær 40 000 kvalitetsjusterte leveår til voldsutsatte, voldsutøver og pårørende i 2021. Dette tilsvarer
et forventet samfunnsøkonomisk tap til en verdi av om lag 54 milliarder kroner.
Redusert produksjon og effektivitet. Vold i nære relasjoner påvirker verdiskapingen i samfunnet negativt, ved at
voldsutsatte, voldsutøver og pårørende som ellers ville vært i jobb holdes helt eller delvis utenfor arbeid. Denne
virkningen er anslått til 25,2 milliarder kroner i 2021. Det vil si at norsk brutto nasjonalprodukt ville vært
0,8 prosent høyere i fravær av vold i nære relasjoner. Kostnadene er fordelt på personene som opplever vold i
form av lavere inntekt, norske bedrifter i form av redusert overskudd og staten knyttet til økte trygdeutbetalinger
og redusert skatt.
Offentlig og privat ressursbruk. Den offentlige og private ressursbruken beskriver innsatsen vi som samfunn
investerer i å dempe de negative konsekvensene av vold i nære relasjoner. Den samlede ressursbruken anslås til
13,4 milliarder kroner, som tilsvarer om lag 14 prosent av de samlede kostnadene knyttet til vold i nære
relasjoner. Frivillig, ulønnet arbeid i organisasjoner og fra pårørende er anslått til 2,3 milliarder kroner, mens
11,1 milliarder kroner er knyttet til offentlig finansiert innsats fordelt på ulike sektorer og organisasjoner.
Ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner anslås til 13,4 milliarder kroner
Det er interessant å se spesielt på offentlig og privat ressursbruk for å forebygge, bekjempe og redusere de
negative konsekvensene av vold i nære relasjoner. Figur C viser hvordan offentlig og privat ressursbruk er fordelt
på ulike tjenesteområder. Figuren viser at kostnadene til primær- og spesialisthelsetjenesten og statlig og
kommunalt barnevern dominerer.
14%
27%
58%
Økt offentlig og privat ressursbruk
Redusert produksjon og effektivitet i
økonomien
Tap av liv og helsemessig livskvalitet
92,7
milliarder
kroner
ME NON ECONOMICS 7 RAPPORT
Figur C Offentlig og privat ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner i Norge i 2021
Mer forebyggende innsats for å redusere vold i nære relasjoner kan lønne seg
Våre resultater og spesielt det faktum at samfunnsproblemet er stort og flere deler av norsk offentlig sektor har
en relativt lav ressursbruk sett opp mot størrelsen på samfunnsproblemet og andre deler av det offentlige
virkemiddelapparatet, utløser spørsmålet om vold i nære relasjoner bør prioriteres høyere enn det gjøres i dag.
For å ha et godt svar på dette spørsmålet må man både forstå hvilke muligheter man har for å forebygge vold i
nære relasjoner og hvilken effekt de forebyggende tiltakene man kan iverksette har på omfanget av vold i nære
relasjoner. Det er blant annet viktig å påpeke at det gjøres mye for å øke nasjonalt og lokalt forebyggingsarbeid.
Barnevernsreformen, med økt søkelys på lokal forebygging, er et konkret eksempel på nettopp det. Vi vet også
at det finnes eksempler på kommuner som har stort søkelys på forebyggende innsats. Figur D illustrerer hvordan
økt forebygging i form av økt offentlig og privat ressursbruk på effektive forebyggingstiltak kan redusere
omfanget av samfunnsproblemet vold i nære relasjoner.
Figur D Illustrasjon av hvordan økt offentlig ressursbruk kan redusere totale samfunnsøkonomiske kostnader
knyttet til vold i nære relasjoner
Et tilleggsmoment er at det generelt brukes relativt lite ressurser på forskning og kunnskapsutvikling sett opp
mot hvor stort samfunnsproblem vold i nære relasjoner utgjør.
10%
35%
29%
9%
8%
9%
Justissektoren
Helsetjenesten
Barnevern
Annen offentlig finansiert ressursbruk
Frivillig arbeid i organisasjoner
Frivillig arbeid i hjemmet (pårørende)
13,4
milliarder
kroner
Økt offentlig og privat ressursbruk
Redusert produksjon og effektivitet i økonomien
Tap av liv og helsemessig livskvalitet
ME NON ECONOMICS 8 RAPPORT
80 prosent sannsynlighet for at kostnaden er mellom 75,9 og 111 milliarder kroner
Vårt anslag på samfunnsøkonomiske kostnader bygger på en rekke forutsetninger, som er usikre. Usikkerheten
er håndtert ved at vi gjennomgående opererer med et lavt, middels og høyt anslag for alle usikre forutsetninger
og kostnadskomponenter – omtalt som trippelanslag. Det lave anslaget representerer 10-persentilen. Ved fast-
settelsen av de lave anslagene har vi lagt til grunn at det er 10 prosent sannsynlighet for at forutsetningen/
kostnaden er lavere. Det høye anslaget representerer 90-persentilen, som betyr at det er 10 prosent sann-
synlighet for at anslaget er høyere. Middelanslaget representerer det mest sannsynlige anslaget. Trippel-
anslagene sammen med en antakelse om formen på sannsynlighetsfordelingen gir oss grunnlag for å anslå
forventningsverdien basert på simuleringer/trekninger som gjennomføres simultant for alle usikkerheter i hele
usikkerhetsanalysen. Tabell A under gir en oversikt over forventede samfunnsøkonomiske kostnader fordelt på
ulike områder.
Tabell A Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner i Norge i 2021, i milliarder 2021-
kroner
Forventet
kostnad
Lavt anslag
(P10)
Høyt anslag
(P90)
Justissektoren 1,38 1,29 1,47
Helsetjenesten 4,68 3,49 6,02
Øvrig offentlig ressursbruk 5,08 4,51 5,69
Frivillig innsats 2,28 1,80 2,79
Samlet privat og offentlig ressursbruk 13,43 12,01 14,96
Redusert arbeidsdeltakelse 19,63 14,23 25,66
Redusert produktivitet 3,33 1,77 5,27
Effektivitetstap, skattekostnad 2,23 1,91 2,61
Samlet produksjons- og effektivitetstap 25,19 19,41 31,56
Dødelig helsetap 13,82 7,22 21,79
Tap av helsemessig livskvalitet 40,28 27,83 54,05
Samlet tap av liv og helse 54,09 39,76 69,72
Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner 92,71 75,91 110,85
ME NON ECONOMICS 9 RAPPORT
1 Innledning
Vold i nære relasjoner representerer et omfattende samfunns- og folkehelseproblem. Gjennom en
rekke internasjonale avtaler har norske myndigheter forpliktet seg til å beskytte befolkningen mot
vold, overgrep og annen inhuman behandling. Frihet fra vold er en grunnleggende forutsetning for
vekst og livsutfoldelse, og for å kunne leve gode liv. På dette grunnlaget ønsker Justis- og bered-
skapsdepartementet en utredning av samfunnsøkonomiske konsekvenser av vold i nære relasjoner.
Departementet ønsker en oversikt over de samlede samfunnsøkonomiske konsekvenser i løpet av
2021, både i form av offentlig ressursbruk og konsekvenser i form av helse- og velferdstap for de
som er skadelidende og på andre måter berørt av volden.
1.1 Bakgrunn
Ifølge Regjeringens handlingsplan (Justis- og beredskapsdepartementet, 2021) for å forebygge og bekjempe vold
i nære relasjoner er vold i nære relasjoner alvorlig kriminalitet som utgjør et omfattende samfunns- og folke-
helseproblem. Volden skaper utrygghet, kan gi helseutfordringer og tap av velferd, og begrenser den enkeltes
livsutfoldelse og mulighet for aktiv samfunnsdeltakelse.
I handlingsplanen (ibid.) påpekes det også at vold i nære relasjoner utgjør en av de største barrierene for å nå
målet om kjønnslikestilling. Både kvinner og menn utsettes for vold i nære relasjoner, men kvinner er i større
grad enn menn utsatt for alvorlig og gjentatt vold, og partnerdrap. Barn kan enten selv bli utsatt for vold i nære
relasjoner eller oppleve vold mot noen i familien.
Gjennom en rekke internasjonale avtaler har norske myndigheter forpliktet seg til å beskytte befolkningen mot
vold, overgrep og annen inhuman behandling. Frihet fra vold er en grunnleggende forutsetning for vekst og
livsutfoldelse, og for å kunne leve gode liv. Flere av avtalene innebærer en forpliktelse til å forebygge og
bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og vold og seksuelle overgrep mot barn. Den mest konkrete
menneskerettslige standarden settes av Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot
kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen). Konvensjonen trådte i kraft i Norge 1. november 2017.
De samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner er beregnet én gang tidligere i Norge. Rasmussen
mfl. (2012) anslo at de samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner utgjorde mellom 4,5 og
6 milliarder kroner i 2010. Korrigert for prisvekst utgjør kostnadsanslaget mellom 5,7 og 7,6 milliarder 2021-
kroner.
1.2 Problemstillinger
Formålet med utredningen er å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av
vold i nære relasjoner i 2021. Hvilke kostnader påførte vold i nære relasjoner samfunnet, både det offentlige og
private aktører? Bedre kunnskap om hvilke kostnader slik vold medfører, gir et bedre grunnlag for god
politikkutvikling. Resultatene av analysen skal brukes av Justis- og beredskapsdepartementet i det videre
arbeidet mot vold i nære relasjoner, blant annet knyttet til arbeidet med en opptrappingsplan mot vold og
overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Tiltak som direkte eller indirekte forhindrer vold i nære relasjoner
kan frembringe betydelige samfunnsøkonomiske besparelser.
Det er gitt føringer om at utredningen må ta for seg de samfunnsøkonomiske kostnadene i 2021 for alle relevante
aktører, herunder justissektoren (politi og påtale, rettsvesen, kriminalomsorg, fri rettshjelp, statens barnehus og
ME NON ECONOMICS 10 RAPPORT
støttesentre), helsevesenet (kostnadene ved fysiske og psykiske skader som følge av vold i nære relasjoner, også
senskader), NAV, kostnader for øvrig offentlig og privat tjenesteapparat som krisesentrene, familievern-
kontorene, statens barnehus, støttesentrene for kriminalitetsutsatte, organisasjoner som Alternativ til Vold,
Nok.-sentrene/incestsentrene mfl.
1.3 Avgrensninger
I vår utredning av samfunnsøkonomiske konsekvenser av vold i nære relasjoner står det sentralt å ha et bevisst
forhold til definisjonen av vold i nære relasjoner. Dette er nærmere utdypet i kapittel 2. Vi har basert på dialog
med vår oppdragsgiver valgt å definere nære relasjoner i tråd med Straffelovens §§282 og §§283. Det anses for
å være en relativt snever definisjon blant forskere og praktikere på feltet, spesielt fordi vold mellom kjærester,
venner og bekjente eller storfamilie ikke defineres som vold «i nære relasjoner» når vi legger straffeloven til
grunn.
Som nevnt omfatter vårt oppdrag å kronefeste, i den grad det er faglig forsvarlig, de samlede samfunns-
økonomiske konsekvensene av vold i nære relasjoner. Det betyr at vi både må kartlegge og verdsette konse-
kvensene for offentlig ressursbruk og konsekvenser i form av helse- og velferdstap for de som er skadelidende
og på andre måter berørt av volden. Det er to overordnede måter å forstå kostnadsbegrepet på. Det kan forstås
som kostnader på offentlige budsjetter (budsjettkostnaden) og det kan forstås som de samlede samfunns-
økonomiske kostnadene (realøkonomisk kostnad). I denne rapporten er det de samfunnsøkonomiske konse-
kvensene av vold i nære relasjoner som utredes. Vi ser utelukkende på de negative konsekvensene av fenomenet
vold i nære relasjoner.
Vårt oppdrag omfatter å kronefeste de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner for
2021. For de offentlige kostnadene er dette en grei avgrensing, siden det offentliges ressursbruk som oftest
tilskrives regnskapsåret. Når det gjelder konsekvenser for voldsutsatte og pårørende, er situasjonen en annen,
spesielt fordi konsekvenser av vold i nære relasjoner for de berørte kan påløpe lenge etter at voldshendelsen(e)
inntraff. For disse konsekvensene for de berørte og pårørende står vi overfor to valg. Vi kan tallfeste
konsekvenser av:
• vold i nære relasjoner som ble gjennomført i 2021 og konsekvenser av denne volden for de utsatte i
hele deres liv.
• all vold som ble gjennomført til og med 2021 for alle konsekvenser som påløp i 2021.
Vi har vurdert det som mest hensiktsmessig å beskrive de samfunnsøkonomiske konsekvensene som påløper i
2021, uavhengig av tidspunktet for selve voldshendelsen som forårsaket konsekvensene.
Vi har gjort det vi kan for å tallfeste alle samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner. Det er
imidlertid tre områder hvor det ikke er faglig grunnlag for å tallfeste konsekvensene. For det første har vi ikke
hatt faglig grunnlag for å tallfeste den samfunnsøkonomiske kostnaden til kommunenes innsats med forebygging
av vold. For det andre har vi ikke funnet faglig grunnlag for å verdsette tapt livskvalitet som ikke knytter seg til
psykisk og fysisk helse. Det kan eksempelvis omfatte opplevde bekymringer og utrygghet til de berørte av volden.
For det tredje har vi ikke hatt data om ressursbruk i statsforvaltningen utover NAV, POD, Bufdir og statsforvaltere.
Denne ressursbruken er derfor ikke medregnet.
ME NON ECONOMICS 11 RAPPORT
1.4 Metodisk tilnærming
De kartlagte kostnadene beskriver reduserte samfunnskostnader sammenlignet med en hypotetisk situasjon der
vold i nære relasjoner er totalt fraværende. Det innebærer alle negative konsekvenser knyttet til ressursbruk,
velferdstap, helsetap, produksjonstap og effektivitetstap som knytter seg til vold i nære relasjoner.
For å sikre at alle kostnader av vold i nære relasjoner er medregnet, og for å få innspill til valgt metode for de
største kostnadene vi verdsetter, har vi etablert en referansegruppe. Referansegruppen består av forskere,
praktikere og byråkrater som til daglig jobber med vold i nære relasjoner. Vedlegg 1 dokumenterer medlemmene
i referansegruppen. Det har blitt gjennomført to møter med referansegruppen i løpet av prosjektperioden. Det
første møtet hadde som formål å informere om prosjektet, gjennomgå definisjonen av vold i nære relasjoner
som er lagt til grunn og få innspill til om alle kostnader av vold i nære relasjoner er medregnet. Det andre møtet
hadde som formål å få innspill til valgt strategi for verdsetting for de mest betydningsfulle kostnadene, herav
sentrale forutsetninger som lå til grunn for foreløpige kostnadsanslag. Referansegruppen har lest og gitt innspill
til rapporten.
Det første steget for å kartlegge de samlede kostnadene av vold i nære relasjoner er å identifisere og
systematisere alle relevante kostnader/konsekvenser som følger av fenomenet vold i nære relasjoner i en
prosjektnedbrytningsstruktur (PNS). Vi har valgt å strukturere kostnadene etter vold i nære relasjoner i syv
hovedkategorier av virkninger, se Figur 1-1. Under hver hovedkategori gjennomgås alle relevante kostnader. En
detaljert gjennomgang av vår organisering av analysen er gitt i kapittel 5. Denne organiseringen sammenfaller
med kapittelinndelingen i rapporten.
Figur 1-1 Organisering av analysen
Det er én kostnad som det er verdt å forklare nærmere, nemlig skattekostnaden. Ifølge Finansdepartementet
(2021) vil skatter i sin alminnelighet føre til at innbyggere og bedrifter blir stilt overfor andre priser enn de ville
stått overfor i en situasjon uten skatter. Slike skattekiler vil vri produksjons- og konsumentbeslutninger slik at
økonomien påføres et effektivitetstap. For å forstå hvorfor disse skattekilene utløser et effektivitetstap i
økonomien kan det være nyttig å se for seg en situasjon der skattene øker litt. Konsekvensen av en skatteøkning
er at kostnaden av å jobbe mindre og ta seg fri reduseres. I den grad det er mulig å trappe ned arbeidsinnsatsen
gir det et insentiv til å jobbe mindre enn man ville gjort i en situasjon med lavere skatter. En slik situasjon vil bidra
til at det samfunnsøkonomiske overskuddet, i form av overskudd til bedrifter og lønn til arbeidere, er lavere enn
det ville vært i en situasjon uten skatteøkningen. Dette kalles et effektivitetstap. Sett opp mot en situasjon der
fenomenet vold i nære relasjoner var fraværende i det norske samfunnet, alt annet likt, ville både det offentlige
finansieringsbehovet (til justissektoren, helsesektoren og andre deler av offentlig sektor) og skattenivået vært
lavere i det norske samfunnet. Sagt med andre ord bidrar vold i nære relasjoner isolert sett til høyrere skattenivå
og et effektivitetstap i økonomien. Finansdepartementet (2021) legger til grunn at skattekostnaden beregnes på
følgende måte:
Samfunns-
økonomiske
kostnader av
vold i nære
relasjoner
Ressursbruk i
justissektoren
Ressursbruk i
helsevesenet
Ressursbruk i
andre deler av
offentlig sektor
Frivillig innsats
Konsekvenser
for helse og
livskvalitet
Produksjonstap Skattekostnad
ME NON ECONOMICS 12 RAPPORT
Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Denne skal benyttes av alle sektorer. Grunnlaget for beregning av
skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet.
Vi har derfor beregnet skattekostnaden som 20 prosent av det offentlige finansieringsbehovet som knytter seg
til vold i nære relasjoner.
Vår tilnærming for å vurdere de konkrete samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner har bestått
av fire overordnede steg:
• Identifisere alle samfunnsøkonomiske kostnader som knytter seg til vold i nære relasjoner.
• Sette oss inn i all relevant kunnskap og data som kan være til hjelp for å anslå hver av virkningene.
• Samle inn data og intervjue sentrale aktører der kunnskapen/data mangler.
• Lage en unik verdsettingsstrategi for hver av virkningene.
Virkningene er verdsatt på ulike måter. Grovt sett kan vi plassere verdsettingsmetodene i to hovedkategorier:
«top down» og «bottom up». En «top down»-tilnærming tar utgangspunkt i at vi har makrotall for en
kostnadskomponent, eksempelvis samlede offentlige utgifter til barnevern. I slike tilfeller har vi funnet en
metode for å vurdere hvor stor andel av de samlede utgiftene som kan knyttes til fenomenet vold i nære
relasjoner. En «bottom up»-tilnærming betyr at vi tar utgangspunkt i størrelser i mikro og skalerer opp til
konsekvenser for hele Norge. Et konkret eksempel på det er anmeldelser til politiet. Ved å først ta stilling til hvor
stor andel av de totale anmeldelsene til politiet som knytter seg til vold i nære relasjoner og politiets
gjennomsnittskostnader per anmeldelse, kan vi anslå den samlede utgiften til politiets oppfølging av anmeldelser
knyttet til vold i nære relasjoner. I enkelte tilfeller er det ikke åpenbart om det er best å velge en «top down»-
eller «bottom up»-tilnærming.
Figur 1-2 Ulike tilnærminger for å verdsette konsekvenser av vold i nære relasjoner
Det finnes ikke presise tall på de størrelsene vi skal anslå. Vi har derfor i stor grad vært nødt til å legge til grunn
forutsetninger. Forutsetningene vi har tatt er naturligvis usikre, og usikkerheten varierer fra område til område.
Vi har derfor vært veldig opptatt av å ta usikkerheten på alvor og gjennomføre hele prosjektet som en
usikkerhetsanalyse, der målsetningen er å ende opp med et forventningsrett anslag på de samlede kostnadene
av fenomenet vold i nære relasjoner. Hovedformålet med usikkerhetsanalysen er altså å kvantifisere/anslå
forventede samfunnsøkonomiske konsekvenser av vold i nære relasjoner i Norge. Finansdepartementet (2021)
påpeker tydelig at det skal ligge forventningsrette anslag til grunn for den samfunnsøkonomiske analysen. I den
modellerte usikkerhetsvurdering er usikkerheten knyttet til enkeltvise og overordnede forutsetninger
systematisert, synliggjort og tallfestet.
"Top down"-
tilnærming
"Bottom up"-
tilnærming
ME NON ECONOMICS 13 RAPPORT
Konsekvensen av å gjennomføre hele prosjektet som en usikkerhetsanalyse er at vi på alle nivåer i analysen må
ta stilling til usikkerheten. Vi har valgt å gjøre dette ved å etablere trippelanslag for alle størrelser som prissettes.
Det betyr i praksis at vi for enhver konsekvens tar konkret stilling til et lavt, et middels og et høyt anslag. Vi har
valgt at disse tre anslagene representerer 10-persentilen (lavt anslag), den mest sannsynlige verdien (middels
anslag) og 90-persentilen (høyt anslag). Trippelanslagene sammen med en antakelse om sannsynlighetsfordeling
gir oss grunnlag for å anslå forventningsverdien basert på simuleringer/trekninger, som illustrert i Figur 1-3.
Illustrasjonen viser en venstreskjev fordeling. Det betyr at forventningsverdien ligger til høyre for mest sannsynlig
verdi. I tilfeller hvor sannsynlighetsfordelingen er symmetrisk/normalfordelt, er mest sannsynlig verdi lik for-
ventningsverdien. I tilfeller hvor fordelingen er høyreskjev, ligger forventningsverdien til venstre for mest sann-
synlig verdi. I hvilken grad fordelingene vi ender opp med er venstreskjeve eller høyreskjeve varierer fra konse-
kvens til konsekvens.
Figur 1-3 Illustrasjon av en sannsynlighetsfordeling med trippelanslag og forventningsverdi
Basert på trippelanslag om forutsetninger om sannsynlighetsfordelinger for alle konsekvensene av vold i nære
relasjoner vi har funnet grunnlag for å prissette, simuleres den samlede usikkerheten for hele fenomenet vold i
nære relasjoner. Resultatet kan vises som en samlet sannsynlighetsfordeling, som vist i Figur 1-3, eller en
akkumulert sannsynlighetsfordeling (også omtalt som en S-kurve), se Figur 1-4. S-kurven viser den samlede
usikkerheten for vårt samlede anslag på kostnader av vold i nære relasjoner. Fra den samlede akkumulerte
sannsynlighetsfordelingen kan vi lese ut den samlede forventede kostnaden. I den sammenheng er det også
relevant å se til en rangering av hvilke forhold som har størst betydning på den samlede kostnaden av vold i nære
relasjoner.
Mest sannsynlig verdi
(middels anslag)
10-persentil
(lavt anslag) 90-persentil
(høyt anslag)
Forventningsverdi
Kostnader av
vold i nære
relasjoner
Sannsynlighet for
ulike kostnadsanslag
Sannynlighets-
fordeling
ME NON ECONOMICS 14 RAPPORT
Figur 1-4 Illustrasjon av en akkumulert sannsynlighetsfordeling (S-kurve)
1.5 Spesielt om covid-19
Pandemien har påvirket hele Norges befolkning i ulik grad og på ulike måter. Covid-19 kan ha hatt innvirkning på
omfanget av vold i nære relasjoner i pandemiåret 2021. Det er derfor relevant å vurdere om og eventuelt i hvilken
grad pandemien kan ha bidratt til at vold i nære relasjoner er lavere eller høyere enn hva vi kunne forventet uten
pandemi. Bufdir har skrevet en oppsummering av kunnskapsoversikt over hvordan pandemien har påvirket vold
og overgrep (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet , 2021 ).
Det er ikke mulig å trekke ensidige konklusjoner om omfanget av vold i nære relasjoner under pandemien (Skrove,
mfl., 2021). Internasjonal forskning viser en nedgang i nye barnevernssaker og saker med barn og unge hos
legevakten under koronapandemien (Nøkleby, Borge, & Johansen, 2021). Samtidig viser en studie av Lawson mfl.
(2020) at det var en høyere risiko for at foreldre mishandlet egne barn hvis de mistet jobben, eller opplevde
depresjon. Mye tyder på at det har vært manglende oppdagelse og rapportering av mishandling fremfor en positiv
effekt av nedstengingen (Nøkleby, Borge, & Johansen, 2021).
En nasjonal representativ studie basert på selvrapportering blant 12–16-åringer tyder på at omfanget av vold og
overgrep mot unge har holdt seg stabilt eller gått ned fra før til under pandemien (Hafstad & Augusti, 2020). Ett
unntak her er seksuelle overgrep begått av en voksen, hvor man ser en økning (fra 2,9 til 4,5 prosent). Dette
gjelder i særlig grad blant ungdom som lever under vanskelige økonomiske kår, og som lever med andre
psykososiale belastninger i familien (rus, foreldre med psykisk helseplager eller kriminalitet), eller som har
funksjonsnedsettelser.
En tredel av krisesentrene oppga i undersøkelsene fra NKVTS (Bergman, Bjørnholt, & Helseth, 2021) at de erfarte
at smitteverntiltakene ble utnyttet som en del av kontrollregimet overfor brukere som henvendte seg. Det dreide
seg om kontroll over hvilke smitteverntiltak som skulle etterleves og ikke, og at smitterisiko ble utnyttet som
begrunnelse for økt isolasjon. Dette samsvarer ifølge forskerne med funn fra internasjonale studier.
Andre undersøkelser peker i tillegg på at utsatte og pårørende kan ha unngått eller ventet med å ta kontakt med
helsevesen eller andre hjelpeinstanser under nedstengningene, fordi de ikke ønsket å overbelaste helsevesenet
eller andre viktige samfunnsfunksjoner (Kilden, 2020) (Elvegård, Olsen, Tøssebro, & Paulsen, 2020). Det kan ha
ført til at voldsutsatte lever lengre med alvorlige utfordringer (Kilden, 2020).
10-persentil
(lavt anslag)
90-persentil
(høyt anslag)
Kostnader av
vold i nære
relasjoner
Sannsynlighet for
ulike kostnadsanslag
Sannsynlighets-
fordeling
Forventnings-
verdi
ME NON ECONOMICS 15 RAPPORT
Basert på Bufdirs kunnskapsgjennomgang er ikke mulig å trekke en entydig konklusjon om hvordan covid-19 har
påvirket omfanget og kostnadene av vold i nære relasjoner i 2021.
1.6 Leseveiledning
Kapittel 2 gir en oversikt over avgrensningene i rapporten i henhold til oppdragets definisjon av vold og nær
relasjon. Vårt oppdrag handler om å kartlegge de samfunnsøkonomiske kostandene av vold i nære relasjoner i
Norge for kalenderåret 2021. For å kunne kartlegge de kostandene av vold i nære relasjoner står det sentralt å
definere hvilke former for vold og nære relasjoner som inngår i kartleggingen, samt hvilke former som havner
utenfor oppdraget.
I kapittel 3 presenterer vi et informasjonsgrunnlag som definerer omfanget av vold i nære relasjoner i henhold
til definisjonen av vold og nære relasjoner fra kapittel 2.
Kapittel 4 beskriver det metodiske rammeverket for å systematisere ulike kostnadsarter, samt prosjekt-
nedbrytningsstrukturen lagt til grunn for å kategorisere samfunnets ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner.
I kapittel 5 til og med kapittel 10 gjennomgår vi tallfesting av ulike kostander som direkte eller indirekte kan
tilbakeføres til vold i nære relasjoner. Hver av kostnadsberegningene er delt opp i ulike kapitler, som for
eksempel ressursbruk i justissektoren og kostander knyttet til redusert produksjon og effektivitet i økonomien, i
henholdsvis kapittel 5 og 10. I hvert kapittel gjennomgår vi aktuelle kostander knyttet til tilhørende kostnadsart,
samt metodisk tilnærming og resultat.
I kapittel 11 oppsummeres og diskuteres samlet kostnadsanslag knyttet til vold i nære relasjoner for kalenderåret
2021.
ME NON ECONOMICS 16 RAPPORT
2 Om vold i nære relasjoner
Hva som skal innbefattes i begrepet «vold i nære relasjoner» har lenge vært gjenstand for
omfattende diskusjoner,2
men det er ikke etablert en allment akseptert definisjon av begrepet. I
denne utredningen er det lagt til grunn en relativt bred definisjon av «vold», men en relativt smal
definisjon av «nær relasjon». Avgrensningene innebærer at kostnadsanslagene ville vært høyere
med en bredere tilnærming til «nær relasjon».
2.1 Definisjon og avgrensning av vold
Isdal (2000) definerer vold som «…enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne
handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å
gjøre noe den vil».
Hos Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKTVS) peker også på WHO sin definisjon av vold
som «forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller
en gruppe. For å regnes som vold må handlingen resultere i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i, død, fysisk
eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling.»
I dette prosjektet har vi i samråd med oppdragsgiver besluttet å benytte Isdals ovennevnte definisjon av «vold».
2.2 Definisjon og avgrensning av nær relasjon
I henhold til Istanbulkonvensjonen artikkel 3 defineres vold i nære relasjoner som «…alle handlingar med fysisk,
seksuell, psykisk eller økonomisk vald som vert utøvd i familien eller i nære relasjonar, eller mellom tidlegare eller
noverande ektefellar eller partnarar, uavhengig av om valdsutøvaren har eller tidlegare har hatt felles bustad
med offeret».
Straffelovens §282 definerer mishandling i nære relasjoner som «trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre
krenkelser», der noen alvorlig eller gjentatte ganger mishandler: «… sin nåværende eller tidligere ektefelle eller
samboer, sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, sin
slektning i rett oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg.».3
Hva som defineres som grov mishandling følger av straffeloven §283. Ved avgjørelsen om mishandlingen skal
regnes som grov skal det særlig legges vekt på «… om den har hatt til følge betydelig skade eller død...» For øvrig
skal det legges vekt på varigheten av mishandlingen, om den «…er utført på en særlig smertefull måte, eller har
hatt til følge betydelig smerte. I tillegg skal det legges vekt på om den er begått mot en forsvarsløs person.» (jf.
§283).4
I dette prosjektet har vi samråd med oppdragsgiver valgt å legge straffelovens bestemmelser til grunn for hva
som defineres som «nære relasjoner».
2 Skjørten, K., Bakketeig, E., Bjørnholt, M., & Mossige, S., Vold i nære relasjoner, 2019
3 Straffeloven, 2022, § 282
4 Straffeloven, 2022, § 283
ME NON ECONOMICS 17 RAPPORT
3 Omfang av vold i nære relasjoner
Det finnes flere studier som har kartlagt omfanget av vold i nære relasjoner, både i Norge, i andre
nordiske land og andre deler av verden. Basert på disse studiene anslås det at om lag 200 000
personer har vært utsatt for vold i nære relasjoner i Norge i løpet av femårsperioden 2016 til 2021.
I tillegg til de som utsettes for volden, vil også voldsutøver og pårørende kunne oppleve negative
konsekvenser som følge av volden.
3.1 Antall personer som er utsatt for vold i nære relasjoner
Det kan være til dels stor variasjon mellom ulike studier som kartlegger omfanget av vold i nære relasjoner. Det
er derfor viktig å minne om at dette er hendelser som er vanskelige å måle, og at det kan være variasjon mellom
ulike studier for hvor en setter grensene for hva slags hendelser som omfattes. Metode for datainnsamling og
hvordan spørsmål formuleres vil også kunne påvirke tallene. Det er også variasjon mellom undersøkelser når det
kommer til tidsperspektiv, eksempelvis opplevd vold over en livstid eller i løpet av det siste året.
3.1.1 Metodisk tilnærming
Flere av kostnadsanslagene i denne rapporten er knyttet til omfang av vold i nære relasjoner. Avhengig av hvilke
type kostnader det er snakk om vil det benyttes anslag på vold mot barn og/eller voksne. Ulike type kostnadsdata
stiller også krav til ulike typer sammensetning av omfangsdata. Eksempelvis må enkelte kostnadsdata sees i
sammenheng med omfangsanslag for siste 12 måneder, mens andre kostnadsdata må sees i sammenheng med
omfangsanslag for siste fem år.
Når vi undersøker forekomst, og kostnader, av vold i nære relasjoner, er det viktig å minne om at dette er
fenomener som er vanskelige å måle, og at det ikke er full enighet om hvor vi skal sette grensen for hva som
defineres som vold eller overgrep på tvers av ulike kartleggingsstudier (Hafstad & Augusti, 2019). Omfangsanslag
i studier vil også kunne være preget av måten undersøkelsen er utformet på.
Det er et viktig poeng at kostnadsanslagene i denne rapporten måler omfanget av konsekvenser av vold i 2021,
og ikke hva som er konsekvensene av voldshendelser som skjer i 2021. Forskjellen ligger i at voldshendelser kan
ha langvarige konsekvenser. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av vold i 2021 kan dermed være relatert
til voldshendelser som ligger flere år tilbake i tid.
Omfanget av vold kan måles på ulike måter. Eksempelvis fokuserer enkelte kartleggingsundersøkelser på antall
som har opplevd vold i løpet av det siste året, mens andre undersøkelser er konsentrert til en lengre tidsperiode,
som i løpet av de siste fem årene, eller i løpet av livet. Avhengig av kostnadskategori vil anslagene i denne
rapporten bygge på ulike tilnærminger til forekomst.
Det finnes ikke en etablert fasit på hvordan man skal måle antall personer som rammes av vold i nære relasjoner,
og det er flere ulike kilder som kan benyttes. Omfanget vil kunne variere betydelig avhengig av hvilke
forutsetninger og kilder som legges til grunn. Blant annet vil type datagrunnlag, kartleggingsmetodikk,
avgrensing og definisjon av begrepene «vold» og «nær relasjon» spille inn.
I vår kartlegging av de samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner benyttes en rekke ulike
datakilder. Mange datakilder opererer med et anslag på gjennomsnittlige kostnader per voldsutsatt. Dette kan
eksempelvis være gjennomsnittlig merforbruk av helsetjenester for personer som har vært utsatt for vold i nære
relasjoner i løpet av de siste fem årene. For å benytte kostnadsanslagene mest mulig korrekt er det metodisk
ME NON ECONOMICS 18 RAPPORT
viktig å benytte et anslag på omfang som samsvarer med det som brukes i den benyttede kilden. Når det gjelder
merforbruk av helsetjenester, vil det eksempelvis ikke bare være viktig å benytte anslag på antall voldsutsatte i
Norge siste fem år, men at dette anslaget også bygger på samme forståelse av «voldsutsatt» som i studiene bak
kostnadsanslagene.
3.1.2 Omfang av vold i nære relasjoner mot voksne
Vold i nære relasjoner kan ha både korte og langvarige konsekvenser for den voldsutsatte. Dette gjør det viktig
å ha anslag på både voldsutsatte i 2021 og voldsutsatte over en lengre periode. Risikoen for gjentakende volds-
hendelser må tas hensyn til.
Omfanget av vold er kartlagt i NKVTS sin omfangsstudie fra 2014.5
Studien var en tverrsnittsundersøkelse av
norske menn og kvinner i alderen 18 til 75 år. I alt ble det gjennomført telefonintervjuer med 2 435 kvinner og
2 092 menn. Telefonintervjuet inneholder konkrete og detaljerte spørsmål om vold og overgrep i barndommen,
vold og overgrep i voksen alder, samt psykisk helse og sosiodemografiske forhold.
Alvorlig vold forekom i mange forskjellige relasjoner (Thoresen & Hjemdal, 2014). Flere kvinner enn menn
opplevde alvorlig vold fra partner/tidligere partner, men mange kvinner opplevde også alvorlig vold fra
kunder/pasienter/klienter. Menn var mest utsatt for alvorlig vold fra ukjente og fra venner, bekjente, naboer og
kollegaer. Innen partnervold viste NKVTS-studien6
at:
- Like mange menn (16,3 prosent) som kvinner (14,4 prosent) rapporterte mindre alvorlig partnervold
noen gang i livet (kløpet, klort, lugget eller slått med flat hånd).
- Flere kvinner (8,2 prosent) enn menn (1,9 prosent) hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner
(sparket, tatt kvelertak på, banket opp).
- To tredjedeler av både kvinner og menn som var utsatt for alvorlig vold fra partner var også utsatt for
kontrollerende atferd fra partner.
Omfangsstudien fra NKVTS viser at alvorlig fysisk vold og seksuelle overgrep rammer en betydelig del av
befolkningen i Norge, og starter for mange i tidlig barnealder. Volden henger sammen med psykiske
helseproblemer og kan anses som et folkehelseproblem (Thoresen & Hjemdal, 2014).
Funnene i omfangsstudien fra NKVTS understøttes av tidligere norske kartlegginger, samt kartleggingsstudier i
andre nordiske land. I Vista Analyse sin kartlegging av samfunnsøkonomiske konsekvenser knyttet til vold i nære
relasjoner anslo Rasmussen mfl. (2012) at mellom 75 000 og 150 000 personer utsettes for vold i nære relasjoner
årlig. Det vises til ulike undersøkelser som tyder på at mellom 2 og 4 prosent av befolkningen årlig utsettes for
vold i nære relasjoner. Eksempelvis viser en undersøkelse gjennomført av Haaland, Clausen og Schei (2005) at
5,7 prosent av kvinner og 5,6 prosent av menn i alderen 20-54 år oppgir å ha blitt utsatt for partnervold i løpet
av det siste året.
I en nylig publisert finsk studie, utarbeidet av det finske Institutet for hälsa och välfärd (2022), legges det til grunn
146 000 rammede i Finland siste fem år.7
Finland er et land som er sammenlignbart med Norge både når det
kommer til befolkningsstørrelse og flere relevante samfunnsforhold. Anslagene fra Finland er også
5 Thoresen og Hjemdal (2014): Vold og voldtekt i Norge: En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. NKVTS
6 Thoresen og Hjemdal (2014): Vold og voldtekt i Norge: En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. NKVTS
7 https://julkaisut.valtioneuvosto.fi/handle/10024/164292
ME NON ECONOMICS 19 RAPPORT
sammenlignbare med funn i norske studier. Den finske studien er avgrenset til fysisk vold, noe som trekker i
retning av at omfanget av vold i nære relasjoner i realiteten er høyere.
Tabellen nedenfor viser anslag for omfanget av vold mot voksene som legges til grunn for kostnadsberegninger
i denne rapporten. Omfanget er vurdert med utgangspunkt i overnevnte studier, og gir anslag for antall rammede
i 2021 og i løpet av de siste fem år (2016-2021). Det anslås at 100 000 voksene ble utsatt for vold i nære relasjoner
i 2021, mens det anslås at 150 000 har vært utsatt for vold i løpet av de siste fem årene. Det er knyttet usikkerhet
til det faktiske omfanget, noe som reflekteres i lavt og høyt anslag.
Tabell 3-1 Trippelanslag knyttet til antall voldsutsatte voksne
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Antall voksne voldsutsatte i 2021 70 000 100 000 170 000
Antall voksne voldsutsatte siste fem år (2016-21) 100 000 150 000 300 000
3.1.3 Omfang av vold i nære relasjoner mot barn
I kartlegging av samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner er det viktig å ta innover seg
de ofte livsforandrende konsekvensene dette har for barna som rammes. For å beregne det samlede omfanget
av de livsvarige konsekvensene av vold, uten dobbelttellingsproblematikk, er det nødvendig med anslag på antall
førstegangsrammede barn i 2021, eller alternativt antall barn som rammes av vold i nære relasjoner per årskull.
I UEVO-studien fra 2019 er en nasjonalt representativ omfangsundersøkelse av vold- og overgrepserfaringer og
omsorgssvikt blant 9 240 ungdom i alderen 12 til 16 år.8
Undersøkelsen er gjennomført som en digital
spørreskjemaundersøkelse. UEVO-studien viser at voldshendelser svært sjelden skjer isolert. De fleste som har
vært utsatt for én type vold eller overgrep, har også opplevd andre former for vold eller overgrep.
Innen fysisk vold finner UEVO-studien blant annet:
- 20 prosent har opplevd fysisk vold fra foreldre minst én gang (eks. lugget, ristet hardt eller slått med flat
hånd)
- 10 prosent har opplevd fysisk vold gjentatte ganger i løpet av oppveksten
- 5 prosent hadde opplevd alvorlig fysisk vold (eks. sparket eller banket opp)
- Gutter og jenter rapporterte like mye fysisk vold
- Både far og mor blir oppgitt som utøvere av volden, men far har utøvd volden noe oftere enn mor
Innen psykisk vold finner UEVO-studien blant annet:
- 20 prosent hadde opplevd psykisk vold fra foreldre, altså gjentatte tilfeller av psykiske krenkelser
- Flere jenter enn gutter hadde opplevd psykisk vold
- Ungdommene rapporterer en markant økning i psykisk vold fra foreldre i ungdomsalderen (8./9. klasse)
UEVO-studien finner også at 17 prosent har opplevd at mor har vært utsatt for fysisk eller psykisk vold, mens 13
prosent har opplevd at far har vært utsatt for dette. Om lag fire prosent av barna har opplevd alvorlig fysisk vold
mot mor og to prosent alvorlig fysisk vold mot far.
8 Hafstad og Augusti (2019): Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten. NKVTS
ME NON ECONOMICS 20 RAPPORT
I en tidligere kartleggingsstudie av omfang og utviklingstrekk av vold og overgrep mot barn og unge i Norge
mellom 2007 og 2015, finner Mossige og Stefansen (2016) at 21 prosent av ungdommene hadde opplevd fysisk
vold fra minst én forelder i løpet av oppveksten. Andelen som hadde opplevd grov vold fra minst én forelder
(dvs. slag med knyttneve, gjenstand, fått juling), var 6 prosent. Mossige og Stefansen finner at det har vært en
reduksjon i omfanget av mild vold, mens omfanget av grov vold har vært stabilt.
Vista Analyse (2017) har beregnet samfunnsøkonomiske konsekvenser av omsorgssvikt og vold mot barn. De
anslår det at det er om lag 2 000 barn i året som lever med alvorlig omsorgssvikt og vold der det ikke er iverksatt
tiltak, enten fordi tilfellene ikke er fanget opp, eller fordi alvoret i barnets situasjon ikke er kjent. Det
argumenteres for at dette er et forsiktig anslag og usikkerheten beskrives som stor. I tillegg kommer om lag 800
til 1000 tilfeller som fanges opp årlig, som tilsvarer om lag 1,2 til 1,7 prosent per årskull. Dette er anslag på relativt
alvorlige tilfeller.
Tabellen nedenfor viser anslag for omfanget av vold mot barn som legges til grunn for kostnadsberegninger i
denne rapporten. Omfanget er vurdert med utgangspunkt i overnevnte studier, og gir anslag for antall
voldsutsatte barn siste fem år (2016-2021) og for antall førstegangsrammede/rammede per årskull. Det anslås
at 50 000 barn har blitt utsatt for vold i nære relasjoner i løpet av de siste fem årene, mens det anslås at 5 000
har vært utsatt for vold første gang i 2021/utsatt per årskull. Det er knyttet usikkerhet til det faktiske omfanget,
noe som reflekteres i lavt og høyt anslag.
Tabell 3-2 Trippelanslag knyttet til antall voldsutsatte barn
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Førstegangsrammede barn i 2021/rammede per årskull 3 000 5 000 10 000
Antall voldsutsatte barn siste 5 år (2016-21) 10 000 50 000 100 000
3.1.4 Øvrige anslag på andre parter som opplever konsekvenser
Vold i nære relasjoner har konsekvenser utover de som utsettes for volden. Dette omfatter blant annet volds-
utøvere og pårørende.
I beregningene i denne rapporten er det lagt til grunn at det i gjennomsnitt er én pårørende og én voldsutøver
per voldsutsatt i 2021.
Tabell 3-3 Trippelanslag knyttet til antall voldsutøvere og pårørende til vold i nære relasjoner i 2021
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Antall voldsutøvere 70 000 100 000 170 000
Antall pårørende 70 000 100 000 170 000
3.2 Antall anmeldte lovbrudd relatert til vold i nære relasjoner
Gjennom ordenstjeneste og anmeldelser fra publikum kommer politiet i kontakt med mange av de mest alvorlige
tilfellene av vold i nære relasjoner. Det er en rekke lovbrudd som er relevante å se på for å vurdere omfanget av
vold i nære relasjoner. I tabellen under presenteres lovbruddstyper som vi har vurdert som relevante i denne
sammenheng.
ME NON ECONOMICS 21 RAPPORT
Tabell 3-4 Relevante lovbruddstyper for vold i nære relasjoner
Lovbruddstype Ny straffelovsparagraf Gammel straffelovsparagraf
Frihetsberøvelse § 254-256 § 222-224
Seksuallovbrudd mot mindreårige § 302-305 § 195-196
Voldtekt § 291-294, § 299-301 § 192
Mishandling i nære relasjoner § 282-283 § 216-217, § 219-220
Drap og drapsforsøk § 275 § 233
Incest / seksuell omgang mellom nærstående § 312-314 § 197-199
Tvangsekteskap § 253 § 222
Kjønnslemlestelse § 284-285 Kjønnslemlestelsesloven
Kroppsskade og -krenkelse § 271-274 § 228-232
Enkelte lovbrudd er per definisjon utført av nærstående, som mishandling i nære relasjoner eller incest og
seksuell omgang mellom nærstående. Incest og seksuell omgang mellom nærstående er per definisjon seksual-
lovbrudd i nær relasjon.
For andre alvorlige lovbrudd, som drap, er saksmengden så liten og sakene så alvorlige at relasjonen mellom
mistenkte og fornærmede kartlegges i den enkelte sak.9
For andre saker, som kroppsskade og voldtekter, er det
imidlertid ikke like rett frem å undersøke andelen av tilfeller hvor mistenkte og fornærmede er nærstående.
Fra 2005 har politiet ved registrering av anmeldelse måttet vurdere om anmeldelsen omfatter familievold. For
saker som omhandler mishandling i nære relasjoner er denne automatisk merket som familievold fra 2011. For
øvrige saker må politiet ta stilling til, og eventuelt gjøre en avhuking ved registering av anmeldelse. Avhukingen
kan også gjøres senere av saksbehandlere, og helt frem til endelig avgjørelse av straffesaksbehandlingen (Stene,
2020). Ved hjelp av Politidirektoratet har vi mottatt uttrekk på saker som omfatter kroppsskade og
kroppskrenkelse hvor det er huket av for at lovbruddet er vold i nære relasjoner.
Det er krevende å si hvor stor andel av voldtekter og seksuallovbrudd som er utført av nærstående. I 2020 kartla
imidlertid Kripos anmeldte voldtekter (Kripos, 2020). Kartleggingen viste at andelen gjerningsmenn med nær
relasjon til fornærmede i voldtektssaker var 20 prosent, mens tilsvarende andel hvor fornærmede under 14 år
var 35 prosent. Disse andelene er lagt til grunn videre i rapporten. For seksuell omgang og handling med
mindreårige har vi, basert på en subjektiv vurdering, lagt til grunn at 20 prosent av anmeldte lovbrudd dreier seg
om nære relasjoner.
Mishandling i nære relasjoner er veldig alvorlig og blant riksadvokatens prioriterte kriminalitetstyper. Barn som
er vitne til mishandling i nære relasjoner regnes som selvstendige ofre, også i tilfeller hvor de ikke har blitt utsatt
for direkte mishandling selv. På bakgrunn av dette er antallet fornærmede høyere enn antall anmeldte lovbrudd.
Andel av saker som kan knyttes til vold i nære relasjoner innen frihetsberøvelse, tvangsekteskap og kjønns-
lemlestelse har vi ikke informasjon om. Det finnes ikke statistikk som gir holdepunkter for andel nære relasjoner
innen frihetsberøvelse. Som en antagelse er det lagt til grunn at den mistenkte i 50 prosent av sakene er i
nærstående.
9 Se Drapsstatistikken til Kripos
ME NON ECONOMICS 22 RAPPORT
I Tabell 3-5 har vi sammenstilt informasjon fra SSB og Politiet om antall anmeldte saker og antall ofre i disse
sakene.
Tabell 3-5 Statistikk over anmeldte lovbrudd og antall ofre for relevante sakstyper for 2021
Anmeldte
lovbrudd
Ofre for
anmeldte
lovbrudd
Anmeldte saker -
nære relasjoner
Antall ofre i
nære
relasjoner
Andel
nære
relasjoner
Drap 29 29 10 10 34 %
Drapsforsøk 83 84 24 24 29 %
Mishandling i nære
relasjoner
3 109 4 282 3 109 4 282 100 %
Frihetsberøvelse10
112 85 61 43 N/A (50 %)
Voldtekt 1 606 1528 324 309 20 %
Voldtekt barn
under 14 år
865 784 300 272 35 %
Seksuell omgang og
handling med
mindreårige
1082 885 219 179 20 %
Incest 123 83 123 83 100 %
Tvangsekteskap 10 10 5 5 N/A (50 %)
Kjønnslemlestelse 3 3 2 2 N/A (50 %)
Kroppskrenkelse 11484 11484* 2040 2040* 18 %
Kroppsskade 1629 1629* 81 81* 5 %
Totalt 20135 19257 6275 7298
*Legger til grunn like mange ofre som anmeldte saker der vi ikke har ytterligere informasjon. Kilde: SSB og Politiet11.
Basert på en helhetlig gjennomgang av relevante lovbruddstyper og antall anmeldelses, anslår vi at det totalt er
6275 anmeldte lovbrudd i 2021 som relaterer seg til vold i nære relasjoner, med 7300 selvstendige ofre.
Hovedårsaken til at antallet ofre er høyere enn antall saker relaterer seg utelukkende til at barn er regnet som
fornærmede i saker som omhandler mishandling i nære relasjoner.
10 For frihetsberøvelse, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse har vi ingen indikasjoner på andel nære relasjoner, men legger
til grunn 50 prosent
11 Lovbrudd som omfatter kroppskrenkelse og kroppsskade i nær relasjon er utledet fra en manuell merking av straffesaker.
Den manuelle merkingen kan inneholde feil. Eksempelvis ble det i 2021 gjort manuelle gjennomganger i enkelte politidistrikt
for å sikre korrekt merking av sak. Dette medførte en økning i familievoldmerkede saker uten av det nødvendigvis skyldes en
økning i familievold.
ME NON ECONOMICS 23 RAPPORT
4 Rammeverk for samfunnsøkonomiske kostnader
Rapporten beskriver omfanget av de samfunnsøkonomiske kostnader i kalenderåret 2021 som
skyldes vold i nære relasjoner. Kostnadene er fordelt i tre ulike kategorier. Den første kategorien
beskriver ressursbruken vi som samfunn investerer for å begrense omfanget av de to øvrige
kostnadskategoriene: redusert livskvalitet og redusert verdiskaping i samfunnet.
4.1 Metodisk rammeverk for ulike kostnadskategorier
Beregningene av samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner er gjennomført innenfor et
metodisk rammeverk for å systematisere ulike kostnadsarter. Dette sikrer at vi dekker et helhetlig bilde, uten
overlapp, og at funnene er konsistente og sammenlignbare med kartlegging av samfunnsøkonomiske kostnader
innenfor andre samfunnsområder.
Figur 4-1 Menons rammeverk for beregning av samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner
Kostnadene er fordelt på følgende tre kategorier:
Offentlig og privat ressursbruk handler om den samlede ressursbruken
knyttet til å forebygge og dempe konsekvenser av vold i nære relasjoner.
Denne kategorien kan altså forstås som en investeringskostnad vi som
samfunn tar på oss for å begrense de negative konsekvensene av vold i
nære relasjoner. Kostnadene inkluderer bl.a. ressursbruk i justis- og
helsesektoren, barnevernet, ressursbruk i NAV, i ideelle organisasjoner,
til forskning og kompetansesentre og uformell pleie og omsorg fra
pårørende.
Mørketall
Offentlig og privat
ressursbruk
Tap av liv og redusert
livskvalitet
Redusert produksjon og
effektivitet
Samfunnsøkonomiske kostnader
ME NON ECONOMICS 24 RAPPORT
Tap av liv og redusert livskvalitet beskriver betydningen av vold i nære
relasjoner for den norske folkehelsen. Vold i nære relasjoner påvirker
befolkningens psykiske og fysiske helse negativt. Dette måles og
kvantifiseres i form av betydning for kvalitetsjusterte leveår. Samlet
beskriver denne kostnadskategorien hvor mye lavere sykdomsbyrden i
befolkningen ville vært, dersom det ikke hadde funnes vold i nære
relasjoner.
Redusert produksjon og effektivitet handler om at personer forhindres
fra å delta i verdiskapende arbeid på grunn av vold i nære relasjoner.
Dette innebærer redusert inntekt for individene, redusert overskudd for
bedriftene og reduserte skatteinntekter for myndighetene.
Produksjonstapet kan forstås som hvor mye høyere norsk brutto
nasjonalprodukt (BNP) ville vært dersom det ikke hadde fantes vold i
nære relasjoner i samfunnet.
Mørketall vil si tilfeller av vold eller konsekvenser av vold, som ikke
oppdages eller er dokumentert i offentlig statistikk. På grunn av
ufullstendig datagrunnlag vil anslag som ikke tar høyde for mørketallene
undervurdere de faktiske konsekvensene. Men basert på den
informasjonen som finnes, kan det gjøres anslag, også for de
konsekvensene som ikke kan måles grunnet et ufullstendig
datagrunnlag. Gjennom en systematisk håndtering av usikkerhet gir
dette kostnadsanslag som inkluderer mørketall, og gir et
forventningsrett anslag på de helhetlige samfunnskostnadene knyttet til
vold i nære relasjoner.
Figuren nedenfor gir en detaljert beskrivelse av hvordan de samfunnsøkonomiske kostnadene brytes ned på
ulike områder.
ME NON ECONOMICS 25 RAPPORT
Figur 4-2 Prosjektnedbrytningsstruktur
*Ressursbruk til forebyggende innsats i kommunene (utover det som fanges opp i ressursbruk innenfor barnevern) og tapt
livskvalitet utover helsetap for voldsutsatt, voldsutøver og pårørende har vi ikke funnet faglig grunnlag for å tallfeste.
**Statsforvaltningen utover NAV, POD, Bufdir og Statsforvaltere er ikke medregnet.
ME NON ECONOMICS 26 RAPPORT
4.2 Metodisk tilnærming til kartlegging av kostnader i året 2021
Kostnadsanslagene i denne rapporten er knyttet til konsekvensene i 2021 av vold i nære relasjoner. I samsvar
med det metodiske rammeverket, kan dette være kostnader knyttet til privat eller offentlig ressursbruk, tap av
helsemessig livskvalitet og redusert verdiskaping i den norske økonomien innenfor kalenderåret. Det er verdt å
bemerke at konsekvensene kan være knyttet til voldshendelser som ligger flere år tilbake i tid.
Med to unntak er alle kostnadsanslagene gjennomført med metoder som kartlegger kostnader som faller
innenfor året 2021. Unntakene er knyttet til konsekvenser av død, og konsekvenser av vold mot barn. Ved disse
to tilfellene benyttes det en nåverdiberegning knyttet til det fremtidige tapet av hendelsene (antall dødsfall og
antall barn som rammes av vold i nære relasjoner for første gang i 2021).
Dersom man antar at antall voldshendelser er stabilt over tid, så innebærer ikke disse to forholdene noen endring
for tolkningen av resultatene. Eksempelvis kan en forstå beregningene som at vi i 2021 hadde merkostnader til
helsetjenester som følge av at voksne har vært utsatt for vold i barndommen.
ME NON ECONOMICS 27 RAPPORT
5 Ressursbruk i justissektoren
I dette kapittelet presenteres ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner i justissektoren. Vold i
nære relasjoner medfører ressursbruk i omtrent hele justissektoren. Samlet finner vi et forventet
kostnadsanslag på 1,4 milliarder kroner i 2021. Størst kostnad finner vi i politiet, i kriminalomsorgen
og hos domstolene. Andre deler av justissektoren med ressursbruk i knyttet til vold i nære relasjoner
er blant annet konfliktrådene, kontoret for voldsoffererstatning, statsadvokatene og riksadvokaten,
i tillegg til departementet og politidirektoratet. Kostnader knyttet til politiet er alene anslått til 714
millioner kroner, hvorav straffesaksbehandling er den største kostnadskomponenten med 302
millioner kroner.
5.1 Beskrivelse av en prosess i politi- og rettsvesen
Prosessen i saker om vold i nære relasjoner grovt deles inn i fem faser. Gjennom forebyggende arbeid og
ordenstjeneste kan man å forebygge, avdekke og anmelde vold i nære relasjoner og dermed forhindre videre
mishandling. Videre har man anmeldelse enten av fornærmede eller vitner, eller informasjon som gir grunnlag
for offentlig påtale. Neste steg vil være etterforskning, og eventuelle sikkerhetstiltak for å beskytte de involverte.
Påtalemyndigheten avgjør deretter om det på grunnlag av etterforskningen skal reises tiltale eller ikke. Dersom
tiltale besluttes, vil saken normalt bli oversendt til tingretten for behandling. Dersom tiltalte blir dømt skyldig i
en straffesak, vil tiltalte få en straffereaksjon. Figuren under illustrerer en stilisert prosess i politi- og rettsvesen.
Det er ikke alltid en sak går gjennom alle stegene i prosessen ettersom ikke alle saker ender med tiltale,
domstolsbehandling eller straffereaksjon.
Figur 5-1 Beskrivelse av en prosess i politi- og rettsvesen ved sak om vold i nære relasjoner som resulterer i
straffereaksjon og soning
Politiet får kjennskap til vold i nære relasjoner både gjennom anmeldelse fra fornærmede. vitner, eller andre
offentlige tjenesteområder som barnevern eller skole. De kan også få kjennskap til vold i nære relasjoner
gjennom andre polisiære gjøremål.
Ved mistanke om at det foreligger et straffbart forhold (vold i nære relasjoner) har politiet plikt etter
straffeprosessloven til å starte etterforskning, samtidig som politiet må ta stilling til om det er behov for
beskyttelsestiltak for de involverte. Innledende etterforskningsskritt innebærer å innhente informasjon, som for
eksempel blod/DNA-analyser, epikriser, sakkyndiguttalelser og gjennomføre avhør. I enkelte tilfeller vil
tvangsmidler som pågripelse og ransaking og beslag tas i bruk. Når etterforskningen er avsluttet, vil
påtalemyndigheten vurdere om det samlede bevisbildet er grunnlag for tiltalebeslutning.
ME NON ECONOMICS 28 RAPPORT
Selv om påtalemyndigheten opptrer som part i straffesaken, har den en objektiv rolle. Dersom påtale-
myndigheten er overbevist om siktedes skyld vil det bli tatt ut tiltale. I etterkant av en eventuell rettskraftig dom
vil straffereaksjon og eventuelt soning i kriminalomsorgen finne sted.
5.2 Ressursbruk i politiet
5.2.1 Forebyggende arbeid og ordenstjeneste
Det forebyggende arbeidet og ordenstjenesten i politiet handler om å avdekke og forhindre vold i nære
relasjoner. Vold i nære relasjoner er som oftest et gjentakende fenomen, slik at avdekking også er forebygging
av nye hendelser. Det forebyggende arbeidet og ordenstjenesten er nært knyttet til hverandre, og vi har derfor
vurdert det som hensiktsmessig å se disse delene av politiet i sammenheng. Vi har inkludert håndheving av
besøksforbud i anslaget for kostnader ved ordenstjeneste knyttet til vold i nære relasjoner. Dette skyldes at det
faller naturlig utenfor straffesaksbehandlingen i politiet, og ressursbruken knyttet til dette er dels av samme art
som ordenstjeneste.
Forebyggende arbeid hos politiet er mangfoldig. Det dreier seg både om å avdekke, men også om å gjøre
risikovurderinger og iverksette tiltak for å beskytte de som risikerer å bli utsatt for vold i nære relasjoner og
forhindre personer fra å utøve ny vold. Politidistriktenes dedikerte ressurser til forebygging er ulikt organisert på
tvers av politidistriktene, og ressursbruken til forebygging varierer både basert på størrelse på politidistriktet og
måten det er organisert på. Ordenstjenesten i politiet omfatter både operasjonssentralen og patruljering til
hendelser som kan være bekymringsmeldinger, eller akutte situasjoner der noen enten er utsatt for vold, eller
frykter å bli utsatt for vold.
For å anslå ressursbruken til forebyggende arbeid, ordenstjeneste og håndheving av besøksforbud, har Politi-
direktoratet bistått oss med å innhente statistikk fra de ulike politidistriktene. De fleste politidistriktene har
oppgitt antall årsverk som relaterer seg til å forebygge vold i nære relasjoner, og basert på disse har vi gjort
anslag for distriktene vi ikke har fått data fra. Anslagene er basert på størrelsen på politidistriktet, målt ved
årsverk, sett opp mot svarene fra øvrige politidistrikt.
Politidistriktene har også kartlagt antall oppdrag som omhandler vold i nære relasjoner, arbeid knyttet til
kontaktforbud og håndheving av dette. Dette inkluderer saker med voldsalarm og omvendt voldsalarm. Videre
har de kartlagt tidsbruk tilknyttet disse oppdragene.
Basert på oversendt informasjon om antall årsverk fra politidistriktene, anslår vi at 186 årsverk i forbindelse med
forebygging og ordenstjeneste knyttet til vold i nære relasjoner. Dette gir en kostnad på 166 millioner kroner i
2021. Usikkerheten i anslagene relaterer seg til at det er krevende for politiet å nøyaktig anslå ressursbruken
tilknyttet hvert oppdrag, hvor mange som delvis jobber med forebygging, i tillegg til at vi har gjort subjektive
vurderinger for politidistriktene vi ikke har informasjon fra. I sum er denne usikkerheten betydelig i flere ledd av
beregningene, på både forebygging og ordenstjeneste.
I det lave anslaget legger vi til grunn et konservativt anslag på forebyggende årsverk i politidistriktene vi ikke har
data for. Videre antar vi lavere tidsbruk per sak i ordenstjenesten, særlig for politidistriktene vi ikke har mottatt
informasjon fra. I det høye anslaget antar at de som ikke har oppgitt forebyggende årsverk ligger i det øvre sjiktet
relativt til størrelsen på politidistriktet. I tillegg legger vi til grunn noe høyere reell tidsbruk per sak i
ordenstjenesten. Tabellen under oppsummerer trippelanslaget.
ME NON ECONOMICS 29 RAPPORT
Tabell 5‑4 Trippelanslag for kostnader til forebygging, ordenstjeneste og håndheving av besøksforbud hos politiet
som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet anslag 109 166 223
5.2.2 Straffesaksbehandling – etterforskning, påtale og domstolsbehandling
Den største delen av politiets ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner knytter seg til etterforskning,
påtaleavgjørelser og domstolsbehandling av saker knyttet til vold i nære relasjoner.
Ved mistanke om vold i nære relasjoner vil politiet igangsette etterforskning for å kartlegge om og i hvilken grad
straffbare forhold er begått, hvor alvorlige lovbruddene var og lovbruddenes varighet. I familievoldssaker har
ofte gjerningspersonen og den/de fornærmede tette og langvarige relasjoner og ofte både felles barn, bolig,
nettverk og liv (Riksadvokaten, 2008). Det er særlig krevende å etterforske saker der offeret ikke medvirker. At
volden ofte skjer i hjemmet, uten andre vitner, gjør det særlig krevende å etterforske. Andre vitneobservasjoner
kan bli avgjørende. Under etterforskningen må politiet alltid ta stilling til om det er behov for beskyttelsestiltak
overfor fornærmede, barn eller andre i familien, herunder om mistenkte skal pågripes.
Offentlig påtale innebærer at påtalemyndigheten kan reise straffesak, uten at fornærmede har anmeldt
forholdet og begjært påtale. Dersom fornærmede anmelder forholdet, er det opp til påtalemyndigheten å
vurdere om det er grunnlag for å starte etterforskning i saken.
Politiet registrerer i liten grad hva de ansatte bruker sin tid på. I Politidirektoratets kapasitetsvurdering av etter-
forskningsområdet (2019) har man beregnet gjennomsnittlig tidsbruk på en rekke ulike sakstyper, fordelt på ulike
roller i politiet i 2017.
Saker som omfatter vold i nære relasjoner er langt mer ressurskrevende enn en gjennomsnittlig sak. Politiet
brukte i snitt 17,3 timer per sak på straffesaksbehandling (etterforskning, påtale og domstolsbehandling).
Tilsvarende tall for hver sak med mishandling i nære relasjoner var 104 timer, mens det for drap og drapsforsøk
var 2 228 timer. Lovbrudd som relaterer seg til vold i nære relasjoner er blant de mest alvorlige lovbruddstypene,
og ressursbruken per sak er tilsvarende høy.
Tabellen under viser vårt anslag på antall saker som omhandler vold i nære relasjoner fordelt på lovbruddstype,
i tillegg til tidsbruk per sak og samlet tidsbruk. Anmeldte saker er hentet fra Tabell 3-5, mens tidsbruk per sak er
hentet fra Politidirektoratets kapasitetsvurdering.
Tabell 5-1 Anslag på antall saker som omhandler vold i nære relasjoner fordelt på lovbruddstype, tidsbruk per sak
og samlet tidsbruk i 2021. Kilde: Politiet og Menon Economics
Lovbruddstype Anmeldte saker –
nære relasjoner
Tidsbruk per sak
(timer)
Samlet tidsbruk
(timer)
Drap 11 2 228 24 508
Drapsforsøk 24 2 228 53 472
Mishandling i nære relasjoner 3 109 104 323 336
Frihetsberøvelse 112 37 4 144
Voldtekt 324 153 49 572
ME NON ECONOMICS 30 RAPPORT
Voldtekt barn under 14 år 300 153 45 900
Seksuell omgang og handling med
mindreårige
219 151 33 069
Incest 123 41 5 043
Tvangsekteskap 10 37 370
Kjønnslemlestelse 3 37 111
Kroppskrenkelse 2 040 37 75 480
Kroppsskade 81 37 2 997
Totalt 6 275 - 618 002
Forebyggende arbeid og ordenstjeneste er ikke inkludert her. Ressursbruken dekker påtalemyndigheten i
politiet. Ressursbruk hos ansatte ved barnehus og statsadvokatene er ikke inkludert.
Med utgangspunkt i tidsbruken knyttet til saker som omhandler vold i nære relasjoner, finner vi en samlet
kostnad tilknyttet straffesaksbehandling i politiet på 302 millioner kroner. Det er usikkerhet knyttet til andelen
vold i nære relasjoner for flere lovbruddstyper, deriblant seksuell omgang og handling med mindreårige og
kroppskrenkelse og -skade. Ved å legge til grunn nøkterne anslag for sakstyper som er beheftet med usikkerhet
får vi et lavt anslag på 287 millioner kroner. Tilsvarende, hvis vi legger til grunn en noe høyere andel vold i nære
relasjoner for sakstypene som det er betydelig usikkerhet rundt, så får vi et høyt anslag på 424 millioner kroner.
Trippelanslaget er oppsummert i tabellen under.
Tabell 5-2 Trippelanslag for kostnader i straffesaksbehandlingen hos politiet som kan knyttes til vold i nære
relasjoner i 2021, i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet anslag 287 302 424
5.2.3 Støttesenter for kriminalitetsutsatte
Støttesentrene ble etablert som en del av regjeringens arbeid mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep
mot voksne. Det er organisert som sentre under de ulike politidistriktene, med minimum et støttesenter i hvert
politidistrikt. Målgruppen er de som har vært utsatt for integritetskrenkende kriminalitet som for eksempel vold,
trusler, hatkriminalitet, seksuelle overgrep, mishandling eller krenkelser. Målet er å få flere til å anmelde, få den
utsatte til å komme seg raskere tilbake til hverdagen og at anmeldelsesprosessen blir lettere å stå i.
Støttesentrene er tett koblet mot det øvrige forebyggende arbeidet i politidistriktene. Støttesenter for
kriminalitetsutsatte er i enkelte politidistrikt underlagt forebyggende enhet, mens sentrene i andre politidistrikt
er underlagt andre enheter.
Ressursbruken ved støttesentrene for kriminalitetsutsatte er kartlagt separat gjennom statistikk fra støtte-
sentrene om andel saker med vold i nære relasjoner, kombinert med antall årsverk ved hvert støttesenter. Videre
har vi lagt til grunn lønnskostnader per årsverk i politiet på 891 080 kr. Basert på andel saker med vold i nære
relasjoner og antall ansatte ved støttesentrene, anslår vi en samlet kostnad til vold i nære relasjoner på 16
millioner kroner ved støttesentrene.
Vi har ikke mottatt statistikk fra alle støttesentre, og andel saker som dreier seg om vold i nære relasjoner varierer
forholdsvis mye mellom politidistriktene. Dette innebærer at det er usikkerhet knyttet til anslaget. I det lave
ME NON ECONOMICS 31 RAPPORT
anslaget antar vi at andel vold i nære relasjoner ved støttesentrene vi ikke har mottatt data fra, er tilsvarende
den laveste andelen vold i nære relasjoner blant støttesentrene vi har mottatt data for. Tilsvarende har vi i det
høye anslaget lagt til grunn den høyeste andelen vold i nære relasjoner blant støttesentrene vi har mottatt data
fra for å anslå andelen for de vi ikke har mottatt statistikk fra. Denne tilnærmingen gir et lavt anslag på 9 millioner
kroner og et høyt anslag på 23 millioner kroner.
Tabell 5-3 Trippelanslag for kostnader i ved Støttesenter for kriminalitetsutsatte som kan knyttes til vold i nære
relasjoner i 2021, i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet anslag 9 16 23
5.2.4 Statens barnehus
Statens barnehus er et tilbud for barn, unge og særlig sårbare voksne som har vært utsatt for vold, overgrep eller
annen alvorlig krenkelse. Barnehuset skal tilrettelegge for at målgruppen tilbys tilrettelagt avhør, medisinske
undersøkelser, nødvendig oppfølging og behandling innen nærmere angitte rammer, samt ivareta koordinering
av tverrfaglig og tverretatlig samhandling. Formålet med Statens barnehus er å sikre at barn og unge som
mistenkes utsatt for vold og seksuelle overgrep ikke skal utsettes for unødige belastninger i forbindelse med
politiets etterforskning, hindre at barnet må fortelle sin historie flere ganger, og samtidig sørge for at de får god
og koordinert oppfølging.
Målgruppen for tilrettelagte avhør og sekvensielle avhør er fornærmede og vitner under 16 år, eller særlig
sårbare voksne med psykisk utviklingshemming eller annen kognitiv funksjonsnedsettelse i saker som gjelder:
• Seksuallovbrudd (straffeloven kap. 26)
• Kroppsskade (straffeloven § 273)
• Drap (straffeloven § 275)
• Mishandling i nære relasjoner (straffeloven § 282 og 283)
• Kjønnslemlestelse (straffeloven § 284)
I tillegg kan det under gitte omstendigheter gjennomføres ordinære politiavhør ved barnehuset av fornærmede
og vitner mellom 16 og 18 år.
Felles for ovennevnte sakstyper som er i målgruppen er at disse er relevante for vold i nære relasjoner. En
vesentlig del av sakene som barnehusene er i befatning med gjelder vold i nære relasjoner.
Utover avhør, medisinske undersøkelser og oppfølging av fornærmede, driver barnehusene med informasjons-
tiltak og veiledningstilbud. Dette omfatter blant annet veiledning og deltakelse på foreldremøter i barnehage,
skole eller idrettslag som har vært berørt av konkret straffesak. I tillegg tilbys veiledning til kommunale
barneverntjenester i saker som gjelder vold i nære relasjoner.
For å anslå kostnader til vold i nære relasjoner har vi tatt utgangspunkt i samlede bevilgninger til Statens
barnehus, og multiplisert dette med andel saker ved barnehusene som omhandler vold i nære relasjoner. I sin
årsrapport for 2020 oppgir Statens barnehus antall tilrettelagte avhør fordelt på vold i nære relasjoner, seksuelle
overgrep og andre sakstyper. Statistikken for tilrettelagte avhør og politiavhør i 2019 og 2020 er vist i tabellen
under.
ME NON ECONOMICS 32 RAPPORT
Tabell 5-4 Antall tilrettelagte avhør og politiavhør ved Statens barnehus etter sakstype. Gjennomsnitt for 2019 og
2020
Vold i nære
relasjoner
Seksuelle
overgrep
Annet Totalt
Tilrettelagt avhør 2818 2184 127 5128
Politiavhør 57 318 20 394
Andel vold i nære relasjoner 100 % 29 % 50 % 69%
Kilde: Statens barnehus.
Andelen tilrettelagte avhør ved barnehusene som omhandlet vold i nære relasjoner var i snitt 55 prosent i 2019
og 2020. Vi legger til grunn snittet av de to siste årene før 2021 og antar at antall saker var 5128 i 2021.
Tilsvarende legges til grunn at andelen «vold i nære relasjoner» utgjorde 55 prosent av sakene, det vil si 2818, i
2021.
I tillegg vet vi at en betydelig andel av seksuelle overgrep foregår i nære relasjoner, samt at sakstypene i «annet»
kategorien også omhandler straffesaker der fornærmede kan ha nær relasjon til mistenkte. Vi har ikke
informasjon om andelen seksuelle overgrep og «annet» er saker som omhandler nære relasjoner. Her legger vi
til grunn andelen av saker som omhandler nære relasjoner innen seksuelle overgrep på 29 prosent12
fra Tabell
3-5. Videre legger vi til grunn at halvparten av sakene i «annet»-kategorien er vold i nære relasjoner, i fravær av
informasjon om disse sakene. Dette utgjør imidlertid en liten andel av den totale saksmengden, slik at denne
antakelsen ikke påvirker anslaget i stor grad. En samlet vurdering gir da at andelen vold i nære relasjoner av
tilrettelagte avhør utgjør 69 prosent, slik vi har definert vold i nære relasjoner.
Det ble gjennomført 404 politiavhør i 2020, og av disse var 80 prosent i aldergruppen 12-18 år. 133 av
politiavhørene i 2020 var særskilt politiavhør som tas av barn, unge og andre særlig sårbare med seksuell skadelig
atferd. Dette gjør at andelen seksuelle overgrep er høyere for politiavhør sammenlignet med tilrettelagte avhør,
som vist i tabellen over. For politiavhør legger vi til grunn tilsvarende andel nære relasjoner for den enkelte
sakstype som for tilrettelagte avhør. Grunnet større andel seksuelle overgrep, er andelen politiavhør som vi
anslår at knyttes til vold i nære relasjoner 40 prosent, sammenlignet med 69 prosent for tilrettelagte avhør.
I 2020 er det gjennomført totalt 1060 medisinske undersøkelser ved barnehusene. Av disse var 1009 klinisk
rettsmedisinske undersøkelser og 51 medisinske undersøkelser. Statistikken for medisinske undersøkelser er ikke
detaljert på ulike sakstyper. I fravær av bedre kilder, har vi lagt til grunn at andelen medisinske undersøkelser
som relaterer seg til vold i nære relasjoner er tilsvarende andelen av tilrettelagte avhør, på 69 prosent.
De siste årene har antallet ansatte ved barnehusene økt betydelig. Ved utgangen av 2020 var det totalt 161,5
årsverk i barnehusene, mot 75,5 årsverk i 2015. Barnehusene finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet,
i tillegg bidrar Helse- og omsorgsdepartementet med midler til medisinske undersøkelser. Samlede tildelinger i
2021 var 298 millioner kroner.
I vårt anslag for kostnader som knyttet til vold i nære relasjoner, har vi som en forenkling lagt til grunn at
tilrettelagte avhør, politiavhør og medisinske undersøkelser er like ressurskrevende. Ettersom saksmengden er
større for tilrettelagte avhør, ilegges andelen tilrettelagte avhør med mer enn politiavhør og medisinske
undersøkelser.
12 Vektet snitt av voldtekt av mindreårige (35 %) og seksuell handling og omgang med mindreårige (20 %)
ME NON ECONOMICS 33 RAPPORT
Basert på andelen av sakene som relaterer seg til vold i nære relasjoner, og samlede tildelinger, anslår vi samlet
ressursbruk ved Statens barnehus til 199 millioner kroner i middels anslag. Usikkerheten relaterer seg først og
fremst til andel seksuelle overgrep og saker i «annet» kategorien som kan knyttes til nære relasjoner. I det lave
anslaget legger vi til grunn en konservativ andel nære relasjoner for disse sakstypene på 10 prosent og lav andel
i «annet»-kategorien, og får et lavt anslag på 159 millioner kroner. Legger vi til grunn et høyt anslag på andel
seksuelle overgrep i nære relasjoner på 40 prosent og høy andel blant «annet»-kategorien, får vi et anslag på
kostnader til Statens barnehus på 219 millioner kroner. Trippelanslaget er oppsummert i tabellen under.
Tabell 5-5 Trippelanslag for kostnader hos Statens barnehus som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i
millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet anslag 159 199 219
5.3 Statsadvokatene og riksadvokaten
Statsadvokatene og riksadvokaten utgjør, sammen med påtalemyndigheten i politiet, påtalemyndigheten i
Norge. Riksadvokaten har det overordnede ansvaret for all straffesaksbehandling, både i politiet og hos
statsadvokatene.
I de fleste tilfeller avgjør påtalemyndigheten i politiet tiltalespørsmålet, men for en del alvorlige lovbrudd er
tiltalekompetansen lagt til statsadvokaten eller riksadvokaten. Dette gjelder også innen lovbruddstypene som er
relevant for vold i nære relasjoner, men i saker hvor den kriminelle handlingen har en strafferamme på over 6 års
fengsel, kan det bli aktuelt å oppnevne en statsadvokat.
For flere av lovbruddene som er relevante her, som drap og drapsforsøk, vil det normalt oppnevnes en stats-
advokat. I andre saker med strafferamme over 6 år, som grov mishandling i nære relasjoner, er det usikkerhet
knyttet til andelen hvor det oppnevnes en statsadvokat. Vi har ikke statistikk over hvor mange saker hvor det
oppnevnes en statsadvokat fordelt på sakstyper, og har derfor ikke et godt grunnlag for å anslå andelen som
relaterer seg til vold i nære relasjoner.
Vi har tatt utgangspunkt i antall anmeldte saker som relaterer seg til vold i nære relasjoner og trukket fra saker
som blir ansett som mindre alvorlige, som kroppskrenkelse. Videre har vi anslått andelen av de alvorlige sakene
som omhandler vold i nære relasjoner hvor det oppnevnes en statsadvokat eller riksadvokaten selv. Dette
anslaget har vi holdt opp mot samlet antall påtalebehandlede saker hos statsadvokatene og riksadvokaten for å
beregne andelen av sakene påtalebehandlet av statsadvokatene og riksadvokaten som kan knyttes til vold i nære
relasjoner.
Vi har lagt til grunn at det oppnevnes en statsadvokat i 20 prosent av anmeldte saker knyttet til vold i nære
relasjoner. Dette utgjør i overkant av 1 200 saker, eller 5 prosent av alle saker Statsadvokatene påtalebehandlet
i 2021. Videre har vi antatt at disse sakene er like ressurskrevende som øvrige saker hos Den høyere påtale-
myndighet, slik at ressursbruken tilsvarer 5 prosent av kostnadene deres. Det gir et punktanslag på 15 millioner
kroner, av en samlet kostnad på 308 millioner kroner. Usikkerheten knyttet til andel vold i nære relasjoner hvor
det blir oppnevnt en statsadvokat er svært stor. Vi har derfor halvert denne andelen fra 20 til 10 prosent i det
lave anslaget, og oppjustert til 30 prosent i det høye anslaget. Tabellen under oppsummerer trippelanslaget.
ME NON ECONOMICS 34 RAPPORT
Tabell 5-6 Trippelanslag for kostnader hos Statsadvokatene og Riksadvokaten som kan knyttes til vold i nære
relasjoner i 2021, i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet anslag 8 15 23
5.4 Domstolene
Domstolene er den dømmende statsmakt, med Høyesterett som øverste domstol. Domstolene behandler både
sivile saker og straffesaker. De skal sikre individene rettigheter som fremgår av Grunnloven, lover og
internasjonale konvensjoner som staten er bundet av.
Domstolene har ressursbruk knyttet til bl.a. dommere, bistands- og forsvarsadvokat, samt reise og godtgjørelse
til meddommere, vitner mv. Ressursbruken vil bestemmes av antall saker knyttet til vold i nære relasjoner og
gjennomsnittlig ressursbruk per sak til tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. Vi har også vurdert ressurs-
bruken i Domstoladministrasjonen.
Domstoladministrasjonen har på vegne av Menon utarbeidet statistikk for antall meddomsrettsaker og gjennom-
snittskostnader per sak for domstolene i forbindelse med straffesaker i tingrettene. Utgangspunkter er lov-
bruddstypene som er relevante for vold i nære relasjoner. Sakstallet er hentet fra domstolenes saksbehandlings-
system Lovisa.13
En gjennomsnittlig meddomsrettssak koster rundt 21 000 kroner å behandle i tingrettene. Dette inkluderer lønn,
sosiale kostnader og driftskostnader for dommer og saksbehandler, og gjelder for alle meddomssaker i ting-
rettene. Tallet oppjusteres med en faktor på 1,65 for å ta høyde for at de relevante lovbruddstypene er mer
ressurskrevende enn snittet for alle straffesaker.14
Gjennomsnittskostnaden for å behandle sakene i tingretten
for de relevante sakstypene blir derfor 34 600 kroner.
Det er også en del kostnader til andre aktører i gjennomføring av straffesaker i tingrettene. I saker om vold i nære
relasjoner har fornærmede krav til bistandsadvokat og gjerningsperson krav til forsvarer, domstolene har utgifter
som salær, reise, fraværsgodtgjørelse og diett til aktører i straffesaker over kapittel 414 og 466 i statsbudsjettet.
De største gruppene eksterne aktører er advokater, bistandsadvokater, tolker, sakkyndige og meddommere.
Politi- og påtalemyndighetens kostnad ved å gjennomføre en straffesak inngår i beregningen av ressursbruk i
straffesaksbehandlingen til politiet (se kapittel 5.2.2).
Kostnadene over kapittel 414 og 466 i statsbudsjettet er gruppert etter lovbruddstyper, og det er beregnet en
gjennomsnittskostnad for andre aktører i gjennomføring av straffesakene. Dette er gjort for alle meddoms-
rettssaker innkommet tingrettene i 2021 og som er avgjort. Videre er det lagt til grunn andel vold i nære
relasjoner per lovbruddstype som for anmeldte saker hos politiet.
Tabellen under oppsummerer antall saker, andel vold i nære relasjoner, gjennomsnittskostnader per sak og
samlet kostnad forbundet med vold i nære relasjoner per lovbruddstype.
13 Registrering av straffebud skjer av saksbehandler basert på informasjon fra påtalemyndigheten. Dersom det er flere
straffebud i en sak, er det noe ulik praksis om ett eller flere straffebud føres per sak, og antall saker som er avgjorte trenger
ikke nødvendigvis være komplett.
14 Justeringsfaktoren er forholdet mellom gjennomsnittlige kostnader til kapittel 414 og 466 for de relevante lovbruddstypene
for vold i nære relasjoner relativt til kostnadene for alle straffesaker.
ME NON ECONOMICS 35 RAPPORT
Tabell 5-7 Antall meddommersaker, andel vold i nære relasjoner, gjennomsnittlig kostnad per sak og samlet
kostnad relatert til vold i nære relasjoner i 2021
Lovbruddstype Antall
meddommer-
saker avgjort
Andel vold i nære
relasjoner
Gjennomsnitts-
kostnad
Kostnad vold i
nære relasjoner
(mill. kr)
Frihetsberøvelse 46 50 % 262 000 6,0
Seksuallovbrudd mot
mindreårige
230 15 % 135 000 4,7
Voldtekt 262 22 % 156 000 9,0
Mishandling i nære
relasjoner
244 100 % 195 000 47,5
Drap og drapsforsøk 92 30 % 315 000 8,8
Incest/seksuell omgang
mellom nærstående
25 100 % 116 000 2,9
Kroppsskade og
kroppskrenkelse
1906 16 % 96 000 29,9
Totalt 2805 26 % 150 000 108,7
Kilde: Domstoladministrasjonen og Menon Economics.
Gjennom å multiplisere antall saker per sakstype med andel saker i nære relasjoner, og gjennomsnittskostnad
per sak, får vi et samlet punktanslag på kostnader tilknyttet vold i nære relasjoner i tingretten på 108,7 millioner
kroner.
For å anslå ressursbruk i lagmannsretten og høyesterett, har vi tatt utgangspunkt i andelen meddomsrettssaker
som blir henvist til lagmannsretten etter anke, og antatt at denne andelen er gjeldende for alle saker som
omhandler vold i nære relasjoner. Dette gir oss et tall på antall saker med vold i nære relasjoner som behandles
i lagmannsretten, som deretter deles på antall saker totalt ved lagmannsretten. Vi antar at andelen av saker for
lagmannsretten gjenspeiler andelen av lønnskostnadene. Dette gir oss et punktanslag på 40 millioner kroner i
kostnader for lagmannsretten.
For høyesterett har vi anvendt samme tilnærming som for lagmannsretten, og det gir et punktanslag på
15 millioner kroner.
I anslaget for domstoladministrasjonen ser vi på andelen sakene i tingretten utgjør av samlet antall saker i
tingretten. Videre justerer vi for at sakene som kan knyttes til vold i nære relasjoner er mer ressurskrevende enn
en gjennomsnittlig sak. Basert på dette anslår vi at 4,2 årsverk, eller 3 prosent av samlet ressursbruk ved
Domstolsadministrasjonen kan knyttes til vold i nære relasjoner. Vi legger til grunn samme kostnad per årsverk
som for politiet, og får dermed et middels kostnadsanslag på 4 millioner kroner.
Samlet sett anslår vi at driftsutgiftene hos domstolene utgjør 167 millioner kroner.
Det er flere kilder til usikkerhet knyttet til anslaget. Andelen av saker som relaterer seg til vold i nære relasjoner
er ikke nødvendigvis sammenfallende med andel anmeldelser. Videre er det usikkerhet rundt kostnadene
tilknyttet saksbehandlingen i tingrettene, som er beregnet som et snitt for alle meddomsrettssaker. I vårt lave
anslag har vi lagt til grunn noe lavere andel vold i nære relasjoner for de sakene der vi har begrenset kjennskap
til andelene, i tillegg til å justere ned gjennomsnittskostnaden iht. usikkerhet knyttet til domstolenes ressursbruk.
Andelen saker som går videre til lagmannsretten og høyesterett er justert ned også. Tilsvarende har vi i høyt
anslag lagt til grunn noe høyere andeler vold i nære relasjoner tilknyttet enkelte lovbruddstyper, og justert opp
andelen som går høyere opp i rettssystemet. Tabellen under oppsummerer trippelanslag for utgifter hos
domstolene.
ME NON ECONOMICS 36 RAPPORT
Tabell 5-8 Trippelanslag for driftsutgifter hos domstolene som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i
millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Tingretten 82 108 139
Lagmannsrett 26 40 58
Høyesterett 9 15 21
Domstoladministrasjonen 2 4 5
Domstolene samlet 119 167 223
5.5 Kriminalomsorgen
Kriminalomsorgen i Norge er ansvarlig for å gjennomføre straff for de som har blitt dømt til fengsel eller annen
form for straff. Dette inkluderer å gi innsatte et trygt og verdig opphold, samt å tilby programmer og tjenester
for å hjelpe dem med å rehabilitere seg og forberede seg på å komme tilbake til samfunnet. Flere lovbruddstyper
av ulik alvorlighetsgrad er relevant i forbindelse med vold i nære relasjoner, og disse gir ulik straffeutmåling.
For å finne ressursbruken i kriminalomsorgen har vi beregnet gjennomsnittstall for antall innsatte dømt for å ha
utøvd vold i nære relasjoner, og multiplisert dette med driftskostnader per fengselsplass per år.
Anslaget på antall innsatte i 2021 baserer seg på hvor mange år som samlet ble sonet i 2021 som følge av vold i
nære relasjoner. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig antall innsatte i de relevante lovbruddskategoriene.
I neste rekke er antall innsatte per lovbruddskategori multiplisert med andel vold i nære relasjoner for respektive
kategorier. Til slutt har vi multiplisert antallet med gjennomsnittlige driftskostnader for den relevante
soningsformen. Tabellen under viser gjennomsnittlig kostnad per fengselsplass og per straffegjennomføring i
samfunnet.
Tabell 5-9 Gjennomsnittskostnader per fengselsplass per år i 2021. For straffegjennomføring i samfunnet er det
oppgitt kostnad per sak.
Høy sikkerhet Lavere sikkerhet Straffegjennomføring i
samfunnet
Driftskostnader per
fengselsplass/sak
1 213 000 kr 776 000 kr 143 000 kr per sak
Kilde: Kriminalomsorgen
Vi har fått tilsendt gjennomsnittlig antall innsatte og saker med straffegjennomføring i samfunnet i 2021. Videre
har vi brukt andelene vold i nære relasjoner per lovbruddstype fra kapittel 3.2. Implisitt antar vi at andelen vold
i nære relasjoner er den samme blant innsatte som blant anmeldte for hver lovbruddstype. Vi har ikke mottatt
innspill som tilsier at denne andelen av innsatte vil avvike fra andelen av anmeldelser. Tabellen under viser antall
innsatte per lovbruddskategori, andel vold i nære relasjoner og samlet kostnad per lovbruddstype.
Vi anslår at av 1 308 innsatte i de relevante lovbruddstypene, så er totalt 438 innsatte som følge av å ha utøvd
vold i nære relasjoner. De innsatte fordeler seg med 293 på høysikkerhetsfengsel og 145 på lavere sikkerhet.
Dette gir et punktanslag på kostnader i fengsler på 469 millioner kroner.
ME NON ECONOMICS 37 RAPPORT
Tabell 5-10 Oppstilling av kriminalomsorgens kostnader. Antall innsatte, og fordeling av innsatte relatert til vold i
nære relasjoner på høy- og lavsikkerhetsfengsel i 2021.
Lovbruddstype Antall
innsatte
Andel vold i
nære
relasjoner
Høy
sikkerhet
Lavere
sikkerhet
Kostnad
(mill. kr)
Kroppskrenkelse 78 18 % 8 6 14
Kroppsskade 235 5 % 7 4 12
Drap 313 34 % 77 29 116
Drapsforsøk 3 29 % 1 0 1
Mishandling i nære relasjoner 172 100 % 115 57 184
Voldtekt15
443 27 % 78 43 128
Seksuell omgang og
handling med mindreårig
60 20 % 5 4 9
Incest 4 100 % 2 2 4
Totalt 1 308 293 145 469
Kilde: SSB og Kriminalomsorgen, bearbeidet av Menon Economics.
I tillegg til innsatte kommer de som har straffegjennomføring i samfunnet. Her er imidlertid veldig få saker
tilknyttet de relevante lovbruddstypene, på grunn av alvorligheten. Vi anslår at 15 individer hadde straffe-
gjennomføring i samfunnet som følge av vold i nære relasjoner. Anslaget er basert på uttrekk fra Kriminal-
omsorgen på antall som gjennomfører straff i samfunnet tilknyttet disse lovbruddstypene, som deretter er
multiplisert med andel vold i nære relasjoner innenfor de respektive lovbruddstypene. Samlet kostnad til
straffegjennomføring i samfunnet anslås til 2,1 millioner kroner.
Samlet sett anslår vi kostnadene i Kriminalomsorgen tilknyttet vold i nære relasjoner til 471 millioner kroner.
Usikkerheten i anslaget dreier seg først og fremst om andel av innsatte i de ulike lovbruddstypene som relaterer
seg til nære relasjoner. Her har vi brukt tilsvarende usikkerhetsspenn som for anmeldte saker og straffesaks-
behandling i politiet. Det gir et usikkerhetsintervall for kostnader i Kriminalomsorgen på 347 til 601 millioner
kroner.
Tabell 5-11 Trippelanslag for driftsutgifter hos Kriminalomsorgen som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021,
i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet anslag 347 471 601
5.6 Konfliktråd
Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr mekling som metode for å håndtere konflikter. Meklerne i konflikt-
rådet legger til rette for møter mellom partene i en konflikt. Et møte i konfliktrådet kan være meklingsmøte,
ungdomsstormøte, tilrettelagt møte, oppfølgingsmøte eller annet møte i regi av konfliktrådet. Hensikten er at
partene gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger enten det gjelder å gjøre opp for konkrete lovbrudd
eller gjenopprette relasjoner.
Konfliktrådet har et spesielt ansvar for unge i konflikt med loven, og gjennomfører de strafferettslige reaksjonene
mekling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff.
15 Andelen er et vektet snitt av andelen nære relasjoner for voldtekt og voldtekt av barn under 14 år
ME NON ECONOMICS 38 RAPPORT
Konfliktrådet forvalter blant annet tilskudd til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. I 2021 tildelte
konfliktrådet 15 millioner kroner gjennom tilskuddsordningen til ulike organisasjoner som jobber direkte med
vold i nære relasjoner. Disse er ikke tatt med i kostnadene til konfliktrådet, men er inkludert i kapittel 8.
Sekretariatet for konfliktrådene har bistått med kartlegging av konfliktrådets totale ressursbruk på vold i nære
relasjoner. Det er mange personer som er involvert i arbeid med vold i nære relasjoner, både ansatte i de
12 konfliktrådene, ved sekretariatet for konfliktrådene samt meklere.
I 2021 var 5 prosent av sakene i konfliktrådet direkte relatert til vold i nære relasjoner. Dette tallet øker
betraktelig dersom en tar med alle saker som konfliktrådet definerer som integritetskrenkende. Integritets-
krenkende saker kan i tillegg til vold i nære relasjoner være for eksempel seksuallovbrudd, hvor det ofte er nær
relasjon mellom partene selv om denne ikke er inkludert i straffelovens definisjon. Denne typen saker utgjør i
dag nesten halvparten av konfliktrådets saker.
Sekretariatet for konfliktrådene har gjort en intern ressurskartlegging på tidsbruk i saksbehandling per sak både
for meklingssaker og for straffereaksjonen «oppfølging i konfliktråd». Tidsbruk per sakstype er deretter
multiplisert med antall respektive saker. Tidsbruk for meklere i saker med vold i nære relasjoner er inkludert i
anslaget. Videre er tidsbruken (målt i antall årsverk) multiplisert med kostnad per årsverk for å finne total
kostnad. I tillegg har Sekretariatet for konfliktrådene kostnader knyttet til å arrangere en årlig nasjonal
konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner, og gjennomfører opplæring for meklere om tematikken.
Samlet gir dette en ressursbruk tilsvarende 4 prosent av total bevilgning på 143 millioner kroner i 2021.
Dette er å vurdere som et nedre anslag, ettersom det er flere elementer som trekker i retning av høyere
ressursbruk. I både ungdomssaker og i sivile og henlagte saker fra politiet kan det være snakk om vold i nære
relasjoner uten at dette fremkommer tydelig i saksbehandlingssystemet eller statistikk. Dette kan være seksual-
lovbrudd i ungdomsreaksjonene, eller familiekonflikter i de ordinære sakene. Mange tilfeller med ungdoms-
reaksjoner faller utenfor definisjonen av nære relasjoner, og de er dermed ikke tatt med i kartleggingen. I tillegg
kan mange av ungdommene selv være utsatt for vold i nære relasjoner, og konfliktrådene forsøker å adressere
også dette i løpet av straffegjennomføringen. Samlet vurderer vi at et mest sannsynlig anslag er at 7,2 millioner
kroner, eller 5 prosent av ressursbruken, er tilknyttet vold i nære relasjoner. I lavt anslag legger vi til grunn 4
prosent av ressursbruken og 8 prosent i høyt anslag. Dette gir et intervall på driftskostnader i konfliktrådene og
Sekretariatet for konfliktrådene på 5,7–11,5 millioner kroner.
Tabell 5-12 Trippelanslag for driftsutgifter i konfliktrådene og Sekretariatet for konfliktrådene som kan knyttes til
vold i nære relasjoner i 2021, i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet anslag 6 7 12
5.7 Kontoret for voldsoffererstatning
Kontoret for voldsoffererstatning (KVF) behandler søknader om voldsoffererstatning, i tillegg til å drive
rådgivning og veiledning til kriminalitetsutsatte. Formålet er at de som er berettiget til det skal motta rettmessig
kompensasjon etter å ha blitt utsatt for en straffbar handling.
I 2021 behandlet KVF 5028 søknader og utbetalte 459 millioner kroner i voldsoffererstatning. Utbetalingene fra
KVF er å anse som en fordeling av ressurser fra det offentlige og/eller voldsutøver til voldsutsatt. Det er en
ME NON ECONOMICS 39 RAPPORT
kompensasjon for de personlige konsekvensene av å bli utsatt for vold. Disse utbetalingene kunne blitt brukt
som anslag på konsekvensene for helse og livskvalitet, men de samlede konsekvensene for individet er ofte langt
høyere enn utbetalingene. Derfor finner vi det ikke hensiktsmessig å bruke disse utbetalingene som indikator på
personlige konsekvenser. Individets konsekvenser i form av tap av helse og livskvalitet omtales i kapittel 8.3.
Den nøyaktige andelen av ressursbruken og utbetalingene i KVF som relaterer seg til vold i nære relasjoner er
det knyttet noe usikkerhet til. I Menon (2018) ble utbetalinger av voldsoffererstatning kartlagt. Mishandling i
nære relasjoner utgjorde 18,6 prosent av sakene. Samtidig vet vi at det er en rekke saker som omhandler vold i
nære relasjoner som faller utenfor mishandling i nære relasjoner. 30 prosent av utbetalingene i 2016 ble utbetalt
til personer som var i nær relasjon til skadevolder. Samtidig var det flere saker hvor man ikke hadde informasjon
om relasjonen mellom skadelidte og skadevolder. Med det stadige fokuset på vold i nære relasjoner har vi ingen
grunn til å tro at denne andelen har falt siden 2016. I tillegg er det flere saker hvor relasjonen mellom voldsutsatt
og voldsutøver ikke er angitt. Vi har derfor lagt til grunn at 35 prosent av sakene, og dermed også av
utbetalingene, er relatert til vold i nære relasjoner.
Det er hovedsakelig to kilder til usikkerhet i anslaget. Andelen av utbetalinger trenger ikke samsvare med andelen
av ressursbruken. Det kan være mer eller mindre ressursbruk knyttet til saksbehandling for saker som omhandler
nære relasjoner. I tillegg baserer vi oss på en kartlegging fra 2016, og det kan være endringer i sammensetningen
av saker siden den gang.
I vårt lave anslag legger vi til grunn at 30 prosent av ressursbruken og utbetalinger omhandler vold i nære
relasjoner, som er funnet fra kartleggingen i 2018. I det høye anslaget antar vi at andelen vold i nære relasjoner
har økt i takt med økende fokus på samfunnsutfordringen. I tillegg antar vi at det er tilfeller hvor man ikke har
registrert at det er nær relasjon mellom voldsutøver og voldsoffer. Vi legger derfor til grunn at 40 prosent av
ressursbruk og utbetalinger relaterer seg til nære relasjoner.
Samlede driftskostnader ved KVF i 2021 utgjorde 24,9 millioner kroner, og vi legger til grunn at 35 prosent av
ressursbruken relaterer seg til vold i nære relasjoner. Basert på dette anslår vi at ressursbruken ved KVF knyttet
til vold i nære relasjoner utgjør 8,7 millioner kroner.
Tabell 5-13 Trippelanslag for driftskostnader ved Kontoret for voldsoffererstatning som kan knyttes til vold i nære
relasjoner i 2021, i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Kostnader 8 9 10
5.8 Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet
Både i Politidirektoratet (POD) og Justis- og beredskapsdepartementet (JD) er det dedikerte ressurser som jobber
med vold i nære relasjoner.
For å kartlegge ressursbruken i POD og JD har de på forespørsel sett på antall årsverk som jobber med vold i nære
relasjoner. Tilnærmingen har vært å se på årsverk som jobber mer eller mindre dedikert med tematikken. Vår
vurdering er at dette er å anse som et nedre anslag. Det er svært krevende å gi et anslag på ressursbruk for
personell som brukes sporadisk til arbeid relatert til vold i nære relasjoner og som har en rekke andre oppgaver.
Som et resultat av dette har vi gjort en skjønnsmessig justering av anslaget for å ta høyde for andre ressurser
internt som jobber med tematikken sporadisk. I arbeidet med vold i nære relasjoner må de dedikerte personene
ME NON ECONOMICS 40 RAPPORT
trekke på øvrige ressurser internt i POD og JD. I tillegg kommer utarbeidelse av strategi- og handlingsplaner hvor
man gjerne vil trekke på ressurser bredt internt, samt fra eksterne. I vårt punktanslag har vi derfor tatt
utgangspunkt i antall årsverk hos henholdsvis POD og JD, og gjennomsnittlige lønnskostnader per årsverk. Videre
har vi justert dette opp med en faktor på 1,5 i middels anslag. Dette gir et anslag på ressursbruk i departementet
og direktoratet på 9,5 millioner kroner.
Det ujusterte anslaget fra POD og JD på 6,3 millioner kroner vurderer vi som det lave anslaget. I det høye anslaget
har vi justert opp det laveanslaget med en faktor på 2 for å ta høyde for at det kan være betydelig mer ressursbruk
i resten av virksomhetene som bruker noe tid på vold i nære relasjoner. Det gir et høyt anslag på ressursbruk på
12,6 millioner kroner.
Tabell 5-14 Trippelanslag for driftskostnader hos Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet som kan
knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Kostnader 6 10 13
5.9 Samlede kostnader i justissektoren
Den totale ressursbruken i justissektoren knyttet til vold i nære relasjoner i 2021 anslås til 1,4 milliarder kroner.
Figur 5-2 Samlet ressursbruk i justissektoren knyttet til vold i nære relasjoner i 2021
Det er politiet som står for den største andelen av kostnadene innenfor justissektoren, med en andel på om lag
51 prosent av kostnadene. Den forventede ressursbruken i Politiet er anslått til 714 millioner kroner. Videre er
den forventede ressursbruken i kriminalomsorgen 473 millioner kroner, mens ressursbruk i domstolene er
beregnet til 170 millioner kroner.
Øvrig ressursbruk omfatter kontoret for voldsoffererstatning, Den høyere påtalemyndighet, Politidirektoratet og
Justis- og beredskapsdepartementet, hvor den samlede ressursbruken er beregnet til om lag 42 millioner kroner.
Politiet; 51%
Kriminalomsorgen; 34%
Domstoler; 12%
Øvrig ressursbruk i
justissektoren; 3%
1,4
milliarder
kroner
ME NON ECONOMICS 41 RAPPORT
6 Ressursbruk i helsevesenet
Vold i nære relasjoner påvirker den fysiske og psykiske helsen i befolkningen. Dette medfører også
økte utgifter til helse, som anslås til 4,7 milliarder kroner for helsetjenesten samlet i 2021. Vold mot
barn kan alene forklare om lag 1,2 milliarder kroner. Anslaget omfatter både kostnader i primær- og
spesialisthelsetjenesten.
6.1 Vold og betydning for bruk av helsetjenester
Vold i nære relasjoner og konsekvenser for offentlige helseutgifter har blitt utredet i en rekke ulike kartlegginger
internasjonalt. Vi vil her gi en gjennomgang av viktig innsikt fra tidligere studier på dette området fra Sverige,
Danmark, Finland, Storbritannia, USA og Australia. Innsikten fra disse studiene legger også grunnlaget for vårt
anslag for helsetjenestekostnader i Norge som følge av vold i nære relasjoner.
6.1.1 Betydningen av ulike kartleggingsdesign i tidligere studier
De ulike studiene skiller seg fra hverandre på flere områder, men det er spesielt én grunnleggende metodisk
forskjell som får avgjørende betydning for de kartlagte kostnadene. Denne forskjellen går ut på hvorvidt en anslår
kostnader som relaterer seg til den akutte behandlingen som oppstår umiddelbart etter voldshendelser, eller
hvorvidt en forsøker å kartlegge det generelle og gjerne langvarige merforbruket av helsetjenester for
voldsutsatte.
Som eksempel bruker to tidligere svenske studier den førstnevnte metodiske tilnærmingen. Dette gjelder den
svenske Socialstyrelsen (2006) sin kartlegging av kostnader for vold mot kvinner og Institutet för Hälso- och
Sjukvårdekonomi (2011), som blant annet bygger sine beregninger på ICD-10-koder16
og data fra pasient-
registeret. Socialstyrelsen anslår helsetjenestekostnader knyttet til sykehusinnleggelser som følge av vold i nære
relasjoner til mellom 7 og 17 millioner svenske kroner, mens samlede kostnader i primærhelsetjenesten og
dagbehandling på sykehus knyttet til vold i nære relasjoner anslås til mellom 14 og 23 millioner svenske kroner i
2006. Tilsvarende anslår den svenske studien fra 2011 helsetjenestekostnadene samlet til 74 millioner svenske
kroner.
Til sammenlikning finner en omfattende og nylig publisert studie, utarbeidet av det finske Institutet for hälsa och
välfärd (2022), at merkostnaden til helsetjenester for kvinner som opplever fysisk vold i parforhold beløper seg
til 150 millioner euro per år i Finland. Årsaken til at den finske studien anslår helsetjenestekostnader knyttet til
vold i nære relasjoner som er mange ganger høyere enn de svenske studiene, kan forklares med ulike metodiske
tilnærminger. I den finske studien benyttes ikke voldsrelaterte ICD-koder, men den fokuserer i stedet på den
samlede bruken av helsetjenester for voldsutsatte kvinner. Konkret har man fulgt mer enn 10 000 voldsutsatte
kvinner over en periode på fem år. Målt mot en kontrollgruppe, finner de at årlige merkostnader til helse-
tjenester for voldsutsatte er 1024 euro over perioden. Det presiseres at studien er konsentrert om å kartlegge
merkostnader til helsetjenester for kvinner som er utsatt for fysisk vold i parforhold. Det innebærer at studien
ikke fullt ut fanger opp kostnader knyttet til psykisk vold, vold mot menn, eller vold i nære relasjoner utenom
parforhold.
16 ICD-koder er en internasjonal statistisk klassifikasjonsstandard for ulike sykdommer og helserelaterte problemer.
ME NON ECONOMICS 42 RAPPORT
Studier fra Danmark, USA og Australia har lignende metodisk tilnærming, og får sammenlignbare resultater.
Dette underbygger at voldsutsatte opplever komplekse og mangefasetterte helseutfordringer som følge av vold,
og har derfor et merforbruk av helsetjenester som ikke lar seg spore ved å fokusere på voldsrelaterte ICD-koder.
For vår kartlegging av samfunnskostnader knyttet til vold i nære relasjoner i Norge, innebærer erfaringene fra
tidligere studier at man vil grovt undervurderer de faktiske helsetjenestekostnadene ved å fokusere på direkte
voldsrelatert ressursbruk i de ulike delene av helsetjenesten. Våre anslåtte helsetjenestekostnader bygger derfor
på funnene som er gjort i flere internasjonale studier, der disse vurderes kritisk, omregnes og tilpasses norske
forhold.
6.1.2 Spesielt om helsetjenestekostnader for voldsutsatte barn
Kartlegging av helsetjenestekostnader for voldsutsatte barn og voksne krever en ulik metodisk tilnærming. Både
for barn og voksne kartlegger vi økte kostnader til helsetjenester som følge av vold i nære relasjoner. For voksne
kan dette være behandling og oppfølging etter både nylige voldshendelser, eller voldshendelser som ligger flere
år tilbake i tid. Helsekostnadene knyttet til voldsutsatte barn kan i teorien tolkes på samme måte, men bygger
på en annen metodisk tilnærming.
Helsetjenestekostnader for voldsutsatte barn bygger på en nåverdiberegning17
av økte gjennomsnittlige livstids-
kostnader som følge av vold i nære relasjoner. Det amerikanske Centers for Disease Control and Prevention (CDC)
har i de såkalte ACE-studiene kartlagt nåverdien av fremtidige konsekvenser for voldsutsatte barn, inkludert
merkostnader knyttet til helsetjenester.18
Her anslås nåverdien av økte fremtidige helsetjenester per voldsutsatt
barn til 32 648 dollar gjennom barndommen, samt 10 530 dollar i voksen alder (Fang, Brown, Florence, & Mercy,
2012).
Nåverdien av livstidskostnader er knyttet til hvert voldsutsatt individ. Ettersom mange voldsutsatte barn
opplever gjentakende vold gjennom oppveksten, gir dette en dobbelttelling av kostnader hvis en fokuserer på
antall voldsutsatte barn i et gitt kalenderår (Hafstad & Augusti, 2019). Den relevante forekomsten for å kartlegge
helsetjenestekostnader i 2021 blir derfor å fokusere på antall barn som blir utsatt for vold for første gang i dette
året. Dette kan også forstås som antall voldsutsatte barn per årskull.
I utgangspunktet skiller nåverdimetoden for fremtidige livstidskostnader til helse for voldsutsatte barn seg fra
helsetjenestekostnadene for voldsutsatte voksne, ved at de ikke belaster ressursbruken i helsevesenet i
regnskapsåret 2021. Men med enkelte forutsetninger kan nåverdien av livstidskostnader til helsetjenester for
voldsutsatte barn likevel forstås som ressursbruk i 2021. Dette innebærer at vi i 2021 hadde merkostnader
knyttet til helsetjenester for voksne personer som opplevde vold i deres barndom.
6.1.3 Kort om hvor ressursbruken oppstår i helsevesenet
Studier på området viser at vold i nære relasjoner medfører et forhøyet forbruk av helsetjenester generelt. De
relevante studiene inneholder imidlertid ikke informasjon om hvor i helsetjenesten den økte ressursbruken
oppstår.
17 Nåverdi kan enkelt forklares som verdien i dag av et fremtidig beløp. Å omregne fremtidige beløp til nåverdi kalles å
diskontere. I omregningen brukes en diskonteringsfaktor på 4 prosent.
18 Adverse Childhood Experiences (ACEs) | Centers for Disease Control and Prevention (CDC)
ME NON ECONOMICS 43 RAPPORT
Den beste indikatoren blir derfor å vurdere ressursbruken mot de helsemessige konsekvensene som følge av
vold i nære relasjoner, som er nærmere beskrevet i kapittel 10. Vi ser at vold i nære relasjoner er assosiert med
en generell forverring i helsetilstand, og forhøyet risiko for tidlig død. Dette indikerer at vold i nære relasjoner
medfører en økt ressursbruk innenfor både psykiske og somatiske helsetjenester i både primær- og spesialist-
helsetjenesten.
Særlig ser vi at vold i nære relasjoner har betydning for psykisk helse. Blant annet viser australske studier at vold
i nære relasjoner kan forklare en betydelig andel av angst, depresjon, rusmisbruk og selvskading (Ayre, Lum,
Webster, & Moon, 2016).19
6.2 Beregning av helsetjenestekostnader
Beregningene av merforbruk av helsetjenester som følge av vold i nære relasjoner bygger på en kritisk gjennom-
gang av ulike studier som har gjort relevante kartlegginger av dette i andre land. Vi går her gjennom de viktigste
funnene og hvilke vurderinger som er lagt til grunn for våre beregninger av betydningen som vold i nære
relasjoner har for helsetjenestekostnader i Norge.
6.2.1 Helsetjenestekostnader for voldsutsatte voksne
I beregning av økte helsetjenestekostnader knyttet til voldsutsatte voksne baseres anslaget hovedsakelig på
relevante studier fra Finland og Danmark. Anslagene vurderes også mot kartlegginger fra Storbritannia og
Australia.
Den finske studien som er gjennomført av Siltala mfl. (2022) i regi av det finske Institutet for hälsa och välfärd,
er en omfattende kartlegging av merkostnader knyttet til alle helsetjenester samlet for kvinner som er utsatt for
fysisk vold i et parforhold. De anslår at de samlede konsekvensene for helsekostnader er 150 millioner euro årlig,
over en femårsperiode. Kostnadene er fordelt på 146 000 voldsutsatte over perioden med en gjennomsnittlig
årlig merkostnad på 1024 euro per voldsutsatt.
En lignende studie er gjennomført i Danmark av Kruse mfl. (2011). Den danske studien har fulgt 20 842
voldsutsatte kvinner i perioden 2002 til 2005, og målt merforbruk av helsetjenester sammenlignet med en
kontrollgruppe bestående av andre kvinner. Helsetjenestekostnadene er identifisert ut fra registerdata og
omfatter kostnader til legevakt, ambulante kontakter, sykehusinnleggelser, psykiatriske helsetjenester, allmenn-
og spesialistlegetjenester, samt reseptbelagt medisin. De finner i likhet med den finske studien at partnervold
mot kvinner er assosiert med langvarige merkostnader til helsetjenester. Som illustrert i figuren nedenfor avtar
merforbruket gradvis over tid. For kvinner som er registrert med en voldshendelse i 2002 var gjennomsnittlig
merkostnad til helsetjenester i 2006 om lag 11 000 danske 2009-kroner høyere enn kontrollgruppen. For kvinner
som var registrert med en voldshendelse i 2005 var merforbruket på 17 000 danske kroner. I gjennomsnitt over
perioden anslås det et årlig merforbruk på 14 423 danske kroner, med 12 615 og 16 340 danske kroner som et
nedre og øvre anslag i et 95 prosent konfidensintervall.
19 Australian Burden of Disease Study 2015: Interactive data on risk factor burden
ME NON ECONOMICS 44 RAPPORT
Figur 6-1 Illustrasjon på gjennomsnittlige merkostnader i helsevesenet i Danmark i 2006 ut fra seneste år de var
voldsutsatt i perioden 2002-2005
Kilde: Kruse mfl. (2011), bearbeidet av Menon Economics.
I tillegg til den finske og den danske studien finnes det flere andre relevante kartlegginger av vold i nære
relasjoner og betydning for ressursbruk i helsevesenet, blant annet fra Storbritannia og Australia. I Australia har
KPMG (2009), på oppdrag for australske myndigheter, kartlagt de samfunnsøkonomiske konsekvensene av vold
mot kvinner og barn. Helsetjenestekostnadene beregnes til 863 millioner australske dollar (om lag 2,4 milliarder
kroner).
Det europeiske instituttet for kjønnslikestilling (EIGE) har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet
til partnervold i 2014 og i 2021.20
Kostnadene bygger på undersøkelser i England og Wales og inkluderer
konsekvenser av partnervold, både mot kvinner og menn. Det anslås at partnervold medførte samlede
helsetjenestekostnader på 1 096 millioner euro i England og Wales i 2021 (EIGE, 2022). Av dette skyldtes
85 prosent vold mot kvinner, mens vold mot menn utgjorde resterende 15 prosent. Det er også verdt å merke
seg at 2021-tallene gir en inflasjonsjustert nedgang på 21 prosent i helsetjenestekostnader målt mot 2014-
tallene, noe som forklares i redusert omfang av vold.
Sammen gir studiene informasjon som er relevant for å vurdere sannsynlig omfang av vold i nære relasjoner også
i Norge. For å bruke resultatene fra de ulike studiene i en norsk kontekst er det nødvendig å gjøre enkelte
tilpasninger. Konkret har vi gjort følgende grep i omregning av kostnader:
• Justert for innbyggertall
• Omregnet fra utenlandsk valuta til norske kroner
• Realprisjustert
• Justert for ulikt nivå av kostnader til helsetjenester per innbygger
Figuren nedenfor viser at en slik omregning fra de ulike studiene gir helsetjenestekostnader på mellom 1,7 og
2,7 milliarder kroner i 2021 knyttet til partnervold.
20 https://eige.europa.eu/publications/costs-gender-based-violence-european-union-technical-report
-
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000
16 000
18 000
2005 2004 2003 2002
Danske
2009-kroner
ME NON ECONOMICS 45 RAPPORT
Figur 6-2 Anslag på samlede helsetjenestekostnader knyttet til partnervold i Norge i 2021, omregnet fra
utenlandske studier
Kilder: Siltala mfl. (2022), EIGE (2022) og KPMG (2009), bearbeidet av Menon Economics.
De ulike studiene har ulike styrker og svakheter, samt en betydelig grad av usikkerhet. Den finske studien
fremstår som både svært omfattende og metodisk sterk. Dessuten øker relevansen ved at den er gjennomført i
et samfunn som er relativt likt det norske. En svakhet, sett mot vårt formål, er at den er avgrenset til fysisk vold
mot kvinner i et parforhold, og derfor ikke dekker flere relevante områder. Studien finner en årlig merkostnad
på 1024 euro per voldsutsatt. Med samme omregningsmetodikk som beskrevet ovenfor tilsvarer det om lag
18 600 kroner per voldsutsatt i Norge.
Tilsvarende gir resultatene fra Kruse mfl. (2011) for Danmark en merkostnad for voldsutsatte kvinner på om lag
21 200 kroner, omregnet til norske forhold i 2021. Denne studien gir også et øvre og nedre anslag på henholdsvis
18 500 og 24 000 kroner innenfor et 95 prosent konfidensintervall.
Basert på dette anser vi 20 000 kroner som den mest sannsynlige årlige merkostnaden til helsetjenester for
voksne som er utsatt for vold i nær relasjon innenfor de siste 5 årene. Dette er en gjennomsnittsstørrelse hvor
det kan være stor variasjon mellom ulike individer. Gjennomsnittsstørrelsen er også beheftet med betydelig
usikkerhet, som vi med utgangspunkt i de gjennomgåtte studiene har vurdert til henholdsvis 15 000 og 25 000
kroner i vårt nedre og øvre anslag.
Tabell 6-1 Trippelanslag for merkostnader til helsetjenester for voldsutsatte voksne
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Årlig merkostnad per voldsutsatt (kr) 15 000 20 000 25 000
Antall voldsutsatte i løpet av siste 5 år (2016-2021) 100 000 150 000 300 000
Som gjennomgått i kapittel 3 er det også knyttet usikkerhet til antallet voldsutsatte. Ikke minst er det usikkert
hva som er konsekvensene per voldsutsatt, og varigheten av de ulike konsekvensene.
I Finland-studien anslås det at 146 000 kvinner er rammet av fysisk vold i parforhold innenfor de siste fem årene
i landet. Ettersom Finland er nokså sammenliknbart med Norge, både når det kommer til befolkningsstørrelse og
andre samfunnsmessige forhold, vurderer vi det som mest hensiktsmessig å gjenbruke dette anslaget i beregning
av helsetjenestekostnader i Norge. Vi anser derfor 150 000 som det mest sannsynlige antallet i denne
sammenheng. Lavt anslag settes til 100 000 personer, mens høyt anslag settes til 300 000. Dette reflekterer blant
- 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000
Finland-studien (2022)
EU-studien (2022)
Australia-studien (2009)
Millioner kroner
ME NON ECONOMICS 46 RAPPORT
annet at anslaget i den finske studien ikke inkluderer vold mot menn, eller vold mot voksne i nær relasjon utenom
parforhold.
6.2.2 Helsetjenestekostnader for voldsutsatte barn
Som forklart ovenfor kreves det en annen metodikk for å beregne helsetjenestekostnader som følge av vold i
nære relasjoner mot barn enn mot voksne. Her vurderer vi nåverdien av livslangt merforbruk av helsetjenester
knyttet til vold i nære relasjoner som rammer barn.
Selv om metodikken er ulik, kan resultatene tolkes på samme måte, altså som betydningen vold i nære relasjoner
har for helsetjenestekostnader i Norge i 2021.
Som utgangspunkt for kostnadsanslag for merkostnader til helsetjenester per voldsutsatt barn benytter vi anslag
fra ACE-studien i USA. Her anslås det en samlet diskontert merkostnad på 43 178 dollar, som omregnet til norske
forhold (justert for gjennomsnittlig bruk av helsetjenester, valuta og realprisjustering) utgjør om lag 160 000
kroner. For å ta høyde for usikkerhet settes et øvre og nedre anslag til henholdsvis 100 000 og 320 000 kroner.
Videre må det gjøres et anslag på antall voldsutsatte barn, der volden fører til et fremtidig merforbruk av
helsetjenester. Som tidligere diskutert er det nødvendig å fokusere på antall førstegangsutsatte i 2021 eller antall
barn som rammes av vold i nære relasjon per årskull. Se kapittel 3.1.3 for gjennomgang av studier som legges til
grunn for anslaget på antall førstegangsrammede barn i 2021/rammede per årskull.
Tabell 6-2 Trippelanslag for merkostnader til helsetjenester per voldsutsatt barn
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Nåverdi av fremtidig merkostnad per voldsutsatt barn 100 000 160 000 320 000
Førstegangsrammede barn i 2021/rammede per årskull 3 000 5 000 10 000
6.3 Samlet ressursbruk i helsevesenet
Samlede kostnader i helsevesenet grunnet vold i nære relasjoner anslås til 4,7 milliarder for helsetjenesten
samlet i 2021. Vold mot barn kan alene forklare om lag 1,2 milliarder kroner. Anslaget omfatter både kostnader
i primær- og spesialisthelsetjenesten, men det har ikke vært datakilder som gjør det mulig å fordele kostnadene
på ulike deler av helsetjenesten. Studier som har kartlagt helsemessige konsekvenser viser imidlertid at vold er
assosiert med svakere somatisk og psykisk helse. Spesielt er de helsemessige konsekvensene knyttet til psykisk
uhelse og rusproblematikk. Det er naturlig at dette også reflekteres i hvilke typer helsetjenester som opplever
økt etterspørsel grunnet vold i nære relasjoner.
ME NON ECONOMICS 47 RAPPORT
Figur 6-3 Helsetjenestekostnader knyttet til vold i nære relasjoner i 2021
Tidligere studier viser at en relativt liten andel av kostnadene, om lag 100 millioner kroner, kan knyttes til direkte
behandling av skader eller akutt oppfølging etter vold i nære relasjoner. Kostnadene drives i stedet av et generelt
forhøyet forbruk av helsetjenester for personer som utsettes for vold i nære relasjoner. Det anslås at personer
som har vært utsatt for vold i nære relasjoner i løpet av de siste fem årene, har forbruk av helsetjenester per år
som er i gjennomsnitt 20 000 kroner høyere enn det ville ha vært uten vold.
75%
25%
Voldsutsatte voksne
Nåverdi voldsutsatte barn
4,7
milliarder
kroner
ME NON ECONOMICS 48 RAPPORT
7 Ressursbruk i øvrige deler av offentlig sektor
Det er betydelige kostander knyttet til vold i nære relasjoner i offentlig sektor utover justissektoren
og helsevesenet. Tematikken vold i nære relasjoner er fremtredende i offentlige instanser som
barnevernet, krise- og incestsentre, familievernkontorer og i flere ideelle organisasjoner. I øvrig
statsforvaltning samt i kunnskaps- og kompetansesentre er det særlig forebyggende arbeid som kan
knyttes til vold i nære relasjoner. Sammenlagt finner vi et forventet kostnadsanslag på 5,1 milliarder
kroner i 2021. Barnevernet står for den største kostnadsposten i offentlig sektor, med 3,9 milliarder
kroner som kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner.
7.1 Barnevern
Det kommunale og statlige barnevernet sin hovedoppgave er å sikre at barn og unge har trygge oppvekstsvilkår.
Det innebærer at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig
hjelp og omsorg til rett tid.
Det kommunale barnevernet, barnevernstjenesten, har ansvaret for å utføre alle oppgavene som ikke er lagt til
et statlig organ. Barnevernstjenesten har ansvar for at barn som oppholder seg i kommunen og som har behov
for hjelp fra barnevernet, får den hjelpen de trenger. Det omfatter blant annet:
• Gjennomgå bekymringsmeldinger
• Gjennomføre undersøkelser, utredninger og kartlegging av barnet og barnets situasjon
• Gi råd og veiledning
• Treffe vedtak om frivillige hjelpetiltak
• Treffe midlertidige vedtak i akuttsituasjoner
• Forberede tvangssaker for behandling i Barneverns- og helsenemnda. Det kan for eksempel være
behandling av saker om pålegg om hjelpetiltak, saker om omsorgsovertakelse og fratakelse av
foreldreansvar.
• Godkjenne og føre tilsyn med fosterhjem
• Iverksette tiltak og følge opp barn som mottar hjelp fra barnevernet. Det gjelder også når barnet er
plassert utenfor hjemmet.
Den 1. januar 2022 trådte barnevernsreformen i kraft. Reformen skal bidra til at flere barn får rett hjelp til rett
tid og at tjenestetilbudet i større grad skal kunne tilpasses lokale behov. Reformen skal bidra til å styrke
kommunenes arbeid med forebygging og tidlig innsats, og samarbeid på tvers av sektorer, slik at barn og unge
som trenger det kan få bedre tilpasset hjelp. Reformen innebærer at kommunene får et større ansvar for
barnevernet enn tidligere, både faglig og økonomisk. Blant annet får kommunene et større ansvar for foster-
hjemsområdet, og statens spesialiserte tilbud blir tydeliggjort i loven. Det skjer altså en betydelig endring på
fosterhjemsområdet. I tillegg får kommunene økt finansieringsansvar for barnevernstiltak. Dette innebærer at
kommunene får fullt økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem og økte kommunale egenandeler for bruk av
spesialiserte fosterhjem, institusjon og akuttiltak. Samtidig reduseres kommunenes egenandeler til statlig
spesialiserte hjelpetiltak. Målet med reformen er at kommunene skal få bedre mulighet og sterkere insentiver til
å prioritere forebyggende tilbud og tidlig innsats. Implikasjonen av reformen for kostnader til barnevern er at vi
fremover forventer en vridning av ressursbruk fra statlig til kommunalt barnevern. Det er også grunn til å forvente
at kostnader til vold i nære relasjoner går ned hvis kommunene lykkes med det forebyggende arbeidet som
reformen legger opp til.
ME NON ECONOMICS 49 RAPPORT
Kostnader knyttet til vold i nære relasjoner innenfor barnevernet omfatter kommunenes og statens kostnader
til forebyggende tiltak for å forhindre vold i nære relasjoner, hindre at situasjoner forverres og redusere konse-
kvenser når vold har inntruffet. Relevante kostnader omfatter også kostnader til kommunale og statlige tiltak
som settes inn i og utenfor hjemmet. Statistisk sentralbyrå har statistikk på samlede kommunale utgifter til
barnevern gjennom KOSTRA21
. I KOSTRA er det tre barnevernsfunksjoner som det kan hentes ut utgifter fra:
Barnevernstjeneste (244), Barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet (251) og Barnevernstiltak
når barnet er plassert av barnevernet (252). Ifølge Pedersen mfl. (2022) hadde 195 av landets 356 kommuner
inngått samarbeid innenfor barnevernet i 2021. Dette er relevant fordi i tilfeller der kommuner samarbeider, vil
man ved å legge sammen brutto driftsutgifter direkte bidra til at deler av driftsutgiftene telles flere ganger.
Vertskommunen vil rapportere brutto driftsutgifter for hele samarbeidet, mens kommuner som inngår i
samarbeidet og ikke er vertskommune, vil føre sitt kjøp av tjenester av vertskommuner som en brutto driftsutgift.
Vi har derfor valgt å legge til netto driftsutgifter på de tre KOSTRA-funksjonene som utgiftbegrep. Rasmussen
mfl. (2012) anvendte også netto driftsutgifter.
De samlede netto driftsutgifter til kommunalt barnevern var ifølge KOSTRA lik 12,1 milliarder kroner i 2021. Fra
2015 til 2021, perioden vi har data for, har utgiftene økt fra 11,2 milliarder 2021-kroner til 12,1 milliarder 2021-
kroner. I hvilken grad utgiftsveksten kan skyldes vold i nære relasjoner, er uklart. Rasmussen mfl. (2012) la til
grunn at samlede netto driftsutgifter tiI kommunalt barnevern var 6,7 milliarder 2010-kroner i 2010. Prisjusterer
vi med kommunal deflator tilsvarer det 9,7 milliarder 2021-kroner.
Figur 7-1 Netto driftsutgifter til de tre barnevernsfunksjonene i KOSTRA, i milliarder 2021-kroner*
* Prisjustert til 2021-kroner med kommunal deflator. Kilde: SSB Tabell 12362
Kommunal barnevernstjeneste (KOSTRA-funksjon 244). Rasmussen mfl. (2012) anslo kostnader til kommunal
barnevernstjeneste knyttet til vold i nære relasjoner ved å legge til grunn andelen av «undersøkingssaker starta
i løpet av året» som var kategorisert innenfor: Omsorgssvikt/mishandling og tilstander i hjemmet. Vår vurdering
er at utgiftene til kommunal barnevernstjeneste knyttet til vold i nære relasjoner kan drives av forhold som
omfanget av bekymringsmeldinger, antall undersøkelsessaker, antall vedtak og antall fosterhjem som kommun-
21 Kommune-stat-rapportering.
0
2
4
6
8
10
12
14
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021
252 Barnevernstiltak
når barnet er
plassert av
barnevernet
251 Barnevernstiltak
når barnet ikke er
plassert av
barnevernet
244
Barneverntjeneste
ME NON ECONOMICS 50 RAPPORT
ene har ansvaret for å følge opp og veilede. Det finnes ikke nasjonal statistikk over omfanget av fosterhjem som
kommunene følger opp. Antall vedtak er krevende å sammenstille, siden vedtak både fattes av kommunen og i
Barneverns- og helsenemnda, samt at ressursbruken per vedtak sannsynligvis varierer stort mellom enkle og mer
komplekse saker. For bekymringsmeldinger og undersøkelser vet vi innholdet i meldingen, som har samme
kategorisering. I 2021 var det over 53 000 bekymringsmeldinger og cirka 42 000 undersøkelser. Det betyr at det
ble gjennomført undersøkelser ved i underkant av 80 prosent av bekymringsmeldingene. Korrelasjonen mellom
antall bekymringsmeldinger og undersøkelser fordelt på innholdet i meldingen er 0,99. Det er derfor ikke av
vesentlig betydning om vi tar utgangspunkt i bekymringsmeldinger eller undersøkinger. Det er imidlertid viktig å
være klar over at antall årsaker til bekymringsmeldinger er større enn antall bekymringsmeldinger og
undersøkelser totalt. Det betyr at man kan oppgi flere årsaker når man sender inn bekymringsmeldinger til
barnevernet. Årsaken er at en bekymringsmelding/undersøking kan ha en sammensatt forklaring. For eksempel
kan en bekymringsmelding både inkludere bekymring om at foreldrene ruser seg og rusen kan bidra til at
foreldrene utøver vold mot hverandre og/eller barna. Basert på at det er usikkert ved hvordan vold i nære
relasjoner skal operasjonaliseres etter innhold i bekymringsmeldingene, har vi valgt å få frem usikkerheten, se
Tabell 7-1.
Tabell 7-1 Statistikk over antall bekymringsmeldinger for 2021 fordelt etter innhold i meldingen og vår vurdering
av om innholdet kan kategoriseres som vold i nære relasjoner eller ikke
Antall
bekymrings-
meldinger med
oppgitt årsak
(innhold i
meldingen)
Lavt
anslag
Middels
anslag
Høyt
anslag
Barnet utsett for menneskehandel 25 Nei Nei Nei
Barnet manglar omsorgsperson 419 Nei Nei Nei
Foreldra sin somatiske sjukdom 960 Nei Nei Nei
Barnet sine relasjonsvanskar 977 Nei Nei Nei
Barnet utsett for seksuelle overgrep* 1383 Nei Nei Ja
Barnet sin rusmisbruk 1456 Nei Nei Nei
Manglande oppfølging av barnet sine behov frå foreldra 1601 Nei Nei Nei
Barnet sine kriminelle handlingar 1770 Nei Nei Nei
Barnet utsett for vanskjøtsel 1792 Nei Ja Ja
Foreldra sin kriminalitet 2416 Nei Nei Nei
Manglande stimulering og regulering av barnet frå foreldra 2587 Nei Nei Nei
Konflikt mellom foreldre som ikkje bur saman 2681 Nei Nei Ja
Barnet utsett for psykisk mishandling* 3131 Ja Ja Ja
Barnet sine psykiske problem / lidingar 3296 Nei Nei Nei
Manglande vern av barnet frå foreldra 3387 Nei Nei Nei
Barnet si åtferd 4282 Nei Nei Nei
Manglande tilgjengelegheit** for barnet frå foreldra 4601 Nei Nei Nei
Barnet utsett for fysisk mishandling* 5740 Ja Ja Ja
Andre forhold ved barnet sin situasjon 6275 Nei Nei Nei
Foreldra sine psykiske problem / lidingar 6615 Nei Nei Nei
Andre forhold ved foreldra / familien 7160 Nei Nei Nei
Høg grad av konflikt heime 8150 Nei Nei Ja
ME NON ECONOMICS 51 RAPPORT
Foreldra sitt rusmisbruk 8992 Nei Nei Nei
Vald i heimen / barnet vitne til vald i nære relasjonar* 9326 Ja Ja Ja
*Rasmussen mfl. (2012) sin definisjon av innhold i meldingen som kan tilskrives vold i nære relasjoner omfatter de fire
uthevede kategorier. ** Sensitivitet og kjenslemessig tilgjengelighet. Kilde: SSB Tabell 10674
Rasmussen mfl. (2012) tok utgangspunkt i fire av de i alt 25 kategoriene (uthevet i tabellen): Vold i hjemmet,
barnet er utsatt for fysisk mishandling, barnet er utsatt for psykisk mishandling og barnet er utsatt for seksuelle
overgrep. Basert på dialog med forskere ved NTNU Samfunnsforskning som har forsket på innhold i
bekymringsmeldinger legger vi i utgangspunktet til grunn den samme forutsetningene som Rasmussen mfl.
(2012), men i lavt og middels anslag ser vi bort fra «barn utsett for seksuelle overgrep». I tillegg har vi valgt å
legge til «Barnet utsett for vanskjøtsel» i middels og høyt anslag. Vi har også lagt til «Konflikt mellom foreldre
som ikkje bur saman» og «Høg grad av konflikt heime» i høyt anslag. Tabell 7-1 oppsummerer våre
forutsetninger. Ved å legge til grunn disse forutsetningene finner vi at 20,4 prosent av bekymringsmeldingene
kan defineres som vold i nære relasjoner i lavt anslag, 22,5 prosent i middels anslag og 36,2 prosent i høyt anslag.
Til sammenligning la Rasmussen mfl. (2012) til grunn 26 prosent. Det er litt høyere enn vårt middelsanslag. Legger
vi til grunn samme metodikk som Rasmussen mfl. (2012), som betyr at vi multipliserer denne andelen med totale
netto driftsutgifter til funksjon 241, anslår vi at barnevernstjenestenes utgifter som kan knytte seg til vold i nære
relasjoner utgjør mellom 0,9 og 1,6 milliarder kroner. Middelanslaget er fastsatt til 1,0 milliarder kroner.
Tabell 7-2 Trippelanslag for netto driftsutgifter til kommunal barnevernstjeneste (KOSTRA-funksjon 241) som kan
knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i milliarder 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet anslag 0,9 1,0 1,6
Barnevernstiltak (KOSTRA-funksjoner 251 og 252). Rasmussen mfl. (2012) anslo barnevernstjenestens kost-
nader til barnevernstiltak ved å beregne en utgiftsandel basert på andelen av barnevernets tiltak som er knyttet
til: Fysisk mishandling, psykisk mishandling, seksuelle overgrep/incest og vold i hjemmet. Vi har valgt den samme
tilnærmingen, men lagt til grunn de samme kategoriene for lavt, middels og høyt anslag som vist i Tabell 7-3.
Basert på denne tilnærmingen finner vi at tiltak som er utløst av vold i nære relasjoner varierer mellom 13 og 30
prosent av utgiftene. Vårt middelanslag er satt til 14 prosent av netto driftsutgifter til de to funksjonene.
Resultatene av å legge til grunn disse forutsetningene er at netto driftsutgifter til barnevernstiltak varierer
mellom 1,0 og 2,4 milliarder kroner i 2021. Middelanslaget er lik 1,1 milliarder kroner i 2021.
Tabell 7-3 Trippelanslag for netto driftsutgifter til kommunale barnevernstiltak (KOSTRA-funksjon 251 og 252)
som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i milliarder 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet anslag 1,0 1,1 2,4
Statlig barnevern. Statens ansvar for barnevernet er delt mellom Barne- og likestillingsdepartementet (BLD),
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og Statsforvaltere. Bufetat skal etter anmodning bistå barneverns-
tjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet. I tillegg har Bufetat ansvar for etablering og drift av
institusjoner og godkjenning av private og kommunale institusjoner som benyttes etter barnevernloven. I 2021
hadde Bufetat også ansvar for rekruttering og formidling av fosterhjem og ansvaret for at fosterhjemmene får
ME NON ECONOMICS 52 RAPPORT
opplæring og generell veiledning. Bufetat har også ansvar for å tilby kommunene spesialiserte hjelpetiltak til
subsidierte priser.
Rasmussen mfl. (2012) regnet ikke på statlige barnevernutgifter. Statlig barnevern hadde samlede driftsutgifter
på 6,8 milliarder kroner i 2021. Utgiftene til statlig barnevern fordeler seg som vist i Figur 7-2. Nesten 83 prosent
av utgiftene knytter seg til plasseringstiltak utenfor hjemmet, i tillegg kommer andre former for spesialiserte
hjelpetiltak. Det betyr at store deler av det statlige barnevernets utgifter knytter seg til tiltak. Vi har ikke noe
grunnlag for å vurdere at tiltakene i mer eller mindre grad knytter seg opp mot vold i nære relasjoner enn de
kommunale tiltakene. Vi legger derfor til grunn at andelen av de statlige driftsutgiftene som kan knyttes til vold
i nære relasjoner sammenfaller med de kommunale andelene (på hhv. 13, 14 og 30 prosent av utgiftene).
Kommunene betaler egenandeler for tiltak de kjøper av staten. Egenandelene utgjorde litt over 1,4 milliarder
kroner i 2021. I vårt middelanslag uten å trekke fra egenandelene utgjør kostnadene til vold i nære relasjoner 14
prosent av utgiftene til statlig barnevern, som tilsvarer cirka 1 milliard kroner. Kontrollerer vi for innbetalte
egenandeler fra kommunene ender vi på cirka 800 millioner kroner. Altså cirka 200 millioner kroner lavere enn
før korrigeringen. Statens inntekter fra kommunale egenandeler bør trekkes fra for å unngå at driftsutgiftene
dobbelttelles og isolert sett overvurderer vi de statlige barnevernsutgiftene som knytter seg til vold i nære
relasjoner. Samtidig har flere argumentert med at voldssaker representerer mer alvorlige saker og i større grad
utløser plassering utenfor hjemmet som institusjonsopphold, spesialiserte fosterhjem osv. Siden disse virkning-
ene går i motsatt retning og helt eller delvis utligner hverandre har vi derfor valgt å ikke korrigere for
egenandelene.
Figur 7-2 Bufetats samlede driftsutgifter for årene 2019-2021 fordelt på ulike regnskapsfunksjoner, i milliarder
2021-kroner*
*Prisjustert til 2021-kroner med kommunal deflator. Det kan argumenteres for at enkelte kategorier bør trekkes ut av
utgiftene, eksempelvis adopsjon. Vi har imidlertid valgt å ikke gjøre dette fordi de irrelevante kostnadspostene er så små at
de ikke har en vesentlig betydning på vårt kostnadsanslag. Kilde: Bufdir.
Samlet sett anslår vi at 13, 14 og 31 prosent av 6,8 milliarder kroner i 2021 kan knyttes til vold i nære relasjoner.
Ved å multiplisere 6,8 milliarder kroner i 2021 med disse andelene finner vi at de statlige driftsutgiftene som kan
2,4 2,4 2,4
1,8 1,9 1,9
0,8 0,8 0,5
0,5 0,5
0,4
0,3 0,3
0,4
0
2
4
6
8
2019 2020 2021
Adopsjon
Senter for foreldre og barn privat
Direktoratet
Hjelpetiltak i hjemmet
Senter for foreldre og barn statlig
Inntak
Regionale fellesfunksjoner
Fosterhjemstjenesten
Statlige beredskapshjem
Fosterhjem tilknyttet private tiltak
Statlige spesialiserte fosterhjem
Statlige institusjoner
Private institusjoner
ME NON ECONOMICS 53 RAPPORT
knyttes til vold i nære relasjoner varierer mellom 0,9 og 2,1 milliarder kroner. Det mest sannsynlige anslaget er
vurdert til å være lik 1,0 milliarder kroner.
Tabell 7-4 Trippelanslag for statlige driftsutgifter til barnevernstiltak som kan knyttes til vold i nære relasjoner i
2021, i milliarder 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet anslag 0,9 1,0 2,1
Samlet vurdering. Samlet sett ender vi opp med at middelanslagene for de offentlige barnevernsutgiftene
summerer seg til 3,1 milliarder 2021-kroner i 2021, se Tabell 7-5. Rasmussen mfl. (2012) kommer frem til et
anslag på 920 millioner 2010-kroner. Vistas Anslag for 2010 utgjør om lag 1,3 milliarder i 2021-kroner.22
Vårt
anslag er over dobbelt så høyt. Årsakene til avviket er todelt. I tidligere beregninger ble ikke det statlige barne-
vernet medregnet. I tillegg har vi lagt til grunn en videre operasjonalisering av vold i nære relasjoner i tråd med
definisjonen beskrevet i kapittel 2.
Tabell 7-5 Trippelanslag for offentlige driftsutgifter til barnevern som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021,
i milliarder 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Kommunal barnevernstjeneste 0,9 1,0 1,6
Kommunale tiltak 1,0 1,1 2,4
Statlige tiltak 0,9 1,0 2,1
7.2 Krisesentertilbud
Krisesentre er et kommunalt lovpålagt tilbud til personer som har vært utsatt for vold eller overgrep i nære
relasjoner. Sentrene tilbyr beskyttelse og sikkerhet i form av opphold på sentrene, samt råd og veiledning til
brukerne. Ifølge krisesenterloven har alle kommuner plikt til å sørge for et krisesentertilbud til voksne og barn
utsatt for vold i nære relasjoner (krisesenterlova § 2). Tilbudet skal ifølge loven omfatte midlertidig botilbud,
dagtilbud, telefontilbud og oppfølging i reetableringsfasen.
I 2021 var det registrert 43 krisesentre i landet. Til sammen 1 795 voksne og 1 442 barn bodde på et krisesenter
i 2021 (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2022). I tillegg ble det registrert 2 538 og 206 dagsbesøk av
henholdsvis voksne og barn, samt 3 699 individer som mottok enesamtale på telefon i 2021.23
Tallene viser antall
individer som har mottatt tilbud på et krisesenter. Antall overnattinger, dagsbesøk og enesamtaler på telefon er
høyere enn hva som fremkommer av antall individer som har mottatt hjelp av et krisesenter.
Som samfunnskritisk tjeneste ble krisesentrene prioritert holdt åpent gjennom koronapandemien. Likevel
opplevde majoriteten av sentrene begrensinger og reduksjon i krisesentertilbudet knyttet til restriksjoner under
pandemien. I 2021 ble det registrert færre dagsbesøk for voksne, sammenlignet med året før (Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet, 2022). I tillegg var det en nedgang i antall overnattingsdøgn på landets krisesentre på
15 prosent i 2020 sammenlignet med 2019, og et fall i antall overnattingsdøgn på 9 prosent fra 2020 til 2021
22 Prisjustert fra 2010 til 2021 med kommunal deflator.
23 Brukerne av krisesentrene har fått mulighet til å reservere seg mot registrering. Antall brukere kan dermed være høyere
enn beskrevet i tekst.
ME NON ECONOMICS 54 RAPPORT
(Grebstad, 2022). Samtidig viser krisesenterstatistikken at antall enesamtaler på telefon økte kraftig i 2021
sammenlignet med 2020. At mange brukere fikk bistand via telefon i stedet for ved besøk på krisesentrene i
periodene med strenge smitteverntiltak, tyder på at behovet for tilbudet ikke var mindre i 2021 enn tidligere år.
En undersøkelse av NKVTS (Bergman, Bjørnholt, & Helseth, 2021) finner at en tredjedel av krisesentrene
opplevde at smitteverntiltakene ble utnyttet som en del av kontrollregimet overfor brukere som henvendte seg
til sentrene.
Krisesentersekretariatet er en uavhengig organisasjon for krisesentre i Norge. En av hovedfunksjonene til
virksomheten er å styrke krisesentertilbudet i landet gjennom informasjons- og påvirkningsarbeid. Virksomheten
administrerer også tiltakene VO-linjen (Vold- og overgrepslinjen) og ROSA (Reetablering, Oppholdssteder,
Sikkerhet og Assistanse). VO-linjen er et samtaletilbud på telefon og chat for alle som opplever vold eller overgrep
i nære relasjoner. ROSA er et hjelpetiltak som gir beskyttelse og bistand til personer over 18 år som er utsatt for
menneskehandel.
Kommunen har ansvar for finansieringen av krisesentre og utgjør hovedkilden av finansieringen. Utover
kommunale tilskudd mottar krisesentre pengegaver og donasjoner fra enkeltpersoner og organisasjoner.
Pengegavene brukes til aktiviteter og utstyr til beboere.
SSB fører statistikk over kommunale driftsutgifter for krisesentre. Samlede kommunale utgifter for krisesentre lå
i 2021 på nærmere 414 millioner kroner. Basert på prisjusterte tall, finner vi av Figur 7-3 en liten vekst i
kommunale driftsutgifter fra 2016 til 2019, etterfulgt av en liten reduksjon i perioden 2019 til 2021.
Figur 7-3 Kommunens totale kostnader til krisesentre, i millioner 2021-kroner*
*Prisjustert til 2021-kroner med kommunal deflator. Kilde: SSB tabell 12130, bearbeidet av Menon Economics.
Rasmussen mfl. (2012) anslo kostnader til krisesentre ved å legge til grunn statlige og kommunale bevilgninger.
For å kartlegge kostnader av landets krisesentertilbud tilknyttet vold i nære relasjoner, har vi valgt å ta
utgangspunkt i totale driftsutgifter for både krisesentre og krisesentersekretariatet, for deretter å beregne andel
av ressursbruken som kan tilskrives vold i nære relasjoner.
Krisesentre. For å beregne andelen av total ressursbruk som kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner, tar vi
utgangspunkt i statistikk om sivilstatusen til brukere som har overnattet på krisesentrene. Ifølge krisesenter-
393 401 405
418 415 414
0
150
300
450
2016 2017 2018 2019 2020 2021
ME NON ECONOMICS 55 RAPPORT
statistikken levde 66 prosent av beboerne sammen med noen i et parforhold, enten i samboerskap eller som gift
par. 32 prosent var enten enslig, separert, skilt, enke/enkemann eller hadde flyttet fra samboer. I tillegg oppga
2 prosent av beboerne at de levde i særbo (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet , 2022 ).24
Siden særbo er
en betegnelse på et par som bor separate steder, anser vi særbo som en livssituasjon som faller utenfor
definisjonen av nær relasjon i kapittel 2. Vi vurderer at alle sivilstander, med unntak av særbo, kan knyttes til vår
definisjon av vold i nære relasjoner. Vi antar dermed at 98 prosent overnattingene på krisesenter er utløst av
vold i nære relasjoner. Vi antar videre lik fordeling for voksne dagbrukere av sentrene og brukere som har
benyttet krisesenterets telefontilbud. Når det kommer til barn som brukere, finner vi at ved tilnærmet alle
barneopphold er barna med en forelder (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet , 2022). Vi antar at andelen
barn som overnatter, benytter telefontilbudet eller besøker et krisesenter som er utløst av vold i nære relasjoner
kan sammenstilles med fordelingen av sivilstatusen til voksne beboere på krisesentre. Basert på disse
vurderingene antar vi at 98 prosent av de kommunale driftsutgiftene til krisesentre kan relateres til vold i nære
relasjoner. For lavt og høyt anslag legger vi til grunn at henholdsvis 95 og 100 prosent av kommunale driftsutgifter
til krisesentre kan knyttes til vold i nære relasjoner. Resultatene av å legge til grunn disse forutsetningene er at
kostnadsanslag til krisesentre varierer mellom 393 og 414 millioner kroner i 2021. Middelanslaget er lik 406
millioner kroner i 2021, se Tabell 7-6.
Tabell 7-6 Trippelanslag for kommunale driftsutgifter i krisesentre som kan knyttes til vold i nære relasjoner i
2021, i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Kommunale driftsutgifter 393 406 414
Krisesentersekretariatet. Krisesentersekretariatet finansieres hovedsakelig gjennom offentlig tilskudd,
medlemskontingenter og donasjoner og er derfor ikke inkludert i kommunale driftsutgifter for krisesentre. For å
kartlegge ressursbruken til krisesentersekretariatet har vi forespurt informasjon om ressursbruk fra organisasjon-
en. Ifølge Krisesentersekretariatet var samlet ressursbruk for virksomheten i 2021 på 3,7 millioner kroner. Videre
administrerer Krisesentersekretariatet hjelpetiltakene VO-linjen (Volds- og overgrepslinjen) og ROSA
(Reetablering, Oppholdssteder, Sikkerhet og Assistanse), som har oppgitt en ressursbruk på henholdsvis 8,5 og
7,0 millioner kroner i 2021. Driften i ROSA relaterer seg primært til menneskehandel. Da det er stor usikkerhet
rundt andelen som kan knyttes til vold i nære relasjoner, velger vi å ekskludere ressursbruken til tiltaket i vårt
anslag. Ifølge Krisesentersekretariatet kan all drift av både sekretariatet og VO-linjen knyttes til vold i nære
relasjoner. Siden vi benytter en snever definisjon av vold i nære relasjoner, velger vi å benytte tilsvarende andel
som for krisesentrene. Vi antar derfor at 98 prosent av ressursbruken i Krisesentersekretariatet og VO-linjen kan
knyttes til vold i nære relasjoner i middels anslag. I høyt anslag legger vi til grunn sekretariatets vurdering av
andel på 100 prosent, mens for lavt punktanslag antar vi at 95 prosent av ressursbruken til
krisesentersekretariatet og VO-linjen kan relateres til vold i nære relasjoner. Dette gir samlede kostnader for
krisesentersekretariatet i middels anslag på 12 millioner kroner i 2021, se Tabell 7-7.
24 Andelene er beregnet basert på 1 645 beboere på krisesentre.
ME NON ECONOMICS 56 RAPPORT
Tabell 7-7 Trippelanslag for driftsutgifter til Krisesentersekretariatet og deres virksomhet som kan knyttes til vold
i nære relasjoner i 2021, i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Krisesentersekretariatet 3,5 3,6 3,7
VO-linjen 8,1 8,4 8,5
Samlet vurdering. I samlet vurdering ender vi opp med et middelsanslag for krisesentertilbud som summerer seg
til 418 millioner 2021-kroner i 2021, se Tabell 7-8. Rasmussen mfl. (2012) kommer frem til et anslag på
310 millioner 2010-kroner. Prisjustert til 2021-kroner utgjør anslaget omtrent 435 millioner.25
Til tross for lik
fremgangsmåte kommer Vista frem til høyere kostnadsanslag enn våre beregninger. En årsak til avviket mellom
anslagene kan være at det i 2010 var 51 krisesentre, mens i 2021 var antall krisesentre redusert til 43.
Tabell 7-8 Trippelanslag for ressursbruk til krisesentertilbud som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i
millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Krisesentre 393 406 414
Krisesentersekretariatet 3,5 3,6 3,7
VO-linjen 8,1 8,4 8,5
7.3 Forebyggende innsats i kommunene
Kommunene er viktige aktører i forebygging og oppdagelse av vold i nære relasjoner, og i oppfølging av
mennesker utsatt for vold. Mange kommunale tjenester, spesielt tjenestene for barn, når ut til hele barne-
befolkningen, og utgjør arenaer der barn som utsettes for vold kan oppdages tidlig. Samtidig har kommunene
ansvar for et stort spekter av tjenester, slik at arbeidet mot vold – i hvert fall potensielt sett – kan skje mer
helhetlig, og mennesker utsatt for vold kan få et godt og koordinert oppfølgingstilbud.
Forebygging av vold kan skje på flere nivåer, og tiltakene kan settes i verk før eller etter at volden har oppstått
(Moen, Bergman og Øverlien, 2018):
• Tiltak for å hindre at vold oppstår kan rettes mot hele befolkningen eller store befolkningsgrupper.
• Tiltak kan rettes mot spesifikke grupper med kjent og forhøyet risiko for å utsettes for eller utøve vold.
• Forebyggingstiltak kan gjennomføres etter at volden har oppstått for å stoppe pågående vold,
forebygge gjentakelse av vold og hindre ytterligere vold og overgrep.
Forebyggende arbeid i kommunene fremheves som sentralt i arbeidet mot vold i nære relasjoner i en rekke
nasjonale planer de siste tiårene. Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021) hadde forebygging og
identifisering som ett av fem innsatsområder. I den gjeldende handlingsplanen for å forebygge og bekjempe vold
i nære relasjoner (2021–2024) – Frihet fra vold – utgjør målrettet forebygging ett av seks innsatsområder.
Handlingsplanen trekker frem utfordringene med å prioritere forebyggende arbeid, blant annet fordi arbeidet
gjerne er langsiktig og vanskelig å måle effektene av, i tillegg til at gevinsten av godt forebyggende arbeid i egen
25 Prisjustert fra 2010 til 2021 med kommunal deflator.
ME NON ECONOMICS 57 RAPPORT
sektor ofte tas ut i en annen sektor (Justis- og beredskapsdepartementet 2021, s. 25). Forebyggende arbeid
forutsetter dessuten ofte samarbeid og samhandling mellom ulike tjenester.
Både opptrappingsplanen og handlingsplanen er opptatt av at tidlig avdekking av vold er god forebygging.
Betydelig innsats er derfor gjort for å sørge for at ansatte i ulike tjenester kan kjenne igjen tegn på vold og
overgrep. I «Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger» er det fra studieåret 2020–2021
satt krav om at alle kandidater innenfor 19 helse- og sosialfaglige utdanninger skal ha kunnskap om vold og
overgrep. Tilsvarende er tatt inn i de ulike utdanningenes studieprogram (Myrvold mfl. 2022, s. 141). Det er også
utviklet tverrfaglige undervisningsopplegg om vold og overgrep, med mål om at alle profesjoner i møte med vold-
og overgrepsproblematikk skal ha en felles kjernekompetanse i disse temaene.
Evalueringen av opptrappingsplanen mot vold og overgrep peker på forskjeller mellom tjenester som har
arbeidet mot vold som en del av kjerneoppgavene, og tjenester som f.eks. barnehage og skole, der temaer
knyttet til vold ligger i utkanten av tjenestens mandat (Myrvold mfl. 2022, s. 84). De mer spesialiserte tjenestene
er omtalt tidligere i kapittelet. I dette avsnittet behandler vi derfor primært kommunale tjenester der vold ikke
er en hovedoppgave for virksomheten.
I barnehagene er temaene om vold og overgrep tatt inn både i utdanningene og i rammeplanen for barnehagens
innhold og oppgaver. I hovedsak dreier dette seg om barnehagenes ansvar for å oppdage vold og overgrep, og
for å melde videre ved bekymring. Mer konkret står det i rammeplanen for 2017 at: «Personalet skal ha et bevisst
forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan fore-
bygges og oppdages.» Den samme formuleringen finner vi i rammeplanen for 2022, men i tillegg er det også
uttrykt eksplisitt at personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet. Det er utviklet flere tilbud for å
øke kompetansen hos barnehageansatte, blant annet innenfor kompetansestrategien for barnehagene og i form
av nettressurser som «jegvet.no» og «snakkemedbarn.no». En undersøkelse fra 2021 viser at nesten alle ledere
av barnehagesektoren i kommunene mener at tjenesten i stor eller noen grad har kunnskap, kapasitet og
ferdigheter i å håndtere saker med mistanke om vold/overgrep overfor barn (Myrvold mfl. 2022, s. 55).
Forventningene til den forebyggende innsatsen i skolen er mindre spesifikk enn i barnehagen. Det foreligger
ingen krav om at vold og overgrep skal være en del av undervisningen i skolen. Temaet kan tas inn i det nye
m ‘F h m ’, m h æ , g det er mange andre
temaer som konkurrerer om oppmerksomhet i dette emnet. Sammenliknet med barnehagene er skoledagene i
større grad fylt opp med strukturerte aktiviteter, slik at det oppleves som mer utfordrende å jobbe aktivt med
forebygging av vold og overgrep i skolen. I undersøkelsen fra 2021 er også ledere for skolesektoren mindre
overbevist om at skolen har kunnskap, kapasitet og ferdigheter til å håndtere voldssaker (Myrvold mfl. 2022,
s. 51). Skolen ser dessuten ut til å tolke sitt arbeid med vold og overgrep inn i rammen av skolens kontekst, ved
at det legges vekt på å fremme gode relasjoner og et godt skolemiljø som en arena for forebygging, snarere enn
aktivt å oppdage og følge opp utsatte barn og unge. Ved å bygge tillit og gode relasjoner mellom lærere og elever,
kan skolen bidra til at utsatte barn selv tar initiativ til å fortelle om vold og overgrep, fremfor at det er voksne
som skal oppdage slike forhold (Myrvold mfl. 2022, s. 81).
Disse resultatene samsvarer langt på vei med resultatene i en spørreundersøkelse gjennomført av Riksrevisjonen
til et utvalg barnehageansatte og lærere (Riksrevisjonen 2022). Her svarte 76 prosent av de ansatte i skolen at
de hadde rutiner for hvordan de skulle varsle, mens tilsvarende andel blant barnehageansatte var 90 prosent.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester slår fast kommunens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge
vold og seksuelle overgrep (§ 3-3 a): «Kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og
brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal
ME NON ECONOMICS 58 RAPPORT
legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle
overgrep». Dette forplikter blant annet helsestasjons- og skolehelsetjenesten, omsorgstjenestene, fastlegene og
rus-/psykiatritjenesten i kommunene.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et gratis tilbud til alle barn og unge opp til 20 år, til alle gravide samt til
familier i den første tiden etter fødsel. Dette innebærer at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig
arena for å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt (Prop. 12 S (2016-2017);
Justisdepartementet 2021). En undersøkelse fra 2005 (Haaland mfl. 2005) viser at omtrent 4 prosent av alle
gravide i Norge har vært utsatt for fysisk vold i svangerskapet. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskaps-
omsorgen – hvordan avdekke vold (Helsedirektoratet, 2014) anbefaler at jordmødre på helsestasjonen åpner opp
for samtaler om temaet vold i nære relasjoner så tidlig som mulig i svangerskapet. Henriksens (2017) studie av
398 jordmødre i kommunale helsestasjoner viste at to av tre jordmødre spurte gravide om voldserfaring.
Jordmødrene oppfattet retningslinjene som en god faglig støtte, men samtidig at det kunne være vanskelig å
spørre kvinnene om vold (Danielsen, Solberg, & Grøvdal, 2016; Henriksen, 2017).
Danielsen mfl. (2016) har intervjuet helsesykepleiere i skolehelsetjenesten om deres arbeid med vold i nære
relasjoner. Skolestartundersøkelsen, som er en undersøkelse i skolehelsetjenesten ved skolestart (Helse-
direktoratet 2017) oppfattes som en god mulighet for å snakke med de yngste skolebarna om vanskelige
følelser.26
For de litt eldre barna vektlegger helsesykepleierne betydningen av å gi god undervisning om vold og
overgrep (Danielsen mfl. 2016, s. 41). Det understrekes at det er viktig at helsesykepleier både i etterkant av
undervisningen og ellers i det daglige er til stede for elever som har behov for nærmere kontakt. Samtidig er det
mange helsesykepleiere som opplever at det er vanskelig å være tilstrekkelig synlig i miljøet på skolen, og at de
har lite tid til å følge opp barn de er bekymret for.
De senere årene har det også vært rettet oppmerksomhet mot vold mot eldre eller andre særlig sårbare voksne
som mottar tjenester fra kommunen, enten det er hjemmetjenester eller tjenester i omsorgsbolig eller
sykehjem (Prop. 12 S (2016-2017), s. 87-88). Verktøyet TryggEst er utviklet til hjelp for å forhindre, avdekke og
håndtere vold og overgrep mot voksne som i liten grad er i stand til å beskytte seg selv, hovedsakelig mennesker
med nedsatt funksjonsevne, personer med psykiske vansker, demente og personer med rusproblemer.
I perioden 2018 til 2020 ble det gjennomført forsøk med TryggEst i elleve kommuner. Hovedmodellen er at det
etableres en strategisk forankret ansvarsgruppe med ledere innenfor helse og omsorg og eventuelle
samarbeidende tjenester, samt et operativt team som raskt følger opp enkeltsaker. Evalueringen av forsøket
viser at det avdekkes seks til åtte ganger så mange saker sammenlignet med før etableringen av TryggEst, men
med stor variasjon mellom kommunene (Elvegård mfl. 2020, s. 95). I pilotkommunene fanget TryggEst særlig opp
saker knyttet til vold i nære relasjoner, der gjerningspersonen er i familie med fornærmede eller er partner
(Tøssebro mfl., 2019). Samtidig fremgår det at det er en høy terskel for å melde fra om aktuelle saker, og
forfatterne antyder at det til tross for økningen i antall saker er mørketall. Dette har bakgrunn i at det primært
er de tydelige og klare sakene som meldes inn i systemet, og at bekymringer eller mistanke i liten grad meldes.
I Riksrevisjonens (2022, s. 32-33) kartlegging av det forebyggende arbeidet mot vold og overgrep i nære
relasjoner ble det også innhentet informasjon fra fastlegene. Her fremgår det at de aller fleste fastlegene i
undersøkelsen oppgir at de har hatt mistanke om vold og overgrep, men at de i liten grad melder saker til politi
eller barnevern. Begrunnelsen fra fastlegene er at de opplever det som vanskelig å vurdere når avvergeplikten
oppstår, at det er vanskelig å få de utsatte til å innrømme volden, at de utsatte ikke ønsker hjelp, at en ordinær
26 Skolestartundersøkelsen | Helsedirektoratet
ME NON ECONOMICS 59 RAPPORT
konsultasjon ikke gir tilstrekkelig tid til å undersøke mistanker, og at de ikke har tilstrekkelig kompetanse til å
avdekke vold eller overgrep.
I Sintefs årlige undersøkelse om det kommunale psykiske helse- og rusarbeidet inngår det enkelte spørsmål om
arbeidet med vold og overgrep (Ose og Kaspersen 2020, 2021). Resultatet av undersøkelsen viser at det i 2021
var 39 prosent av kommunene som oppga at de har skriftlige rutiner for å identifisere voldsproblematikk hos
rusmisbrukere som mottar kommunale tjenester. Videre svarte 46 prosent at kommunen/bydelen hadde
skriftlige rutiner for oppfølging av personer utsatt for vold og overgrep, og 70 prosent at de hadde et system for
håndtering av vold i nære relasjoner. Dette tyder på at det innenfor kommunenes psykiske helse- og rusarbeid
er systemer for både å avdekke og følge opp personer utsatt for vold og overgrep. Samtidig er det færre
kommuner som oppgir at de jobber aktivt med oppfølging av personer med kjent voldsrisiko (Ose og Kaspersen
2021). Bare 7 prosent oppgir at de i stor grad jobber proaktivt mot denne gruppen, mens 48 prosent svarer at de
i noen grad gjør det. I kommentarene til spørsmålet nevnes bl.a. bruk av sinnemestringskurs og ambulant
oppfølging.
Også NAV-kontorene har en rolle i det forebyggende arbeidet mot vold, selv om NAV først og fremst trekkes
frem som en viktig tjeneste i oppfølgingen av mennesker utsatt for vold. I en veileder for ansatte i NAV legges
det vekt på hvordan ansatte kan gjenkjenne tegn på vold hos brukere av NAVs tjenester, og hva tjenesten kan
gjøre for å følge opp mennesker ved mistanke om vold.27
En tjeneste som kommunene har ansvar for, men som ofte settes ut til private virksomheter eller ideelle
organisasjoner, er asylmottak. Temaer knyttet til vold og overgrep er aktuelt i asylmottakene både fordi
asylsøkere kan ha vært utsatt for vold før eller i forbindelse med flukten, fordi det kan forekomme vold på
mottakene, og fordi det kan være behov for å gi informasjon om synet på vold i det norske samfunnet som et
ledd i å forebygge slike handlinger. Flere ulike tiltak har vært prøvd ut. Bråten og Sønsterudbråten (2017) tar for
seg erfaringer med utprøving av ICDP i asylmottak. ICDP er et foreldreveiledningsverktøy der formålet er å styrke
foreldres omsorgskompetanse. En erfaring fra forsøket var at det var utfordrende å rekruttere deltakere, og
forfatterne anbefaler at ansvaret for et slikt tiltak legges til kommunene og ikke til mottakene (Møller mfl. 2021,
s. 31). Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) har i flere år vært engasjert for å gjennomføre dialoggrupper om vold i
asylmottak. Slike dialoggrupper har vært obligatorisk å gjennomføre for mottakene, men frivillig å delta på for
beboerne. Erfaringene fra tiltaket har vært positive, men synliggjør også at vold og overgrep er et komplekst og
mangfoldig tema (Møller mfl. 2021, s. 31). På samme måte som i skolene, ser vi i asylmottakene en dreining mot
å tenke universelt (skape gode miljøer som en forebyggende arena) fremfor å ha ambisjoner om å avdekke vold
og overgrep gjennom identifisering av enkeltpersoner.
Evalueringen av opptrappingsplanen mot vold og overgrep konkluderer med at mange ansatte i kommunale
tjenester nå har god fenomenkunnskap om vold og overgrep, men at det er større utfordringer med å oppdage
saker med vold og overgrep og at tjenestene ofte har mangelfull handlingskompetanse (Myrvold mfl. 2022, s. 80).
En rekke undersøkelser peker også på manglende samhandlingskompetanse i mange kommunale tjenester, både
i forebygging, identifisering og oppfølging av vold og overgrep (Røsdal mfl. 2019; Sandmoe mfl. 2021, Myrvold
mfl. 2022). Handlingsplanen Frihet fra vold legger stor vekt på behovet for samarbeid og samhandling mellom
forvaltningsnivåer og mellom ulike sektorer på statlig, regionalt og kommunalt nivå (Justisdepartementet 2021,
s. 16). I opptrappingsplanen mot vold og overgrep (Prop. 12 S (2016-2017)) var ansvarsplassering og samordning
27 https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/samarbeid/for-kommunen/satsingsomrader2/vold-i-naere-relasjoner-og-
menneskehandel
ME NON ECONOMICS 60 RAPPORT
et eget innsatsområde, der synliggjøring av den enkelte tjenestes ansvar i arbeidet mot vold og overgrep fremsto
som første skritt i arbeidet med å bedre samarbeid og samordning.
For å sikre arbeidet med voldstemaer i de kommunale tjenestene, og særlig for å stimulere til samarbeid og
samordning mellom tjenestene, har nasjonale myndigheter fra 2007 oppfordret kommunene til å utarbeide
handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. En plan kan også synliggjøre hvem som har ansvaret for ulike tilbud
og gi de involverte tjenestene et større eierskap til feltet (Prop. 12 S (2016-2017), s. 23). NKVTS har utarbeidet
en veileder om kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, og RVTS-ene har en rolle i å bistå
kommunene i arbeidet med planen. Antallet kommuner som har utarbeidet kommunale handlingsplaner mot
vold i nære relasjoner, enten alene eller i samarbeid med andre kommuner, har økt betydelig de senere årene.
I 2021 oppga omtrent 70 prosent av kommunene at de hadde en kommunal eller interkommunal plan.28
NKVTS
har undersøkt hvordan handlingsplanene benyttes i kommunene, hvilken nytte kommunene har av veilederen,
og hvilken betydning handlingsplanen har for kommunens voldsarbeid (Sandmoe & Nymoen, 2019). De fant at
den nasjonale veilederen hovedsakelig ble benyttet i oppstartfasen og som rammeverk for strukturen av
handlingsplanen. Den viktigste virkningen av handlingsplanen er knyttet til prosessene i utarbeidelsen av planen,
i arbeidet med å få ansatte i ulike profesjoner og tjenester til å jobbe fram mål, satsingsområder og tiltak for
voldsarbeidet. Forskerne fant imidlertid at kommunenes erfaringer med bruken av handlingsplanen var
varierende. Mest nyttig var planen i begynnelsen av planperioden, og mange kommuner følger ikke opp planen
over tid.
Enkelte kommuner har en egen koordinator for å samordne kommunens hjelp til voldsutsatte og voldsutøvere.
Alle kommuner skal ha en koordinerende enhet for arbeidet med individuell plan. Krisesenterloven forplikter
kommunen til å sørge for samordnet oppfølging av voldsutsatte kvinner, menn og barn og viser spesielt til
individuell plan som et egnet verktøy. En rapport fra NKVTS basert på intervjuer i syv kommuner viser imidlertid
at individuell plan ikke benyttes for samordning av tjenester til voldsutsatte (Sandmoe mfl. 2021, s. 25, 49).
Rapporten konkluderer med at det fortsatt er «behov for å strukturere samarbeidet og samordningen mellom
hjelpetjenester og tiltak både internt i kommunen, med eksterne samarbeidspartnere og med frivillige
organisasjoner» (Sandmoe mfl. 2021, s. 49).
Som en del av en større endring i velferdslovgivningen ble det i 2022 utarbeidet en veileder om samarbeid om
tjenester til barn, unge og deres familier (Helsedirektoratet 2022). Veilederen innebærer en tydeliggjøring av
kommunens ansvar at den enkelte tjenestemottaker får et samordnet tjenestetilbud. En spørreundersøkelse til
krisesentrene fra 2022 viser imidlertid at kommunene fortsatt har et stort forbedringspotensial i samordningen
av tjenester. De aller fleste respondentene oppgir at krisesenteret eller bruker selv ivaretar koordineringen av
tjenestene for personer med behov for oppfølging etter opphold på krisesenteret (Myrvold mfl. 2022, s. 84-86).
Krisesentrene peker på at tjenestetilbudet er fragmentert og lite tilgjengelig, at kommunene ikke klarer å
koordinere hjelpetilbudet, at kommunene ikke bruker individuell plan eller koordinator, og at de øvrige
tjenestene i liten grad er bevisst sin rolle etter krisesenterloven.
For å styrke oppfølgingen av utsatte barn, unge og deres familier, er det med virkning fra 1. august 2022 vedtatt
mm m m , m , . D ger og nye
mm 14 å f m å . E h m h m f
samarbeid på tvers av etater og forvaltningsnivå for å sikre et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Det inngår
videre elementer knyttet til samarbeid i enkeltsaker, krav til koordinering og samordning, oppmerksomhetsplikt
28 Ifølge SSB er det 253 kommuner som oppgir at de har en egen eller interkommunal handlingsplan i 2020 og/eller 2021.
ME NON ECONOMICS 61 RAPPORT
og justering av regler om behandling av personopplysninger (taushetsplikt). Lovendringene gir også familier med
barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser en rett til barnekoordinator (Prop. 100 L (2020-2021)).
Hvorvidt de nye bestemmelsene vil ha betydning for familier med voldsutsatte barn, gjenstår å se. Så langt har
kommunene i liten grad benyttet individuell plan i saker med vold, kanskje fordi mange voldssaker ikke oppfattes
å ha det langvarige tidsperspektivet som forutsettes for utarbeidelse av individuell plan og oppnevning av
koordinator.
Det finnes ikke statistikk på kommunenes samlede forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner. Konse-
kvensen av dette er at det ikke er faglig grunnlag for å tallfeste ressursbruken i analysen. Basert på Pedersen,
Kjelsaas, Halvorsen, & Aalen, 2022 er det grunn til å tro at innsatsen mellom kommuner varierer og at små
distriktskommuner har størst utfordringer med å oppfylle relevante lovkrav. Det er også viktig å påpeke at vi
tallfester det forebyggende arbeidet som er regnskapsført i barnevernet, se delkapittel 7.1.
7.4 Statsforvaltere
Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra
Stortinget og regjeringen. Statsforvalterens arbeid favner bredt. Embetet har blant annet ansvar for å følge opp
ulike forvaltningsoppgaver fra departementene, å veilede kommunene innenfor ulike saksområder og fungerer
som kontrollorgan eller tilsynsmyndighet overfor kommunal virksomhet. I 2021 var det ti statsforvaltere i Norge.
Det er uklart hvor mye av ressursbruken til Statsforvalteren og tilhørende embete som kan tilbakeføres til arbeid
med vold i nære relasjoner. Ofte er oppdrag som omhandler vold fordelt på ulike enheter og ansatte. Tematikken
kommer for eksempel til syne i embetets arbeid med folkehelse, utdanning, krisesentre og barnevern i kommun-
ene. Tilsyn og behandling av klagesaker i barnevern, krisesentre og NAV kan muligens anses som en del av
forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner. Imidlertid er det stor usikkerhet rundt hvor stor andel av faktisk
ressursbruk ved tilsyn som kan kategoriseres som forebyggende arbeid med vold i nære relasjoner og hvor
grensen for forebyggende arbeid går.
Av den mer konkrete voldssatsingen til Statsforvalterne finner vi arbeid med å veilede og kartlegge kommunenes
handlingsplaner mot vold og vold i nære relasjoner. Annen konkret aktivitet er arbeid med implementeringen av
verktøyene «Snakke sammen» og «Jeg vet» i kommunene. Verktøyene er digitale læringsressurser som veileder
voksne og helsepersonell i kommunen i hvordan holde samtaler med barn om vanskelige tema, med fokus på
blant annet vold og overgrep, ved hjelp av simulerte samtaler med barn og ungdom. I forbindelse med de
voldsforebyggende verktøyene har det også blitt arrangert kompetansehevende fagdager om vold med
kommunene. Arbeidet med de voldsforebyggende verktøyene foregår i tett samarbeid med RVTS, hvor
Statsforvalteren fungerer som en understøttende samarbeidspartner.
Vi har forespurt statsforvaltere om antall årsverk som kan knyttes til arbeid med vold i nære relasjoner. Vi har
fått anslag fra 4 av 10 på antall årsverk som kan tilskrives arbeid med vold i nære relasjoner. Det er imidlertid
ytret usikkerhet rundt anslagene. På grunn av mangel på annen relevant informasjon om ressursbruk knyttet til
vold i nære relasjoner, velger vi å predikere en sammenheng basert på antall oppgitte årsverk og antall
innbyggere i statsforvalterens tilhørende fylke. Sammenhengen ser relativt lineær ut, og vi legger en lineær
sammenheng mellom årsverk og innbyggere til grunn for å predikere årsverk for de punktene vi ikke har fått noe
informasjon om. Ved å benytte predikerte årsverk per million innbyggere, får vi et sammenlagt anslag for de ti
embetene på 9,8 årsverk som kan tilskrives forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner. Vi anser dette som
et minsteanslag på antall årsverk knyttet til forebyggende arbeid med vold i nære relasjoner. Årsaken er at en
ME NON ECONOMICS 62 RAPPORT
stor del av Statsforvalterenes lovpålagte oppgaver handler om å føre tilsyn med helseinstanser, barnevern,
krisesentre, NAV og andre sosiale tjenester.
I delkapittel 7.1 finner vi at 22,5 prosent av bekymringsmeldingene i barnevernet kan knyttes til vold i nære
relasjoner i middels anslag. Basert på dette funnet kan vi anta at over en femdel av Statsforvalterens ressurser
brukt på tilsyn og klagesaker i barnevernet implisitt kan tilbakeføres til kostnader knyttet til vold i nære
relasjoner. Tilsvarende resonnement kan benyttes i henhold til tilsyn med krisesentre, helsetjenesten, NAV og
andre sosiale tjenester. Vi anser det derfor som sannsynlig at det er flere årsverk i embetene som implisitt kan
knyttes til vold i nære relasjoner enn hva minsteanslaget antyder. For lavt anslag legger vi til grunn antall årsverk
basert på minsteanslaget med 9,8 årsverk. I middels anslag tar vi i betraktning at statsforvalter implisitt arbeider
med vold i nære relasjoner gjennom blant annet tilsyn, og antar at antall årsverk tilsvarer det dobbelte av lavt
anslag. For høyt anslag antar vi tre ganger så høyt anslag som minsteanslaget.
Videre legger vi til grunn en årslønn på 483 240 kroner, samt et påslag på 25 prosent for å dekke sosiale kostnader
og arbeidsgiveravgift.29
Basert på forutsetningene får vi et kostnadsanslag på 11,8 millioner kroner i middels
anslag som kan tilskrives arbeid med vold i nære relasjoner for Statsforvalterne i 2021. Rasmussen mfl. (2012)
har ikke beregnet ressursbruk hos Statsforvaltere. Følgelig utgår sammenligningsgrunnlaget i denne kostnads-
beregningen.
Tabell 7-9 Trippelanslag for kostnader ved Statsforvalternes arbeid som kan knyttes til vold i nære relasjoner i
2021, i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Statsforvaltere 5,9 11,8 17,8
7.5 NAV
NAV har ansvar for å administrere og utbetale sosiale ytelser og arbeids- og helserelaterte ytelser, blant annet
økonomisk sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger, dagpenger, sykepenger, overgangsstønad og uføretrygd. NAV
har også ansvar for sosialfaglig oppfølging og oppfølging opp mot å beholde eller finne arbeid. Dette gjøres i
tillegg til administrasjon av ytelsene nevnt over. NAV administrerer også flere programmer for å hjelpe personer
med å komme i arbeid, som kvalifiseringsprogrammet.
For å anslå ressursbruken i NAV knyttet til vold i nære relasjoner har vi tatt utgangspunkt i antall voldsutsatte for
å få et anslag på antall som har behov for tjenester fra NAV. Videre har vi oppjustert for at anslaget skal gjenspeile
at pårørende og voldsutøvere kan få svakere tilknytning til arbeidslivet, og dermed ha behov for tjenester fra
NAV. Anslaget på mottakere av relevante ytelser som knytter seg til vold i nære relasjoner er deretter vurdert
opp mot samlet antall mottakere av relevante ytelser, for å anslå en andel av mottakere av ytelser/tjenester som
kan knyttes til vold i nære relasjoner.
Ressursbruken i NAV som kan knyttes til vold i nære relasjoner, oppstår først og fremst ved at personer havner
utenfor arbeidslivet delvis eller fullstendig som et resultat av å være voldsutsatt, voldsutøver eller pårørende.
Personer utsatt for vold i nære relasjoner er overrepresentert blant NAV sine brukergrupper. Voldsutsatte som
29 Lagt til grunn lønnskategori fra SSB Tabell 11419: Månedslønn, gjennomsnitt, kontoryrker, statsforvaltningen, 84.12:
offentlig adm. Tilknyttet helsestell, sosial virksomhet, undervisning, kirke, kultur og miljøvern, begge kjønn, heltid.
ME NON ECONOMICS 63 RAPPORT
ikke står i jobb som en direkte konsekvens av volden, vil normalt ha en ytelse og oppfølging fra NAV. I denne
sammenheng vil de fleste av NAV sine tjenester være relevante.
Kvinner som er utsatt for partnervold har lavere arbeidslivsdeltakelse. Dette skyldes både volden i seg selv, samt
handlinger fra partner som gjør det vanskelig å være i lønnsarbeid. Risikoen for å være uføretrygdet er to og en
halv gang høyere for kvinner som er utsatt for trusler, vold og seksuelle overgrep fra en nær person (Lassemo &
Sandanger, 2018). Blant kvinner som søker hjelp av krisesentre er 45 prosent av kvinnene i lønnet arbeid (Alsaker,
Moe, Baste, & Morken, 2014). Tilsvarende tall for kvinner som ikke hadde erfart vold fra partner var 85 prosent.
Forskjellen er stor, men kontrollerer ikke for øvrige kjennetegn som kan være relevant arbeidslivsdeltakelse.
Eksempelvis er det kun et fåtall av voldsutsatte som oppsøker hjelp ved krisesentrene og øvrig hjelpeapparat
(Pape & Stefansen, 2004). Videre kan det tenkes at voldsutsatte som søker hjelp ved krisesentrene er utsatt for
grovere vold enn de som ikke søker hjelp, og de grovere tilfellene har større påvirkning på arbeidslivsdeltakelse.
Utsatthet for partnervold er nært relatert til lav utdanning, dårlig råd, svak tilknytning til arbeidsmarkedet samt
avhengighet av offentlige stønader (Pape & Stefansen, 2004). Dette innebærer at man har større sannsynlighet
for å ha svak tilknytning til arbeidsmarkedet også før man utsettes for vold i nære relasjoner. Dette er viktig å ta
innover seg når man skal kartlegge merforbruket av NAV sine tjenester som følge av vold i nære relasjoner.
Vi anslår at 150 000 voksne er utsatt for vold i nære relasjoner de siste fem årene. For å anslå hvor stor andel av
denne gruppen som får oppfølging fra NAV i 2021, kan vi starte med å dele i to hovedgrupper:
- I den første gruppen er det personer som av ulike årsaker enten står utenfor arbeidslivet av årsaker som
ikke er knyttet til vold, eller som fortsetter i arbeid som tidligere til tross for voldshendelser. Vi antar at
denne gruppen ikke vil føre til merkostnader gjennom økt ressursbruk grunnet oppfølging hos NAV.
- Den andre hovedgruppen omfatter de som blir stående helt eller delvis utenfor arbeidslivet som følge
av volden i en kortere eller lenger periode. I denne gruppen vil en andel føre til merkostnader i form av
økt ressursbruk til oppfølging hos NAV.
Blant personene i den andre gruppen vil personer som enten opplever et kortvarige konsekvenser (sykemelding)
ofte ikke medføre økt ressursbruk hos NAV i 2021, spesielt ikke hvis arbeidsfraværet er knyttet til voldshendelser
som fant sted tidlig i femårsperioden (f.eks. i 2016 eller 2017). Personer som har gått over på uføretrygd innen
2021, grunnet vold i nære relasjoner, vil i utgangspunktet heller ikke ha oppfølging fra NAV.
Samlet anslår vi at totalt 20 000 personer mottar sosiale ytelser og arbeidsrelaterte tjenester gjennom NAV som
et resultat av vold i nære relasjoner. Tallet representerer personer med et merforbruk av NAV sine tjenester, og
inkluderer pårørende og voldsutøvere. Det er også gjort en justering for at voldsutsatte har større sannsynlighet
for å motta ytelser og arbeidsrelaterte tjenester, uavhengig av vold i nære relasjoner. Med andre ord er det
samlede tallet for voldsutsatte som bruker tjenestene til NAV høyere enn 20 000.
Det må understrekes at det er stor usikkerhet rundt dette tallet. NAV har ingen statistikk som kan peke oss i
retning av størrelsesordenen. Anslaget er derfor utelukkende avledet fra antall voldsutsatte, deres pårørende og
voldsutøvere, og deres produksjonstap som kan knyttes til vold i nære relasjoner. Det er gjort skjønnsmessige
vurderinger av hvordan produksjonstapet fordeler seg på de voldsutsatte. Konsekvensene for arbeidsdeltakelse
og produksjon varierer fra ingen konsekvenser eller noe forhøyet sykefravær, til å være permanent arbeidsufør.
Vi har gjort antakelser for hvordan konsekvensene fordeler seg innenfor dette utfallsrommet, men det er stor
utsikkerhet knyttet til dette.
ME NON ECONOMICS 64 RAPPORT
NAV sin ressursbruk fordelt på tjenesteområder er kartlagt i etatens årlige ressurskartlegging. Med denne som
utgangspunkt har vi fordelt ressursbruken i NAV på ulike tjenesteområder. Videre har vi sett på størrelsen på
brukergruppen innenfor tjenesteområdene. Deretter har vi sett på hvor stor andel av brukermassen voldsutsatte
utgjør innenfor de ulike tjenesteområdene og fordelt NAV sin ressursbruk i henhold til denne andelen.
Med utgangspunkt i 20 000 brukere hos NAV knyttet til vold i nære relasjoner vektet for de relevante tjenestene
de mottar, så utgjør dette en kostnad for NAV på 343 millioner kroner, eller 3 prosent av deres samlede
ressursbruk. Det er stor usikkerhet rundt dette anslaget og vi har lite informasjon om vold i nære relasjoner hos
NAV sine brukere. I usikkerhetsanalysen har vi derfor lagt til grunn et bredt intervall for antall brukere. I det lave
anslaget legger vi til grunn 10 000 brukere, mens i det høye anslaget legger vi til grunn 30 000 brukere. Tabellen
under oppsummerer trippelanslaget for kostnader i NAV.
Tabell 7-10 Trippelanslag for kostnader ved NAV som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i millioner 2021-
kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Kostnader 172 343 515
7.6 Familievernkontor
Familieverntjenesten er et offentlig lavterskeltilbud for alle som opplever vansker eller konflikter i familien.
Tjenesten tilbyr behandling, rådgivning og mekling til voksne og barn om familierelaterte problemer. Tilbudet
omhandler tjenester som for eksempel foreldreveiledning, veiledning ved relasjonsproblemer, mekling ved
samlivsbrudd og samtalegrupper. I tillegg har familievernet noe utadrettet virksomhet. Samfunnsmandatet til
familievernet er å styrke gode familierelasjoner og barns oppvekstsvilkår, samt forebygge relasjonelle vansker i
familien.
Familievernet møter et bredt spekter av sammensatte utfordringer og behov hos de som benytter seg av
tjenesten. Selv om tjenestens kjernevirksomhet er knyttet til par- og familiebehandling, er vold i nære relasjoner
en viktig problemstilling i familievernets arbeid (Rosten, Øverli, & Gundersen, 2020). I voldssaker fungerer
familievernet som en forebyggende tjeneste. Det er imidlertid ulik grad av bevissthet i tjenesten rundt vold
(Rosten, Øverli, & Gundersen, 2020), noe som kan tyde på at det er flere faktiske voldssaker enn hva som fanges
opp i familievernet. En kartlegging i regi av Bufdir viser at det er behov for mer kunnskap om familier med
tilstedeværelse av blant annet vold, høykonflikt, rus/psykiatri og omsorgsovertagelse (Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet , 2021 ).
Familieverntjenesten består av 42 familievernkontorer spredt over hele landet, hvor kontorene enten er eid av
stiftelser eller staten (NOU 2019: 20). Selv om noen kontorer er eid av stiftelser, er alle familievernkontorene
fullfinansiert av staten (Rosten, Øverli, & Gundersen, 2020). Familievernet ble tildelt 613,4 millioner kroner over
statsbudsjettet i 2021 (Stortinget , 2021).
Rasmussen mfl. (2012) anslo kostnader til familievernkontorene ved å legge til grunn familievernets ressursbruk
og andelen saker som kan knyttes til vold i nære relasjoner. Vi velger å benytte tilsvarende fremgangsmåte.
For å beregne andel av ressursbruken som kan knyttes til vold i nære relasjoner, må vi både beregne andel av
total ressursbruk som kan tilskrives de ulike sakstypene, samt beregne en andel for hver av sakstypene som kan
relateres til vold i nære relasjoner. Grovt sett kan sakene i familievernet deles inn i tre hovedkategorier:
ME NON ECONOMICS 65 RAPPORT
• Kliniske saker: Med kliniske saker menes rådgivning og terapi for klienter hos familievernet. Det
opprettes en sak per klientenhet familievernet jobber med. Dette kan være par, familier eller enkelt-
personer. Dersom en av partene følger et annet behandlingsforløp individuelt, skal dette defineres som
en egen klinisk sak.
• Kliniske grupper: Kliniske grupper er grupper opprettet ved familievernkontorene med et behandlings-
formål. Deltakerne i gruppene har klientstatus.
• Meklinger: Meklinger i familievernet dreier seg i hovedsak om meklinger mellom foreldre. I forbindelse
med samlivsbrudd og separasjon er alle foreldre som har felles barn under 16 år lovpålagt å møte til
mekling. Meklingen skal sikre at foreldrene tar stilling til fordeling av ulike typer ansvar overfor barnet.
For foreldretvist-saker må man møte til mekling og få meklingsattest før man kan ta saker om foreldre-
ansvar til retten.
Det finnes ikke statistikk på hvor stor andel av ressursbruken til familievernet som kan knyttes til vold i nære
relasjoner. Det er imidlertid mulig å si noe om den relative størrelsen til ulike saker ut fra hvor mange timer
familievernet bruker på de ulike sakstypene. En betydelig del av driften til familievernet omhandler meklinger og
kliniske saker og grupper, hvor kliniske saker utgjør hoveddelen av virksomheten til familievernet. Vår vurdering
er at utgiftene til familievernet drives av omfanget av meklinger og kliniske saker og grupper i familievernet.
Siden vi ikke har informasjon over timebruk internt i familievernet utover antall timer brukt i avtaler med klienter
i meklinger, kliniske saker og kliniske grupper, antar vi at all ressursbruk i familievernet kan fordeles utover disse
tre sakstypene. Følgelig antar vi også at forberedelse og etterarbeid tilhørende møter med klient er like store på
alle områder. Basert på antall registrerte timer i møter med klienter fra Bufdir, finner vi at andelen av total
ressursbruk i meklinger, kliniske saker og kliniske grupper utgjør henholdsvis 19, 78 og 3 prosent av total
ressursbruk. Tilhørende kostnadsanslag for hver av sakstypene er presentert i Tabell 7-11.
Tabell 7-11 Anslag på kostnader knyttet til meklinger, kliniske saker og kliniske grupper i familievernet for 2021,
i millioner 2021-kroner
Familievernet
totalt
Meklinger Kliniske saker Kliniske grupper
Kostnader 613,4 116,9 477,5 19,0
For å beregne andelen av ressursbruken som kan knyttes til vold i nære relasjoner, antar vi en andel for hver av
sakstypene som kan relateres til vold i nære relasjoner.
Kliniske saker. I familievernet registreres antall saker etter tema og hovedtema i verktøyet FADO, hvor det er
18 ulike tema som kan registreres. Registreringsverktøyet medfører en generell grovkornet kategorisering av
tematikken, hvor én av kategoriene omhandler fysisk/psykisk vold / seksuelt misbruk. FADO tillater ikke ytter-
ligere spesifisering av type vold, alvorlighetsgrad, hvem som var utøver og utsatt, hvorvidt volden hadde oppstått
i sammenheng med rus eller psykiatri eller om det er tilstedeværelse av hjemmeboende barn som har blitt berørt.
Kategorien omfatter derfor alle former for vold og trusler som enten klienten eller utøver har blitt utsatt for.
Også voldtekt og blind vold kan bli kategorisert her. Seksuelt misbruk omfatter både aktuelt misbruk i forhold til
voksne eller barn, samt misbruk som har skjedd for lenge siden. I tillegg er det varierende registreringspraksis
mellom ulike familievernkontor som utgjør en kompliserende faktor for å fange opp andelen av sakene som kan
tilbakeføres til vold i nære relasjoner.
ME NON ECONOMICS 66 RAPPORT
For å anslå andel saker som relateres til vold i nære relasjoner kan vi enten ta utgangspunkt i saker basert på
hovedtema eller registrerte tema drøftet i behandlingssamtalene. Fordelen med å benytte hovedtema er at det
kun kan angis ett hovedtema per sak, slik at man unngår dobbelttelling av saker. Det omvendte er tilfelle ved
registrering av tema i en sak. Ved valg av tema utover hovedtema, kan saksbehandler velge flere tema per sak,
noe som kan medføre dobbelttelling av saker. Imidlertid er ulempen ved å benytte hovedtema som utgangspunkt
for å anslå andel at vi går glipp av at en sak kan berøres av flere ulike tema utover hovedtema. I SSB sin
familievernstatistikk finner vi at kategorien fysisk/psykisk vold / seksuelt misbruk er registrert som tema i 4 563
saker, men kun registrert som hovedtema i 738 saker. I fare for å undervurdere hvor mange saker som relaterer
seg til vold i nære relasjoner, velger vi å ta utgangspunkt i statistikk over avsluttede kliniske saker etter registrert
tema.
Det kan også være saker hvor vold er underliggende tema, men som ikke er kategorisert som fysisk/psykisk vold
/ seksuelt misbruk. Basert på begrensinger i tilgjengelig statistikk er det usikkert hvordan vold i nære relasjoner
skal operasjonaliseres etter innhold i familievernsakene. For å ta hensyn til at en sak kan ha en sammenfattet
problematikk, har vi tilskrevet kategorier vi vurderer at også kan relateres til vold i nære relasjoner en andel.
Tabell 7-12 gir en oversikt over vår vurdering av om innholdet i saken kan kategoriseres som vold i nære
relasjoner eller ikke, samt tilhørende usikkerhet.
Tabell 7-12 Statistikk over antall kliniske saker for 2021 fordelt etter innhold i saken og vår vurdering av hvorvidt
innholdet kan kategoriseres som vold i nære relasjoner og tilhørende andel av sakene som kan knyttes
til vold i nære relasjoner
Kategori Antall saker
med oppgitt
hovedtema
Antall saker
med oppgitt
tema
Lavt anslag Middels
anslag
Høyt anslag
Styrke parforholdet 6093 14578 Nei Nei Nei
Avklare/avslutte
parforholdet
2497 8651 Nei Nei Nei
Samlivsbrudd i familien 769 3526 Nei Nei Nei
Samspillvansker 1341 8345 Nei Nei Nei
Barnets opplevelse av sin
livssituasjon
941 6081 Nei Nei Nei
Barnets situasjon i
foreldrenes konflikt
313 3398 10 30 50
Bostedsavklaring/samvær 1822 5576 Nei Nei Nei
Foreldrerollen 1306 10246 Nei Nei Nei
Foreldre-barn-relasjon 1178 8840 Nei Nei Nei
Flergenerasjonsproblematikk 323 2036 Nei Nei Nei
Samarbeid om felles barn
(foreldre bor ikke sammen)
6091 12514 Nei Nei Nei
Særkullsbarn og/eller
ny familie
183 1499 Nei Nei Nei
ME NON ECONOMICS 67 RAPPORT
Kultur- eller
minoritetsspørsmål
52 884 Nei Nei Nei
Tvangsekteskap 6 40 10 50 90
Bruk av rusmidler 103 1394 10 30 50
Sykdom eller nedsatt
funksjonsevne
266 6151 Nei Nei Nei
Fysisk/psykisk vold og/eller
seksuelt misbruk
738 4563 100 100 100
Annen alvorlig hendelse 608 4111 10 30 50
Kilde: Tabell 10523: Tema i familievernsaker, etter statistikkvariabel, region og år, og Tabell 10592: Avslutta saker i
familievernet, etter hovedtema, statistikkvariabel, år og region, SSB, bearbeidet av Menon Economics.
Utover hva som fremkommer av kategorien fysisk/psykisk vold / seksuelt misbruk, har vi valgt å definere flere av
temaene i familievernsakene som vold i nære relasjoner. For eksempel finner Rosten mfl. (2020) at i flere
familievernsaker med foreldrekonflikt vil det også være tilstedeværelse av psykisk vold. Da det er usikkerhet i
hvilken grad ulik tematikk utrykker vold i nære relasjoner, har vi lagt ved et usikkerhetsspenn i lavt og høyt anslag.
Ved å legge til grunn disse forutsetningene, finner vi at 5,1 prosent av kliniske saker kan defineres som å
inneholde vold i nære relasjoner i lavt anslag, 6,8 prosent i middels anslag og 8,0 prosent i høyt anslag. Videre
legger vi til grunn kostnadene for kliniske saker fra Tabell 7-11. Vi finner at kostnadene for kliniske saker som kan
tilbakeføres til vold i nære relasjoner i middels anslag utgjør 32,6 millioner kroner i 2021, se Tabell 7-13.
Tabell 7-13 Trippelansalg for kliniske saker i familievernet som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021,
i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet anslag 24,2 32,6 38,4
Meklingssaker. Ifølge SSB var det 18 105 avsluttede meklingssaker i familievernet i 2021. Meklingene kan være
i regi av familievernet og/eller eksterne meklere. Basert på statistikk fra SSB, finner vi at 22 prosent av meklings-
instansene i avsluttede meklinger for 2021 var av eksterne meklere, mens resterende meklingsinstanser knyttes
til familievernet internt.30
For å regne ut andelen av meklingssakene som kan knyttes til vold i nære relasjoner,
tar vi utgangspunkt i kategoriseringen i FADO. Verktøyet gir en oversikt over antall saker hvor familievernet har
huket av «ja» i feltet «voldsproblematikk».31
Type voldsproblematikk er ikke nærmere definert i FADO, noe som
betyr at voldsproblematikk ikke nødvendigvis er vold i form av nære relasjoner. Videre viser FADO kun saker i
familievernet og tar ikke med saker hos eksterne meklere. Ser vi på registeringen av saker i FADO, var 13 prosent
av interne meklingssaker relatert til voldsproblematikk i 2021. Vi antar tilsvarende andel for eksterne meklings-
instanser. Det er imidlertid rimelig å anta at andelen er et misteanslag på andel vold i nære relasjoner. I likhet
med saker i barnevernet, kan vold være underliggende symptom på konflikt eller saker i familievernet som ikke
nødvendigvis fremkommer i meklingsprosessen. Vi antar imidlertid at antall meklinger som ikke er registrert som
vold blir utlignet av antall meklinger med voldsproblematikk som ikke er vold i nære relasjoner. Sammenlagt
30 SSB tabell 10939: Avsluttede meklinger og resultat, etter meklingsinstans, statistikkvariabel, år og region.
31 Basert på tall fra Bufdir er 1 856 interne avsluttede meklingssaker registrert med voldsproblematikk. 12 597 interne
avsluttede meklingssaker har ikke blitt registrert med voldsproblematikk. Kilde: FADO, Bufdir.
ME NON ECONOMICS 68 RAPPORT
anslår vi at 2 370 meklingssaker (13 prosent) av totalt antall avsluttede meklinger i 2021 er relatert til vold i nære
relasjoner. For lavt og høyt anslag legger vi til grunn at henholdsvis 10 og 15 prosent av meklingssakene knyttes
til vold i nære relasjoner. Tabell 7-14 viser tilhørende kostnader for lavt, middels og høyt anslag.
Tabell 7-14 Trippelansalg for meklinger i familievernet som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i millioner
2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet anslag 11,7 15,3 17,5
Kliniske grupper. Med kliniske grupper menes grupper opprettet ved familievernkontorene med et behandlings-
formål. Deltakerne i gruppene har klientstatus. Basert på statistikk fra SSB var det 339 kliniske grupper i 2021
med ulike behandlingsformål. På landsbasis var det 27 grupper med tema vold/overgrep. I likhet med registrering
av tema for kliniske saker kan det være ytterligere grupper hvor vold i nære relasjoner er underliggende tema,
men som ikke er kategorisert som vold/overgrep. For å ta hensyn til at voldsproblematikk kan være en del av
behandlingen i flere grupper, har vi tilskrevet grupper vi vurderer at også kan relateres til vold i nære relasjoner
en andel. Tabell 7-15 gir en oversikt over vår vurdering av om innholdet i saken kan kategoriseres som vold i
nære relasjoner eller ikke, samt tilhørende usikkerhet.
Tabell 7-15 Statistikk over antall kliniske grupper for 2021 fordelt etter tema i gruppen og vår egen vurdering av
om behandlingsformålet kan kategoriseres som vold i nære relasjoner eller ikke
Tematikk Antall
grupper
Lavt anslag Middels
anslag
Høyt anslag
Parforhold (-2017) 0 Nei Nei Nei
Samlivsbrudd i familien 4 Nei Nei Nei
Vold/overgrep 27 90 100 100
Annen alvorlig hendelse 3 0 10 20
Kultur-/minoritetsspørsmål 0 Nei Nei Nei
PMTO (-2017) 0 Nei Nei Nei
Samlivskurs 100 Nei Nei Nei
Samarbeid om barn etter brudd 100 Nei Nei Nei
Barn som har opplevd brudd i familien 6 Nei Nei Nei
Sinnemestring 40 80 90 100
Foreldreveiledning 39 Nei Nei Nei
Foreldre som har mistet omsorg for egne barn 10 90 100 100
Annet tema 10 Nei Nei Nei
Vi legger til grunn anslåtte andeler av grupper som kan inneholde behandling av vold i nære relasjoner fra Tabell
7-15. Basert på disse forutsetningene finner vi at 19, 22 og 23 prosent av behandlingen i kliniske grupper kan
tilbakeføres til vold i nære relasjoner i henholdsvis lavt, middels og høyt anslag. Videre legger vi til grunn
kostnadene for kliniske grupper fra Tabell 7-11. Vi finner at kostandene som kan tilbakeføres til vold i nære
relasjoner for kliniske grupper utgjør 4,1 millioner kroner i middels kostnadsanslag i 2021, se Tabell 7-16.
ME NON ECONOMICS 69 RAPPORT
Tabell 7-16 Trippelansalg for kliniske grupper i familievernet som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021,
i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet anslag 3,7 4,1 4,4
Samlet anslag. Summerer vi alle middelsanslagene, kommer vi frem til et samlet kostnadsanslag på 52 millioner
kroner. Anslaget tyder på at tematikk knyttet til vold i nære relasjoner utgjør 8 prosent av familievernets totale
ressursbruk i 2021. Til sammenligning legger Vista til grunn at 20 prosent av ressursbruken går med til vold i nære
relasjoner. Rasmussen mfl. (2012) anslo en ressursbruk på 50 millioner 2010-kroner i middels punktanslag. Dette
tilsvarer 70 millioner 2021-kroner.32
Avviket i kostnadsanslagene har sannsynligvis sammenheng med at våre
beregninger antar at en lavere andel av ressursbruken i familievernet kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner.
Tabell 7-17 Trippelansalg for ulike sakstyper i familievernet som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021,
i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Kliniske saker 24,2 32,6 38,4
Meklinger 11,7 15,3 17,5
Kliniske grupper 3,7 4,1 4,4
7.7 Kunnskap og kompetansesentre
I regjeringens handlingsplan mot vold er målrettet forebygging fremhevet som et innsatsområde essensielt for å
forhindre forekomsten av vold i nære relasjoner. For å lykkes med det forebyggende arbeidet kreves samhandling
mellom sektorer og kunnskap om fenomenet. Forskning og kompetanse om vold i nære relasjoner er med på å
sikre bedre beslutningsgrunnlag for å iverksette målrettede forebyggende tiltak.
Det finnes mange forskningsprosjekter som retter seg mot vold i nære relasjoner, for eksempel forsknings-
prosjekter i regi av ulike forskningssentre, departementer og universiteter. Det er også flere store forsknings-
prosjekter på området, som for eksempel forskningsprogram om vold i nære relasjoner som gjennomføres av
NKVTS og NOVA med midler fra Justis- og beredskapsdepartementet. En del av disse forskningsmidlene kobler
seg til ressursbruken til NKVTS, som er gjort rede for i delkapittel 7.7.2. Av mangel på en samlet og systematisk
oversikt over forskningsprosjekter, er det komplisert å vite omfanget av forskningsprosjekter og tilhørende
ressursbruk som relaterer seg til forskningsområdet. For forskningsprosjekter der vi ikke har detaljert
informasjon, kan mangel på informasjon medføre dobbelttelling dersom vi inkluderer et anslag på ressursbruk.
7.7.1 Forskning
En mulig fremgangsmåte for å kartlegge ressursbruk for forskning på vold i nære relasjoner er å følge
finansieringskildene til forskning.
Forskningsrådet. Norges forskningsråd er en forskningspolitisk rådgiver for regjeringen og departementene som
årlig fordeler rundt 10 milliarder kroner til forsking og innovasjon. Forskningsorganisasjoner, næringsliv og
32 Prisjustert til 2021-kroner med kommunal deflator.
ME NON ECONOMICS 70 RAPPORT
offentlig sektor kan søke om prosjektmidler fra Forskningsrådet. Ved å benytte søkeordet «vold» og «violence»
i prosjektbanken til Forskningsrådet, finner vi 239 prosjekt som matcher med søkeordet. Av disse har vi foretatt
en systematisk gjennomgang basert på tre kriterier: 1) 2021 inngår i prosjektperioden, 2) problemstillingene må
omhandle vold i nære relasjoner og 3) forskningen undersøker norske forhold. Følgelig har vi valgt å filtrere ut
forskningsprosjekter som omhandler vold, men som for eksempel fokuserer på terror, politisk vold, rasevold og
religiøs vold, samt prosjekter som retter seg mot vold i nære relasjoner i geografiske områder utenfor Norge.
Gjennomganger viser 17 prosjekter som oppfyller alle tre kriteriene. Majoriteten av forskningsprosjektene
strekker seg over en lengre periode. For å isolere ressursbruk til prosjektene for 2021 deler vi total prosjekt-
ramme på antall år som hvert prosjekt pågår. Videre antar vi at prosjektmidlene ble utdelt første år i prosjekt-
perioden. Vi prisjusterer derfor prosjektmidlene til 2021-kroner med konsumprisindeksen. Basert på denne
tilnærmingen anslår vi at tildelinger fra Forskningsrådet knyttet til forskning på vold i nære relasjoner summerer
seg til 20,4 millioner kroner for 2021. Vi tar hensyn til tilstedeværelse av usikkerhet ved å trekke fra 10 prosent i
lavt anslag og legge til 10 prosent i høyt anslag.
Øvrig forskning. Utover finansiering gitt av Forskningsrådet deler blant annet Stiftelsen Dam, Bufdir, Justis- og
beredskapsdepartementet og EU ut midler til forskning på vold i nære relasjoner. I tillegg kommer egendefinert
forskning ved universiteter og høgskoler. Siden vi ikke har informasjon om nivå på finansieringen eller mottaker
av finansieringsmidlene, har vi ikke grunnlag for å anslå ressursbruken til forskning finansiert av finansierings-
kilder utover Forskningsrådet. Vi velger derfor å legge på et påslag på kostnadsanslaget for Forskningsrådet for
å inkludere manglede finansieringskilder. Herunder vil ressursbruk knyttet til forskningsprosjekter om vold i nære
relasjoner i regi av for eksempel NOVA bli delvis dekket i påslaget. For lavt, middels og høyt anslag anvender vi
et påslag på henholdsvis 20, 50 og 70 prosent.
Samlet vurdering. Tabell 7-18 viser at summen av forskningsmidler til vold i nære relasjoner er anslått til
30,6 millioner kroner i middels anslag. Rasmussen mfl. (2012) anslår at 1 million 2010-kroner (tilsvarende om lag
1,4 millioner 2021-kroner) kan tilskrives forskning på vold i nære relasjoner i 2010. I årene etter 2010 lanserte
regjeringen flere handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Det er rimelig å anta at omfattende handlingsplaner
har bidratt til mer forskning og bevilgninger av midler til forskningsområdet. Med bakgrunn i økt fokus på vold i
nære relasjoner, er det ikke nødvendigvis overraskende at det er stort avvik mellom Vistas og våre beregninger.
En annen forklaring på avviket mellom kostnadsanslagene er at Vista tok utgangspunkt i ett forskningsprosjekt i
sine beregninger.
Tabell 7-18 Trippelanslag for tildelinger til forskning som kan knyttes til forskning på vold i nære relasjoner i 2021,
i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Forskningsrådet 18,4 20,4 22,5
Øvrig forskning 3,8 10,2 15,7
7.7.2 Kompetansesentre
Kompetansesentre bidrar til både forskning og kompetansesamling om vold i nære relasjoner. De største
aktørene i norsk sammenheng er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og de
regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Andre relevante
kompetansesentre for vold i nære relasjoner er nasjonalt kompetansenettverk i sikkerhets-, fengsels- og
rettspsykiatri (SIFER).
ME NON ECONOMICS 71 RAPPORT
NKVTS. NKVTS er et forskningssenter som utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk
stress. Senterets forskning kan deles inn i fire temaområder, hvorav vold og overgrep i nære relasjoner utgjør ett
av hovedtemaene. Øvrige temaområder er katastrofer og stressmestring, flyktningehelse og tvungen migrasjon,
og implementerings- og behandlingsforskning.
NKVTS er statlig finansiert og mottar bevilgninger fra diverse departementer. Ifølge årsrapporten fra 2020 fikk
senteret i 2019 bevilget 25 millioner kroner fra Justis- og beredskapsdepartementet til et nytt voldsprogram som
strekker seg over en femårs periode (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress , 2020).
Programmet startet opp i 2020 og omfatter tre hovedsatsinger: ny omfangsundersøkelse, seksuell vold/voldtekt
og vold i parforhold. I tillegg har NKVTS en kompetansefunksjon for kjønnslemlestelse, som kan anses som vold
i nære relasjoner. Videre har forskningssenteret ansvar for oppdatering, kvalitetssikring og nettbaserte veiledere
om veiviser om kjønnslemlestelse, veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner
og veileder om kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.
I 2021 lå total ressursbruk for kompetansesenteret på over 107 millioner kroner. NKVTS anslår at 31 prosent av
total ressursbruk kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner etter straffelovens definisjon av «nær relasjon». Vi
har valgt å legge NKVTS sin antatte andel til grunn for middels kostnadsanslag. Videre antar vi at lavt og høyt
punktanslag tilsvarer henholdsvis 26 og 36 prosent av total ressursbruk. Dette gir oss et usikkerhetsintervall fra
27,9 til 38,6 millioner kroner, med 33,3 millioner kroner som middels kostnadsanslag. Anslaget er over dobbelt
så høyt som Vista sitt middelsanslag på 14 millioner 2021-kroner (tilsvarende 10 millioner 2010-kroner). Hoved-
årsaken til avviket mellom anslagene er at totale driftsutgifter for NKVTS var betydelig lavere i 2010, ifølge Vista
sine beregninger. I tillegg baserer Rasmussen mfl. (2012) seg på at en lavere andel av total ressursbruk (på
24 prosent) kan tilskrives vold i nære relasjoner.
RVTS. RVTS-er er ressurssentre for personer som arbeider med mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep,
traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk. RVTS-ene bidrar til kompetanseheving gjennom
undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av sektorer, etater og forvaltningsnivåer.
Det finnes ett ressurssenter i hver av de fem regionene Nord, Midt, Øst, Vest og Sør. Ressurssentrene tilbyr
ressurser innen fagområdene flyktningehelse og tvungen migrasjon, forebygging av selvmord og selvskading,
kriser og katastrofer, traumer og traumatisk stress, og vold og overgrep. Størst andel brukere av tjenestene
kommer fra kommunalt nivå, etterfulgt av spesialisthelsetjenesten.
Vi mangler informasjon om både RVTS-enes fulle finansiering og deres ressursbruk knyttet til vold i nære
relasjoner. Vi velger derfor å benytte Helsedirektoratets tildelinger som utgangspunkt for å anslå totale
kostnader relatert til vold i nære relasjoner. Ifølge Helsedirektoratets tildelingsrapport for 2021 mottok RVTS-
ene 147 millioner kroner i driftstilskudd (Hdir, 2022). Det er usikkert hvor stor andel av ressursene til sentrene
som kan tilskrives vold i nære relasjoner. Ifølge RVTS Øst sin årsrapport forutsetter Helsedirektoratet at
ressursene fordeles tilnærmet likt mellom de fem ulike temaområdene. Imidlertid viser årsrapporten at
kompetansesammensetningen er noe skjevt fordelt, hvor fagområdet vold og overgrep utgjør 26 prosent av
antall årsverk i RVTS Øst (RVTS Øst, 2022). Av mangel på informasjon om årsverk tilskrevet vold og overgrep for
de øvrige RVTS-ene, benytter vi Helsedirektoratets føringer på ressursfordeling som forventet anslag på andel
ressursbruk som kan tilskrives fagområdet. Dette tilsvarer en andel på 20 prosent. Da tilskuddsbrevet 2021
fastsetter at RVTS-ene og NKVTS skal fatte tiltak som fremmer tettere samarbeid på voldsfeltet, antar vi at RVTS-
ene i likhet med NKVTS opererer med en bredere definisjon av nær relasjon enn straffeloven. I NKVTS sin
definisjon utvider kompetansesenteret straffelovens definisjon av nær relasjon til også å inkludere storfamilie,
ME NON ECONOMICS 72 RAPPORT
partner, kjæresterelasjoner og personer i bofellesskap.33
Basert på antagelsen om at RVTS benytter en bred
definisjon av vold i nære relasjoner, antar vi at 15 prosent av ressurssentrenes totale ressursbruk kan knyttes til
vold i nære relasjoner. For lavt og høyt kostnadsanslag antar vi henholdsvis 10 og 26 prosent av total ressursbruk.
Dette gir oss et usikkerhetsintervall fra 14,7 til 38,2 millioner kroner i 2021, med 22,1 millioner kroner som
middels kostnadsanslag.
Rasmussen mfl. (2012) kommer frem til en kostnad på 12 millioner 2010-kroner som middelanslag, tilsvarende
17 millioner 2021-kroner. I likhet med våre beregninger har Vista tatt utgangspunkt i tildelt driftstilskudd fra
Helsedirektoratet, men antatt at 60 prosent av driftstilskuddet kan knyttes til vold i nære relasjoner. Årsaken til
avviket mellom middelanslagene våre er først og fremst avviket mellom beregningene av total ressursbruk.
Samlet vurdering. Utover NKVTS og RVTS, er vi kjent med at for eksempel SIFER foretar relevant kompetanse-
innhenting på feltet vold i nære relasjoner. Da vi ikke har tilstrekkelig informasjon om faktisk ressursbruk på
området for øvrige kompetansesentre, er ressursbruken tatt hensyn til i trippelanslaget. Ved å summere
middelsanslagene til NKVTS og RVTS får vi et kostnadsanslag på 55,4 millioner kroner i 2021, se Tabell 7-19.
Samlet sett for kompetansesentrene får vi et usikkerhetsintervall på ressursbruk som kan tilbakeføres til vold i
nære relasjoner fra 42,6 til 76,8 millioner kroner.
Tabell 7-19 Samlet trippelanslag for kostnader ved NKVTS og RVTS-ene som kan knyttes til vold i nære relasjoner i
2021, i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet anslag 42,6 55,4 76,8
7.8 Sentre mot incest og seksuelle overgrep
Sentre mot incest og seksuelle overgrep er et lavterskeltilbud for de som er utsatt for incest og seksuelle
overgrep, samt deres pårørende. Sentrene tilbyr ikke behandling og fungerer primært som et selvhjelpstilbud
som gir støtte gjennom enesamtaler og gruppesamtaler til utsatte og deres pårørende. Flere sentre tilbyr også
sosiale aktiviteter. Tilbudet er et supplement til, og ikke en erstatning for, ordinære offentlige hjelpetiltak.
I 2021 var det 21 sentre mot incest og seksuelle overgrep i Norge, hvor 15 av disse er medlemmer av stiftelsen
Nok. Sentrene mot incest og seksuelle overgrep finansieres gjennom kommunalt og statlig driftstilskudd.
Kommuner, fylkeskommuner og helseforetak skal til sammen dekke minst 20 prosent av driftsutgiftene, mens
statlige tilskudd dekker inntil 80 prosent av driftsutgiftene. Bufdir forvalter den statlige tilskuddsordningen. I
tillegg mottar flere sentre finansiering gjennom donasjoner fra enkeltpersoner og organisasjoner.
Det ble registrert 2 805 individuelle brukere på landets sentre i 2021, som utsatt og/eller pårørende (Barne- og
familiedirektoratet, 2022).34
Dette er en liten økning sammenlignet med antall brukerbesøk i 2020, men
tilnærmet likt antall besøkende som i 2019. Selv om koronapandemien antas å ha påvirket besøkstilbudet og
aktiviteter på sentrene, har tilbudet til brukerne i stor grad blitt opprettholdt i perioden (Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet , 2022). Det har også vært tilfeller hvor noen sentre ikke har hatt tilgjengelige tilbud i én eller
33 NKTVS, Hva er vold i nære relasjoner, hentet 28.06.2022
34 Beregningen av antall brukere varierer med hensyn på hvilke registreringsskjema som legges til grunn. Dersom man legger
skjema B til grunn for antall brukere, var det 3 119 individuelle brukere av sentrene i 2021. Kilde: Bufdir. Hvem er brukerne på
sentrene mot incest og seksuelle overgrep? (bufdir.no)
ME NON ECONOMICS 73 RAPPORT
flere perioder grunnet covid-19. Videre ble det i 2020 og 2021 registrert en økning i antall henvendelser fra
brukere av sentrene sammenlignet med tidligere år. De fleste månedene i 2021 ble det registrert flere hen-
vendelser enn tilsvarende måneder i 2019.
For å anslå andel av ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner ved sentre mot incest og seksuelle overgrep i
2021, velger vi å benytte andel brukere utsatt for seksuelle overgrep i nære relasjoner. Ifølge Bufdir var 1 682
brukere selv utsatt for seksuelle overgrep i 2021 (Barne- og familiedirektoratet, 2022). Av disse har 38 prosent
vært utsatt for flere overgripere. Basert på statistikken om utsattes relasjon til overgriper(e), har vi to fremgangs-
måter for å anslå andel brukere som er utsatt for vold i nære relasjoner. Vi kan enten benytte andelen av
overgripere som er i nær relasjon til utsatte som anslag, eller andel individuelle brukere som har blitt utsatt for
overgrep av en person i nær relasjon. Da 38 prosent av utsatte brukere har opplevd overgrep fra to eller flere
overgripere, kan vi stå i fare for dobbelttelling dersom vi baserer oss på andel av overgrepene som er utført av
en person i nær relasjon istedenfor antall individuelle brukere utsatt for overgrep av en eller flere nære
relasjoner. Vi antar for enkelhets skyld at antall individuelle utsatte brukere kan gi mest presist anslag. I tillegg
antar vi at antall individer som mottar hjelp på sentrene er den viktigste kostnadsdriveren i incest- og overgreps-
sentrene. Det er likevel rimelig å anta at varighet og behov for hjelp er individuelt fra bruker til bruker og at
tilhørende kostnader varierer deretter. Utsatte brukere kan både ha vært utsatt for et enkeltstående overgrep
eller gjentagende overgrep over lengre tidsperioder. Det kan også være tilfelle at kostnader for personer utsatt
for overgrep fra flere i nær relasjon er høyere enn for personer utsatt for overgrep utført av én i nær relasjon. Ut
fra tilgjengelig statistikk har vi ikke mulighet til å differensiere på kostnader knyttet til utsattes ulike hendelser
og brukerbehov i detalj. Figur 7-4 gir en oversikt over utsattes relasjon til overgriper(ne) og tilhørende andel.
Uthevet i oransje skrift er relasjonene vi anser som nær relasjon. Til tross for at relasjonen kjæreste ikke er i tråd
med definisjon av nær relasjon fra kapittel 2, har vi valgt å inkludere den fulle andelen av kategorien ektefelle /
partner / kjæreste i våre beregninger. Årsaken er at vi ikke har informasjon om hvor stor andel kjæreste utgjør
av kategorien ektefelle / partner / kjæreste.
ME NON ECONOMICS 74 RAPPORT
Figur 7-4 Utsattes relasjon til overgriper(ne), med tilhørende andel individuelle brukere som har vært utsatt for
overgrep av relasjonen*
*Flere utsatte brukere har hatt mer enn én overgriper. For å unngå dobbelttelling har vi justert andelene i henhold til antall
individuelle utsatte brukere slik at andelene ikke overstiger 100 prosent. N=1662. Kilde: Barne, ungdoms- og
familiedirektoratet, 2023, bearbeidet av Menon Economics.
Basert på utvalgte relevante andeler i Figur 7-4 har 37,4 prosent av brukerne vært utsatt for seksuelle overgrep
av en person i nær relasjon. Anslaget er trolig en underrapportering, da 27 prosent av brukerne ønsket å
reservere seg mot registrering, hvor 79 prosent av disse selv hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. I tillegg
var 60 brukere under 16 år og ble grunnet for ung alder ikke spurt om å registrere seg (Barne- og
familiedirektoratet, 2022). Mulig underrapportering medfører større usikkerhet rundt andel utsatte for seksuelle
overgrep av en i nær relasjon.
Vi har også forespurt alle Nok.-sentrene om de kan anslå deres ressursbruk relatert til vold i nære relasjoner.
Basert på responsen til Nok.-sentrene anslår sentrene at mellom 10 og 100 prosent av total ressursbruk kan
knyttes til vold i nære relasjoner etter straffelovens definisjon av «nær relasjon». Responsen tyder på stor
variasjon i antatt ressursbruk. Det er imidlertid en overvekt av sentre som anslår at en høy andel av totale
ressurser relaterer seg til vold i nære relasjoner sammenlignet med sentre som anslår lav andel. Basert på
responsen til Nok.-sentrene utgjør andelen av sentrenes samlede ressursbruk som er relatert til vold i nære
relasjoner i gjennomsnitt 75 prosent. Andelen er 36,6 prosent høyere enn beregnet andel av Figur 7-4. Det
betydelige avviket mellom Nok.-sentrenes gjennomsnittlige anslag og beregningene i Figur 7-4 kan tyde på at
beregningene basert på antall individer som er utsatt for overgrep av personer i nær relasjon ikke fanger opp all
ressursbruken knyttet til vold i nære relasjoner. Vi har ikke informasjon om blant annet hvor mye ressurser som
benyttes per bruker, eller hvor mye ressursbruken varierer utfra ulike brukere av incest- og overgrepssentrene.
Rasmussen mfl. (2012) anslo kostnader til incest- og voldtektssentre ved å legge til grunn andelen av brukerne
som har vært utsatt for seksuelle overgrep av en nær relasjon, multiplisert med kommunale og statlige
bevilgninger. Vista Analyse finner at 75 prosent av innrapporteringene omhandler vold i nære relasjoner. Basert
0,0
0,0
0,0
0,7
0,7
1,4
1,4
2,0
3,4
3,4
4,1
4,8
4,8
6,1
8,8
10,2
10,2
11,6
12,2
14,3
0 4 8 12 16
Stemor
Fostermor
Fostersøsken
Fosterfar
Stesøsken
Kollega
Ansatt fritidsaktivitet
Mor
Besteforelder
Person i et profesjonelt tillitsforhold
Stefar
Nabo
Annen relasjon
Søsken
Far
Annen slektning/familie
Ukjent person
Ektefelle/partner/kjæreste
Venn
Bekjent
ME NON ECONOMICS 75 RAPPORT
på at Nok.-sentrenes anslag sammenfaller med Vista sitt anslag, anser vi det som mest sannsynlig at den reelle
ressursbruken til incestsentrene tilsvarer 75 prosent av total ressursbruk. Vi legger derfor til grunn en andel på
75 prosent i middels anslag. I høyt anslag anser vi det som lite sannsynlig at andelen er betydelig høyere. Vi velger
derfor å anta at 80 prosent av total ressursbruk kan knyttes til vold i nære relasjoner i høyt anslag. I lavt anslag
tar vi hensyn til at Nok.- og incestsentre ikke er avgrenset til seksuell vold i nære relasjoner utfra straffelovens
definisjon og forholder seg til en mer inkluderende definisjon av nær relasjon som blant annet inkluderer
relasjoner som kjæreste og venn. Vi velger derfor å basere oss på andelen fra Figur 7-4 i beregningene for lavt
anslag.
Nok.-sentre. Basert på tall fra Brønnøysundregisteret utgjorde totale driftsutgifter for alle Nok.-sentre
111 millioner kroner i 2021. Tallet inkluderer også paraplyorganisasjonen for Nok.-sentrene, ved navnet
Nok.Norge. Vi antar at andel av total ressursbruk som kan relateres til vold i nære relasjoner i gjennomsnitt av
Nok.-sentrenes selvrapporterte ressursbruk, er på 75 prosent. Dette tilsvarer en ressursbruk på 83,2 millioner
kroner i 2021 i middels kostnadsanslag, se Tabell 7-20. I lavt anslag legger vi til grunn andelen individuelle brukere
som har vært utsatt for seksuelle overgrep av én eller flere personer i nær relasjon fra Figur 7-4. Følgelig antar vi
dermed at både utsatte brukere som ikke har registrert seg og pårørende brukere har lik fordeling av kostnader
som kan relateres til vold i nære relasjoner. Vi antar en andel på 80 prosent i høyt anslag.
Tabell 7-20 Trippelanslag for driftsutgifter til Nok.-sentre som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021,
i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet anslag 41,5 83,2 88,8
Øvrige incestsentre. Av mangel på informasjon om ressursbruken for fem av de seks resterende incestsentre
anslår vi ressursbruk basert på registrerte årsverk.35
Ifølge Bufdir utgjør årsverkene til disse sentrene til sammen
24 årsverk. Vi antar en årslønn per årsverk lik 532 920 kroner36
, og legger til 25 prosent for å dekke sosiale
kostnader og arbeidsgiveravgift. For ett av incestsentrene har vi informasjon om driftsutgifter, hvor utgiftene i
2021 lå på 5,5 millioner kroner. Antatt total ressursbruk for de seks øvrige incestsentrene blir da 21,7 millioner
kroner. Vi antar at andelen av ressursbruken som kan relateres til vold i nære relasjoner er lik antatte andeler for
Nok.-sentrene. Tabell 7-21 gir kostnadsanslagene for de seks øvrige incestsentre.
Tabell 7-21 Trippelanslag for driftsutgifter til øvrige incestsentre som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i
millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet anslag 8,1 16,2 17,3
Samlet vurdering. Kombinert finner vi at middelanslagene for Nok.- og incestsentrene summerer seg til
99,4 millioner kroner i 2021, se Tabell 7-22. Rasmussen mfl. (2012) kommer frem til et anslag på om lag
84 millioner i 2021-kroner.37
I våre og Vista sine forutsetninger har vi lagt til grunn lik andel av total ressursbruk
35 For Smiso Troms har vi driftsutgifter for 2021. I beregningene legger vi derfor til grunn driftsutgiftene for Smiso Troms
istedenfor årsverk.
36 SSB Tabell 11418: 3412 Miljøarbeidere innen sosiale fagfelt.
37 Prisjustert fra 2010 til 2021 med kommunal deflator. Vista kom frem til et anslag på 60 millioner 2010-kroner.
ME NON ECONOMICS 76 RAPPORT
som kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner. En forklaring på avviket mellom kostnadsanslagene kan derfor
relateres til ulike beregninger av total ressursbruk.
Tabell 7-22 Trippelanslag for driftsutgifter til Nok.- og incestsentre som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021,
i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Nok.-sentre 41,5 83,2 88,8
Øvrige incestsentre 8,1 16,2 17,3
7.9 Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV)
Alternativ til Vold (ATV) er en ideell stiftelse som driver forebyggende arbeid knyttet til vold i nære relasjoner.
Primærdriften til virksomheten er å tilby hjelp og behandling til voksne voldsutøvere, samt hjelp til utsatte for
vold i nære relasjoner. I tillegg driver stiftelsen kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling på feltet vold i nære
relasjoner gjennom veiledning, kursing og rådgiving om familievold i hjelpeapparatet.
ATV har 15 kontorer i Norge. I 2021 henvendte til sammen 1 443 klienter seg til ATV. Av disse startet 1 232 opp i
behandling (Stiftelsen Alternativ til Vold, 2022). Inkluderer vi antall klienter som var under behandling ved
inngangen av året, mottok til sammen 1 995 klienter behandling i 2021. Dette er en økning sammenlignet med
2019 og 2020. I 2021 var det også en økning i antall barn som mottok behandling, hvor 208 barn kom på
behandling sammenlignet med 182 barn i 2020. Av de voksne klientene som utøver vold, er det en overvekt av
mannlige voldsutøvere. Den mannlige andelen utgjorde om lag 80 prosent.
Virksomheten er primært finansiert gjennom statlige og kommunale tilskudd (Stiftelsen Alternativ til Vold, 2022).
Ifølge Brønnøysundregisteret lå samlet ressursbruk for ATV på om lag 115 millioner kroner for regnskapsåret
2021.
Basert på at stiftelsens drift retter seg mot vold i nære relasjoner og forholder seg til straffelovens definisjon av
«nære relasjoner», antar virksomheten selv at 100 prosent av ressursbruken kan knyttes til vold i nære
relasjoner. Vi antar at hele ressursbruken til stiftelsen kan relateres til vold i nære relasjoner, og benytter 100
prosent som antatt andel i både middels og høyt anslag på ressursbruk. I lavt anslag tar vi hensyn til muligheten
for at deler av driften ikke omhandler vold i nære relasjoner og antar at 90 prosent av ressursbruken kan knyttes
til vold i nære relasjoner.
Rasmussen mfl. (2012) finner at 90 prosent av totale utgifter i ATV kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner. De
anslår en samlet ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner på 33 millioner 2010-kroner. Dette tilsvarer
46 millioner kroner i 2021-kroner. Hovedårsaken til avviket mellom Vistas anslag og våre beregninger er at total
ressursbruk i ATV har økt betydelig siden 2010.
Tabell 7-23 Trippelanslag for driftskostnader i ATV som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i millioner 2021-
kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet anslag 103 115 115
ME NON ECONOMICS 77 RAPPORT
7.10 Øvrige ideelle organisasjoner
Utover offentlig tjenesteapparat er det en rekke organisasjoner som driver aktiviteter rettet mot personer som
har vært utsatt for eller utøver vold i nære relasjoner. Omfanget av ideelle organisasjoner er stort, og mellom
organisasjonene som yter relevante aktiviteter varierer andelen av driften som retter seg mot vold i nære
relasjoner betydelig. Å kartlegge alle organisasjoner som foretar noen form for arbeid rettet mot vold i nære
relasjoner, og i hvilken grad det jobbes med vold i nære relasjoner, er komplekst. En kompliserende faktor med
å kartlegge ressursbruk i ideelt og privat tjenesteapparat er at flere organisasjoner som yter tjenester inn mot
feltet ikke har regnskap som innehar egen kostnadspost for arbeid med vold i nære relasjoner. Dette gjelder
særlig for store organisasjoner som har en omfattende struktur og store variasjoner i aktiviteter de yter, for
eksempel Røde Kors og Kirkens Bymisjon. I slike organisasjoner utgjør andelen av ressursbruken som kan
relateres til vold i nære relasjoner også ofte en lav andel av total ressursbruk.
Mangel på fullstendig informasjon gjør det krevende å komme frem til et troverdig anslag på ressursbruken
knyttet til vold i nære relasjoner i ideelt tjenesteapparat. Som et minsteanslag på ressursbruk tilknyttet vold i
nære relasjoner, har vi valgt å undersøke offentlige tilskuddsordninger. Både Sekretariatet for konfliktrådene og
Bufdir hadde tilskuddsordninger for forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner i 2021. Tilskuddene
går blant annet til arrangementer, støtteordninger, tiltak og drift.
Sekretariatet for konfliktrådene. Sekretariatet for konfliktrådene hadde tilskudd øremerket til forebygging mot
vold i nære relasjoner i 2021. Vi antar derfor at 100 prosent av tildelingene gikk til arbeid mot vold i nære
relasjoner. For å unngå dobbelttelling i kostnadsanslaget for øvrige ideelle organisasjoner ekskluderer vi tilskudd
til ATV, Nok.-sentre og krisesentre, da disse har fått egen kostnadspost i våre beregninger. Sum av tilskudd mot
vold i nære relasjoner fra Sekretariatet for konfliktrådene blir dermed 11,0 millioner kroner.
Bufdir. Tildelinger fra Bufdir er gitt til tiltak mot vold og overgrep, og går derfor ikke utelukkende til vold i nære
relasjoner. Vi antar at 75 prosent av tildelingene gikk til vold i nære relasjoner. Igjen utelukker vi utbetalinger
som gikk til virksomheter vi har kartlagt i andre kostnadsanslag. Sum av tilskudd mot vold i nære relasjoner fra
Bufdir summeres til 52,2 millioner kroner.
Påslag. Videre bevilger Helsedirektoratet grunnstøtte til flere organisasjoner og stiftelser. I 2021 var utbetalingen
til kostnadsposten «psykisk helse, rus og vold» på over 1 milliard kroner. Vi har ikke noen informasjon om hvor
mye av tilskuddet som gikk til vold eller vold i nære relasjoner. Fagområdene psykisk helse, rus og vold bør sees
i sammenheng, da rus og/eller psykisk helse kan være underliggende faktorer til vold, eller omvendt. Utdelingene
fra Helsedirektoratet taler for at tildelinger til organisasjoner i hjelpeapparatet knyttet til vold i nære relasjoner
er større enn det som fanges opp i tilskudd fra Bufdir og Sekretariatet for konfliktrådene. For ideelle
organisasjoner er det ofte tilfelle at deler av ressursbruken til virksomhetene realiseres gjennom midler fra
medlemskontingenter og donasjoner fra enkeltpersoner og andre organisasjoner. Omfang og nivå på donasjoner
og medlemskontingenter fra disse har vi ikke informasjon om. Donasjoner fra enkeltpersoner og organisasjoner
taler også for at reell ressursbruk i ideelle og private organisasjoner er høyere enn hva som fremkommer av
offentlige tilskudd. For å ta hensyn til at tilskudd fra Sekretariatet for konfliktrådene og Bufdir utgjør et minste-
anslag av faktisk ressursbruk, velger vi å legge til en ressursbruk på henholdsvis 10 og 20 prosent av
tildelingsmidlene fra Sekretariatet for konfliktrådene og Bufdir i middels og høyt anslag.
Av Vista sine kostnadskategorier kan øvrige ideelle organisasjoner være sammenlignbare med kostnads-
anslagene for virksomhetene Alarmtelefon for barn og unge og Blålys. Rasmussen mfl. (2012) kommer frem til
et anslag på 1,3 og 0,2 millioner 2021-kroner for henholdsvis alarmtelefonen og Blålys. Da Vista har benyttet en
ME NON ECONOMICS 78 RAPPORT
annen fremgangsmåte for å kartlegge kostnadene i det ideelle tjenesteapparatet, er det vanskelig å sammenligne
våre tall på dette området.
Tabell 7-24 Trippelanslag for kostnader i øvrige ideelle organisasjoner som kan knyttes til vold i nære relasjoner i
2021, i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Sekretariatet for konfliktrådene 11,0 11,0 11,0
Bufdir 34,8 52,2 69,6
Påslag 0 6,3 12,6
7.11 Øvrig ressursbruk i statsforvaltningen
Det er flere stillinger i ulike deler av statsforvaltningen som er knyttet til vold i nære relasjoner, som vi ikke har
hatt tilstrekkelig grunnlag for å tallfeste. Vi har medregnet ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner hos
Politidirektoratet (se delkapittel 5.8), Justis- og beredskapsdepartementet (se delkapittel 5.8), Barne- ungdoms-
og familiedirektoratet (se delkapittel 7.1), Barne-, ungdoms- og familieetaten (se delkapittel 7.1) og stats-
forvaltere (se delkapittel 7.4). Vi har ikke har grunnlag for å medregne utgifter til hel- eller deltidsstillinger i Helse-
og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, administrative stillinger i Helseforetakene, Arbeids- og
inkluderingsdepartementet, administrative stillinger i Arbeids- og velferdsetaten, Kunnskapsdepartementet og
Kriminalomsorgsdirektoratet. Vi kan ikke med sikkerhet si at listen med statlige virksomheter som jobber med
vold i nære relasjoner er uttømmende.
7.12 Samlet ressursbruk i øvrige deler av offentlig sektor
Ved siden av justis- og helsesektoren er den forventede offentlige ressursbruken knyttet til vold i nære relasjoner
beregnet til 5,1 milliarder kroner. Herunder utgjør ressursbruk i barnevernet 77 prosent av kostandene, med 3,9
milliarder kroner som kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner.
Figur 7-5 Samlet anslått ressursbruk i øvrige deler av offentlig sektor knyttet til vold i nære relasjoner i 2021
Ressursbruken i ulike behandlings- og mottakssentre i 2021 anslås til 662 millioner kroner. Kostnadene knyttet
til offentlig finansiert forskning og kompetansesentre på området er anslått til om lag 90 millioner kroner. Øvrige
Barnevern
77 %
Behandlings- og
mottakssentre
13 %
Øvrige etater,
direktorater,
departementer,
kommuner og
statsforvaltere
8 %
Forskning og
kompetansesentre
2 %
5,1
milliarder
kroner
ME NON ECONOMICS 79 RAPPORT
etater, direktorater, departementer, samt statsforvaltere hadde samlet en anslått ressursbruk på 414 millioner
kroner.
ME NON ECONOMICS 80 RAPPORT
8 Frivillig innsats
Ved siden av den offentlig finansierte ressursbruken legges det ned betydelig ubetalt arbeid i ideelle
organisasjoner og fra pårørende knyttet til vold i nære relasjoner. Sammenlagt finner vi en
forventningsverdi på 2,3 milliarder kroner knyttet til ubetalt frivillig arbeid med vold i nære
relasjoner. Hvorav 51 prosent av ressursbruken er knyttet til innsats fra pårørende, mens 49 prosent
av ressursbruken kan tilskrives frivillig arbeidsinnsats i ideelle organisasjoner.
8.1 Frivillig arbeid i organisasjoner
Ifølge Frivillighet Norge utgjorde den frivillige arbeidsinnsatsen i Norge 142 000 årsverk i 2020 og bidro med en
verdiskaping tilsvarende 78 milliarder kroner i 2018 (Frivillighet Norge, u.d.). Det er stor usikkerhet knyttet til
hvor stor andel av total frivillig innsats som kan knyttes til vold i nære relasjoner og omfanget av frivillige
organisasjoner som tilbyr aktiviteter til personer som indirekte eller direkte har blitt utsatt for vold i nære
relasjoner.
Det er flere internasjonale rapporter som har kartlagt verdien av frivillig innsats relatert til vold i nære relasjoner.
En svensk rapport fra 2011 kartlegger de økonomiske konsekvensene av vold mot kvinner. I rapporten finner de
at frivillig arbeid utgjorde 232 millioner svenske kroner i 2008 (Glenngård, Carlsson, & Berglund, 2011). Justert
for priser og befolkningsstørrelse tilsvarer det om lag 154 millioner norske kroner i 2021-kroner. En annen
rapport fra det Europeiske Instituttet for Likestilling gir en oversikt over ressursbruken for frivillige organisasjoner
i England og Wales knyttet til kjønnsbasert vold i 2021. De anslår at ressursbruken til frivillige organisasjoner
utgjorde 17 millioner 2021-euro (EIGE, 2022). Dette tilsvarer 14 millioner 2021-kroner, befolkningsjustert.
Et problem med å ta utgangspunkt i internasjonal litteratur for å anslå verdien av frivillig arbeid er at anslagene
begrenser seg til vold mot kvinner. Dermed mister vi verdier av frivillige ytelser som strekker seg utover arbeid
med kvinner som har vært utsatt for vold i nær relasjon. Samtidig omfatter de internasjonale rapportene
definisjoner av nær relasjon som strekker seg utover vår definisjon, som for eksempel kjærester. I tillegg er
anslagene knyttet til andre geografiske områder, som setter spørsmålstegn ved overførbarheten til en norsk
kontekst. Rapportresultatene kan imidlertid benyttes som sammenligningsgrunnlag og gi en indikasjon på hvilke
verdier ulønnet frivillig arbeid bidrar med.
En fremgangsmåte for å beregne ressursbruken til frivillig arbeid er å ta utgangspunkt i antall ulønnede frivillige
årsverk i frivillig sektor registrert i Norge. FN anslår verdien av frivillig arbeid ut fra gruppering av primære
aktivitetsområder i henhold til International Classification of Non-Profit Organizations (ICNPO). Basert på FNs mal
for frivillighet fører SSB et satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner tilpasset norsk kontekst. Det er
11 hovedkategorier som inngår i det norske satellittregnskapet. Ut fra hovedkategoriene kartlegger SSB antall
ulønnede årsverk tilhørende hver kategori. Mye av frivillig ubetalt arbeid som kan tilbakeføres til arbeid med
vold i nære relasjoner fanges trolig opp i ICNPO-kategoriene Helse og Sosiale tjenester. Antall årsverk tilskrevet
disse hovedkategoriene i 2018 var henholdsvis 8 360 og 5 997.
Tabell 8-1 gir en oversikt over ICNPO-kategoriene som kan knyttes til vold i nære relasjoner. Det antas at mellom
5 og 20 prosent av årsverkene under de relevante kategoriene Helse og Sosiale tjenester kan knyttes til vold i
nære relasjoner.
ME NON ECONOMICS 81 RAPPORT
Tabell 8-1 Oversikt over antatte relevante ICNPO-kategorier for vold i nære relasjoner etter aktivitet med
tilhørende årsverk av frivillig arbeidsinnsats i 2018, og antatte andeler av årsverk som kan relateres til
vold i nære relasjoner
ICNPO-nr ICNPO-kategori Antall
årsverk
(SSB)
Relevant
for vold i
nære
relasjoner
Lavt
anslag
Middels
anslag
Høyt
anslag
3 Helse 8360 Ja 5 10 20
3900 Sykehjem Nei
3200 Sykehus, rehabilitering,
psykisk helsevern og andre
helsetjenester
Ja
4 Sosiale tjenester 5997 Ja 5 10 20
4100 Sosiale tjenester Ja
4110 Barnehager Nei
4120 Barnevern Ja
4130 Rusomsorg Ja
4140 Andre sosiale tjenester Ja
4200 Krisehjelp og støttearbeid Ja
4300 Økonomisk og materiell støtte Nei
Kilde: SSB Tabell 08520, bearbeidet av Menon Economics.
For å finne verdien av frivillig ulønnet arbeid, multipliseres antall årsverk med verdien av ett årsverk innen den
respektive ICNPO-kategorien. Dette kalles lønnskostnadsekvivalenter. Vi anvender SSBs gitte lønnskostnads-
ekvivalenter per årsverk knyttet til de 11 ulike ICNPO-kategoriene. Se Tabell 8-2.
Tabell 8-2 Anslått antall årsverk, lønnskostnader og verdi av frivillig ubetalt arbeid innenfor ICNPO-kategoriene
Helse og Sosiale tjenester i 2021
ICNPO-kategori Antall årsverk Lønnskostnader per
årsverk i 2021-kroner
Verdien av frivillig
arbeid i 2021-kroner
03 Helse 8 360 666 062 5 568 280 000
04 Sosiale tjenester 5 997 666 051 3 994 310 000
SSB Tabell 08520 og 08538, bearbeidet av Menon Economics.
Basert på forutsetningen om at andel årsverk tilskrevet frivillige ubetalte ytelser relatert til vold i nære relasjoner
ligger innenfor intervallet 5 til 20 prosent av totalt antall årsverk for de relevante ICNPO-kategoriene for 2018,
finner vi en ressursbruk tilsvarende mellom 278,4 og 1 113,7 millioner kroner, med 556,8 millioner kroner i
middels anslag i 2021 for aktiviteter innen Helse. I middels kostnadsanslag har vi antatt at 10 prosent av totale
frivillige ubetalte årsverk innenfor Helse kan knyttes til aktiviteter relatert til vold i nære relasjoner. Tilsvarende
middels kostnadsanslag for aktiviteter innen Sosiale tjenester kommer på 399,4 millioner kroner i 2021. Se Tabell
8-3 under.
Tabell 8-3 Trippelanslag for kostnader av frivillig arbeid i frivillig sektor som kan knyttes til vold i nære relasjoner
i 2021, i millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
03 Helse 278,4 556,8 1 113,7
ME NON ECONOMICS 82 RAPPORT
04 Sosiale tjenester 199,7 399,4 798,9
8.2 Frivillig arbeid fra pårørende
Ved siden av årsverkene som ytes gjennom det offentlige tjenestetilbudet og gjennom ideelle organisasjoner,
ligger det ofte en tung arbeidsbelastning på pårørende. Den uformelle pleien fra pårørende kan både supplere
og erstatte det offentlige tilbudet av pleie og omsorg.
Den uformelle omsorgen forstås som innsats fra pårørende som regelmessig yter praktisk hjelp eller tilsyn
innenfor husholdningen, for eksempel i forbindelse med sykdom, skader eller lignende knyttet til vold i nære
relasjoner.
Ethvert anslag på omfanget av ulønnet omsorg vil ha et relativt svakt informasjonsgrunnlag. Den beste
informasjonen kommer fra Levekårsundersøkelsen, utført av SSB i 2008, 2012 og 2015. Med utgangspunkt i
resultatene fra denne undersøkelsen anslår Statistisk sentralbyrå at familieomsorg står for 90 000 årsverk, men
omfanget kan også utgjøre så mye som 136 000 årsverk i 2017 (Hjemås, Holmøy, & Haugstveit, 2019).
Figur 8-1 Anslått antall timer ulønnet hjelp eller tilsyn per uke som ytes av ulike aldersgrupper innenfor eller
utenfor eget hushold i 2017
Kilde: SSB, bearbeidet av Menon Economics.
Brutto produksjonstap blant pårørende som har sluttet i jobb / redusert stilling er anslått til å utgjøre mellom 6,6
og 13,2 milliarder kroner i 2020. (Pedersen & Kjelsaas, 2021). Kartlegginger viser at det ofte ytes en betydelig
arbeidsinnsats fra pårørende i forbindelse med psykisk sykdom, blant annet er det beregnet at arbeidsinnsatsen
til pårørende i forbindelse med spiseforstyrrelser utgjør om lag 1 milliard kroner (Stokke, Karttinen, Halvorsen,
Vinter, & Skogli, 2022). Oslo Economics (2022) har anslått at kostnader knyttet til uformell pleie i forbindelse
med depresjon utgjør om lag 600 millioner kroner.
Det er godt dokumentert at pårørende yter en betydelig arbeidsinnsats i forbindelse med helsetilstander som er
relatert til vold i nære relasjoner, men det er relativt stor usikkerhet knyttet til det faktiske omfanget. Med
utgangspunkt i den gjennomgåtte dokumentasjonen anslås det at uformell pleie utgjør en samfunnsøkonomisk
verdi på mellom 0,5 og 2 milliarder kroner, med et middelanslag på 1 milliard kroner.
15 000 10 000 5 000 5 000 10 000 15 000 20 000
16-29 år
30-39 år
40-49 år
50-59 år
60-69 år
70-79 år
Eldre enn 80 år
Antall timer brukt på ulønnet pleie per uke fra pårørende i ulike aldersgrupper
Utenfor eget hushold
Innenfor eget hushold
ME NON ECONOMICS 83 RAPPORT
Tabell 8-4 Trippelanslag for kostnader knyttet til uformell pleie som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i
millioner 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Uformell pleie 500 1 000 2 000
8.3 Samlet verdi av frivillig innsats
Ytelsene til frivillige i ideelle organisasjoner og fra pårørende utgjør en betydelig ressursbruk knyttet til vold i
nære relasjoner. Sammenlagt anslås total ressursbruk for ubetalte frivillige ytelser til 2,3 milliarder kroner i 2021
knyttet til vold i nære relasjoner. Anslaget fordeler seg relativt jevnt på ressursbruk hos pårørende og i frivillige
organisasjoner, hvorav 1,1 milliarder kroner utgjør forventet ressursbruk for frivillig arbeidsinnsats i ideelle
organisasjoner, mens innsatsen fra pårørende anslås til en samfunnsøkonomisk verdi på 1,2 milliarder kroner.
Figur 8-2 Anslått ressursbruk knyttet til frivillig innsats som følge av vold i nære relasjoner i 2021
49%
51%
Frivillig arbeid i organisasjoner
Frivillig arbeid i hjemmet
2,3
milliarder
kroner
ME NON ECONOMICS 84 RAPPORT
9 Konsekvenser for helse og livskvalitet
Vold i nære relasjoner påvirker folkehelsen negativt. Det fører til både en svakere fysisk og mental
helse, samt tidlig død. Det anslås at vold i nære relasjoner kan tilskrives et tap av mer enn 40 000
kvalitetsjusterte leveår i 2021. Det representerer et samfunnsøkonomisk tap på 54,1 milliarder
kroner. Om lag 75 prosent av tapet er knyttet til ikke-dødelig helsetap, hvor psykisk uhelse og rus-
avhengighet er de viktigste årsakene.
9.1 Beregning av betydning for dødelig helsetap
Vold i nære relasjoner har betydning for dødelighet i Norge. I dette delkapittelet presenteres datakilder og
vurderinger som ligger til grunn for å anslå det samfunnsøkonomiske tapet knyttet til dødelighet.
9.1.1 Tap av liv grunnet drap
Hvert år går flere liv tapt grunnet drap hvor gjerningspersonen står i en nær relasjon til offeret. Vi har kartlagt og
gjort vurderinger både til drap som regnes som overlagte eller forsettlige og drap som skyldes grov omsorgssvikt,
eller lignende, med døden til følge.
Forsettlige og overlagte drap
Nasjonal drapsoversikt gir informasjon om forsettlige og overlagte drap i Norge, inkludert offerets relasjon til
gjerningspersonen. ‘Forsettlig’ vil si at drapet er begått med vilje, men ikke planlagt. ‘Overlagt’ vil si at drapet er
planlagt. Kjennetegnende for begge er at drapshandlingen utgjør den umiddelbare dødsårsaken.
I 2021 ble det i alt registrert 23 drapssaker i Norge med totalt 29 ofre (Kripos, 2022). I rapporten fra Kripos oppgis
det at i 41 prosent av drapene hadde offeret en nær relasjon til gjerningspersonen. Her legges det til grunn at
kjæreste, tidligere kjæreste, partner, ekspartner, barn, foreldre eller annen familierelasjon definerer nær
relasjon. I henhold til definisjonen av nær relasjon i straffeloven (se kapittel 2) faller vold i kjæresteforhold
utenfor vår kartlegging.
Totalt finner vi derfor 10 registrerte drap hvor offeret har en nær relasjon til gjerningspersonen i 2021. Dette er
et noe lavere antall enn forventet basert på et historisk gjennomsnitt. I perioden 2012 til 2020 er det i gjennom-
snitt 12,8 drap i nær relasjon per år.
Tabell 9-1 Oversikt over forsettlige og overlagte drap i nær relasjon i Norge, gjennomsnitt for 2012–2020 og antall
i 2021
Nær relasjon? Antall ofre i 2021 Gjennomsnitt 2012-2020
Venner/bekjente Nei 10 10,7
Kjæreste/tidligere kjæreste Nei 2 0,8
Partner/ekspartner Ja 5 7,0
Barn Ja 2 1,3
Forelder Ja 2 2,9
Annen familierelasjon Ja 1 1,6
Ingen kjent relasjon Nei 7 3,0
Ukjent Nei 0 0,2
Kilde: Nasjonal drapsoversikt, Kripos.
ME NON ECONOMICS 85 RAPPORT
Oversikten omfatter ikke drap av nordmenn i utlandet. En undersøkelse utført av Stavanger Aftenblad viser at
minst 87 nordmenn er drept i utlandet siden år 2000. Det vil si at om lag 10 prosent av drap på nordmenn faller
utenfor K ’ , noe som åpner for mørketall knyttet til drap i nære relasjoner.
Grov omsorgssvikt eller annen villet skade med døden til følge
Oversikten fra Kripos baseres på tall hentet fra politiets straffesaksregister (STRASAK), samt innberetning fra
politidistriktene. Oversikten gjelder kun forsettlige og overlagte drap. Andre definisjoner av drap vil påvirke
antallet. Det viser statistikk fra Rettsmedisin i Oslo, hvor det benyttes en medisinsk definisjon av drap: dødsfall
som følge av villet påført skade. Dette inkluderer blant annet dødelig omsorgssvikt eller mishandling, selv om det
ikke utgjør den umiddelbare dødsårsaken. Den medisinske definisjonen av drap åpner for et høyere antall drap
enn det som fremkommer i Nasjonal drapsoversikt. Spesielt gjelder dette drap mot særlig sårbare personer, som
barn, eldre eller psykisk utviklingshemmede.
I en norsk offentlig utredning fra 2017 kommer det frem at trolig mellom seks og syv barn blir drept på grunn av
mishandling i Norge hvert år (NOU 2017: 12). Det er basert på tall hentet fra Rettsmedisin i Oslo for perioden
2000-2015. Statistikken viser at det årlig dør i underkant av fire barn i Sørøst-Norge som følge av grov
omsorgssvikt, mishandling og drap. Vel 55 prosent av Norges befolkning bor i Sørøst-Norge, slik at antall dødsfall
trolig er seks til syv per år for hele landet. I utredningen trekkes spedbarn frem som en særlig utsatt gruppe. Av
60 dødsfall i alderen 0–17 år på grunn av drap, mishandling og omsorgssvikt i Sørøst-Norge i perioden 2000–
2015, var 42 prosent av ofrene under ett år.
Grov omsorgssvikt med døden til følge rammer også trolig flere andre sårbare personer, som eldre og psykisk
utviklingshemmede, i Norge hvert år. Til forskjell fra barn vil den dødelige omsorgssvikten som disse personene
utsettes for i større grad være knyttet til institusjoner, noe som her ikke faller innenfor vår definisjon av «nær
relasjon».
Tapte leveår per dødsfall grunnet drap
For å tillegge tap av liv som følge av drap en samfunnsøkonomisk verdi, benyttes ofte verdien av et statistisk liv
(VSL). Her velger vi i stedet i å benytte verdien av et kvalitetsjustert leveår. Det er to årsaker til dette. For det
første inkluderer verdsettingen av VSL mer enn kun verdien av liv, for eksempel produksjonstap og medisinske
kostnader (Finansdepartementet, 2012). Ettersom produksjonstap og medisinske kostnader som følge av vold i
nære relasjoner behandles i andre kapitler av denne rapporten, ville bruk av VSL kunne føre til en dobbeltelling
av kostnader. For det andre åpner bruk av kvalitetsjusterte leveår som verdsettingsenhet for at helsetapet
knyttet til drap blir en størrelse som er sammenlignbar med det øvrige helsetapet knyttet til vold i nære
relasjoner.
For å kunne bruke tap av kvalitetsjusterte leveår som verdsettingsenhet, må det også vurderes gjennomsnittlig
tap av kvalitetsjusterte leveår per drap. Forskning på partnerdrap i Norge av Vatnar mfl. (2022) viser at gjennom-
snittsalder på offeret er 41 år. I henhold til retningslinjer fra Legemiddelverket (2018) forventes det 34,6 gjen-
værende kvalitetsjusterte leveår (QALY) ved en alder på 41 år. I lavt anslag legges det til grunn gjennomsnittlig
tap av 25 QALY per drap, som tilsvarer en gjennomsnittlig alder på offeret på 53 år. Dette tar høyde for at det
eksempelvis kan være et betydelig antall eldre som mister livet som følge av omsorgssvikt i nær relasjon. I høyt
anslag legges det til grunn 51 QALY per drap, som tilsvarer en gjennomsnittsalder på offeret på 22 år. Dette tar
høyde for at det eksempelvis kan være et betydelig antall barn som mister livet grunnet grov omsorgssvikt og
mishandling.
ME NON ECONOMICS 86 RAPPORT
Samlet vurdering av tap av liv grunnet drap
I vurderingen av antall drap gjør vi et skille mellom antallet overlagte og forsettlige drap fra Kripos’ statistikk, og
drap som faller inn under den medisinske definisjonen som gjelder grov omsorgssvikt eller annen villet skade
med døden til følge. Antall å æ f K ’ ø anslaget. I det mest
sannsynlige anslaget tar vi høyde for dødsfall i nær relasjon som skjer i utlandet, med et forventet antall på ett
drap i 2021. I det høye anslaget tar vi høyde for at det kan være flere drap i utlandet, eller at det er mørketall
som fanges opp i den nasjonale drapsoversikten.
I vurderingen av antall tilfeller av grov omsorgssvikt eller annen villet skade med døden til følge, setter vi ti drap
som det mest sannsynlige antallet. Dette begrunnes med at en kan forvente at mellom seks og syv barn blir drept
på grunn av mishandling hvert år, samt at det er sannsynlig at også personer i andre sårbare grupper dør som
følge av omsorgssvikt i nær relasjon. Ettersom det ikke finnes tilgjengelige data eller sikre kilder for denne type
drap, er det knyttet usikkerhet til det faktiske antallet. Dette reflekteres i lavt og høyt anslag, som er vurdert til
henholdsvis 4 og 20 drap i 2021.
Tabell 9-2 Trippelanslag for drap og tap av kvalitetsjusterte leveår per drap for 2021
Lavt anslag Middels
anslag
Høyt anslag
Overlagte og forsettlige drap 10 11 12
Omsorgssvikt eller annen villet skade med døden til følge 4 10 20
Gjennomsnittlig tap av kvalitetsjusterte leveår per drap 25 34,6 51
9.1.2 Helsetap grunnet overdødelighet knyttet til vold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner fører til økt dødelighet også utover det som kan knyttes til drap. Dette skyldes både økt
risiko for selvmord, samt forkortet forventet levetid. Her presenteres dokumentasjon og vurderinger av det
samfunnsøkonomiske tapet av selvmord og annen overdødelighet grunnet vold i nære relasjoner.
Selvmord knyttet til vold i nære relasjoner
De siste årene er sammenhengen mellom vold i nære relasjoner, spesielt partnervold, og risiko for selvmord
dokumentert i en rekke ulike studier.
En nylig studie gjennomført av Kafka mfl. (2022) finner blant annet at partnervold er instrumentell for 6,1 prosent
av selvmord i USA. Funnene underbygges av flere andre studier, blant annet finner Brown og Seals (2019) at det
var kjente tilfeller av partnervold i forbindelse med mer enn 11 prosent av undersøkte selvmord i USA. I en
omfattende britisk studie finner McManus mfl. (2022) at sannsynligheten for et selvmordsforsøk i løpet av det
siste året var 2,82 ganger høyere (95% CI 1,54 – 5,17) for personer som har opplevd partnervold, når det
kontrolleres for demografi, sosioøkonomiske faktorer og negative livshendelser. I en metastudie finner Deveris
mfl. (2013) at partnervold øker risikoen for selvmordsforsøk blant kvinner. De finner ikke klar dokumentasjon for
at dette også gjelder for menn, men det finnes også få studier som fokuserer på partnervold mot menn og
betydning for selvmord.
Selvmordene er knyttet til både kvinnelige og mannlige ofre for vold i nære relasjoner, samt selvmord blant
voldsutøvere. Blant annet viser tall fra Sverige at om lag 25 prosent av gjerningsmennene utfører selvmord etter
partnerdrap, noe som ikke fanges opp i drapsstatistikken (Socialstyrelsen, 2006).
ME NON ECONOMICS 87 RAPPORT
Ifølge tall fra Dødsårsaksregisteret ble det utført 658 selvmord i Norge i 2021, hvorav 73 prosent var menn.
I henhold til internasjonal forskning kan vi anta at partnervold kan forklare om lag 6 til 11 prosent av tilfellene,
det vil si mellom 40 og 70 selvmord. Det er imidlertid knyttet betydelig usikkerhet til dette anslaget. Eventuelle
selvmord knyttet til vold i nære relasjoner utenom partnervold, vil komme i tillegg.
Figur 9-1 Antall selvmord i Norge i 2021, fordelt på alder
Kilde: Dødsårsaksregisteret, bearbeidet av Menon Economics.
Overdødelighet
I tillegg til selvmord, viser enkelte studier at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner også har en generell
overdødelighet med en forventet redusert gjenværende levetid, sammenlignet med ikke-voldsutsatte. I den
danske studien «Voldens pris», utgitt av Statens Institut for Folkesundhed (2010), er overdødelighet blant volds-
utsatte analysert. Til beregning av overdødelighet og forventet restlevetid anvender de registerdata for perioden
2002-2007. I studieperioden døde 1 640 personer som var identifisert som voldsrammede og 169 689 ikke-volds-
rammede. De finner en markant forskjell i forventet restlevetid for voldsutsatte sammenlignet med ikke-volds-
utsatte kvinner. Voldsrammede kvinner i tyveårene hadde en forventet restlevetid på 53,1 år, mens ikke-volds-
rammede kvinner i tyveårene kunne forvente å leve 61,3 år – det vil si en forskjell på 8,2 år. I aldersintervallet 20
til 50 år kunne voldsutsatte kvinner forvente 22,3 resterende leveår, mens ikke-voldsutsatte kunne forvente 25,3
leveår – en forskjell på 2,4 leveår.
Samlet vurdering av tap av liv grunnet selvmord og annen overdødelighet
Vi vurderer 55 selvmord som det mest sannsynlige antallet selvmord med bakgrunn i vold i nære relasjoner i
2021. Lavt anslag settes til 20 og høyt anslag settes til 100. Den relativt store avstanden mellom lavt og høyt
anslag reflekterer at det er betydelig usikkerhet knyttet til antall selvmord som følge av vold i nære relasjoner.
Gjennomsnittlig alder for de som utførte selvmord i Norge i 2021 var om lag 47 år. I henhold til retningslinjer fra
Legemiddelverket (2018) tilsvarer det et tap av kvalitetsjusterte leveår på 29,7 år. I lavt anslag legges det til grunn
gjennomsnittlig tap av 25 QALY per selvmord, som tilsvarer en gjennomsnittlig alder på 53 år. I høyt anslag legges
det til grunn gjennomsnittlig tap av 38 QALY per selvmord, som tilsvarer en gjennomsnittlig alder på 37 år.
Den danske studien kontrollerer ikke for ulike sosioøkonomiske faktorer eller andre forhold som kan bidra til å
forklare voldsutsattes overdødelighet mot kontrollgruppen. Selvmord vil også være en bidragsytende faktor til
overdødelighet, som må trekkes fra i vår beregning ettersom selvmord behandles separat. Leveårene er heller
ikke «kvalitetsjustert» eller diskontert. Vi vurderer derfor at studien viser at det er grunn til å legge til over-
dødelighet blant voldsutsatte, men at det er behov for å nedjustere anslagene. I vårt mest sannsynlige anslag
antar vi at vold i nære relasjoner gir en redusert forventet levetid på seks måneder, utover hva som kan forklares
0
20
40
60
80
100
120
140
0-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80-89 år 90 år og
over
Antall
selvmord
ME NON ECONOMICS 88 RAPPORT
med drap eller selvmord. I lavt anslag antar vi ingen konsekvens for forventet gjenværende levetid, mens i høyt
anslag antas det et tap på ett kvalitetsjustert leveår.
Tapet av leveår sees opp mot forventet antall førstegangsutsatte for vold i nære relasjoner i 2021. Bakgrunnen
for dette anslaget er redegjort for i kapittel 3.
Tabell 9-3 Trippelanslag for ulike faktorer knyttet til tap av liv grunnet selvmord og annen overdødelighet for 2021
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Antall selvmord knyttet til vold i nære relasjoner 20 55 100
Gj.sn. tap av kvalitetsjusterte leveår per selvmord 25 29,7 38
Tap av kvalitetsjusterte leveår grunnet forkortet levetid 0 0,5 1
Antall voldsutsatte med forkortet levetid 10 000 20 000 60 000
9.2 Beregning av ikke-dødelig helsetap
Det er godt dokumentert at vold i nære relasjoner medfører redusert helsemessig livskvalitet for de involverte
partene. Blant annet har flere ulike studier gjort helhetlige anslag på helsetapet knyttet til vold i nære relasjoner,
spesielt partnervold, i land som Sverige, Danmark, Storbritannia og Australia. I tillegg til helhetlige anslag av
helsetap på nasjonalt nivå, beskriver flere studier konsekvenser på et mer disaggregert nivå. Eksempelvis i hvilken
grad helsetapet kan knyttes til ulike diagnoser og helsetilstander, samt undersøkelser av endring i helserelatert
livskvalitet på personnivå.
9.2.1 Tidligere kartlegginger av ikke-dødelig helsetap relatert til vold i nære relasjoner
Tidligere kartlegginger av ikke-dødelig helsetap i andre land gir et nyttig sammenligningsgrunnlag, og er et
hensiktsmessig holdepunkt for konsekvensene av ikke-dødelig helsetap grunnet vold i nære relasjoner også i
Norge. Det ligger ulik metodikk til grunn for de ulike studiene. De fleste fokuserer dessuten kun på helsemessige
konsekvenser for voldsutsatte kvinner i parforhold, og representerer dermed et smalere studieområde enn hva
som er utgangspunktet for våre anslag.
Tidligere kartlegginger av ikke-dødelig helsetap på nasjonalt nivå
Blant annet i Sverige, Australia og England og Wales er det gjort kartlegginger for den samlede betydningen av
ikke-dødelig helsetap knyttet til nære relasjoner.
I Sverige har den svenske Socialstyrelsen (2006) anslått de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til «smerte
og lidelse» for kvinner, og deres barn, som utsettes for vold i parforhold til 34,8 milliarder svenske kroner.
Anslaget bygger ikke på svenske data, men er basert på informasjon fra et utvalg utenlandske studier. Det
fremkommer ikke hvilke underliggende verdier som ligger til grunn for anslaget deres. Anslaget vurderes av
Socialstyrelsen som svært usikkert. Omregnet til norske forhold, justert for befolkningsstørrelse og
realprisjustering, vurderer vi at Socialstyrelsens anslag tilsier om lag 28 milliarder norske kroner i 2021.
I en studie av samfunnsøkonomiske konsekvenser knyttet til partnervold i EU inkluderes beregninger av ikke-
dødelig helsetap (EIGE, 2022). Beregningene baserer seg på partnervold i England og Wales i 2021, og er
avgrenset til fysisk og emosjonell kostnad for ofrene. Beregningene tar ikke høyde for eventuelle langtidseffekter,
som for eksempel langvarig sykdom. Totalt anslås en kostnad på 13,3 milliarder euro. Nær 88 prosent er knyttet
ME NON ECONOMICS 89 RAPPORT
til helsetap hos kvinner, mens resterende 12 prosent er knyttet til mannlige ofre. Beregningene er blant annet
bygget ut fra en tidligere kartlegging av samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til kriminalitet i England og
Wales, gjennomført av Heeks mfl. (2018). I denne britiske studien verdsettes et kvalitetsjustert leveår til 68 000
pund, mens vi legger til grunn 1,3 millioner kroner (Helsedirektoratet, 2021). Når det i tillegg justeres for
befolkningsstørrelse og valuta, anslår vi at anslaget for England og Wales tilsier en samfunnsøkonomisk kostnad
på 18 milliarder kroner i Norge i 2021.
Det er gjennomført flere kartlegginger i regi av australske myndigheter knyttet til ikke-dødelig helsetap relatert
til vold i nære relasjoner.38
I en sykdomsbyrdeberegning, en del av Global Burden of Disease (GBD), ble det anslått
at partnervold sto bak 1,6 prosent av den samlede sykdomsbyrden blant kvinner i Australia i 2015. Med utgangs-
punkt i FHIs sykdomsbyrdeberegning av Norge for 2016, indikerer det et tap på om lag 10 000 leveår, og
representerer et samfunnsøkonomisk tap på om lag 13 milliarder kroner.
Figur 9-2 Anslag på samfunnsøkonomisk verdi av ikke-dødelig helsetap knyttet til partnervold i Norge i 2021,
basert på studier fra ulike land
Kartlegginger av vold i nære relasjoner og betydning for ulike diagnoser og helsetilstander
I det som beskrives som den første landsdekkende undersøkelsen av vold i parforhold i Norge, gjennomført av
NIBR i 2005, beskrives ulike helsemessige utfall (Haaland, Clausen, & Schei, 2005). De finner at kvinner som
rapporterte om vold fra partner oftere hadde selvmordstanker, depresjon, angst og posttraumatiske
stressymptomer enn andre kvinner. Skade som følge av partnervold ble oppgitt av 29,5 prosent. De vanligste
skadene etter siste hendelse var blåmerker. Alvorlige skader som brudd, indre skader og hjernerystelse ble
oppgitt av henholdsvis 3,1 prosent, 1,9 prosent og 3,8 prosent av alle kvinner som hadde vært utsatt for
partnervold. Funnene understøttes av flere internasjonale studier.
Funnene fra Australia viser at partnervold kunne forklare om lag 19 prosent av sykdomsbyrden knyttet til
depresjon blant australske kvinner. Oslo Economics (2022) har tidligere beregnet sykdomsbyrden knyttet til
depresjon i Norge. Kvinner står for mer enn 60 prosent av den samlede sykdomsbyrden på 46,1 milliarder kroner.
Hvis vi antar at vold i nære relasjoner kan forklare 19 prosent av depresjon blant kvinner, vil det si 5,3 milliarder
kroner i tapt livskvalitet fra vold, kun gjennom depresjon. Det er imidlertid verdt å bemerke at det er utfordringer
knyttet til kausalitet – partnervold er forbundet med økt risiko for depresjon, men depresjon er også forbundet
med økt risiko for partnervold (Deveris, mfl., 2013).
38 https://www.aihw.gov.au/reports/burden-of-disease/interactive-data-risk-factor-burden/contents/intimate-partner-
violence
0 5 10 15 20 25 30
Sverige
England og Wales
Australia
Milliarder kroner
ME NON ECONOMICS 90 RAPPORT
I en annen studie gjennomført av KPMG (2009), også denne fra Australia, er den samlede sykdomsbyrden fordelt
på ulike diagnoser og hendelser med helsemessig utfall. Også denne oversikten viser at det er negative utfall for
psykisk helse som utgjør de viktigste årsakene til helsetap. Depresjon, angst og spiseforstyrrelser er antatt å
utgjøre mer enn halvparten av sykdomsbyrden. Til sammenlikning antas suicidalitet og drap å utgjøre 16 prosent
av helsetapet. Helsemessige konsekvenser knyttet til alkohol, tobakk og annen rusbruk er antatt å utgjøre
25 prosent av sykdomsbyrden knyttet til vold i nære relasjoner i Australia.
Figur 9-3 Ulike diagnoser og helseutfalls bidrag til sykdomsbyrden som følge av vold i nære relasjoner i Australia
Kilde: KPMG (2009), bearbeidet av Menon Economics.
Kartlegginger av vold i nære relasjoner og betydning for de involverte partene
De fleste studier som kartlegger helsemessige konsekvenser knyttet til vold i nære relasjoner er konsentrert om
offeret. Spesielt gjelder dette kartlegginger av helsemessige konsekvenser for kvinnelige ofre i et voldelig
parforhold. Dette er også den gruppen som bærer de tyngste helsemessige konsekvensene av vold i nære
relasjoner. Samtidig vet vi at konsekvensene av volden også rammer bredere. Eksempelvis finner vi mindre
dokumentasjon på helsemessige konsekvenser av vold mot barn. Det er generelt godt dokumentert at psykisk
sykdom og rusmisbruk også påvirker pårørendes helse negativt. Vi finner imidlertid lite dokumentasjon for dette
knyttet til vold i nære relasjoner. Helsemessige konsekvenser for voldsutøver synes også å være et relativt
uberørt område. Vi vet at statistisk sett følges hvert fjerde partnerdrap av et selvmord av gjerningspersonen
(Socialstyrelsen, 2006), men vet lite om øvrige helsemessige konsekvenser for voldsutøver.
I den australske studien gjennomført av KPMG (2009) er de helsemessige konsekvensene forsøkt fordelt etter
hvem som bærer helsetapet. De anslår at voldsofferet bærer 94,4 prosent av de helsemessige konsekvensene.
Barn som er pårørende i familievoldssaker er anslått til å bære 5,4 prosent, mens voldsutøver er anslått å bære
resterende 0,2 prosent av de helsemessige konsekvensene av volden.
1%
1%
1%
4%
4%
5%
10%
10%
12%
23%
29%
Livmorhalskreft
Spiseforstyrrelser
Seksuelt overførbare sykdommer
Drap
Fysiske skader
Annen rusbruk
Alkoholmisbruk
Tobakk
Suicidalitet
Angst
Depresjon
ME NON ECONOMICS 91 RAPPORT
Figur 9-4 Sykdomsbyrden som følge av vold i nære relasjoner i Australia, fordelt på hvem som bærer helsetapet
Kilde: KPMG (2009), bearbeidet av Menon Economics.
9.2.2 Beregning av ikke-dødelig helsetap knyttet til vold i nære relasjoner i Norge
Tidligere studier av helsemessige konsekvenser knyttet til vold i nære relasjoner i andre land gir nyttig
informasjon og en god pekepinn på forventningene til hva som er de helsemessige konsekvensene av vold i nære
relasjoner også i Norge. Samtidig er de ulike studiene ofte avgrenset til kun å omfatte deler av volden i nære
relasjoner, som oftest knyttet til helsemessige konsekvenser for kvinner som opplever partnervold. Vi ønsker å
gi et helhetlig anslag på det samlede ikke-dødelige helsetapet knyttet til all vold i nære relasjoner for alle berørte
parter.
Voldsutsatte voksne
I den danske studien «Voldens pris», gjennomført av blant annet danske Statens Institut for Folkesundhed og
Syddansk Universitet i 2010, anslås tap av livskvalitet med utgangspunkt i undersøkelser av voldsutsatte kvinners
opplevde livskvalitet mot en kontrollgruppe (Helweg-Larsen, Kruse, Sørensen, & Brønnum-Hansen, 2010). Den
reduserte helsemessige livskvaliteten uttrykkes i form av helsetapsvekter. Det brukes både EQ-5D og SF-6 som
målemetode for helsetapsvektene, og begge metoder gir signifikante resultater. Studien gir en forventet
redusert livskvalitet på 0,0435 med EQ-5D. Innenfor et 95%-konfidensintervall anslås reduksjonen til mellom
0,0213 og 0,0676. Vektene betegner årlig tap av helsemessig livskvalitet, målt i form av kvalitetsjusterte leveår
(QALY).
Helsetapsvektene er verdt å se opp mot tapet av kvalitetsjusterte leveår som er forbundet med vanlige
helsemessige følgetilstander av vold i nære relasjoner. Et leveår uten symptomer på sykdom eller helsemessige
plager, settes til en verdi på 1. Helsetapsvektene angir det helsemessige tapet som følger av en sykdom eller
helsetilstand. I forbindelse med sykdomsbyrdeberegningene i Global Burden of Disease brukes ulike
helsetapsvekter for ulike helsetilstander (Folkehelseinstituttet, 2016). I tabellen nedenfor har vi angitt det
anslåtte helsetapet for utvalgte helsetilstander som ofte er knyttet opp mot vold i nære relasjoner.
Tabell 9-4 Helsetapsvekter ved utvalgte helsetilstander som er vanlige følgetilstander etter vold i nære relasjoner
Helsetilstand Forventet helsetap Lav Høy
Depresjon
Mild episode 0,145 0,099 0,209
94,4 %
5,4 %
0,2 %
Voldsoffer
Barn som pårørende
Voldsutøver
ME NON ECONOMICS 92 RAPPORT
Moderat episode 0,396 0,267 0,531
Alvorlig episode 0,658 0,477 0,807
Angst
Mild episode 0,030 0,018 0,046
Moderat episode 0,133 0,091 0,185
Alvorlig episode 0,523 0,362 0,677
Alkoholmisbruk
Veldig mild 0,123 0,082 0,177
Mild 0,235 0,160 0,327
Moderat 0,373 0,248 0,508
Alvorlig 0,570 0,396 0,732
Anoreksi 0,224 0,150 0,312
Bulimi 0,223 0,149 0,311
Kilde: FHI (2016), bearbeidet av Menon Economics.
Vi har lite informasjon om varigheten av de helsemessige konsekvensene etter en voldshendelse. Samtidig vet vi
fra flere tidligere studier at vold i nære relasjoner har betydelige og langvarige konsekvenser for merforbruk av
helsetjenester og arbeidsdeltakelse. Studier fra Finland og Danmark viser betydelig merforbruk av helsetjenester
fem år etter voldshendelsene, se kapittel 6 og 10. Dette gir en sterk indikasjon på at også at de helsemessige
konsekvensene følger en lignende utvikling.
Voldsutsatte barn
Helsemessige konsekvenser av vold mot barn er godt redegjort for i NOU 2017: 12. Innenfor psykisk helse vises
det til økt risiko for en rekke ulike lidelser. Det trekkes frem økt forekomst av depresjon, angst, posttraumatisk
stresslidelse (PTSD), ADHD og spiseforstyrrelser. Anslagene for økning i risiko varierer mellom ulike studier.
Teicher og Samson (2013) anslår en mer enn doblet risiko for så godt som alle psykiske lidelser hos volds- og
overgrepsutsatte. Norman mfl. (2012) finner at risikoen for angst og depresjon er opp mot fire ganger forhøyet.
Blant svenske ungdommer ble risikoen for psykiske lidelser som angst og depresjon funnet å være hele ni ganger
forhøyet hos dem som hadde opplevd fire eller flere typer belastende oppvekstforhold (Annerbäck, Sahlqvist,
Svedin, Wingren, & Gustafsson, 2012).
Gjennomgangen av data fra Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) og Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) viser
økt risiko for generell psykisk uhelse, og lidelser som angst, depresjon, dissosiative vansker og spiseforstyrrelser
hos voksne (flest kvinner) med erfaring fra vold, trusler om vold eller seksuelle overgrep i oppveksten (NOU 2017:
12).
Det er påvist en sterk sammenheng mellom vold og misbruk av barn og økt risiko for en rekke fysiske sykdommer
i voksen alder (Feletti, mfl., 1998). Blant barn med erfaring fra flere typer belastninger er det funnet forhøyet
risiko for blant annet diabetes, leversykdommer, kronisk bronkitt, lungeemfysem, lungekreft og iskemiske hjerte-
lidelser. Effektene kommer trolig ikke bare av andre risikofaktorer, som at røyking øker risikoen for kreft, men
også direkte gjennom at stressbelastninger i oppveksten svekker immunapparatet (Anda, mfl., 2011).
ME NON ECONOMICS 93 RAPPORT
Pårørende
Helsemessige konsekvenser for pårørende til personer som opplever vold i nære relasjoner fremstår fortsatt å
være relativt uberørt i internasjonal forskningslitteratur (Rivara, mfl., 2019). Det er imidlertid vist negativ
påvirkning på pårørendes helsemessige livskvalitet innenfor flere diagnoser relatert til vold i nære relasjoner.
Blant annet er det vist at når pårørende tar vare på en person med psykisk lidelse, kan dette føre til negative
helsemessige konsekvenser også for den pårørende. Eksempelvis har ulike studier funnet at pårørende til
personer med spiseforstyrrelser selv opplever redusert livskvalitet, og at noen foreldre opplever depresjon og
angst (Stokke, Karttinen, Halvorsen, Vinter, & Skogli, 2022).
Voldsutøver
Vi finner få studier av de helsemessige konsekvensene som vold i nære relasjoner har for den som utøver volden.
Gerlock (1999) har gjennomført en undersøkelse av helseeffekter knyttet til vold i nære relasjoner, som også
omfatter konsekvenser for voldsutøver. Til studien var det rekruttert 62 voldsutøvere og 31 av deres ofre i
forbindelse med et rehabiliteringsprogram for voldsutøvere i USA. Voldsutøverne ble spurt om de hadde mottatt
behandling for skader relatert til volden og om hvorvidt de opplevde at helseutfordringene deres var relatert til
volden som var utøvd. Den fysiske og mentale helsen ble kartlagt gjennom en spørreundersøkelse i forbindelse
med helsekonsultasjoner siste seks måneder.
Voldsutøverne ble diagnostisert med en rekke langvarige helseproblemer. De diagnostiserte helseproblemene
omfattet høy forekomst av fysiske sykdommer, som blant annet muskel- og skjelettsykdommer, hudsykdommer,
mage- og tarmplager, kardiovaskulære sykdommer og nevrologiske sykdommer.
I studien finner Gerlock at 63 prosent av voldsutøverne hadde mellom 1 og 20 konsultasjoner relatert til psykiske
problemer siste seks månedene, og 90 prosent hadde psykiske problemer. Blant voldsutøverne ble 27 prosent
diagnostisert med depresjon, 42 prosent med angstlidelser, 2 prosent med psykose, 2 prosent med
personlighetsforstyrrelser, og 45 prosent med rusmisbruk. 8 prosent av voldsutøverne som var diagnostisert med
depresjon oppga at volden var den utløsende årsaken til depresjonen. Nær 1 av 3 voldsutøvere oppga at de
psykiske utfordringene var relatert til voldshendelsene. Voldsutøverne rapporterte også om flere kortvarige
fysiske skader, inkludert sårskader, blåmerker og bruddskader.
Samlet vurdering av ikke-dødelig helsetap
For ikke-dødelig helsetap for voksne legger vi til grunn undersøkelsen fra Danmark. Forekomsten av ulike
psykiske helseplager relatert til vold i nære relasjoner, og alvorlighetsgraden knyttet til disse, gir grunnlag for et
betydelig høyere anslått helsetap. I gjennomsnitt antar vi derfor en helsetapsvekt på 0,07. Det vil si tap av 0,07
kvalitetsjusterte leveår i gjennomsnitt per voldsutsatt. For å sette dette i kontekst, så ligger det like under det
nedre anslaget på helsetap ved mild depresjon. Det er imidlertid knyttet betydelig usikkerhet til dette anslaget,
noe som reflekteres i lavt og høyt anslag. Ettersom flere undersøkelser viser et langvarig merforbruk av
helsetjenester og redusert arbeidsdeltakelse (tydelige resultater mer enn 5 år etter siste voldshendelse), legger
vi til grunn den antatte forekomsten for voldsutsatte voksne over de siste 5 årene.
Det er godt dokumentert at vold har store og langvarige effekter på barn. I litteraturen er det først og fremst
dokumentert økt risiko for ulike negative utfall for barnets fysiske og psykiske helse, mens det i mindre grad er
gjort kvantifiseringer av det samlede helsetapet. Vi legger derfor til grunn en antakelse om at barn er mer sårbare
enn voksne, og i utgangspunktet har bedre helse, slik at helsetapet per voldsutsatt barn blir høyere enn per
voldsutsatt voksen. Vi setter det mest sannsynlige gjennomsnittlige helsetapet til 0,14. For å sette dette i
ME NON ECONOMICS 94 RAPPORT
kontekst, tilsvarer det om lag det forventede helsetapet ved en mild depresjon. Usikkerheten i anslaget
reflekteres i et betydelig spenn mellom lavt og høyt anslag. Det er godt dokumentert at vold har langvarige
konsekvenser for barn, og vi legger derfor til grunn en antatt forekomst for antall barn rammet av vold i løpet av
de siste fem årene.
Det er lite dokumentasjon på helsemessige konsekvenser for pårørende til vold. Det er imidlertid dokumentert
at foreldre til barn med psykiske lidelser assosiert med vold har høyere risiko for selv å utvikle blant annet angst
og depresjon som følge av pårørendesituasjonen. KPMG (2009) har blant annet anslått et vesentlig helsetap
knyttet til barn som er pårørende til vold. Vi antar derfor et gjennomsnittlig helsetap for pårørende på 0,01. Vi
tar utgangspunkt i at det er én pårørende per voldsutsatt.
Det finnes svært lite informasjon om de helsemessige konsekvensene for voldsutøver. I undersøkelsen som er
gjennomført av Gerlock (1999) beskrives imidlertid et symptombilde for voldsutøver som er relativt likt de godt
dokumenterte psykiske utfordringene som oppleves av de voldsutsatte. Blant annet oppgir en betydelig andel
av voldsutøverne å ha depressive lidelser som følge av voldshendelsene. Vi anslår derfor en gjennomsnittlig
helsetapsvekt på 0,03 for voldsutøvere. Dette er noe under halvparten av hva som anslås for en person som
utsettes for vold. De helsemessige konsekvensene knyttet til voldsutøver er imidlertid svært lite utforsket og er
derfor preget av stor usikkerhet. I lavt anslag antas det at voldsutøvere ikke opplever helsemessige konsekvenser
av volden, mens i høyt anslag er det satt en helsetapsvekt på 0,1. Vi antar at til forskjell fra voldsutsatte er de
helsemessige konsekvensene av vold for voldsutøvere av en mer kortvarig karakter, og inkluderer kun
helsekonsekvenser for voldshendelser i løpet av det siste året.
Tabell 9-5 Trippelanslag for ulike faktorer knyttet til ikke-dødelig helsetap
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Voldsutsatte voksne (helsetapsvekt) 0,025 0,07 0,15
Voldsutsatte barn (helsetapsvekt) 0,05 0,14 0,2
Pårørende (helsetapsvekt) 0,00 0,01 0,02
Voldsutøver (helsetapsvekt) 0,00 0,03 0,10
Antall voldsutsatte voksne, siste 5 år 100 000 150 000 300 000
Antall voldsutsatte barn, siste 5 år 10 000 50 000 100 000
Antall pårørende 70 000 100 000 170 000
Antall voldsutøvere 70 000 100 000 170 000
9.3 Samlede konsekvenser for helse og livskvalitet
Resultatene av våre beregninger viser at vold i nære relasjoner har store negative konsekvenser for helserelatert
livskvalitet i Norge. Det helsemessige tapet er anslått til mer enn 40 000 kvalitetsjusterte leveår i den norske
befolkningen i 2021. Dette tilsvarer et samfunnsøkonomisk tap til en verdi av om lag 54,1 milliarder kroner.
Usikkerhetsanalysen viser at den faktiske verdien med 80 prosent sannsynlighet ligger mellom 39,8 og
69,7 milliarder kroner. Resultatet stemmer relativt godt med sammenlignbare beregninger fra Sverige,
Storbritannia og Australia. Sett i forhold til FHIs tidligere beregninger av sykdomsbyrden i Norge, tilsier resultatet
at vold i nære relasjoner kan forklare om lag 3 prosent av den samlede sykdomsbyrden i Norge.
ME NON ECONOMICS 95 RAPPORT
Vi skiller mellom helsetap som skyldes død og ikke-dødelig helsetap. Beregningene viser at det ikke-dødelige
helsetapet utgjør 74 prosent, mens 26 prosent er relatert til dødelig helsetap.
Figur 9-5 Fordeling av dødelig og ikke-dødelig helsetap grunnet vold i nære relasjoner for 2021
9.3.1 Dødelig helsetap
Omfanget av dødelig helsetap er drevet av en overdødelighet blant voldsofre, som ikke kan forklares med
selvmord. Dette henger sammen med at vold i nære relasjoner er tett knyttet til en rekke negative fysiske og
psykiske helseplager, som også vil også kunne påvirke resterende levetid. Overdødelighet hos ofre er beregnet
til å utgjøre 75 prosent av det dødelige helsetapet knyttet til vold i nære relasjoner.
Vold i nære relasjoner har betydning for selvmord, både for ofre og gjerningsperson. Det er godt dokumentert
at vold fra partner øker risiko for selvmord. Statistisk sett følges hvert fjerde partnerdrap av selvmord av
gjerningspersonen. Vi anslår at selvmord utgjør 17 prosent av det samlede dødelige helsetapet.
Tap av liv grunnet grov omsorgssvikt med døden til følge, og overlagte og forsettlige drap utgjør de resterende
8 prosent av det dødelige helsetapet.
Figur 9-6 Dødelig helsetap knyttet til vold i nære relasjoner, fordelt på årsak til død i 2021. Verdi i millioner 2021-
kroner
26%
74%
Dødelig helsetap
Ikke-dødelig helsetap
54,1
milliarder
kroner
0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000
Overlagt og forsettelig drap
Omsorgssvikt med døden til følge
Selvmord
Overdødelighet
Millioner kroner
ME NON ECONOMICS 96 RAPPORT
9.3.2 Redusert helsemessig livskvalitet
Tap av kvalitetsjusterte leveår grunnet redusert helsemessig livskvalitet er anslått til en samfunnsøkonomisk
verdi på 36,3 milliarder kroner.
Voldsutsatte voksne bærer mesteparten av denne byrden, med en andel på 53 prosent. Tapet er beregnet til en
samfunnsøkonomisk verdi på 19,5 milliarder kroner, som er sammenlignbart med internasjonale studier av
helsemessige konsekvenser av partnervold. Eksempelvis anslår en nylig britisk studie et helsetap knyttet til
partnervold som omregnet til norske forhold tilsvarer om lag 17 milliarder kroner.
Om lag 50 prosent av det ikke-dødelige helsetapet blant voksene kan forklares med økt omfang av psykisk uhelse,
som depresjon, angst og spiseforstyrrelser. Negative helseutfall knyttet til økt bruk av alkohol, tobakk og andre
rusmidler har også en vesentlig betydning for voldsofrenes reduserte helsemessige livskvalitet. De negative
helsemessige konsekvensene kan ofte være langvarige. Helsetapet som beregnes for 2021 kan derfor være
knyttet til voldshendelser som ligger flere år tilbake i tid.
Tap av helsemessig livskvalitet for voldsutsatte barn utgjør om lag 25 prosent av det samlede ikke-dødelige
helsetapet. Det er grundig dokumentert at vold i nære relasjoner har negative konsekvenser for fremtidig
forventet fysisk og psykisk helse. Det er forventet at vold mot barn i gjennomsnitt gir mer alvorlige helsemessige
konsekvenser enn vold mot voksne, men at det er flere voksne som rammes. Totalt sett ligger ikke-dødelig
helsetap for barn derfor lavere enn for voksne.
Tap av helsemessig livskvalitet for den som utøver volden er et nokså uutforsket område i forskningslitteraturen.
Den forskningen som finnes, beskriver imidlertid et nokså likt symptombilde som for voldsofre. Vi antar imidlertid
at konsekvensene i gjennomsnitt er både mildere og av kortere varighet for voldsutøvere. Totalt anslås det at
voldsutøvere selv bærer 17 prosent av de ikke-dødelige konsekvensene som følge av vold i nære relasjoner.
Å være pårørende til personer som rammes av vold i nære relasjoner kan være en krevende situasjon, og også gi
økt risiko for negative helsemessige konsekvenser for de pårørende. I våre beregninger bærer pårørende om lag
4 prosent av det ikke-dødelige helsetapet.
Figur 9-7 Ikke-dødelig helsetap knyttet til vold i nære relasjoner, fordelt på bærer av helsetapet, for 2021. Verdi
i millioner 2021-kroner
- 5 000 10 000 15 000 20 000
Tap av helsemessig livskvalitet for pårørende
Tap av helsemessig livskvalitet for voldsutøver
Tap av helsemessig livskvalitet for voldsutsatt (barn)
Tap av helsemessig livskvalitet for voldsutsatt (voksen)
Millioner
ME NON ECONOMICS 97 RAPPORT
10 Redusert produksjon og effektivitet i økonomien
Vold i nære relasjoner fører til at personer som ellers ville vært i arbeid av ulike årsaker blir stående
helt eller delvis utenfor arbeidslivet, det gjelder både voldsutsatte, voldsutøver og pårørende. Totalt
anslås det at vold i nære relasjoner reduserte norsk verdiskaping med 25,2 milliarder kroner i 2021.
Det vil si at norsk fastlands-BNP kunne vært 0,8 prosent høyere i fravær av vold i nære relasjoner.
10.1 Kort om produksjonstap
Vold i nære relasjoner fører til at personer som ellers ville vært i arbeid, faller helt eller delvis utenfor arbeids-
styrken eller på andre måter har en redusert arbeidsinnsats i en kortere eller lengre periode. Dette innebærer et
produksjonstap for samfunnet.
Produksjonstapet omfatter det samlede samfunnsmessige verditapet av redusert arbeidsinnsats. Det vil si både
tapt inntekt for arbeidstakere, redusert overskudd for bedriftene og reduserte skatteinntekter til myndighetene.
Til sammen utgjør dette den reduserte verdiskapingen i Norge som følge av vold i nære relasjoner. Produksjons-
tapet kan også forstås som den negative virkningen av vold i nære relasjoner på norsk brutto nasjonalprodukt
(BNP).
I beregning av produksjonstap er det vanlig å skille mellom «presenteeism» og «absenteeism». Sistnevnte
omfatter det produksjonstapet som oppstår når personer som ellers ville vært på jobb, er borte. Dette kan
skyldes for eksempel at personer blir uføre, sykemeldt, eller tar ut sykedager. Det kan også skyldes at personer
velger å gå ned i stillingsprosent, dør, sitter i fengsel eller av andre årsaker er mindre til stede på jobb enn det de
ville ha vært i fravær av vold i nære relasjoner. «Presenteeism» betegner det produksjonstapet som oppstår ved
at personer er på jobb, men som følge at vold i nære relasjoner er mindre produktive. Dette kan eksempelvis
være knyttet til at mangel på søvn, høyt nivå av stress eller psykiske utfordringer reduserer produktiviteten til en
person, sammenlignet med hva som ville vært tilfelle uten vold i nære relasjoner. Dette kan også være knyttet
til at personer som blir utsatt for vold i nære relasjoner i barndommen, får et lavere lønnsnivå som voksne som
følge av hendelsene i barndommen.
Det er vanskelig, om ikke umulig, å finne data som gir et sikkert grunnlag for å beregne det årlige produksjons-
tapet som vold i nære relasjoner påfører det norske samfunnet. I mange analyser av produksjonstap knyttet til
både vold i nære relasjoner og andre samfunnsutfordringer, benyttes derfor trygdeutbetalinger fra det offentlige
som en indikator på produksjonstapet. Dette kan være krevende, blant annet fordi de fleste som er uføre eller
sykemeldt ofte vil være registrert med psykiske plager eller andre helsemessige utfordringer som årsak til
arbeidsfraværet. Vold i nære relasjoner vil dermed ikke synes i statistikken, selv om det er den bakenforliggende
årsaken. En viktigere årsak til at denne metodiske tilnærmingen er problematisk er at det reelle produksjonstapet
systematisk vil undervurderes. Trygdeutbetalinger vil kun være en kompensasjon for deler av den tapte inntekten
for individet (knyttet til absenteeism), mens redusert overskudd for bedriftene og tapte skatteinntekter ikke
hensyntas. Produksjonstap knyttet til presenteeism vil heller ikke ivaretas med denne tilnærmingen.
Selv om vi ikke kan gjøre presise beregninger, kan vi likevel gjøre kvalifiserte anslag på vold i nære relasjoners
betydning for norsk produksjonstap i 2021. Bak vårt anslag vil vi legge til grunn resultater fra internasjonal
forskning og rapporter om vold i nære relasjoner og produksjonstap. Vi vil også bygge på kunnskap om
produksjonstap knyttet til ulike tilstander som er assosiert med vold i nære relasjoner, som depresjon og angst-
lidelser.
ME NON ECONOMICS 98 RAPPORT
10.2 Kostnader av at personer faller utenfor arbeidsstyrken
I kartleggingen av produksjonstap knyttet til at personer faller utenfor arbeidsstyrken, såkalt absenteeism, skilles
det mellom voldsutsatte voksne, voldsutsatte barn, pårørende og voldsutøver. Dette skyldes blant annet at det
kreves ulike datakilder og til dels ulik metodikk i beregningen av produksjonstapet mellom de ulike gruppene.
Voldsutsatte voksne
Det finnes flere studier som har kartlagt produksjonstapet knyttet til voldsutsatte voksne, spesielt for kvinner
som er utsatt for vold i en parrelasjon.
I en svensk rapport anslår Glenngård mfl. (2011) ved Institutet för Hälso- och Sjukvårdsekonomi (IHS) et årlig
produksjonstap på 1 092 millioner svenske kroner, grunnet vold mot kvinner. Det anslås at 158 millioner skyldes
død, mens 934 millioner kroner er knyttet til sykemeldinger. IHS baserer i stor grad sine beregninger på en
oppdatering av en tidligere rapport fra Socialstyrelsen (2006). Socialstyrelsen beregnet nåverdien av
produksjonstapet knyttet til død til mellom 53 og 94 millioner svenske kroner i 2004, mens produksjonstapet
grunnet sykefravær anslås til 525 millioner svenske kroner.
De svenske rapportene baserer det anslåtte produksjonstapet på antall registrerte sykedager, ganget med et
gjennomsnittlig beløp per sykedag. Socialstyrelsen (2006) legger til grunn en årslønn, inkludert arbeidsgiveravgift
på 32,92 prosent, til 226 000 svenske kroner, mens IHS har oppjustert beløpet til 402 657 svenske kroner. De
svenske studiene benytter data for antall sykemeldte knyttet til vold i nære relasjoner, noe som gir et relativt
anslag sett opp mot antatt forekomst. For dødsfall legger Socialstyrelsen til grunn at nåverdien av produksjons-
tapet er på mellom 2,5 og 4,2 millioner svenske kroner i 2006.
I EIGE-studien (2022) anslås det at partnervold medførte et produksjonstap på 3,3 milliarder euro i England og
Wales i 2021. Om lag 88 prosent av produksjonstapet var knyttet til vold mot kvinner, mens 12 prosent var
knyttet til vold mot menn. Omregnet til norske forhold, hvor det justeres for endringer i folketall og BNP, tilsvarer
dette et produksjonstap knyttet til partnervold på om lag 5,2 milliarder kroner. EIGE baserer sine beregninger på
en britisk studie av ulike enhetskostnader knyttet til forskjellige kriminelle aktiviteter, hvor vold innebærer et
forventet produksjonstap på 1 077 britiske pund per offer (Dubourg, Hamed, & Thorns, 2005). Den britiske
studien legger til grunn et produksjonstap per drap på 451 110 britiske pund i 2003.
I den danske studien «Voldens pris» (Helweg-Larsen, Kruse, Sørensen, & Brønnum-Hansen, 2010) er det
undersøkt hvordan lønnsinntekten til voldsutsatte påvirkes, sammenlignet med en kontrollgruppe som har
samme sosioøkonomiske karakteristikker som de voldsutsatte. De finner en gjennomsnittlig inntektsreduksjon
per voldsutsatt kvinne på 16 500 danske kroner i 2006.
Basert på en studie av Kinge mfl. (2017) kan vi anslå det gjennomsnittlige årlige produksjonstapet knyttet til tap
av et kvalitetsjustert leveår til psykiske lidelser til om lag 330 000 kroner i Norge i 2021. Basert på anslåtte
helsetapsvekter for pårørende, kan vi anslå det gjennomsnittlige produksjonstapet per voldsutsatt til 23 100
kroner per år. I høyt og lavt anslag gir denne tilnærmingen et årlig tap på henholdsvis 8 250 og 49 500 kroner.
For produksjonstap knyttet til drap er det naturlig å ta utgangspunkt i verdien av et statistisk liv, der det gis et
pragmatisk anslag på produksjonstap i størrelsesorden 4 millioner 2012-kroner.39
Verdien i 2021 justeres i
samsvar med BNP-vekst til 5 236 000 kroner.40
Flere studier har vist at vold i nære relasjoner medfører et lang-
39 Se diskusjon i Helsedirektoratets rapport Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser (2019) og NOU 2012: 16
40 Verdien av et statistisk liv (VSL) | DFØ
ME NON ECONOMICS 99 RAPPORT
varig merforbruk av helsetjenester for voldsutsatte. Det er naturlig å anta at det også er langvarige konsekvenser
knyttet til de voldsutsattes arbeidsdeltakelse. Det tas derfor utgangspunkt i at produksjonstapet kan knyttes til
forventet antall voldsutsatte siste fem år. Forventet antall drap og selvmord er redegjort for i kapittel 9.3 om
dødelig helsetap.
Tabell 10-1 Trippelanslag for ulike faktorer knyttet til produksjonstap for voldsutsatte voksne for 2021
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Produksjonstap (kr), årlig per voldsutsatt 8 250 23 100 49 500
Produksjonstap per dødsfall (kr) 4 500 000 5 236 000 6 000 000
Antall voldsutsatte voksne, siste 5 år 100 000 150 000 300 000
Antall dødsfall (drap og selvmord) 30 66 112
Voldsutsatte barn
Barn som opplever vold i nære relasjoner, kan oppleve livsvarige negative konsekvenser. Fremtidig arbeids-
deltakelse og yrkeskarriere er ett av områdene som kan påvirkes negativt. Rasmussen og Vennemo (2017) i Vista
Analyse har analysert de samfunnsøkonomiske konsekvensene av omsorgssvikt og vold mot barn. I rapporten
anslås nåverdien av fremtidig produksjonstap for barn/unge som har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt i 2015,
eller tidligere i livet, til 33 milliarder kroner. Når det tas høyde for mørketall, anslås det at det reelle
produksjonstapet kan være så høyt som 76 milliarder kroner.
I beregningene legger Vista Analyse til grunn tre ulike kategorier for hvordan omsorgssvikt påvirker fremtidig
arbeidsdeltakelse. Den første kategorien, som innebærer at barn blir varig arbeidsuføre som følge av omsorgs-
svikt, gir et fremtidig produksjonstap per barn på 7,4 millioner kroner. Under den andre kategorien er det regnet
på konsekvensene av tre års utsettelse, redusert arbeidsevne og fem år tidligere ufør, som gir et forventet
produksjonstap på 2,4 millioner kroner. Den tredje kategorien beskriver en situasjon med økt grad av deltid og
ustabil arbeidstilknytning, som gir et forventet produksjonstap med en nåverdi på 4,4 millioner kroner per tilfelle.
I USA er det gjort omfattende studier, ACE-studier, av hvordan negative hendelser i barndommen påvirker blant
annet fremtidig yrkesdeltakelse. Blant annet beregner Fang mfl. (2012) nåverdien av fremtidig produksjonstap
til 144 360 dollar per barn. Justert for inntektsforskjeller indikerer dette et produksjonstap med en nåverdi på
om lag 2 millioner kroner per barn i Norge i 2021.
Videre må det gjøres et anslag på antall voldsutsatte barn, der volden fører til redusert fremtidig arbeids-
deltakelse. For å unngå dobbelttelling er det nødvendig å fokusere på antall førstegangsutsatte i 2021 eller antall
barn som rammes av vold i nære relasjon per årskull.
Med utgangspunkt i de gjennomgåtte studiene vurderes nåverdien av fremtidig produksjonstap for voldsutsatte
barn til mellom 1 og 3 millioner kroner, med 2 millioner kroner som den mest sannsynlige verdien. Se kapittel 3
for en nærmere gjennomgang av vurderinger knyttet til omfang av voldsutsatte barn.
Tabell 10-2 Trippelanslag for ulike faktorer knyttet til produksjonstap for voldsutsatte barn for 2021
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
ME NON ECONOMICS 100 RAPPORT
Produksjonstap (kr), årlig per voldsutsatt barn 1 000 000 2 000 000 3 000 000
Voldsutsatte barn per årskull 3 000 5 000 10 000
Pårørende
I likhet med de som utsettes for vold direkte, vil også vold i nære relasjoner kunne føre til redusert arbeids-
deltakelse fra pårørende. Dette er en relevant samfunnsøkonomisk kostnad, men vi kan ikke finne studier eller
rapporter som tidligere har fokusert på konsekvenser av vold i nære relasjoner for pårørendes arbeidsevne.
Konsekvensene for pårørende og deres arbeidsevne er imidlertid kartlagt i sammenheng med flere ulike
sykdomsområder.41
Oslo Economics (2022) har blant annet kartlagt konsekvenser for pårørende i forbindelse med depresjon, en
diagnose som er tett knyttet til vold i nære relasjoner. Litteraturgjennomgangen i denne rapporten viser at stress
og bekymring relatert til pasientens helse, behandling, sikkerhet og fremtid går på bekostning av de pårørendes
helse, og at dette også kan påvirke deres yrkesdeltakelse. Tall fra Pårørendeundersøkelsen fra 2017 viser at
nesten 60 prosent av pårørende innen psykisk helse og rus har opplevd endringer i arbeids- og studielivet.42
Flere
hadde enten sluttet i arbeid, gått ned i stilling, byttet arbeid til en mindre krevende stilling, sagt nei til
forfremmelse eller utsatt eksamen.
I samfunnsøkonomisk forstand er det viktig å skille mellom redusert arbeidsdeltakelse til fordel for økt pleie- og
omsorgsarbeid i hjemmet, og redusert arbeidsdeltakelse knyttet til en svekkelse av pårørendes arbeidsevne som
følge av stress, bekymringer eller helsemessige utfordringer. Førstnevnte beskriver en vridning av arbeidskraft
fra lønnet til ulønnet arbeid, der arbeidsmengden i samfunnet i utgangspunktet forblir uendret. Dette er altså
ikke et samfunnsmessig produksjonstap. Dette arbeidet er beskrevet nærmere under kapittel 8.2 om frivillig
arbeid fra pårørende.
Basert på en studie av Kinge mfl. (2017) kan vi anslå det gjennomsnittlige årlige produksjonstapet knyttet til tap
av et kvalitetsjustert leveår på grunn av psykiske lidelser til om lag 330 000 kroner i Norge i 2021. Basert på
anslåtte helsetapsvekter for pårørende kan vi anslå det gjennomsnittlige produksjonstapet per pårørende til
3 300 kroner per år.
Tabell 10-3 Trippelanslag for ulike faktorer knyttet til produksjonstap for pårørende til vold i nære relasjoner for
2021
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Produksjonstap (kr), årlig per pårørende 0 3 300 6 600
Antall pårørende 70 000 100 000 170 000
41 Pårørendebyrden ved Alzheimers sykdom og annen demens | Menon Economics
42 Raske fakte - psykisk helse og avhengighet | Pårørendealliansen
ME NON ECONOMICS 101 RAPPORT
Voldsutøver
Socialstyrelsen (2006) anslår at frihetsberøvelse av voldsutøver knyttet til soning i fengsel eller lignende
innebærer et forventet årlig produksjonstap på om lag 100 millioner svenske kroner i Sverige i 2004. Anslaget
bygger på et anslag om 375 år sonet i fengsel 2004, og et lønnsnivå på 283 000 svenske kroner.
I Norge var det totalt registrert 439 år knyttet til soning av dommer på grunn av vold i nære relasjoner i 2021.
I henhold til retningslinjer fra Finansdepartementet (NOU 2012: 16) legges arbeidsgivers tapte verdiskaping, målt
som brutto reallønnskostnader43
, til grunn for verdsettingen av tid i arbeid. Ifølge SSB var gjennomsnittlig brutto
månedslønn 50 790 kroner i Norge i 2021. Ved å anta at arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader utgjør 25 prosent
av bruttolønnen, ender vi opp med en kalkulasjonspris per årsverk på om lag 760 000 kroner.
I tillegg til produksjonstapet knyttet til soning vil voldsutøvere, i likhet med voldsutsatte og pårørende, kunne ha
et produksjonstap på grunn av nedsatt helse. Det er forsket lite på helsemessige konsekvenser for voldsutøvere
som følge av voldshendelsene, men Gerlock (1999) beskriver mange av de samme symptomene for voldsutøvere
som for voldsutsatte. Basert på en studie av Kinge mfl. (2017) kan vi anslå det gjennomsnittlige årlige
produksjonstapet knyttet til tap av et kvalitetsjustert leveår til psykiske lidelser til om lag 330 000 kroner i Norge
i 2021. Basert på anslåtte helsetapsvekter for voldsutøver, kan vi anslå det gjennomsnittlige produksjonstapet
per voldsutøver til 9 900 kroner per år. Mangelen på forskning på området gir relativt stor usikkerhet i anslaget,
reflektert ved lavt og høyt anslag på henholdsvis 0 og 33 000 kroner.
Tabell 10-4 Trippelanslag for ulike faktorer knyttet til produksjonstap for voldsutøver for 2021
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Produksjonstap (kr), årlig per voldsutøver 0 9 900 33 000
Antall voldsutøvere 70 000 100 000 170 000
Antall år knyttet til soning av voldsdommer 390 438 480
Brutto reallønn (kr) 760 000
10.3 Kostnader av at personer er mindre produktive
I tillegg til produksjonstapet som skyldes at personer står helt eller delvis utenfor arbeidsstyrken, vil det også
kunne være et produksjonstap knyttet til at personer trosser sykdom eller andre medisinske tilstander og går på
jobb. Dette er kjent som presenteeism. Tapet knyttet til lavere produktivitet er vanskelig å måle. Som en følge av
måleproblemene er dette derfor en størrelse som ofte sees bort fra i mange kartlegginger av produksjonstap.
Andre studier finner at dette utgjør majoriteten av det samlede produksjonstapet (Hemp, 2004).
Bekymring, sykdom eller lignende knyttet til vold i nære relasjoner kan føre til redusert arbeidsproduktivitet for
personene som rammes. Omfanget av redusert produktivitet er krevende å måle, og det er derfor store
forskjeller mellom ulike studier. Access Economics (2004) har vist at vold i nære relasjoner er assosiert med
fremtidig lavere lønn, som et mål på produktivitet, for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. KPMG
(2019) har utarbeidet en kunnskapsoversikt over vold i nære relasjoner og betydning for arbeid, inkludert
konsekvenser for produktivitet. De har gjennomført en undersøkelse rettet mot ansatte i selskapet Vodafone i
43 Det vil si lønnskostnad inkl. skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader.
ME NON ECONOMICS 102 RAPPORT
ni forskjellige land, for å måle betydningen av vold i nære relasjoner på de ansattes arbeidsevne. Blant
respondentene som oppgir å ha vært utsatt for vold oppgir mellom 21 og 56 prosent at de hadde blitt mindre
produktive som følge av volden. Undersøkelsen målte blant annet ansattes opplevde konsekvenser knyttet til
kvalitet på arbeidet og redusert produktivitet.
Det er også vist at det er en sterk sammenheng mellom vanlige følgetilstander av vold i nære relasjoner, for
eksempel depresjon, og redusert arbeidsproduktivitet (Johnston, mfl., 2019). Oslo Economics har tidligere
beregnet at redusert produktivitet på jobb som følge av depresjon utgjør et samlet produksjonstap på
1,9 milliarder kroner i Norge. Det utgjør om lag 7 prosent av deres samlede anslag på produksjonstap knyttet til
depresjon. I en undersøkelse av mer enn 10 000 arbeidstakere i Japan finner Yoshimoto mfl. (2020) at psykisk
sykdom i gjennomsnitt medfører et årlig produktivitetstap på 469 dollar per person.
Funn i flere studier viser at det trolig er reelle samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til redusert produktivitet
som følge av vold i nære relasjoner, men at det er krevende å anslå omfanget. Med utgangspunkt i beregningene
av konsekvenser knyttet til depresjon i Norge, kan vi anslå tapet av redusert produktivitet som følge av vold i
nære relasjoner til minst 1 milliard kroner. Middels anslag settes til 2 milliarder kroner, mens høyt anslag settes
til 7 milliarder kroner.
Tabell 10-5 Trippelanslag for ulike faktorer knyttet til redusert produktivitet (presenteeism) for 2021, i 2021-kroner
Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag
Samlet produktivitetstap 1 000 000 000 2 000 000 000 7 000 000 000
10.4 Skattekostnad
Sett opp mot en situasjon der fenomenet vold i nære relasjoner var fraværende i det norske samfunn, alt annet
likt, ville både det offentlige finansieringsbehovet (til justis, helse og andre deler av offentlig sektor) og
skattenivået vært lavere i det norske samfunnet.
Ifølge Finansdepartementet (2021) vil skatter i sin alminnelighet føre til at innbyggerne blir stilt overfor andre
priser enn de ville stått overfor i en situasjon uten skatter. Slike skattekiler vil vri produksjons- og
konsumentbeslutninger slik at økonomien påføres et effektivitetstap. Sagt med andre ord bidrar vold i nære
relasjoner isolert sett til høyere skattenivå og et effektivitetstap i økonomien. Finansdepartementet (2021) legger
til grunn at skattekostnaden beregnes på følgende måte:
Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Denne skal benyttes av alle sektorer. Grunnlaget for beregning av
skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet.
Basert på det samlede anslaget for offentlig ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner på 11,1 milliarder
kroner, gir dette en skattefinansieringskostnad på 2,22 milliarder kroner i 2021.
10.5 Samlede konsekvenser for produksjon og effektivitet i økonomien
Det anslås at vold i nære relasjoner medførte negative produksjonsvirkninger til en verdi av 25,2 milliarder kroner
i 2021. Satt i kontekst vil det si at i fravær av vold i nære relasjoner, ville forventningen til norsk fastlands-BNP
vært 0,8 prosent høyere i 2021.
ME NON ECONOMICS 103 RAPPORT
Figur 10-1 Anslått redusert produksjon og effektivitet i Norge i 2021 som følge av vold i nære relasjoner
Den tapte verdiskapingen er knyttet både til at personer er ute av arbeid (absenteeism), er mindre produktive
på arbeid (presenteeism), samt et skattedrevet effektivitetstap i økonomien. Sistnevnte er anslått til 2,2
milliarder kroner, mens redusert produktivitet er anslått til 3,3 milliarder kroner.
Tapet knyttet til at personer holdes borte fra arbeid grunnet vold i nære relasjoner er anslått til 19,6 milliarder
kroner. Av dette kan 5,0 milliarder knyttes til voldsutsatte voksne som holdes utenfor arbeid, mens 12 milliarder
er knyttet til fremtidig redusert arbeidsdeltakelse fra barn som utsettes for vold.
For voldsutøver er det anslått et samlet produksjonstap på 2,0 milliarder kroner. Av dette knyttes 330 millioner
kroner til soning av voldsdommer, mens 1,6 milliarder forklares med voldsutøvers svekkede fysiske og psykiske
helse, inkludert rusbruk som følge av voldshendelsene.
For pårørende er det anslått en svekket arbeidsevne tilsvarende om lag 370 millioner kroner.
Nåverdien av produksjonstapet som følge av drap og selvmord knyttet til vold i nære relasjoner er anslått til
360 millioner kroner.
Figur 10-2 Anslått produksjonstap knyttet til arbeidsfravær som følge av vold i nære relasjoner i 2021
78%
13%
9%
Fravær fra jobb (absenteeism)
Redusert produktivitet (presenteeism)
Skattekostnad
25,2
milliarder
kroner
- 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000
Voldsutøver (soning)
Nåverdi av tapt produksjon grunnet død
Pårørende
Voldsutøver (helse)
Voldsutsatt
Nåverdi av fremtid arbeidsdeltakelse, barn
Millioner
ME NON ECONOMICS 104 RAPPORT
11 Oppsummering og diskusjon
Vold i nære relasjoner utgjør et betydelig samfunnsproblem. Den anslåtte kostnaden for samfunnet
i 2021 var 92,7 milliarder kroner. Funnene i denne rapporten viser også at det investeres betydelige
ressurser for å redusere samfunnskostnadene. Offentlig og privat ressursbruk utgjorde totalt 13,4
milliarder kroner. Samtidig viser de store konsekvensene knyttet til folkehelse og økonomisk
verdiskaping at det fortsatt kan være betydelig rom for investering i forebyggende tiltak innenfor
rammene av samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
11.1 Fordeling av samfunnsøkonomiske kostnader
Vold i nære relasjoner påførte det norske samfunnet et forventet samfunnsøkonomisk tap på 92,7 milliarder
kroner i 2021. Figuren nedenfor illustrerer hvordan de totale kostnadene fordeler seg på de tre kostnads-
kategoriene (1) offentlig og privat ressursbruk, (2) redusert produksjon og effektivitet i økonomien og (3) tap av
liv og helsemessig livskvalitet.
Figur 11-1 Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner i Norge i 2021
Det er altså den siste kategorien som utgjør den største andelen av de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet
til vold i nære relasjoner. Om lag 58 prosent av byrden bæres av innbyggerne som opplever vold, i form av tidlig
død og svekket helsemessig livskvalitet. Konsekvensene av volden er anslått til et tap av mer enn 40 000
kvalitetsjusterte leveår i den norske befolkningen i 2021. Dette tilsvarer et samfunnsøkonomisk tap til en verdi
av om lag 54 milliarder kroner.
Vold i nære relasjoner påvirker verdiskapingen i samfunnet negativt, ved at personer som ellers ville vært i jobb
holdes helt eller delvis utenfor arbeid. Denne virkningen er anslått til 25,2 milliarder kroner i 2021. Det vil si at
norsk fastlands-BNP ville vært 0,8 prosent høyere dersom vold i nære relasjoner ikke hadde funnet sted.
Kostnadene er fordelt på personene som opplever vold i form av lavere inntekt, norske bedrifter i form av
redusert overskudd og staten knyttet til økte trygdeutbetalinger.
Den offentlige og private ressursbruken beskriver innsatsen vi som samfunn investerer i å dempe de negative
konsekvensene av vold i nære relasjoner. Den samlede ressursbruken anslås til 13,4 milliarder kroner, som
14%
27%
58%
Økt offentlig og privat ressursbruk
Redusert produksjon og effektivitet i
økonomien
Tap av liv og helsemessig livskvalitet
92,7
milliarder
kroner
ME NON ECONOMICS 105 RAPPORT
tilsvarer om lag 14 prosent av de samlede kostnadene knyttet til vold i nære relasjoner. Frivillig, ulønnet arbeid i
organisasjoner og fra pårørende er anslått til en verdi av 2,3 milliarder kroner, mens 11,1 milliarder kroner er
knyttet til offentlig finansiert innsats fordelt på ulike sektorer og organisasjoner.
Figuren nedenfor illustrerer hvordan offentlig og privat ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner er fordelt
på ulike områder.
Figur 11-2 Offentlig og privat ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner i Norge i 2021
11.2 Forebygging versus konsekvenser av vold i nære relasjoner
Uten den offentlige og private innsatsen ville trolig samfunnskostnadene knyttet til vold i nære relasjoner vært
vesentlig høyere. Samtidig har vold i nære relasjoner store negative konsekvenser for norsk folkehelse og
økonomi. De store samfunnskostnadene gir dermed et betydelig mulighetsrom for forebyggende tiltak innenfor
rammene av samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Våre resultater, og spesielt det faktum at samfunnsproblemet er stort og at flere deler av norsk offentlig sektor
har en relativt lav ressursbruk sett opp mot størrelsen på samfunnsproblemet og andre deler av det offentlige
virkemiddelapparatet, utløser spørsmålet om vold i nære relasjoner bør prioriteres høyere enn det gjøres i dag.
For å ha et godt svar på dette spørsmålet, må man både forstå hvilke muligheter man har for å forebygge vold i
nære relasjoner og hvilken effekt de forebyggende tiltakene man kan iverksette har på omfanget av vold i nære
relasjoner og hva tiltakene koster. Det er blant annet viktig å påpeke at det gjøres mye for å øke nasjonalt og
lokalt forebyggingsarbeid. Barnevernsreformen, med økt søkelys på lokal forebygging, er et konkret eksempel på
nettopp det. Vi vet også at det finnes eksempler på kommuner som har stort søkelys på forebyggende innsats.
Figur 11-3 illustrerer hvordan økt forebygging i form av økt offentlig og privat ressursbruk på effektive
forebyggingstiltak kan redusere omfanget av samfunnsproblemet vold i nære relasjoner. Et tilleggsmoment er at
det generelt brukes relativt lite ressurser på forskning og kunnskapsutvikling sett opp mot hvor stort samfunns-
problem vold i nære relasjoner utgjør.
10%
35%
29%
9%
8%
9%
Justissektoren
Helsetjenesten
Barnevern
Annen offentlig finansiert ressursbruk
Frivillig arbeid i organisasjoner
Frivillig arbeid i hjemmet (pårørende)
13,4
milliarder
kroner
ME NON ECONOMICS 106 RAPPORT
Figur 11-3 Illustrasjon av hvordan økt offentlig ressursbruk kan redusere totale samfunnsøkonomiske kostnader
knyttet til vold i nære relasjoner
Det er verdt å minne om at det er satt et større søkelys på det forebyggende arbeid i regjeneringens
handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner 2021-2024.44
I handlingsplanen nevnes det i
alt 18 konkrete tiltak for målrettet forebygging:
• Videreutvikle opplæringsprogrammet «Tidlig Inn»
• Videreutvikle læringsressursen «Jeg vet» og kunnskaps- og øvingsplattformen «Snakke sammen»
• Utvikle rutiner og veiledningsmateriell for barnevernets sikkerhetsarbeid
• Styrke kompetansen i barnevernet om vold og overgrep
• Opprette et ressurssenter i NAV med ansvar for nasjonal kompetanseheving om vold i nære relasjoner
og utvikling av arbeidsmetodikk for arbeidslivsinkludering av voldsutsatte
• Styrke folkehelsearbeidet i kommunene gjennom å:
o Videreføre arbeidet med å utvikle indikatorer slik at kommunene får bedre oversikt over vold
og overgrep
o Styrke kompetansen til de kommunale folkehelserådgiverne om vold og overgrep som en
folkehelseutfordring
o Vurdere hvordan vold og overgrep kan ivaretas i et folkehelseperspektiv ved gjennomgang av
folkehelseloven
o Vurdere videre oppfølging av tiltak mot vold og overgrep i folkehelseprogrammet
• Utarbeide overordnet strategi for helhetlig og planmessig utvikling av arbeidet rettet mot voldsutøvere
og overgripere
• Styrke tilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA) gjennom å:
o Utrede mulige lavterskeltjenester for barn og unge som står i fare for problematisk eller
skadelig seksuell atferd mot andre barn og unge
o Øke kompetansen om problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) i psykisk helsevern for
barn og unge og styrke kompetansen om SSA i RVTS-ene
o Øke kompetansen om problematisk og skadelig seksuell atferd i habiliteringstjenesten
• Videreutvikle familieverntjenestens arbeid med vold
• Legge til rette for bedre koordinering av kampanjer og annet holdningsskapende arbeid for å forebygge
vold i nære relasjoner
44 Frihet fra vold | Justis- og beredskapsdepartementet
Økt offentlig og privat ressursbruk
Redusert produksjon og effektivitet i økonomien
Tap av liv og helsemessig livskvalitet
ME NON ECONOMICS 107 RAPPORT
• Videreutvikle kampanjen om avvergeplikten
• Inkludere informasjon om vold og overgrep i ny veileder om tilskuddsordningen for tros- og
livssynssamfunn
• I m y ( y m h ) NKV S’ mf ø m æ
• Opprette funksjon for dyrevelferdskriminalitet i de resterende seks politidistriktene
• Vurdere opprettelsen av en undersøkelseskommisjon for gjennomgang av alvorlige saker der barn dør
eller har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt
• Vurdere opprettelsen av en undersøkelseskommisjon for gjennomgang av partnerdrap
• Utarbeide et nasjonalt forebyggingsprogram for en samordnet innsats mot partnervold og partnerdrap
• Sørge for at vordende og nybakte foreldre får informasjon om faren ved å riste spedbarn
Hvorvidt tiltakene bør iverksettes avhenger av om forventet nytte overgår kostnadene av å gjennomføre
tiltakene, i tråd med utredningsinstruksen.
11.3 Sammenligning med tidligere kartlegginger og vurdering av usikkerhet
Det er gjort flere tidligere kartlegginger av samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner,
både i Norge og i andre land. Felles for alle kartleggingene er at anslagene er preget av usikkerhet. Den relativt
høye graden av usikkerhet gjør det interessant å sammenligne resultatene på tvers av ulike kartlegginger.
11.3.1 Sammenligning med tidligere kartlegginger
Vista Analyse har tidligere beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til vold i nære relasjoner i
Norge til mellom 4,5 og 6 milliarder kroner.45
Deres anslag utgjør mellom 5,7 og 7,6 milliarder 2021-kroner. Det
er flere viktige forskjeller mellom Menon og Vista Analyse sine anslag, som innebærer at resultatene ikke uten
videre kan sammenlignes. Mye av forskjellene kan forklares med ulike avgrensinger og ulik metodisk tilnærming
til usikkerhet.
Den viktigste forklaringen på avviket, utover at det kan ha skjedd mye på elleve år, er at vi har inkludert kostnader
av vold som ikke Vista Analyse inkluderte i sine beregninger. Eksempler på kostnader som vi har inkludert er
kostnader på grunn av helsetap, tidlig død (utenom drap) og produksjonstap for pårørende og ressursbruk i
statlig barnevern. Det betyr at Vista Analyse har en strengere avgrensing til hvilke konsekvenser som inkluderes.
Vistas beregninger av samfunnsøkonomiske kostnader er avgrenset til drap (0,5 milliarder kroner), offentlige
kostnader, inkl. skattekostnad (2,2–2,4 milliarder kroner) samt produktivitetstap for kvinner og barn (1,8–3,3
milliarder kroner).
Beregningene i Vista-rapporten beskrives som konservative, i den forstand at beregningene angir et nedre
sannsynlig nivå, gitt kunnskap om omfang, kostnader og konsekvenser som lar seg dokumentere gjennom
offentlig tilgjengelige kilder og litteratur. Ettersom konsekvensene for samfunnet som følge av vold i nære
relasjoner er reelle, uavhengig av om de lar seg dokumentere i offentlig tilgjengelige kilder eller ikke, har våre
beregninger ikke fulgt den samme konservative tilnærmingen som Vista Analyse. Gjennom den informasjonen
som finnes, gjøres det anslag som også tar høyde for mørketallene. Ved bruk av en usikkerhetsanalyse gir dette
et forventningsrett anslag, gitt den informasjonen som foreligger.
45 Vista Analyse (2012): Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner. Link til rapporten
ME NON ECONOMICS 108 RAPPORT
Det finnes flere rapporter fra ulike land som har kartlagt samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære
relasjoner. Eksempelvis viser en ny rapport fra Finland at fysisk partnervold mot kvinner medfører 150 millioner
euro i økte helsetjenestekostnader årlig.46
Rapporten vurderer også konsekvenser for sosial- og justissektoren.
Det europeiske instituttet for kjønnslikestilling (EIGE) har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene av
partnervold i EU-27 til 152 milliarder euro i 2021.47
11.3.2 Vurdering av usikkerhet
Gode kostnadsanslag kjennetegnes ved av at alle relevante forhold som kan tenkes å påvirke kostnadene er
kvantifisert og, etter beste skjønn, tatt inn i kostnadsanslagene.48
I tabellen nedenfor vises den forventede
kostnaden, brutt ned på ulike kostnadsområder.
Kostnadsanslagene viser resultatet fra usikkerhetsanalysen.49
Den forventede kostnaden beskriver den
gjennomsnittlige verdien fra usikkerhetsanalysen. Verdiene i lavt anslag (P10) vil si at den faktiske kostnaden er
lik eller høyere dette anslaget med 90 prosent sannsynlighet. Verdiene i høyt anslag (P90) vil si at den faktiske
kostnaden er lik eller lavere dette anslaget med 90 prosent sannsynlighet.
Tabell 11-1 Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner i Norge i 2021
Forventet
kostnad
Lavt anslag
(P10)
Høyt anslag
(P90)
Justissektoren 1,38 1,29 1,47
Helsetjenesten 4,68 3,49 6,02
Øvrig offentlig ressursbruk 5,08 4,51 5,69
Frivillig innsats 2,28 1,80 2,79
Samlet privat og offentlig ressursbruk 13,43 12,01 14,96
Redusert arbeidsdeltakelse 19,63 14,23 25,66
Redusert produktivitet 3,33 1,77 5,27
Effektivitetstap, skattekostnad 2,23 1,91 2,61
Samlet produksjons- og effektivitetstap 25,19 19,41 31,56
Dødelig helsetap 13,82 7,22 21,79
Tap av helsemessig livskvalitet 40,28 27,83 54,05
Samlet tap av liv og helse 54,09 39,76 69,72
Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner 92,71 75,91 110,85
46 https://julkaisut.valtioneuvosto.fi/handle/10024/164292
47 https://eige.europa.eu/publications/costs-gender-based-violence-european-union-technical-report
48 Torp mfl. (2015): Prosess for kostnadsestimering under usikkerhet. Concept nr6
49 I usikkerhetsanalysen blir alle usikkerhetsfaktorer simulert simultant i en Monte Carlo-simulering med 100 000 iterasjoner.
ME NON ECONOMICS 109 RAPPORT
Referanser
Access Economics. (2004). The Cost of Domestic Violence to the Australian Economy: Part II. An Australian
Government Initiative.
Alsaker, K., Moe, B. E., Baste, V., & Morken, T. (2014). Vold i parforhold kan gjøre lønnsarbeid vanskelig. Tidsskrift
for kjønnsforskning, 270-286.
Anda, R., Felitti, V., Bremner, D., Walker, J., Whitfield, C., Perry, B., . . . Giles, W. (2011). The enduring effects of
abuse and related adverse experiences in childhood. Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci.
Annerbäck, E., Sahlqvist, L., Svedin, C., Wingren, G., & Gustafsson, P. (2012). Child physical abuse and
concurrence of other types of child abuse in Sweden-Associations with health and risk behaviors. Child
Abuse Negl.
Ayre, J., Lum, O., Webster, K., & Moon, L. (2016). Examination of the burden of disease of intimate partner
violence against women. Australian National Research Organisation for Women’s Safety.
Barne- og familiedirektoratet. (2022, 06 01). Hvem er brukerne på sentrene mot incest og seksuelle overgrep?
Retrieved from
https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Vold_og_overgrep_tall_og_statistikk/sentrene_mot_incest_o
g_overgrep_i_Norge/Om_brukerne/
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet . (2021 ). Bufdirs arbeid med forskning. Bufdir .
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet . (2022 , 09 15). Om beboerne. Retrieved from Bufdir :
https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Vold_og_overgrep_tall_og_statistikk/krisesentertilbudet_i_no
rske_kommuner/om_beboerne/
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet . (2022, 06 21). Barn på krisesenter. Retrieved from Bufdir:
https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Vold_og_overgrep_tall_og_statistikk/krisesentertilbudet_i_no
rske_kommuner/barn_pa_krisesenteret/
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet . (2022, 06 01). Konsekvenser av COVID-19 på sentrene mot incest og
seksuelle overgrep. Retrieved from Bufdir :
https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Vold_og_overgrep_tall_og_statistikk/sentrene_mot_incest_o
g_overgrep_i_Norge/korona/
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2022, 06 21). Konsekvenser av COVID-19 på krisesentrene. Retrieved
from Bufdir:
https://www2.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Vold_og_overgrep_tall_og_statistikk/krisesentertilbud
et_i_norske_kommuner/korona/
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2022, 09 15). Metode og formål med krisesenterstatistikken. Retrieved
from
https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Vold_og_overgrep_tall_og_statistikk/krisesentertilbudet_i_no
rske_kommuner/Metode_og_formal/
ME NON ECONOMICS 110 RAPPORT
Barne, ungdoms- og familiedirektoratet. (2023, 01 26). Overgrepserfaringer. Retrieved from Bufdir:
https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Vold_og_overgrep_tall_og_statistikk/sentrene_mot_incest_o
g_overgrep_i_Norge/overgrepserfaringer/
Bergman, S., Bjørnholt, M., & Helseth, H. (2021). Norwegian Shelters for Victims of Domestic Violence in the
COVID-19 Pandemic – Navigating the New Normal. Springer.
Brown, S., & Seals, J. (2019). Intimate partner problems and suicide: are we missing the violence? J Inj Violence
Res.
Braaten, N., Lindhjem, H., & Navrud, S. (2009). Valuing Lives Saved from Environmental, Transport and Health
Policies: A Meta-Analysis of Stated Preference Studies.
Bråtsverket. (2022). Våld i nära relationer.
Bufdir. (2022a, 03 16). Nye tall fra SSB: Færre meldinger til barnevernet. Retrieved from Bufdir:
https://www.bufdir.no/aktuelt/nye_tall_fra_ssb_farre_meldinger_til_barnevernet/
Deveris, K., Mak, J., Bacchus, L., Child, J., Falder, G., Petzold, M., . . . Watts, C. (2013). Intimate Partner Violence
and Incident Depressive Symptoms and Suicide Attempts: A Systematic Review of Longitudinal Studies.
PLOS Medicine.
Dubourg, R., Hamed, J., & Thorns, J. (2005). The economic and social costs of crime against individuals and
households 2003/04 . The Home Office.
EIGE. (2022). The Cost of Gender-Based Violence in the European Union. European Institute og Gender Equality.
Elvegård, K., Olsen, T., Tøssebro, J., & Paulsen, V. (2020). TryggEst: Bedre beskyttelse av overgrepsutsatte voksne:
Sluttrapport: To års forsøk med TryggEst. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.
Fang, X., Brown, D., Florence, C., & Mercy, J. (2012). The economic burden of child maltreatment in the United
States and implications for prevention. Child Abuse & Neglect.
Feletti, V., Anda, R., Nordenberg, D., Edwards, V., Koss, M., & Marks, J. (1998). Relationship of Childhood Abuse
and Household Dysfunction to Many of the Leading Causes of Death in Adults. American Journal of
Preventive Medicine.
Finansdepartementet . (2021). Rundskriv R: R-109. Oslo: Det Kongelige Finansdepartementet .
Finansdepartementet. (2012). NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser.
Finansdepartementet. (2014). Rundskriv R-109/14: Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske
analyser mv. Retrieved from
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_109_2014.
pdf
Folkehelseinstituttet. (2016). Sykdomsbyrden i Norge 1990 - 2013. Resultater fra Global Burden of Diseases,
Injuries, and Risk Factors Study 2013.
Frivillighet Norge . (u.d.). Nøkkelfakta om frivillighet. Retrieved from
https://www.frivillighetnorge.no/fakta/n%C3%B8kkelfakta-om-frivillighet/
ME NON ECONOMICS 111 RAPPORT
Gavriilidou, N. N., Pihlsgård, M., & Elmståhl, S. (2014). Retrieved from
https://www.nature.com/articles/ejcn2014183
Gerlock, A. (1999). Health impact of domestic violence. Issues Ment Health Nurs.
Glenngård, A., Carlsson, K., & Berglund, A. (2011). Ekonomiska konsekvenser av våld mot kvinnor - En
kunskapsöversikt samt kostnadsberäkningar utifrån tre typfall. Institutet för Hälso- och
Sjukvårdekonomi.
Grebstad, U. B. (2022, 11 03). Kommunenes utgifter til krisesenter økte i 2021. Retrieved from SSB:
https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/trygd-og-stonad/statistikk/okonomisk-
sosialhjelp/artikler/kommunenes-utgifter-til-krisesenter-okte-i-2021
Hafstad, G., & Augusti, E. (2020). Barn, ungdom og koronakrisen. En landsomfattende undersøkelse av vold,
overgrep og psykisk helse blant ungdom i Norge våren 2020: Delrapport 1 av 3. Retrieved from Nasjonalt
Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress: https://www.nkvts.no/rapport/barn-ungdom-og-
koronakrisen-en-landsomfattende-undersokelse-av-vold-overgrep-og-psykisk-helse-blant-ungdom-i-
norge-varen-2020-delrapport-1-av-3/
Hafstad, G., & Augusti, E.-M. (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten. NKVTS.
Hdir. (2022, 08 24). Tilskuddsrapport 2021. Retrieved from Helsedirektoratet.:
https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/tilskuddsrapport-2021/utbetalinger-til-kunnskaps-og-
kompetansesentrene-innen-psykisk-helse-rus-og-vold
Heeks, M., Reed, S., Tafsiri, M., & Prince, S. (2018). The economic and social costs of crime.
Helsedirektoratet. (2019). Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser.
Helsedirektoratet. (2021). Vurdering av virkninger på folkehelsen og helseeffekter i samfunnsøkonomiske
analyser. Høringsutkast.
Helweg-Larsen, K., Kruse, M., Sørensen, J., & Brønnum-Hansen. (2010). Voldens pris: Samfundsmæssige
omkostninger ved vold mod kvinder. Statens Institut for Folkesundhed.
Hemp, P. (2004). Presenteeism: At Work—But Out of It. Harvard Business Review.
Hjemås, G., Holmøy, E., & Haugstveit, F. (2019). Fremskrivninger av etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og
omsorg mot 2060. Statistisk sentralbyrå.
Haaland, T., Clausen, S.-E., & Schei, B. (2005). Vold i parforhold- ulike perspektiver. NIBR.
Isdal, P. (2000). Meningen med volden. Kommuneforlaget.
James, S. L. (2018). Global, regional, and national incidence, prevalence, and years lived with disability for 354
diseases and injuries for 195 countries and territories, 1990–2017: a systematic analysis for the Global
Burden of Disease Study 2017. The Lancet. doi:DOI:https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)32279-7
Johnston, D., Harvey, S., Glozier, N., Calvo, R., Christensen, H., & Deady, M. (2019). The relationship between
depression symptoms, absenteeism and presenteeism. J Affect Disord.
ME NON ECONOMICS 112 RAPPORT
Justis- og beredskapsdepartementet. (2021). Frihet fra vold: Regjeringens handlingsplan for å forebygge og
bekjempe vold i nære relasjoner 2021–2024. Justis- og beredskapsdepartementet.
Kafka, J., Moracco, K., Taheri, C., Young, B.-R., Graham, L., Macy, R., & Proescholdbell, S. (2022). Intimate partner
violence victimization and perpetration as precursors to suicide. SSM - Population Health.
Kilden . (2020). Koronapandemiens konsekvenser for likestillingen. Retrieved from Kilden :
https://kjonnsforskning.no/nb/koronapandemiens-konsekvenser-for-likestillingen
Kinge, J., Sælensminde, K., Dieleman, J., Vollset, S., & Norheim, O. (2017). Economic losses and burden of disease
by medical conditions in Norway. Health Policy.
KPMG. (2009). The Cost of Violence Against Woman and Their Children. The National Council to Reduce Violence
against Women and their Children.
KPMG. (2019). The workplace impacts of domestic violence and abuse.
Kripos. (2020). Voldtektssituasjonen i Norge.
Kripos. (2022). Nasjonal drapsoversikt 2021. Politiet.
Kruse, M., Sørensen, J., Brønnum-Hansen, H., & Helwig-Larsen, K. (2011). The health care costs of violence against
women. J Interpers Violence.
Lassemo, E., & Sandanger, I. (2018). Potentially traumatic events as predictors of disability pension: A 10-year
follow-up study in Norway. Scandinavian journal of public health 46.3, 340-346.
Lovdata. (LOV-2009-06-19-44). Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova). Retrieved from
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-44
McManus, S., Walby, S., Barbosa, E., Appleby, L., Brugha, T., & Bebbington, P. (2022). Intimate partner violence,
suicidality, and self-harm: a probability sample survey of the general population in England. The Lancet.
Menon Economics. (2018). Kartlegging av voldsoffererstatningsordningen.
Mossige, S., & Stefansen, K. (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. NOVA.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress . (2020). Årsrapport 2020. Oslo: NKVTS.
Norman, R., Byambaa, M., De, R., Butchart, A., Scott, J., & Vos, T. (2012). The long-term health consequences of
child physical abuse, emotional abuse, and neglect: a systematic review and meta-analysis. Plos Med.
NOU 2017: 12. (2017). Svikt og svik: Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep
og omsorgssvikt. Barne- og likestillingsdepartementet.
Nøkleby, H., Borge, T., & Johansen, T. (2021). Konsekvenser av covid-19-pandemien for barn og unges liv og
psykiske helse: oppdatering av en hurtigoversikt. Oslo : Folkehelseinstituttet.
Oslo Economics. (2022). Sykdomsbyrden av behandlingsresistent depresjon.
Pape, H., & Stefansen, K. (2004). Den skjulte volden? En undersøkelse av Oslobefolkningens utsatthet for trusler,
vold og seksuelle overgrep.
ME NON ECONOMICS 113 RAPPORT
Pedersen , S., Kjelsaas, I., Halvorsen, C. A., & Aalen, P. (2022). STÅA I NORSKE KOMMUNER: En kartlegging av
kommunenes oppfyllelse av lovpålagte oppgaver. Oslo : Menon Economics .
Pedersen, S., & Kjelsaas, I. (2021). Brutto produksjonstap av pårørendeinnsats i Norge. Menon Economics.
Politidirektoratet. (2019). Kapasitetsvurdering av etterforskningsområdet.
Rasmussen, I., & Vennemo, H. (2017). Samfunnsøkonomiske konsekvenser av omsorgssvikt og vold mot barn.
Vista Analyse.
Rasmussen, I., Strøm, S., Sverdrup, S., & Vennemo, H. (2012). Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære
relasjoner. Vista Analyse.
Regjeringen . (2019 ). NOU 2019: 20 En styrket familietjeneste — En gjennomgang av familieverntjenesten.
Riksadvokaten. (2008). Rundskriv nr. 3.
Rivara, F., Adhia, A., Lyons, V., Massey, A., Mills, B., Morgan, E., . . . Rowhani-Rahbar, A. (2019). The Effects Of
Violence On Health. HEALTH AFFAIRS.
Robberstad, B. (2009). QALYs vs DALYs vs LYs gained: What are the differences, and what difference do they
make for health care priority setting? Norsk Epidemiologi, 15(2).
Rosten, M. G., Øverli, I. T., & Gundersen, T. (2020). Truffet av volden: Familievernets arbeid med vold i nære
relasjoner. Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA.
RVTS Øst. (2022). En tjeneste for tjenestene: Årsrapport 2021. RVTS Øst.
Siltala, H., Hisasue, T., Hietamäki, J., Saari, J., Laajasalo, T., October, M., . . . Raitanen, J. (2022).
Lähisuhdeväkivallasta aiheutuva palveluiden käyttö ja kustannukset . Finske Statsrådet.
Skrove, G., Lichtwrack, W., Moufack, M. F., Røkkum, N. H., Ulfseth, L. A., & Kojan, B. H. (2021). Konsekvenser av
covid-19 for tjenestetilbudet blant sårbare barn og unge. Trondheim: Institutt for sosialt arbeid, NTNU.
Socialstyrelsen. (2006). Kostnader för våld mot kvinnor - En samhällsekonomisk analys.
SSB. (n.d.). SSB. Retrieved from Tabell 1: Meldinger til barnevernet etter konklusjon, alder og kjønn:
https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/barne-og-familievern/statistikk/barnevern
SSB. (n.d.). Økonomisk sosialhjelp. Retrieved from 12130: Krisesenter og vold i nære relasjoner (K) 2016 - 2021:
https://www.ssb.no/statbank/table/12130
Statens legemiddelverk. (2018). Retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for hurtig metodevurdering av
legemidler.
Stene, R. J. (2020). Fra overgrep til straff - Statistikk om familievold og lovbrudd mot barn i straffesakskjeden
2010-2017.
Stiftelsen Alternativ til Vold. (2022). Årsrapport 2021. Oslo: Stiftelsen Alternativ til Vold.
Stokke, O., Karttinen, E., Halvorsen, C., Vinter, C., & Skogli, E. (2022). Samfunnsverdien av å forebygge
spiseforstyrrelser. Menon-publikasjon nr3/2022.
ME NON ECONOMICS 114 RAPPORT
Stortinget . (2021). Statsbudsjettet 2021: Saldert budsjett for 2021 vedtatt i Stortinget høsten 2020. Oslo :
Stortinget .
Teicher, M., & Samson, J. (2013). Childhood maltreatment and psychopathology: A case for ecophenotypic
variants as clinically and neurobiologically distinct subtypes. Am J Psychiatry.
Thoresen, S., & Hjemdal, O. (2014). Vold og voldtekt i Norge - En nasjonal forekomststudie av vold i et
livsløpsperspektiv. NKVTS.
Torp, O., Drevland, F., & Austeng, K. (2015). Prosess for kostnadsestimering under usikkerhet . Concept temahefte
nr6.
Vatnar, S., Friestad, C., & Bjørkly, S. (2022). Intimate Partner Homicides in Norway 1990–2020: An Analysis of
Incidence and Characteristics. Journal of Interpersonal Violence.
Weinstein, M., Torrance, G., & McGuire, A. (2009). QALYs: the basics. Value Health, 5-9.
Yoshimoto, T., Oka, H., Nagata, T., & Matsudaira, K. (2020). The Economic Burden of Lost Productivity due to
Presenteeism Caused by Health Conditions Among Workers in Japan. J Occup Environ Med.
ME NON ECONOMICS 115 RAPPORT
Vedlegg 1 – Deltakere i referansegruppen
Navn Stilling Virksomhet Deltakelse
Kari Stefansen Forsker, leder Voldsforskningsprogrammet
på Nova
1. og 2. møte
Solveig Bergman Forsker NKVTS 1. møte
Lill Marie Tollerud Spesialrådgiver RVTS (Øst) 1. og 2. møte
Solveig Karin Bø
Vatnar
Psykologspesialist og
voldsforsker
SIFER 1. og 2. møte
Marius Råkil Direktør og
psykologspesialist
Alternativ til Vold 1. møte
Hege Mauroy Administrasjonsleder Krisesentersekretariatet 1. og 2. møte
Ane Fossum Daglig leder Krisesentersekretariatet 1. og 2. møte
Ann Nordal Seniorrådgiver Helsedirektoratet 1. og 2. møte
Tone Salthe Rådgiver NAV 1. møte
Tove Bruusgaard Avdelingsdirektør Bufdir 1. og 2. møte
ME NON ECONOMICS 116 RAPPORT
Vedlegg 2 – Resultater fra usikkerhetsanalysen
Totale kostnader
Totale samfunnskostnader
ME NON ECONOMICS 117 RAPPORT
Totale kostnader knyttet til offentlig og privat ressursbruk
ME NON ECONOMICS 118 RAPPORT
Totalt tap av liv og helsemessig livskvalitet
ME NON ECONOMICS 119 RAPPORT
Totalt produksjonstap
ME NON ECONOMICS 120 RAPPORT
Justissektoren
ME NON ECONOMICS 121 RAPPORT
Helsevesenet
ME NON ECONOMICS 122 RAPPORT
Øvrig offentlig ressursbruk
ME NON ECONOMICS 123 RAPPORT
Frivillig arbeid
ME NON ECONOMICS 124 RAPPORT
Vedlegg 3 – Dokumentasjon av usikkerhetsanalysen
I dette vedlegget dokumenteres usikkerhetsanalysen. Hensikten med denne dokumentasjonen er å skape en
forståelse for grunnlaget for beregningene, hovedresultatene dokumentert i delkapittel x-y.
Kostnader i justissektoren
Ressursbruk i Politiet – orden og forebygging
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det forebyggende arbeidet og ordenstjenesten er nært knyttet til hverandre og vi har
derfor vurdert det som hensiktsmessig å se disse delene av Politiet i sammenheng. Vi har
inkludert håndheving av besøksforbud i dette estimatet av ordenstjeneste. Dette skyldes
at det faller naturlig utenfor straffesaksbehandlingen i politiet, og ressursbruken knyttet
til dette er dels av samme art som ordenstjeneste.
Politiet fører i liten grad ressursbruken knyttet til enkelthendelser, så det er tatt
utgangspunkt i politidistriktenes egne anslag på tidsbruk.
Dagens
situasjon
Forebyggende arbeid hos Politiet er mangfoldig. Det dreier seg både om å avdekke, men
også om å gjøre risikovurderinger og iverksette tiltak for å beskytte de som risikerer å bli
utsatt for vold i nære relasjoner. Politidistriktenes dedikerte ressurser til forebygging er
ulikt organisert på tvers av politidistriktene, og ressursbruken til forebygging varierer både
basert på størrelse på politidistriktet og måten det er organisert på.
Ordenstjenesten i Politiet omfatter både operasjonssentralen og utrykning til hendelser
som kan være både bekymringsmeldinger, eller mer akutte situasjoner der noen enten er
utsatt for vold, eller frykter å bli utsatt for vold.
Antagelser For å anslå ressursbruken til forebyggende arbeid, ordenstjeneste og håndheving av
besøksforbud, har Politidirektoratet bistått oss med å innhente statistikk fra de ulike
politidistriktene.
De fleste politidistriktene har oppgitt antall årsverk som relaterer seg til å forebygge vold
i nære relasjoner, og basert på disse har vi gjort subjektive anslag for distriktene vi ikke
har fått data fra. Anslaget er basert på størrelsen på politidistriktet, sett opp mot svarene
fra øvrige.
Politidistriktene har også kartlagt antall oppdrag som omhandler vold i nære relasjoner,
arbeid knyttet til kontaktforbud og håndheving av dette. Her har vi lagt til gjennomsnittlig
tidsbruk fra politidistriktene.
Usikkerheten i estimatene relaterer seg til at det er krevende for politiet å nøyaktig anslå
ressursbruken tilknyttet hvert oppdrag, hvor mange som delvis jobber med forebygging, i
tillegg til at vi har gjort subjektive vurderinger for politidistriktene vi ikke har informasjon
fra. I sum er denne usikkerheten betydelig i flere ledd av beregning, på både forebygging
og ordenstjeneste.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
ME NON ECONOMICS 125 RAPPORT
Evaluering Antar færre årsverk på
forebygging i
politidistriktene vi ikke har
data for. Antar videre noe
lavere tidsbruk per sak i
ordenstjenesten.
Antar at politidistriktene
som har oppgitt årsverk på
forebygging og antall saker i
ordenstjeneste er
representative for øvrige
politidistrikt.
Antar noe høyere reell
tidsbruk per sak i
ordenstjenesten, og antar
at de som ikke har oppgitt
forebyggende årsverk har
ligger i det øvre sjiktet
relativt til størrelsen på
politidistriktet.
Kvantifisering i
mill. kroner
109 166 223
Ressursbruk i Politiet – straffesaksbehandling (etterforskning, påtale og domstolsbehandling)
Definisjon
Generelle
utfordringer
Politiet fører i liten grad ressursbruken sin til enkeltsaker. Som følge av dette er det
usikkerhet knyttet til ressursbruk per sak. Den største driveren for usikkerhet er imidlertid
antall saker som er VINR, utover de groveste sakstypene drap, drapsforsøk og mishandling
i nære relasjoner.
Dagens
situasjon
Strasak-rapporten 2021 er brukt for å finne antall saker innen de relevante sakstypene.
Vi har lagt til grunn anslag på tidsbruk fra Politidirektoratets kapasitetsvurdering av
etterforskningsområdet fra 2019.
A h f K ’ m 2021.
Antall saker innen kroppsskade og -krenkelse er antall saker hvor «familievoldsknappen»
er huket av i politiets systemer.
Antagelser Voldtekstsituasjonen i Norge (2019) er lagt til grunn for andel seksuallovbrudd som
relaterer seg til VINR. Inkluderer i utgangspunktet kjæresterelasjoner, men vi har justert
for dette.
Vi har lagt til grunn anslag på tidsbruk fra Politidirektoratets kapasitetsvurdering av
etterforskningsområdet fra 2019. Gjennomsnittlig saksbruk per sakstype er anvendt.
Antar at ressursbruk er lik for saker hvor mistenkte og fornærmede er nærstående som i
øvrige saker innen samme sakstype.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering Antar 25 prosent lavere
andel VINR i sakstypene det
er usikkerhet rundt
(voldtekt o/u 14, seksuell
omgang og handling med
mindreårige, kroppsskade
og -krenkelse)
Legger til grunn
Voldtektsituasjonen i Norge
for andel som beste estimat
på andel seksuallovbrudd
der mistenkte er
nærstående og
familievoldsknappen for
antall saker innen
kroppskrenkelse og -skade.
Antar 25 prosent høyere
andel VINR i sakstypene det
er usikkerhet rundt
(voldtekt o/u 14, seksuell
omgang og handling med
mindreårige, kroppsskade
og -krenkelse).
Antar også 25 prosent
høyere tidsbruk i snitt for
saker som omhandler vold i
nære relasjoner.
ME NON ECONOMICS 126 RAPPORT
Kvantifisering i
mill. kroner
287 302 424
Ressursbruk i Politiet – Støttesenter for kriminalitetsutsatte
Definisjon
Generelle
utfordringer
Vi har ikke fått oppgitt andel saker som omhandler vold i nære relasjoner ved alle
støttesentre. Ressursbruken ved støttesentrene for kriminalitetsutsatte er kartlagt
separat gjennom statistikk fra støttesentrene selv om andel vold i nære relasjoner,
kombinert med antall årsverk ved hvert støttesenter.
Statistikken angir saker som er «mishandling» i nære relasjoner, og fanger dermed ikke
opp alle saker som er «vold» i nære relasjoner. Dette bidrar til å undervurdere andelen
saker som kan knyttes til vold i nære relasjoner.
Vi har ikke mottatt statistikk fra alle støttesentre, og andel saker som dreier seg om vold i
nære relasjoner varierer forholdsvis mye mellom politidistriktene. Dette innebærer at det
er usikkerhet knyttet til anslaget.
Dagens
situasjon
Støttesentrene er tett koblet mot det øvrige forebyggende arbeidet i politidistriktene.
Støttesenter for kriminalitetsutsatte er i enkelte politidistrikt underlagt forebyggende
enhet, mens sentrene i andre politidistrikt er underlagt andre enheter.
Ressursbruken ved støttesentrene for kriminalitetsutsatte er kartlagt separat gjennom
statistikk fra støttesentrene om andel saker med vold i nære relasjoner, kombinert med
antall årsverk ved hvert støttesenter. Videre har vi lagt til grunn lønnskostnader per
årsverk i politiet på 891 080 kr. Basert på andel saker med vold i nære relasjoner og antall
ansatte ved støttesentrene, anslår vi en samlet kostnad til vold i nære relasjoner på 16
millioner kroner ved støttesentrene.
Antagelser Vi har antatt at støttesentrene som har oppgitt antall saker med mishandling i nære
relasjoner er representative for de som ikke har gjort det.
Vi har også gjort antakelser knyttet andelen «vold» som er nære relasjoner. Vi har tatt
utgangspunkt i andel av anmeldelser knyttet til kroppsskade og kroppskrenkelse som
relaterer seg til vold i nære relasjoner.
Vi har ikke mottatt statistikk fra alle støttesentre, og andel saker som dreier seg om vold i
nære relasjoner varierer forholdsvis mye mellom politidistriktene.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering Vi antar at andel vold i nære
relasjoner ved støttesentrene vi
ikke har mottatt data fra, er
tilsvarende den laveste andelen
vold i nære relasjoner blant
støttesentrene vi har mottatt
andel for.
Vi har lagt til grunn den
høyeste andelen vold i
nære relasjoner blant
støttesentrene vi ikke har
mottatt statistikk fra.
Vi har lagt til grunn
den høyeste andelen
vold i nære relasjoner
blant støttesentrene vi
ikke har mottatt
statistikk fra.
ME NON ECONOMICS 127 RAPPORT
Kvantifisering i
mill. kroner
9 16 23
Ressursbruk i Politiet – Statens barnehus
Definisjon
Generelle
utfordringer
Foreligger ikke regnskap på enhetene da midlene inngår i rammen til politiets
driftsbudsjett. Vi har tatt utgangspunkt i tildelinger oppgitt i Nova sin evaluering fra 2021
fra POD og HOD
Dagens
situasjon
Majoriteten av tilrettelagte avhør på barnehus relaterer seg til vold i nære relasjoner,
mens de fleste politiavhør dreier seg om seksuelle overgrep. Det er imidlertid en betydelig
andel seksuelle overgrep som skjer i nære relasjoner.
Antagelser Antar at saker som omhandler seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner er like
ressurskrevende i hovedscenarioet.
Andel som relaterer seg til VINR varierer fra 53-73 hvis vi justerer på hvor krevende VINR
er relativt til øvrige saker og andel seksuelle overgrep som er nær relasjon.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering Legger til grunn en
konservativ andel nære
relasjoner for disse
sakstypene på 10 prosent
og lav andel i «annet»-
kategorien.
Antar 30 prosent av
seksuelle overgrep i nære
relasjoner. Saker med vold i
nære relasjoner antas like
ressurskrevende som saker
som omhandler seksuelle
overgrep.
Legger vi til grunn et høyt
anslag på andel seksuelle
overgrep i nære relasjoner
på 40 prosent og høy andel
blant «annet»-kategorien.
Kvantifisering i
mill. kroner
159 199 219
Statsadvokatene og riksadvokaten
Definisjon
Generelle
utfordringer
For flere av lovbruddene som er relevante her, som drap og drapsforsøk, vil det normalt
oppnevnes en statsadvokat. I andre saker med strafferamme over 6 år, som grov
mishandling i nære relasjoner, er det usikkerhet knyttet til andelen hvor det oppnevnes
en statsadvokat. Vi har ikke statistikk over hvor mange saker hvor det oppnevnes en
statsadvokat fordelt på sakstyper, og har derfor ikke et godt grunnlag for å anslå andelen
som relaterer seg til vold i nære relasjoner.
Dagens
situasjon
Vi har tatt utgangspunkt i antall anmeldte saker som relaterer seg til vold i nære relasjoner
og trukket fra saker som blir ansett som mindre alvorlige, som kroppskrenkelse. Videre
har vi anslått andelen av de alvorlige sakene som omhandler vold i nære relasjoner hvor
det oppnevnes en statsadvokat eller riksadvokaten selv. Dette anslaget har vi holdt opp
mot samlet antall påtalebehandlede saker hos statsadvokatene og riksadvokaten for å
beregne andelen av sakene påtalebehandlet av statsadvokatene og riksadvokaten som
kan knyttes til vold i nære relasjoner.
ME NON ECONOMICS 128 RAPPORT
Antagelser Vi har antatt at mindre alvorlige saker ikke påtalebehandles av statsadvokatene. Videre
har vi anslått andelen av de alvorlige sakene som omhandler vold i nære relasjoner hvor
det oppnevnes en statsadvokat eller riksadvokaten selv. Dette anslaget har vi holdt opp
mot samlet antall påtalebehandlede saker hos statsadvokatene og riksadvokaten for å
beregne andelen av sakene påtalebehandlet av statsadvokatene og riksadvokaten som
kan knyttes til vold i nære relasjoner. Videre har vi antatt at disse sakene er like
ressurskrevende som øvrige saker hos Den høyere påtalemyndighet.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering Vi har halvert andelen saker
hvor det oppnevnes en
statsadvokat knyttet til vold
i nære relasjoner fra 20 til
10 prosent i det lave
anslaget, og oppjustert til
30 prosent i det høye
anslaget.
Vi har lagt til grunn at det
oppnevnes en statsadvokat
i 20 prosent av anmeldte
saker knyttet til vold i nære
relasjoner. Dette utgjør i
overkant av 1 200 saker,
eller 5 prosent av alle saker
Statsadvokatene
påtalebehandlet i 2021.
Vi har oppjustert andelen
saker hvor det oppnevnes
en statsadvokat knyttet til
vold i nære relasjoner fra 20
til 30 prosent i det høye
anslaget.
Kvantifisering i
mill. kroner
8 15 23
Domstolene
Definisjon
Generelle
utfordringer
Vi lagt til grunn noe lavere andel vold i nære relasjoner for de sakene der vi har begrenset
kjennskap til andelene, i tillegg til å justere ned gjennomsnittskostnaden iht. usikkerhet
knyttet til domstolenes ressursbruk.
Det er flere kilder til usikkerhet knyttet til anslaget. Andelen av saker som relaterer seg til
vold i nære relasjoner er ikke nødvendigvis sammenfallende med andel anmeldelser.
Videre er det usikkerhet rundt kostnadene tilknyttet saksbehandlingen i tingrettene, som
er beregnet som et snitt for alle meddomsrettssaker.
Dagens
situasjon
Domstoladministrasjonen har på vegne av Menon utarbeidet statistikk for antall
meddomsrettsaker og gjennomsnittskostnader per sak for domstolene i forbindelse med
straffesaker i tingrettene. Sakstallet er hentet fra domstolenes saksbehandlingssystem
Lovisa.
En gjennomsnittlig meddomsrettssak koster rundt 21 000 kroner å behandle i tingrettene.
Dette inkluderer lønn, sosiale kostnader og driftskostnader for dommer og saksbehandler,
og gjelder for alle meddomssaker i tingrettene.
Det er også en del kostnader til andre aktører i gjennomføring av straffesaker i tingrettene.
De største gruppene eksterne aktører er advokater, bistandsadvokater, tolker, sakkyndige
og meddommere.
For å anslå ressursbruk i lagmannsretten og høyesterett, har vi tatt utgangspunkt i andelen
meddomsrettssaker som blir henvist til lagmannsretten etter anke, og antatt at denne
ME NON ECONOMICS 129 RAPPORT
andelen er gjeldende for alle saker som omhandler vold i nære relasjoner. Dette gir oss et
tall på antall saker med vold i nære relasjoner som behandles i lagmannsretten, som
deretter deles på antall saker totalt ved lagmannsretten.
Antagelser Andelen meddomsrettssaker som blir henvist til lagmannsretten etter anke er antatt å
være gjeldende for alle saker som omhandler vold i nære relasjoner.
Vi antar at andelen av saker for lagmannsretten gjenspeiler andelen av lønnskostnadene.
I anslaget for domstoladministrasjonen ser vi på andelen sakene i tingretten utgjør av
samlet antall saker i tingretten. Videre justerer vi for at sakene som kan knyttes til vold i
nære relasjoner er mer ressurskrevende enn en gjennomsnittlig sak. Basert på dette anslår
vi at 4,2 årsverk, eller 3 prosent av samlet ressursbruk ved Domstolsadministrasjonen kan
knyttes til vold i nære relasjoner. Vi legger til grunn samme kostnad per årsverk som for
politiet.
Tallet oppjusteres med en faktor på 1,65 for å ta høyde for at de relevante
lovbruddstypene er mer ressurskrevende enn snittet for alle straffesaker.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering I vårt lave anslag har vi lagt
til grunn noe lavere andel
vold i nære relasjoner for
de sakene der vi har
begrenset kjennskap til
andelene, i tillegg til å
justere ned
gjennomsnittskostnaden
iht. usikkerhet knyttet til
domstolenes ressursbruk.
Andelen saker som går
videre til lagmannsretten
og høyesterett er justert
ned også.
Andelen meddomsrettssaker
som blir henvist til
lagmannsretten etter anke
er antatt å være gjeldende
for alle saker som
omhandler vold i nære
relasjoner.
Vi antar at andelen av saker
for lagmannsretten
gjenspeiler andelen av
lønnskostnadene.
I anslaget for
domstoladministrasjonen
ser vi på andelen sakene i
tingretten utgjør av samlet
antall saker i tingretten.
Videre justerer vi for at
sakene som kan knyttes til
vold i nære relasjoner er
mer ressurskrevende enn en
gjennomsnittlig sak.
I høyt anslag har vi lagt til
grunn noe høyere andeler
vold i nære relasjoner
tilknyttet enkelte
lovbruddstyper, og justert
opp andelen som går
høyere opp i
rettssystemet.
Kvantifisering i
mill. kroner
119 167 223
Konfliktråd
Definisjon
ME NON ECONOMICS 130 RAPPORT
Generelle
utfordringer
Ingen spesielle utfordringer
Dagens
situasjon
Sekretariatet for konfliktrådene har bistått med kartlegging av konfliktrådets totale
ressursbruk på vold i nære relasjoner. Det er mange personer som er involvert i arbeid
med vold i nære relasjoner, både ansatte i de 12 konfliktrådene, ved sekretariatet for
konfliktrådene samt meklere.
I 2021 var 5 prosent av sakene i konfliktrådet direkte relatert til vold i nære relasjoner.
Dette tallet øker betraktelig dersom en tar med alle saker som konfliktrådet definerer som
integritetskrenkende.
Antagelser Sekretariatet for konfliktrådene har gjort en intern ressurskartlegging på tidsbruk i
saksbehandling per sak både for meklingssaker og for straffereaksjonen «oppfølging i
konfliktråd». Tidsbruk per sakstype er deretter multiplisert med antall respektive saker.
Tidsbruk for meklere i saker med vold i nære relasjoner er inkludert i anslaget.
tillegg har Sekretariatet for konfliktrådene kostnader knyttet til å arrangere en årlig
nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner, og gjennomfører opplæring
for meklere om tematikken. Samlet gir dette en ressursbruk tilsvarende 4 prosent av total
bevilgning på 143 millioner kroner i 2021.
Dette er å vurdere som et nedre anslag, ettersom det er flere elementer som trekker i
retning av høyere ressursbruk. I både ungdomssaker og i sivile og henlagte saker fra
politiet kan det være snakk om vold i nære relasjoner uten at dette fremkommer tydelig i
saksbehandlingssystemet eller statistikk.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering Resultatet fra kartleggingen
til Sekretariatet for
konlfiktrådene.
I tillegg kan mange av
ungdommene selv være
utsatt for vold i nære
relasjoner, og
konfliktrådene forsøker å
adressere også dette i løpet
av straffegjennomføringen.
Samlet vurderer vi at et
mest sannsynlig anslag på 5
prosent av ressursbruken,
er tilknyttet vold i nære
relasjoner.
Justerer opp ressursbruken
for å ta høyde for
undervurdering av andel
saker som er vold i nære
relasjoner, og for
ressursbruk som indirekte
knyttes til vold i nære
relasjoner.
Kvantifisering i
mill. kroner
6 7 12
Kontoret for voldsoffererstatning
Definisjon
Generelle
utfordringer
Den nøyaktige andelen av ressursbruken og utbetalingene i KVF som relaterer seg til vold
i nære relasjoner er det knyttet noe usikkerhet til. I Menon (2018) ble utbetalinger av
voldsoffererstatning kartlagt. Mishandling i nære relasjoner utgjorde 18,6 prosent av
ME NON ECONOMICS 131 RAPPORT
sakene. Samtidig vet vi at det er en rekke saker som omhandler vold i nære relasjoner som
faller utenfor mishandling i nære relasjoner. 30 prosent av utbetalingene i 2016 ble
utbetalt til personer som var i nær relasjon til skadevolder. Samtidig var det flere saker
hvor man ikke hadde informasjon om relasjonen mellom skadelidte og skadevolder. Med
det stadige fokuset på vold i nære relasjoner har vi ingen grunn til å tro at denne andelen
har falt siden 2016. I tillegg er det flere saker hvor relasjonen mellom voldsutsatt og
voldsutøver ikke er angitt. Vi har derfor lagt til grunn at 35 prosent av sakene, og dermed
også av utbetalingene, er relatert til vold i nære relasjoner.
Dagens
situasjon
I 2016 var 30 prosent av utbetalinger til personer som hadde blitt utsatt for lovbrudd fra
nærstående slik definert her.
Antagelser Det er hovedsakelig to kilder til usikkerhet i anslaget. Andelen av utbetalinger trenger ikke
samsvare med andelen av ressursbruken. Det kan være mer eller mindre ressursbruk
knyttet til saksbehandling for saker som omhandler nære relasjoner. I tillegg baserer vi oss
på en kartlegging fra 2016, og det kan være endringer i sammensetningen av saker siden
den gang.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering I vårt lave anslag
legger vi til grunn at 30
prosent av
ressursbruken og
utbetalinger
omhandler vold i nære
relasjoner, som er
funnet fra
kartleggingen i 2018.
30 prosent av utbetalingene i 2016
ble utbetalt til personer som var i
nær relasjon til skadevolder.
Samtidig var det flere saker hvor
man ikke hadde informasjon om
relasjonen mellom skadelidte og
skadevolder. Med det stadige
fokuset på vold i nære relasjoner
har vi ingen grunn til å tro at denne
andelen har falt siden 2016. I tillegg
er det flere saker hvor relasjonen
mellom voldsutsatt og voldsutøver
ikke er angitt. Vi har derfor lagt til
grunn at 35 prosent av sakene, og
dermed også av utbetalingene, er
relatert til vold i nære relasjoner.
I tillegg antar vi at det er
tilfeller hvor man ikke
har registrert at det er
nær relasjon mellom
voldsutøver og
voldsoffer. Vi legger
derfor til grunn at 40
prosent av ressursbruk
og utbetalinger relaterer
seg til nære relasjoner.
Kvantifisering i
mill. kroner
8 9 10
Kriminalomsorgen
Definisjon
Generelle
utfordringer
Vi har fått tilsendt gjennomsnittlig antall innsatte og saker med straffegjennomføring i
samfunnet i 2021. Videre har vi brukt andelene vold i nære relasjoner per lovbruddstype
fra kapittel 3.2.
Dagens
situasjon
For å finne ressursbruken i kriminalomsorgen har vi beregnet gjennomsnittstall for antall
innsatte dømt for å ha utøvd vold i nære relasjoner, og multiplisert dette med
driftskostnader per fengselsplass per år.
ME NON ECONOMICS 132 RAPPORT
Anslaget på antall innsatte i 2021 baserer seg på hvor mange år som samlet ble sonet i
2021 som følge av vold i nære relasjoner. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig antall
innsatte i de relevante lovbruddskategoriene. I neste rekke er antall innsatte per
lovbruddskategori multiplisert med andel vold i nære relasjoner for respektive kategorier.
Til slutt har vi multiplisert antallet med gjennomsnittlige driftskostnader for den relevante
soningsformen.
Antagelser Vi antar at andelen vold i nære relasjoner er den samme blant innsatte som blant
anmeldte for hver lovbruddstype.
Usikkerheten i anslaget dreier seg først og fremst om andel av innsatte i de ulike
lovbruddstypene som relaterer seg til nære relasjoner. Her har vi brukt tilsvarende
usikkerhetsspenn som for anmeldte saker og straffesaksbehandling i politiet.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering Usikkerheten i anslaget
dreier seg først og fremst
om andel av innsatte i de
ulike lovbruddstypene som
relaterer seg til nære
relasjoner. I det lave
anslaget tar vi høyde for at
andelen vold i nære
relasjoner er lavere
innenfor flere av
lovbruddstypene.
Antar at andelen vold i
nære relasjoner er den
samme blant innsatte som
blant anmeldte for hver
lovbruddstype.
Legger til grunn en relativt
høy andel vold i nære
relasjoner i lovbruddtypene
hvor det er stor usikkerhet
rundt andelen vold i nære
relasjoner.
Kvantifisering i
mill. kroner
347 471 601
Departement og direktorat
Definisjon
Generelle
utfordringer
De som jobber sporadisk med vold i nære relasjoner vil ikke fanges opp.
Dagens
situasjon
Både i Politidirektoratet (POD) og Justis- og beredskapsdepartementet (JD) er det
dedikerte ressurser som jobber med vold i nære relasjoner.
For å kartlegge ressursbruken i POD og JD har de på forespørsel sett på antall årsverk som
jobber med vold i nære relasjoner. Tilnærmingen har vært å se på årsverk som jobber mer
eller mindre dedikert med tematikken.
Antagelser Vår vurdering er at dette er å anse som et nedre anslag. Det er svært krevende å gi et
anslag på ressursbruk for personell som brukes sporadisk til arbeid relatert til vold i nære
relasjoner og som har en rekke andre oppgaver.
Som et resultat av dette har vi gjort en skjønnsmessig justering av anslaget for å ta høyde
for andre ressurser internt som jobber med tematikken sporadisk. I arbeidet med vold i
nære relasjoner må de dedikerte personene trekke på øvrige ressurser internt i POD og
ME NON ECONOMICS 133 RAPPORT
JD. I tillegg kommer utarbeidelse av strategi- og handlingsplaner hvor man gjerne vil trekke
på ressurser bredt internt, samt fra eksterne. I vårt punktanslag har vi derfor tatt
utgangspunkt i antall årsverk hos henholdsvis POD og JD, og gjennomsnittlige lønns-
kostnader per årsverk. Videre har vi justert dette opp med en faktor på 1,5 i middels
anslag.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering Det ujusterte anslaget fra
POD og JD på 6,3 millioner
kroner vurderer vi som det
lave anslaget.
Vi har gjort en
skjønnsmessig justering av
anslaget for å ta høyde for
andre ressurser internt som
jobber med tematikken
sporadisk. Vi har justert
opp anslaget med en faktor
på 1,5 i middels anslag.
I det høye anslaget har vi
justert opp det laveanslaget
med en faktor på 2 for å ta
høyde for at det kan være
betydelig mer ressursbruk i
resten av virksomhetene
som bruker noe tid på vold
i nære relasjoner.
Kvantifisering i
mill. kroner
6 10 13
Ressursbruk i helsevesenet
Helsetjenestekostander for voldsutsatte voksne: merkostnader
Definisjon
Generelle
utfordringer
Da det ikke er gjennomført norske studier knyttet til betydningen vold i nære relasjoner
har for merforbruk av helsetjenester. Velger å benytte internasjonal forskning som
utgangspunkt i våre beregninger. Anslagene er beheftet med stor usikkerhet.
Dagens
situasjon
Det er gjennomført flere internasjonale kartlegginger av kostandene av merforbruk av
helsetjenester knyttet til vold i nære relasjoner. I beregning av økte
helsetjenestekostnader knyttet til voldsutsatte voksne i Norge velger vi å benytte fire
relevante studier fra Finland, Danmark, Storbritannia og Australia.
En finsk studie undersøker kostandene av helsetjenester samlet for kvinner som er utsatt
for fysisk vold i et parforhold. De anslår at de samlede konsekvensene for helsekostnader
er 150 millioner euro årlig, over en femårsperiode, med gjennomsnittlig årlig merkostnad
på 1024 euro per voldsutsatt.
Den danske studien måler merforbruk av helsetjenester for kvinner over en femårs
periode. I gjennomsnitt over en femårs periode anslår studien et årlig merforbruk på
14 423 danske kroner.
En australsk studie har kartlagt de samfunnsøkonomiske konsekvensene av vold mot
kvinner og barn. Helsetjenestekostnadene beregnes til 863 millioner australske dollar,
som tilsvarer om lag 2,4 milliarder kroner.
ME NON ECONOMICS 134 RAPPORT
Det europeiske instituttet for kjønnslikestilling (EIGE) har beregnet de
samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til partnervold i 2014 og i 2021. Studien anslår
at partnervold medførte samlede helsetjenestekostnader på 1 096 millioner euro i
England og Wales i 2021. Anslaget inkluderer konsekvenser av partnervold, både mot
kvinner og menn.
Antagelser For voksne vil en voldsepisode kunne gi økte kostnader knyttet til ulike helsetjenester over
en periode på mange år. Vi lener oss her på studier som har kartlagt gjennomsnittlig
merforbruk over en periode på 5 år. Det vil si at vi måler merforbruk av helsetjenester i
2021 knyttet til voldshendelser som skjedde i perioden 2016 til 2021.
For å beregne gjennomsnittlige merkostnader per voldsutsatt benytter vi de
internasjonale studiene for å vurdere sannsynlige merkostnader som følge av vold i nære
relasjoner i Norge. Antar at studiene for Finland og Danmark som mest relevante for
norske forhold. For å benytte resultatene fra de ulike studiene i en norsk kontekst justerer
vi for befolkningsstørrelse, forbruk av helsetjenester per innbygger, valuta og
realprisjustering av kostanden til 2021 kroner. Omregner vi resultatene fra den finske
studien til norske forhold finner vi en årlig merkostnad tilsvarende 18 600 kroner per
voldsutsatt. Tilsvarende for den danske studien finner vi en merkostnad for voldsutsatte
kvinner i intervallet 18 500 til 24 000 kroner, omregnet til norske forhold i 2021. Anser den
finske studien som den mest sannsynlige årlige merkostnaden til helsetjenester for voksne
i Norge som er utsatt for vold i nær relasjon innenfor de siste 5 årene. Dette er en
gjennomsnittsstørrelse over fem år hvor det kan være stor variasjon mellom ulike
individer.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 15 000 kroner i
gjennomsnittlig årlig
merforbruk i 2021 for
voksne utsatt for vold i
perioden 2016 til 2021.
18 600 kroner i
gjennomsnittlig årlig
merforbruk i 2021 for
voksne utsatt for vold i
perioden 2016 til 2021.
24 000 kroner i
gjennomsnittlig årlig
merforbruk i 2021 for
voksne utsatt for vold i
perioden 2016 til 2021.
Anslaget tilsvarer øvre
anslag fra den danske
studien.
Kvantifisering i
mill. kroner
Må sees i forhold til
prevalens av voldsutsatte
voksne.
Må sees i forhold til
prevalens av voldsutsatte
voksne.
Må sees i forhold til
prevalens av voldsutsatte
voksne.
Helsetjenestekostander for voldsutsatte voksne: prevalens
Definisjon
Generelle
utfordringer
Da det ikke er gjennomført norske studier knyttet til betydningen vold i nære relasjoner
har for merforbruk av helsetjenester. Velger å benytte internasjonal forskning som
utgangspunkt i våre beregninger. Anslagene er beheftet med stor usikkerhet.
Dagens
situasjon
Det er gjennomført flere internasjonale kartlegginger av kostandene av merforbruk av
helsetjenester knyttet til vold i nære relasjoner. I beregning av prevalens for voldsutsatte
ME NON ECONOMICS 135 RAPPORT
voksne i Norge velger vi å benytte forekomsttallet fra en finsk studie (2022) av Finnish
Institute for Health and Welfare.
Den finske studien legger til grunn at det er 146 000 kvinner som er utsatt for fysisk vold i
nære relasjoner i Finland over en femårsperiode. Studien viser at over det siste året har
om lag fire prosent av den finske befolkningen vært utsatt for vold i nære relasjoner om
lag 220 000. Over de siste fem årene anslås det at om lag 800 000 kan være utsatt, men at
dette ikke uten videre kan sees opp mot deres estimater for enhetskostnader.
Antagelser I beregningen av prevalens eller forekomsten av vold i nære relasjoner er det viktig at
tolkningen av forekomst i størst mulig grad tilsvarer tolkningen som er lagt til grunn ved
studiene for merkostnadene per utsatt er utarbeidet (se Helsetjenestekostander for
voldsutsatte voksne: merkostnader).
Vi antar at den finske studien er mest relevant for norske forhold. Finland er
sammenliknbart med Norge, både når det kommer til befolkningsstørrelse og andre
samfunnsmessige forhold. Følgelig anser vi det som mest hensiktsmessig å gjenbruke
dette estimatet i beregning av helsetjenestekostnader i Norge. Den finske studien legger
til grunn at det er 146 000 kvinner som er utsatt for fysisk vold i nære relasjoner i Finland
over en femårsperiode. Da den finske studien kun ser på vold mot kvinner i parforhold
velger vi å oppjustere tallet. Vi anser 150 000 som det mest sannsynlige antallet utsatte.
Antallet 150 000 er antall forekomst som følge av vold i nære relasjoner over en periode
på fem år. Tallet tar for seg både antall førstegnagsrammede av vold i 2021 og antall
personer som opplever langtidskonsekvensene av en voldshendelse innenfor en femårs
periode, hvor konsekvensene av vold er til stede i 2021. Vold fører til langvarige
konsekvenser for de voldsutsatte og tilknyttede kostnader. Kostnadene knyttet til vold i
nære relasjoner i 2021 er derfor også knyttet til voldshendelser flere år tilbake i tid.
Samtidig er det viktig å ta høyde for at samme individ kan bli rammet flere ganger, med
gjentakende vold, slik at forekomst over 5 år ikke er det samme som forekomst i 1 år x 5.
Førstegangsrammede er spesielt relevant i forbindelse med alvorlige konsekvenser
fremover i tid. For å forhindre dobbelttelling av slike konsekvenser knyttet til gjentakende
vold er det nødvendig å fokusere på andelen som rammes for første gang av alvorlig vold.
Eksempelvis er dette relevant med tanke på å måle overdødelighet - kvinner som opplever
vold i nære relasjoner har kortere forventet gjenværende levetid, alt annet likt. Men dette
er definert ved voldsutsatt/ikke-voldsutsatt, slik at det er viktig å ikke telle på nytt de som
rammes av vold i 2021, dersom de allerede er i gruppen for voldsutsatte.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 100 000 personer rammet
av vold i nære relasjoner i
perioden 2016 – 2021.
150 000 personer rammet
av vold i nære relasjoner i
perioden 2016 – 2021.
300 000 personer rammet
av vold i nære relasjoner i
perioden 2016 – 2021.
Antallet voldsutsatte er
oppjustert betydelig for å ta
hensyn til at den finske
studien ikke inkluderer vold
mot menn, eller vold mot
ME NON ECONOMICS 136 RAPPORT
voksne i nær relasjon
utenom parforhold.
Kvantifisering i
mill. kroner
Må sees i sammenheng
med merkostnadene per
voldsutsatte voksen.
Må sees i sammenheng
med merkostnadene per
voldsusatte voksne.
Må sees i sammenheng
med merkostnadene per
voldsutsatte voksne.
Helsetjenestekostander for voldsutsatte barn: merkostnader
Definisjon
Generelle
utfordringer
Usikkerhet knyttet til omfang av antall utsatte barn og merkostnader av
helsetjenestekostander som følge av vold i nære relasjoner. Velger å ta utgangspunkt i
internasjonale kartlegginger av forventet fremtidig merforbruk av helsetjenester for barn
som har vært utsatt for vold i nære relasjoner.
Dagens
situasjon
En amerikansk ACE-studie (2008) har undersøkt gjennomsnittlig livstidskostnad per barn
som følge av mishandling. Studien anslår at voldshendelser mot barn i 2008 gir en kostnad
på USD 32 648 i økte helsetjenester i barndommen og USD 10 530 i økte helsetjenester i
voksen alder. Dette gir en samlet diskontert merkostnad på 43 178 dollar.
Antagelser Helsetjenestekostnader for voldsutsatte barn bygger på en nåverdiberegning av økte
gjennomsnittlige livstidskostnader som følge av vold i nære relasjoner. Dette innebærer
at kostandene for 2021 også inkluderer merkostnader knyttet til helsetjenester for voksne
personer som opplevde vold i deres barndom.
Som utgangspunkt for kostnadsestimat for merkostnader til helsetjenester per voldsutsatt
barn benytter vi anslag fra ACE-studien i USA. Omregnet til norske forhold (justert for
gjennomsnittlig bruk av helsetjenester, valuta og realprisjustering) utgjør anslaget om lag
160 000 kroner per voldsutsatte barn. Merkostnadene er diskontert til en nåverdi i 2021.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 100 000 kroner i
gjennomsnittlig årlig
merforbruk i 2021 for barn
utsatt for vold.
160 000 kroner i
gjennomsnittlig årlig
merforbruk i 2021 for barn
utsatt for vold.
320 000 kroner i
gjennomsnittlig årlig
merforbruk i 2021 for barn
utsatt for vold.
Kvantifisering i
mill. kroner
Må sees i forhold til
prevalens av voldsutsatte
barn.
Må sees i forhold til
prevalens av voldsutsatte
barn.
Må sees i forhold til
prevalens av voldsutsatte
barn.
Helsetjenestekostander for voldsutsatte barn: prevalens
Definisjon
Generelle
utfordringer
Den relevante forekomsten for å kartlegge helsetjenestekostnader i 2021 er å fokusere på
antall barn som blir utsatt for vold for første gang i dette året. Dette kan også forstås som
antall voldsutsatte barn per årskull.
ME NON ECONOMICS 137 RAPPORT
Dagens
situasjon
I en kartleggingsstudie av omfang og utviklingstrekk av vold og overgrep mot barn og unge
i Norge mellom 2007 og 2015, finner Mossige og Stefansen (2016) at 21 prosent av
ungdommene hadde opplevd fysisk vold fra minst én forelder i løpet av oppveksten.
Andelen som hadde opplevd grov vold fra minst én forelder (dvs. slag med knyttneve,
gjenstand, fått juling), var 6 prosent. Mossige og Stefansen finner at det har vært en
reduksjon i omfanget av mild vold, mens omfanget av grov vold har vært stabilt.
Antagelser Med utgangspunkt i funnene fra Mossige og Stefansen antar vi at minst 3 000 barn
rammes av vold per årskull. Dette danner vårt nedre estimat. I tillegg kommer de
voldstilfellene som ikke fanges opp, samt mindre alvorlige voldstilfeller, men som også får
konsekvenser for barnet. Vi antar at den mest sannsynlige antallet på rammede barn er
5 000. Det øvre estimatet innebærer et antall på 10 000 barn per årskull som er utsatt for
vold i nære relasjon i løpet av oppveksten.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 3 000 voldsutsatt barn. 5 000 voldsutsatt barn. 10 000 voldsutsatt barn.
Kvantifisering i
mill. kroner
Må sees i sammenheng
med merkostnadene per
voldsutsatte barn.
Må sees i sammenheng
med merkostnadene per
voldsutsatte barn.
Må sees i sammenheng
med merkostnadene per
voldsutsatte barn.
Ressursbruk i øvrige deler av offentlig sektor
Barnevernstjenesten i kommunene
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det føres ikke statistikk på hvor stor del av ressursbruken i kommunal barneverntjeneste
som er utløst av vold i nære relasjoner. Vi har derfor tatt utgangspunkt i samlede utgifter
til barnevernstjenestene i kommunene og antatt hvor stor andel av utgiftene som kan
tilskrives vold i nære relasjoner.
Dagens
situasjon
Dagens situasjon er at det kommunene brukte 4,3 milliarder kroner på
barnevernstjenester (KOSTRA-funksjon 244) i 2021.
Antagelser Vi antar at andelen av utgiftene til vold i nære relasjoner kan fastsettes basert på innholdet
i bekymringsmeldinger til barnevernet. I vårt mest sannsynlige anslag antar vi at årsaker
som vold i hjemmet, høy grad av konflikt i hjemmet, barnet er utsatt for fysisk mishandling,
manglende vern av barna fra foreldrene, barnet er utsatt for psykisk mishandling, konflikt
mellom barna som ikke bos sammen, manglende stimulering og regulering av barnet fra
foreldrene, barnet er utsatt for vanskjøtsel og at barnet er utsatt for seksuelle overgrep
betyr at barnet er utsatt for vold i nære relasjoner. Det betyr at 42,9 prosent av netto
driftsutgifter til KOSTRA-funksjon 244 er vårt mest sannsynlige anslag for kostnader i
barnevernstjenestene i kommunene som kan knyttes til vold i nære relasjoner.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
ME NON ECONOMICS 138 RAPPORT
Evaluering Mest sannsynlig anslag
ganger 0,47. Vi antar at høy
grad av konflikt hjemme,
manglende vern av barn fra
foreldre, høy grad av
konflikt blant foreldre som
ikke bor sammen,
manglende stimulering og
regulering av barnet fra
foreldrene, barnet er utsatt
for vanskjøtsel og at barnet
er utsatt for seksuelle
overgrep ikke knytter saken
til vold i nære relasjoner.
42,9 prosent av netto
driftsutgifter til KOSTRA-
funksjon 244.
Mest sannsynlig anslag
ganger 1,16. I tillegg til det
som ligger inne i mest
sannsynlig anslag antar vi at
manglende sensitivitet og
følelsesmessig
tilgjengelighet for barnet
fra foreldrene, manglende
oppfølging av barnets
behov fra foreldrene kan
defineres som vold i nære
relasjoner.
Kvantifisering i
kroner
0,9 milliarder kroner 1,9 milliarder kroner 2,2 milliarder kroner
Barnevernstiltak i kommunene
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det føres ikke statistikk på hvor stor del av ressursbruken i kommunal barnevernstiltak
som er utløst av vold i nære relasjoner. Vi har derfor tatt utgangspunkt i samlede utgifter
til barnevernstiltak i kommunene og antatt hvor stor andel av utgiftene som kan tilskrives
vold i nære relasjoner.
Dagens
situasjon
I 2021 brukte kommunene 1,6 milliarder kroner på barnevernstiltak når barnet ikke er
plassert av barnevernet (KOSTRA-funksjon 251) og 4,3 milliarder kroner på
barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet (KOSTRA-funksjon 252).
Antagelser Vi antar at andelen av utgiftene til vold i nære relasjoner kan fastsettes basert på årsaken
til at barnevernet har iverksatt tiltak. I vårt mest sannsynlige anslag antar vi at årsaker som
vold i hjemmet, høy grad av konflikt i hjemmet, barnet er utsatt for fysisk mishandling,
manglende vern av barna fra foreldrene, barnet er utsatt for psykisk mishandling, konflikt
mellom barna som ikke bos sammen, manglende stimulering og regulering av barnet fra
foreldrene, barnet er utsatt for vanskjøtsel og at barnet er utsatt for seksuelle overgrep
betyr at barnet er utsatt for vold i nære relasjoner. Det betyr at 38,3 prosent av samlede
netto driftsutgifter til KOSTRA-funksjon 251 og 252 er vårt mest sannsynlige anslag for
kostnader til barnevernstiltak i kommunene som kan knyttes til vold i nære relasjoner.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering Mest sannsynlig anslag
ganger 0,33. Vi antar at høy
grad av konflikt hjemme,
manglende vern av barn fra
foreldre, høy grad av
konflikt blant foreldre som
38,3 prosent av samlede
netto driftsutgifter til
KOSTRA-funksjon 251 og
252.
Mest sannsynlig anslag
ganger 1,25. I tillegg til det
som ligger inne i mest
sannsynlig anslag antar vi at
manglende sensitivitet og
følelsesmessig
ME NON ECONOMICS 139 RAPPORT
ikke bor sammen,
manglende stimulering og
regulering av barnet fra
foreldrene, barnet er utsatt
for vanskjøtsel og at barnet
er utsatt for seksuelle
overgrep ikke knytter saken
til vold i nære relasjoner.
tilgjengelighet for barnet
fra foreldrene, manglende
oppfølging av barnets
behov fra foreldrene kan
defineres som vold i nære
relasjoner.
Kvantifisering i
kroner
1,0 milliarder kroner 3,0 milliarder kroner 3,7 milliarder kroner
Statlig barnevern
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det føres ikke statistikk på hvor stor del av ressursbruken i statlig barnevern som er utløst
av vold i nære relasjoner. Vi har derfor tatt utgangspunkt i samlede utgifter til statlig
barnevern og antatt hvor stor andel av utgiftene som kan tilskrives vold i nære relasjoner.
Dagens
situasjon
I 2021 brukte staten 6,8 milliarder kroner på barnevern. Om lag 83 prosent av
driftsutgiftene kan knyttes til plasseringstiltak utenfor hjemmet. En betydelig andel av de
resterende utgiftene omfatter spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet.
Antagelser Vi antar at andelen av utgiftene til vold i nære relasjoner kan fastsettes basert på årsaken
til at det kommunale barnevernet har iverksatt tiltak. Begrunnelsen for denne
forutsetningen er at vet lite om årsaken til at barn som mottar statlige barnevernstiltak,
samtidig som det ikke er grunnlag for å si at sammensetningen av årsakene til statlige tiltak
avviker fra sammensetningen av årsakene til kommunale tiltak.
I vårt mest sannsynlige anslag antar vi at årsaker som vold i hjemmet, høy grad av konflikt
i hjemmet, barnet er utsatt for fysisk mishandling, manglende vern av barna fra
foreldrene, barnet er utsatt for psykisk mishandling, konflikt mellom barna som ikke bos
sammen, manglende stimulering og regulering av barnet fra foreldrene, barnet er utsatt
for vanskjøtsel og at barnet er utsatt for seksuelle overgrep betyr at barnet er utsatt for
vold i nære relasjoner. Det betyr at 38,3 prosent av samlede netto driftsutgifter til
KOSTRA-funksjon 251 og 252 er vårt mest sannsynlige anslag for kostnader til
barnevernstiltak i kommunene som kan knyttes til vold i nære relasjoner.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering Mest sannsynlig anslag
ganger 0,33. Vi antar at høy
grad av konflikt hjemme,
manglende vern av barn fra
foreldre, høy grad av
konflikt blant foreldre som
ikke bor sammen,
manglende stimulering og
regulering av barnet fra
foreldrene, barnet er utsatt
38,3 prosent av samlede
utgifter til statlig
barnevern.
Mest sannsynlig anslag
ganger 1,25. I tillegg til det
som ligger inne i mest
sannsynlig anslag antar vi at
manglende sensitivitet og
følelsesmessig
tilgjengelighet for barnet
fra foreldrene, manglende
oppfølging av barnets
behov fra foreldrene kan
ME NON ECONOMICS 140 RAPPORT
for vanskjøtsel og at barnet
er utsatt for seksuelle
overgrep ikke knytter saken
til vold i nære relasjoner.
defineres som vold i nære
relasjoner.
Kvantifisering i
kroner
0,9 milliarder kroner 2,6 milliarder kroner 3,3 milliarder kroner
Krisesentre
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det er usikkerhet i kostnadsanslaget knyttet til antagelser om andel av total ressursbruk i
krisesentre som kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner. Da det ikke finnes statistikk over
andel av total ressursbruk som kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner har vi tatt
utgangpunkt i tilgjengelig brukerstatistikk for å anslå andel vold i nære relasjoner.
Dagens
situasjon
Hovedkilden til finansieringen av krisesentre er kommunene. I tillegg mottar krisesentre
donasjoner fra enkeltpersoner og organisasjoner. Ifølge SSB, lå samlede kommunale
kostander til krisesentre på 414 millioner kroner i 2021.
Antagelser Antar at kommunale driftsutgifter speiler den totale ressursbruken til krisesentrene,
inkludert mulige donasjoner fra enkeltpersoner og organisasjoner. Siden krisesentre er et
tilbud for personer utsatt for vold i nære relasjoner, antar vi at ressursbruk som kan
tilbakeføres til vold i nære relasjoner drives av brukere av sentrene. Basert på denne
forutsetningen antar vi at andelen av utgiftene som kan knyttes til vold i nære relasjoner
kan fastsettes basert på sivilstatusen til brukerne. Ifølge krisesenterstatistikken levde 66
prosent av de voksne beboerne sammen med noen i et parforhold, enten i samboerskap
eller som gift par. 32 prosent var enten enslig, separert, skilt, enke/enkemann eller hadde
flyttet fra samboer. I tillegg oppga 2 prosent av beboerne at de levde i særbo (Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet , 2022 ).50
Antar at alle sivilstatuser med unntak av særbo
faller under kategorien nær relasjon. Basert på disse forutsetningene antar vi at 98 prosent
av overnattingene på krisesentrene kan relateres til vold i nære relasjoner. Antar at
fordelingen er lik for voksne dagbrukere og brukere som er barn. Det betyr at 98 prosent
av totale kommunale utgifter for krisesentre er vårt mest sannsynlig anslag for kostander
knyttet til krisesentre.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 95 prosent av samlede
kommunale kostander til
krisesentre. Åpner opp for
muligheten for at en lavere
andel av brukerne til
krisesentrene faller
innenfor kategorien nær
relasjon.
98 prosent av samlede
kommunale kostnader til
krisesentre.
100 prosent av samlede
kommunale kostander til
krisesentre. Antar at all
bruk av krisesentre kan
tilbakeføres til vold i nære
relasjoner.
50 Andelene er beregnet basert på 1 645 beboere på krisesentre.
ME NON ECONOMICS 141 RAPPORT
Kvantifisering i
mill. kroner
393 406 414
Krisesentersekretariatet
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det er usikkerhet i kostnadsanslaget knyttet til andel av total ressursbruk for
krisesentersekretariatet og tilhørende hjelpetiltak som kan tilbakeføres til vold i nære
relasjoner.
Dagens
situasjon
Krisesentersekretariatet finansieres gjennom offentlige tilskudd, medlemskontingenter og
donasjoner. Ifølge krisesentersekretariatet lå samlet ressursbruk for sekretariatet på 3,7
millioner kroner i 2021. Sekretariatet drifter i tillegg hjelpetiltaket VO-linjen (Vold- og
overgrepslinjen), med tilhørende driftsutgifter på 8,5 millioner kroner i 2021. Samlet
ressursbruk for Krisesentersekretariatet og VO-linjen blir dermed 12,2 millioner kroner i
2021.
Antagelser Ifølge krisesentersekretariatet kan all drift av både sekretariatet og VO-linjen knyttes til
vold i nære relasjoner. Siden vi benytter en snever definisjon av vold i nære relasjoner,
velger vi å benytte tilsvarende andel som for krisesentrene. Vi antar derfor at 98 prosent
av ressursbruken i Krisesentersekretariatet og VO-linjen kan knyttes til vold i nære
relasjoner i mest sannsynlig anslag. I høyt anslag legger vi til grunn sekretariatets vurdering
av andel på 100 prosent, mens for lavt punktestimat antar vi at 95 prosent av
ressursbruken til krisesentersekretariatet og VO-linjen kan relateres til vold i nære
relasjoner.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 95 prosent av samlede
driftsutgifter for
krisesentersekretariatet og
VO-linjen.
98 prosent av samlede
driftsutgifter for
krisesentersekretariatet og
VO-linjen.
100 prosent av
driftsutgifter for
krisesentersekretariatet og
VO-linjen. Tilsvarer
krisesentersekretariatets
egen antagelse.
Kvantifisering i
mill. kroner
11,6 12,0 12,2
Statsforvaltere
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det føres ikke statistikk over ressursbruken til Statsforvaltere og tilhørende embete som
kan knyttes til vold i nære relasjoner. Vi velger å basere ressursbruk på antall årsverk
Statsforvaltere anslår kan knyttes til arbeid med vold i nære relasjoner. Det er stor
usikkerhet knyttet til anslaget.
Dagens
situasjon
Stasforvaltere har et bredt samfunnsoppdrag, hvor oppdrag som omhandler vold i nære
relasjoner utgjør en liten del av tematikken i deres arbeid og er fordelt på ulike enheter og
ansatte. Arbeid som kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner er blant annet å føre tilsyn
og behandle klagesaker for barnevernet, krisesentre og NAV. Annet relevant arbeid er
ME NON ECONOMICS 142 RAPPORT
veiledning og kartlegging av kommunenes handlingsplaner mot vold i nære relasjoner,
samt implementering av de voldsforebyggende verktøyene «snakke sammen» og «jeg
vet».
Antagelser Vi har forespurt Statsforvaltere og tilhørende embete om anslag på antall årsverk som kan
tilskrives arbeid med vold i nære relasjoner. Vi har mottatt anslag på årsverk av 4 av 10
Statsforvaltere, som til sammen utgjør 1,65 årsverk i 2021. Vi antar en lineær
sammenheng mellom antall årsverk knyttet til arbeid med vold i nære relasjoner og antall
innbyggere i statsforvalterens tilhørende fylke. Gitt forutsetningen om lineær
sammenheng mellom årsverk og antall innbyggere, velger vi å predikere antall årsverk for
de punktene vi ikke har fått noe informasjon om. Får dermed at antall årsverk sammenlagt
for de 10 statsforvalterne utgjør 9,8 årsverk. Antar at anslaget utgjør et minsteanslag for
årsverk knyttet til vold i nære relasjoner. Antar videre at ressursbruken for ett årsverk
utgjør en årslønn på 483 240 kroner, samt et påslag på 25 prosent for å dekke sosiale
kostnader og arbeidsgiveravgift.51
Finner anslått ressursbruk ved å gange antall årsverk
med ressursbruken for ett årsverk. Dette tilsvarer 5,9 millioner kroner i 2021.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 9,8 årsverk. Utgjør
statsforvalterenes egne
vurderinger av årsverk
knyttet til vold i nære
relasjoner, samt predikerte
antall årsverk for
statsforvaltere vi mangler
anslåtte årsverk for.
19,6 årsverk. Antar at
statsforvaltningen benytter
dobbelt så mange årsverk
som lavt anslag. Antagelsen
baserer seg blant annet på
at store deler av
statsforvelterenes
tilsynsarbeid implisitt kan
tilbakeføres til vold i nære
relasjoner.
29,4 årsverk. Antar at
statsforvaltningens arbeid
med vold i nære relasjoner
utgjør tre ganger så mange
årsverk som lavt anslag.
Kvantifisering i
mill. kroner
5,9 11,8 17,8
NAV
Definisjon
Generelle
utfordringer
Generelt er det stor usikkerhet rundt hvor mange er i kontakt med NAV og bruker deres
tjenestetilbud som en konsekvens av vold i nære relasjoner.
Dagens
situasjon
Både voldsutsatte, pårørende og voldsutøvere vil være avhengig av oppfølging fra NAV i
situasjoner der vold i nære relasjoner fører til at inntektsgrunnlaget faller bort. Dette kan
være knyttet til negative helsemessige konsekvenser som følge av vold. Samtidig er det
viktig å ta høyde for at det ikke er et en-til-en-forhold mellom å oppleve vold i nære
relasjoner og ha behov for oppfølging fra NAV. Vold i nære relasjoner er overrepresentert
i grupper med lavere sosioøkonomisk status, noe som innebærer at mange av de som
utsettes for vold, vil være i avhengig av oppfølging fra NAV også i fravær av vold. For mange
andre som utsettes for vold vil det ikke føre til konsekvenser som innebærer kontakt med
51 Lagt til grunn lønnskategori fra SSB Tabell 11419: Månedslønn, gjennomsnitt, kontoryrker, statsforvaltningen, 84.12:
offentlig adm. Tilknyttet helsestell, sosial virksomhet, undervisning, kirke, kultur og miljøvern, begge kjønn, heltid.
ME NON ECONOMICS 143 RAPPORT
NAV. Dette kan være knyttet til at en går på jobb som tidligere, eller at det er kortere tid
med sykemeldinger, berører arbeidsgiver og fastlege, uten at NAV involveres.
Overføringer fra NAV er ikke en samfunnsøkonomisk kostnad. Tapt produksjon dekkes i
andre deler av analysen.
Antagelser Det antas at 20 000 personer var mottok oppfølging fra NAV, som medfører merkostnader
hos NAV i form av økt ressursbruk hos de ansatte.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 10 000 brukere 20 000 brukere 30 000 brukere
Kvantifisering i
mill. kroner
171 343 515
Kliniske saker i familievernet
Definisjon
Generelle
utfordringer
Generelt er det stor usikkerhet rundt andel av total ressursbruk som kan tilskrives vold i
nære relasjoner i familievernet. I henhold til kliniske saker er det usikkerhet knyttet til
både andel av total ressursbruk som kan knyttes til kliniske saker i familievernet, samt
usikkerhet rundt antall kliniske saker som relaterer seg til vold i nære relasjoner.
Utfordringer knyttet til antall saker som relaterer seg til vold i nære relasjoner. Av saker
som er kategorisert som fysisk/psykisk vold og seksuelt misbruk er det registreringspraksis
av saker i familieverntjenesten og en generell grovkorna registering som kan medføre
overlapp mellom tema og feilregistrering av saker. Usikkerheten kan imidlertid gå begge
veier.
Dagens
situasjon
Familievernkontorene er fullfinansiert av staten og ble tildelt 613,4 millioner kroner over
statsbudsjettet i 2021 (Stortinget , 2021). Kliniske saker utgjør hoveddelen av
virksomheten til familievernet.
Antagelser Basert på tall fra Bufdir, utgjorde antall registrerte timer i møte med klienter til sammen
190 782 timer i 2021. Av dette var 148 518 timer brukt på kliniske saker. Finner at kliniske
saker utgjør 78 prosent av total timebruk på klienter i familievernet. Antar at
ressursbruken til familievernet drives av omfanget av meklinger og kliniske saker og
grupper i familievernet. Siden vi ikke har informasjon over timebruk internt i familievernet
utover antall timer brukt i avtaler med klienter i meklinger, kliniske saker og kliniske
grupper antar vi at all ressursbruk i familievernet kan fordeles utover disse tre sakstypene.
Følgelig antar vi også at forberedelse og etterarbeid tilhørende møter med klient er like
store på alle områder. Basert på disse forutsetningene antar vi at 78 prosent
ressursbruken til familievernet er knyttet til kliniske saker. Tilhørende kostnadsanslag for
kliniske saker utgjør dermed 477,5 millioner kroner i 2021.
For å finne andel kliniske saker som kan relateres til vold i nære relasjoner tar vi
utgangspunkt i SSB sin statistikk over avsluttede kliniske saker etter registrert tema drøftet
i behandlingssamtalene. Antar følgende relevante kategorier, samt tilhørende andel av
sakene som kan relateres til vold i nære relasjoner i mest sannsynlig anslag: barnets
ME NON ECONOMICS 144 RAPPORT
situasjon i foreldrenes konflikt (30 prosent av sakene), tvangsekteskap (50 prosent av
sakene), bruk av rusmidler (30 prosent av sakene), fysisk/psykisk vold og eller seksuelt
misbruk (100 prosent av sakene), samt annet alvorlig hendelse (30 prosent av sakene).
Ved å legge til grunn disse forutsetningene, finner vi at 6,8 prosent av totalt antall kliniske
saker kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner. Antar videre at 6,8 prosent av kostandene
knyttet til kliniske saker (477,5 millioner kroner) kan knyttes til vold i nære relasjoner i
mest sannsynlig anslag.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 5,1 prosent av totalt antall
kliniske saker kan relateres
til vold i nære relasjoner.
Tilsvarende andel av totale
kostander for kliniske
saker. Basert på følgende
antatte relevante
kategorier og tilhørende
anslåtte andeler: barnets
situasjon i foreldrenes
konflikt (10 prosent av
sakene), tvangsekteskap
(10 prosent av sakene),
bruk av rusmidler (10
prosent av sakene),
fysisk/psykisk vold og eller
seksuelt misbruk (100
prosent av sakene), samt
annet alvorlig hendelse (10
prosent av sakene).
6,8 prosent av totalt antall
kliniske saker kan relateres
til vold i nære relasjoner.
Tilsvarende andel av totale
kostander for kliniske
saker.
8,0 prosent av totalt antall
kliniske saker kan relateres
til vold i nære relasjoner.
Tilsvarende andel av totale
kostander for kliniske
saker. Basert på følgende
antatte relevante
kategorier og tilhørende
anslåtte andeler: barnets
situasjon i foreldrenes
konflikt (50 prosent av
sakene), tvangsekteskap
(90 prosent av sakene),
bruk av rusmidler (50
prosent av sakene),
fysisk/psykisk vold og eller
seksuelt misbruk (100
prosent av sakene), samt
annet alvorlig hendelse (50
prosent av sakene).
Kvantifisering i
mill. kroner
24,2 32,6 38,4
Meklingssaker i familievernet
Definisjon
Generelle
utfordringer
Generelt er det stor usikkerhet rundt andel av total ressursbruk som kan tilskrives vold i
nære relasjoner i familievernet. I henhold til meklingssaker er det usikkerhet knyttet til
både andel av total ressursbruk som kan knyttes til meklingssaker i familievernet, samt
usikkerhet rundt antall meklinger som relaterer seg til vold i nære relasjoner.
Utfordringer knyttet til antall saker som relaterer seg til vold i nære relasjoner. Av saker
som er kategorisert som fysisk/psykisk vold og seksuelt misbruk er det registreringspraksis
av saker i familieverntjenesten og en generell grovkorna registering som kan medføre
overlapp mellom tema og feilregistrering av saker. Usikkerheten kan imidlertid gå begge
veier.
ME NON ECONOMICS 145 RAPPORT
Dagens
situasjon
Familievernkontorene er fullfinansiert av staten og ble tildelt 613,4 millioner kroner over
statsbudsjettet i 2021 (Stortinget , 2021).
Antagelser Basert på tall fra Bufdir, utgjorde antall registrerte timer i møte med klienter til sammen
190 782 timer i 2021. Av dette var 36 352 timer brukt på meklinger. Finner at meklinger
utgjør 19 prosent av total timebruk på klienter i familievernet. Antar at ressursbruken til
familievernet drives av omfanget av meklinger og kliniske saker og grupper i familievernet.
Siden vi ikke har informasjon over timebruk internt i familievernet utover antall timer
brukt i avtaler med klienter i meklinger, kliniske saker og kliniske grupper antar vi at all
ressursbruk i familievernet kan fordeles utover disse tre sakstypene. Følgelig antar vi også
at forberedelse og etterarbeid tilhørende møter med klient er like store på alle områder.
Basert på disse forutsetningene antar vi at 19 prosent ressursbruken til familievernet er
knyttet til meklinger. Tilhørende kostnadsanslag for meklingssaker utgjør dermed 116,9
millioner kroner i 2021.
Ifølge SSB var det 18 105 avsluttede meklingssaker i familievernet i 2021. Meklingene kan
være i regi av familievernet og/eller eksterne meklere. Basert på statistikk fra SSB, finner
vi at 22 prosent av meklingsinstansene i avsluttede meklinger for 2021 var av eksterne
meklere, mens resterende meklingsinstanser knyttes til familievernet internt.52
For å
regne ut andelen av meklingssakene som kan knyttes til vold i nære relasjoner, tar vi
utgangspunkt i kategoriseringen i FADO. Verktøyet gir en oversikt over antall saker hvor
familievernet har huket av «ja» i feltet «voldsproblematikk». Ser vi på registeringen av
saker i FADO var 13 prosent av interne meklingssaker relatert til voldsproblematikk i 2021.
Vi antar tilsvarende andel for eksterne meklingsinstanser. Sammenlagt anslår vi at 2 370
meklingssaker (13 prosent) av totalt antall avsluttede meklinger i 2021 er relatert til vold i
nære relasjoner. Antar videre at 13 prosent av kostandene knyttet til meklingssaker (116,9
millioner kroner) kan relateres til vold i nære relasjoner i mest sannsynlig anslag.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 10 prosent av totalt antall
meklingssaker kan relateres
til vold i nære relasjoner.
Tilsvarende andel av totale
kostander for
meklingssaker. Antar at
ikke alle meklingssaker
registrert som
«voldsproblematikk» som
kan relateres til vold i nære
relasjoner.
13 prosent av totalt antall
meklingssaker kan relateres
til vold i nære relasjoner.
Tilsvarende andel av totale
kostander for
meklingssaker.
15 prosent av totalt antall
meklingssaker kan relateres
til vold i nære relasjoner.
Tilsvarende andel av totale
kostander for
meklingssaker. Antar at det
er flere meklingssaker som
kan tilbakeføres til vold i
nære relasjoner som ikke
har blitt kategorisert som
«voldsproblematikk» i
FADO.
Kvantifisering i
mill. kroner
11,7 15,3 17,5
52 SSB tabell 10939: Avsluttede meklinger og resultat, etter meklingsinstans, statistikkvariabel, år og region.
ME NON ECONOMICS 146 RAPPORT
Kliniske grupper i familievernet
Definisjon
Generelle
utfordringer
Generelt er det stor usikkerhet rundt andel av total ressursbruk som kan tilskrives vold i
nære relasjoner i familievernet. I henhold til kliniske grupper er det usikkerhet knyttet til
både andel av total ressursbruk som kan knyttes til kliniske saker i familievernet, samt
usikkerhet rundt antall kliniske grupper som relaterer seg til vold i nære relasjoner.
Utfordringer knyttet til antall saker som relaterer seg til vold i nære relasjoner. Av saker
som er kategorisert som fysisk/psykisk vold og seksuelt misbruk er det registreringspraksis
av saker i familieverntjenesten og en generell grovkorna registering som kan medføre
overlapp mellom tema og feilregistrering av saker. Usikkerheten kan imidlertid gå begge
veier.
Dagens
situasjon
Familievernkontorene er fullfinansiert av staten og ble tildelt 613,4 millioner kroner over
statsbudsjettet i 2021 (Stortinget , 2021). Basert på statistikk fra SSB var det 339 kliniske
grupper med ulike behandlingsformål i 2021.
Antagelser Basert på tall fra Bufdir, utgjorde antall registrerte timer i møte med klienter til sammen
190 782 timer i 2021. Av dette var 5 912 timer brukt på kliniske grupper. Finner at kliniske
grupper utgjør 3 prosent av total timebruk på klienter i familievernet. Antar at
ressursbruken til familievernet drives av omfanget av meklinger og kliniske saker og
grupper i familievernet. Siden vi ikke har informasjon over timebruk internt i familievernet
utover antall timer brukt i avtaler med klienter i meklinger, kliniske saker og kliniske
grupper antar vi at all ressursbruk i familievernet kan fordeles utover disse tre sakstypene.
Følgelig antar vi også at forberedelse og etterarbeid tilhørende møter med klient er like
store på alle områder. Basert på disse forutsetningene antar vi at 3 prosent ressursbruken
til familievernet er knyttet til kliniske grupper. Tilhørende kostnadsanslag for kliniske
grupper utgjør dermed 19,0 millioner kroner i 2021.
For å finne andel kliniske grupper som kan relateres til vold i nære relasjoner tar vi
utgangspunkt i SSB sin statistikk over antall kliniske grupper etter registrert tema drøftet i
behandlingene. Antar følgende relevante kategorier, samt tilhørende andel av sakene som
kan relateres til vold i nære relasjoner i mest sannsynlig anslag: vold/overgrep (100
prosent av sakene), annen alvorlig hendelse (10 prosent av sakene), sinnemestring (90
prosent av sakene) og foreldre som har mistet omsorg for egne barn (100 prosent av
sakene). Ved å legge til grunn disse forutsetningene, finner vi at 22 prosent av
behandlingen i kliniske grupper kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner. Antar videre at
22 prosent av kostandene knyttet til kliniske grupper (19,0 millioner kroner) kan knyttes
til vold i nære relasjoner i mest sannsynlig anslag.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 19 prosent av behandlingen
i kliniske grupper kan
relateres til vold i nære
relasjoner. Tilsvarende
andel av totale kostander
for kliniske grupper. Basert
22 prosent av behandlingen
i kliniske grupper kan
relateres til vold i nære
relasjoner. Tilsvarende
andel av totale kostander
for kliniske grupper.
23 prosent av behandlingen
i kliniske grupper kan
relateres til vold i nære
relasjoner. Tilsvarende
andel av totale kostander
for kliniske grupper. Basert
ME NON ECONOMICS 147 RAPPORT
på følgende antatte
relevante kategorier og
tilhørende anslåtte andeler:
vold/overgrep (90 prosent
av sakene), annen alvorlig
hendelse (0 prosent av
sakene), sinnemestring (80
prosent av sakene) og
foreldre som har mistet
omsorg for egne barn (90
prosent av sakene).
på følgende antatte
relevante kategorier og
tilhørende anslåtte andeler:
vold/overgrep (100 prosent
av sakene), annen alvorlig
hendelse (20 prosent av
sakene), sinnemestring
(100 prosent av sakene) og
foreldre som har mistet
omsorg for egne barn (100
prosent av sakene).
Kvantifisering i
mill. kroner
3,7 4,1 4,4
Forskningsrådet
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det finnes ikke en offentlig oversikt over forskningsrådets ressursbruk til forsking relatert
til vold i nære relasjoner. Som utgangspunkt velger vi å benytte systematisk søk over
prosjekter som har mottatt tildelinger fra forskningsrådet, samt tilhørende utdeling for å
anslå kostandene knyttet til forskning finansiert av forskningsrådet på vold i nære
relasjoner for 2021.
Dagens
situasjon
Norges forskningsråd fordeler rundt 10 milliarder kroner til forsking og innovasjon.
Antagelser Basert på systematiske søk i prosjektbanken til forskningsrådet, etterfulgt av manuelle
vurderinger, antar vi at 17 prosjekter finansiert av forskningsrådet kan relateres til vold i
nære relasjoner for 2021. Antar lik ressursbruk for hvert år innenfor prosjektperioden og
deler total prosjektramme på antall år som hvert prosjekt pågår. Videre antar vi at
prosjektmidlene ble utdelt første år i prosjektperioden og prisjuster prosjektmidlene til
2021-kroner med konsumprisindeksen. Basert på denne tilnærmingen anslår vi at
tildelinger fra Forskningsrådet knyttet til forskning på vold i nære relasjoner summerer seg
til 20,4 millioner kroner for 2021. Vi tar hensyn til tilstedeværelse av usikkerhet ved å
trekke fra 10 prosent i lavt anslag og legge til 10 prosent i høyt anslag.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering Minus 10 prosent av mest
sannsynlig anslag.
100 prosent av midler gitt
av forskningsrådet til vold i
nære relasjoner for 2021.
Plusser på 10 prosent av
mest sannsynlig anslag.
Kvantifisering i
mill. kroner
18,4 20,4 22,5
Øvrig forskning
Definisjon
ME NON ECONOMICS 148 RAPPORT
Generelle
utfordringer
Vi mangler detaljert informasjon om ressursbruk til forskning finansiert av
finansieringskilder utover Forskningsrådet. Vi velger derfor å legge på et påslag på
kostnadsanslaget for Forskningsrådet for å inkludere manglede finansieringskilder. Det er
stor usikkerhet knyttet til anslagene.
Dagens
situasjon
Av øvrig forskning utover forskning finansiert av Forskningsrådet, finnes det mange
forskningsprosjekter som retter seg mot vold i nære relasjoner, for eksempel forsknings-
prosjekter i regi av ulike forskningssentre, departementer og universiteter. Noen av disse
forskningsprosjektene vil være inkludert i kostnadsanslaget for Forskningsrådet, mens
andre ikke.
Antagelser Antar at ressursbruken for øvrig forskning knyttet til vold i nære relasjoner i 2021 utgjør
et påslag på kostnadsanslagene for Forskningsrådet på mellom 20 og 70 prosent. For mest
sannsynlig anslag antar vi at øvrig forskning tilsvarer 50 prosent av middels kostnadsanslag
for Forskningsrådet.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 20 prosent av kostandene
for Forskningsrådets lave
anslag.
50 prosent av kostandene
for Forskningsrådets mest
sannsynlige anslag.
70 prosent av kostandene
for Forskningsrådets høye
anslag.
Kvantifisering i
mill. kroner
3,8 10,2 15,7
NKVTS
Definisjon
Generelle
utfordringer
Usikkerhet knyttet til andel av total ressursbruk som kan knyttes til vold i nære relasjoner.
Dagens
situasjon
Ressursbruken til NKVTS utgjorde 107,3 millioner kroner i 2021.
Antagelser Vi har forespurt NKVTS om andel av total ressursbruk som kan knyttes til vold i nære
relasjoner. NKVTS anslår at 31 prosent av total ressursbruk kan tilbakeføres til vold i nære
relasjoner etter straffelovens definisjon av «nær relasjon». Vi velger å legge denne antatte
andelen til grunn for mest sannsynlig anslag.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 26 prosent av total
ressursbruk. Åpner opp for
at den reelle ressursbruken
knyttet til vold i nære
relasjoner er lavere enn
mest sannsynlig anslag.
31 prosent av total
ressursbruk.
36 prosent av total
ressursbruk. Åpner opp for
at den reelle ressursbruken
knyttet til vold i nære
relasjoner er høyere enn
mest sannsynlig anslag.
Kvantifisering i
mill. kroner
27,9 33,3 38,6
RVTS
Definisjon
ME NON ECONOMICS 149 RAPPORT
Generelle
utfordringer
Vi mangler informasjon om både RVTS-enes fulle finansiering og deres ressursbruk knyttet
til vold i nære relasjoner. Vi velger å benytte Helsedirektoratets tildelinger og føringer som
utgangspunkt for å anslå totale kostnader relatert til vold i nære relasjoner.
Dagens
situasjon
Ifølge Helsedirektoratets tildelingsrapport for 2021 mottok RVTS-ene 147 millioner kroner
i driftstilskudd.
Antagelser Antar at driftstilskuddet fra Helsedirektoratet utgjør den totale ressursbruken for RVTSene
i 2021. Antar videre at ressursene fordeles likt mellom de fem ulike temaområdene:
flyktningehelse og tvungen migrasjon, forebygging av selvmord og selvskading, kriser og
katastrofer, traumer og traumatisk stress, og vold og overgrep. Basert på denne
forutsetningen, får vi at 20 prosent av total ressursbruk kan knyttes til vold og overgrep.
Antar at RVTS opererer med en bredere definisjon av nær relasjon enn straffeloven. Basert
på antagelsen om at RVTS benytter en bred definisjon av vold i nære relasjoner, antar vi
at 15 prosent av ressurssentrenes totale ressursbruk kan knyttes til vold i nære relasjoner
i mest sannsynlig anslag.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 10 prosent av total
ressursbruk.
15 prosent av total
ressursbruk.
26 prosent av total
ressursbruk.
Kvantifisering i
mill. kroner
14,7 22,1 38,2
Nok.- sentre
Definisjon
Generelle
utfordringer
Usikkerhet knyttet til andel av total ressursbruk som kan knyttes til vold i nære relasjoner.
Dagens
situasjon
Basert på tall fra Brønnøysundregisteret utgjorde totale driftsutgifter for alle Nok.-sentre
111 millioner kroner i 2021. Tallet inkluderer også paraplyorganisasjonen for Nok.-
sentrene, ved navnet Nok.Norge.
Antagelser Vi har forespurt alle Nok.-sentrene om de kan anslå deres ressursbruk relatert til vold i
nære relasjoner. Basert på responsen til 7 Nok.-sentrene utgjør andelen vold i nære
relasjoner av sentrenes samlede ressursbruk i gjennomsnitt 75 prosent. Antar at 75
prosent av samlet ressursbruk for Nok.-sentre kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner
for mest sannsynlig anslag.
For alle Nok.-sentre ser vi bort ifra frivillig arbeid, da beregninger av frivillig innsats anslås
i eget kostnadsanslag.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 37,4 prosent av total
ressursbruk. Andelen er
basert på Bufdir sin
75 prosent av total
ressursbruk, basert på
80 prosent av total
ressursbruk. Responsen til
Nok.-sentrene tyder på stor
ME NON ECONOMICS 150 RAPPORT
statistikk om individuelle
brukere som har vært
utsatt for seksuelle
overgrep av en eller flere
personer i nær relasjon.
gjennomsnittlig selvoppgitt
anslag fra Nok.-sentre.
variasjon i antatt
ressursbruk knyttet til vold i
nære relasjoner.
Selvoppgitt anslått andel
varierer fra 10 til 100
prosent. Basert på
brukerstatistikken til Bufdir
antar vi at det er lite
sannsynlighet for at 100
prosent av ressursbruken
kan relateres til vold i nære
relasjoner.
Kvantifisering i
mill. kroner
41,5 83,2 88,8
Øvrige incestsentre
Definisjon
Generelle
utfordringer
Usikkerhet knyttet til total ressursbruk og andel av total ressursbruk som kan knyttes til
vold i nære relasjoner.
Dagens
situasjon
Utover Nok.-sentre, finner vi seks øvrige incestsentre.
Antagelser Av mangel på informasjon om ressursbruken for fem av de seks resterende incestsentre
anslår vi ressursbruk basert på registrerte årsverk.53
Ifølge Bufdir utgjør årsverkene til disse
sentrene til sammen 24 årsverk. Vi antar en årslønn per årsverk lik 532 920 kroner54
, og
legger til 25 prosent for å dekke sosiale kostnader og arbeidsgiveravgift. Antatt total
ressursbruk blir da 16 millioner kroner. For ett av incestsentrene har vi informasjon om
driftsutgifter, hvor utgiftene i 2021 lå på 5,5 millioner kroner. Vi antar at andelen av
ressursbruken som kan relateres til vold i nære relasjoner er lik antatte andeler for Nok.-
sentrene. For mest sannsynlig anslag tilsvarer dette en andel på 75 prosent.
Ser bort ifra frivillig arbeid, da beregninger av frivillig innsats anslås i eget kostnadsanslag.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 37,4 prosent av total
ressursbruk. Andelen er
basert på Bufdir sin
statistikk om individuelle
brukere som har vært
utsatt for seksuelle
75 prosent av total
ressursbruk, basert på
gjennomsnittlig selvoppgitt
anslag fra Nok.-sentre.
80 prosent av total
ressursbruk. Responsen til
Nok.-sentrene tyder på stor
variasjon i antatt
ressursbruk knyttet til vold i
nære relasjoner.
Selvoppgitt anslått andel
53 For Smiso Troms, har vi driftsutgifter for 2021. I beregningene legger vi derfor til grunn driftsutgiftene for Smiso Troms
istedenfor årsverk.
54 SSB Tabell 11418: 3412 Miljøarbeidere innen sosiale fagfelt.
ME NON ECONOMICS 151 RAPPORT
overgrep av en eller flere
personer i nær relasjon.
varierer fra 10 til 100
prosent. Basert på
brukerstatistikken til Bufdir
antar vi at det er lite
sannsynlighet for at 100
prosent av ressursbruken
kan relateres til vold i nære
relasjoner.
Kvantifisering i
mill. kroner
8,1 16,2 17,3
Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV)
Definisjon
Generelle
utfordringer
Lite usikkerhet i kostnadsanslaget. Har regnskapstall fra Brønnøysundregisteret og vi anser
andel av ressursbruk som kan knyttes til vold i nære relasjoner som sannsynlig.
Dagens
situasjon
Ifølge Brønnøysundregisteret lå samlet ressursbruk for ATV på om lag 115 millioner kroner
for regnskapsåret 2021.
Antagelser ATV oppgir selv at 100 prosent av virksomhetens ressursbruk kan knyttes til vold i nære
relasjoner. Vi antar at ATVs totale ressursbruk i 2021 tilsvarer omsetningen samme år (115
millioner kroner). Basert på at ATV opererer innenfor straffelovens definisjon av vold i
nære relasjoner, samt ATVs egen vurdering av andel knyttet til vold i nære relasjoner,
anser vi det som mest sannsynlig at 100 prosent av total ressursbruk kan relateres til vold
i nære relasjoner. Videre oppgir stiftelsen at de ikke hadde frivillig innsats i 2021.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 90 prosent av total
ressursbruk. Åpner opp for
at ikke all ressursbruk kan
relateres til vold i nære
relasjoner.
100 prosent av total
ressursbruk.
100 prosent av total
ressursbruk.
Kvantifisering i
mill. kroner
103 115 115
Øvrige ideelle organisasjoner: Tildelinger fra Sekretariatet for konfliktrådene
Definisjon
Generelle
utfordringer
Sekretariatet for konfliktrådene deler ut midler til en rekke virksomheter, inkludert
virksomheter vi har beregnet egne kostnadsanslag for. Det vil dermed være usikkerhet på
tvers av beregningene knyttet til dobbelttelling. Da vi har oversikt over mottakerne av
tilskuddene, tilskriver vi imidlertid lav sannsynlighet for dobbelttelling.
ME NON ECONOMICS 152 RAPPORT
Dagens
situasjon
Sekretariatet for konfliktrådene delte ut til sammen 14,5 millioner kroner i tilskuddsmidler
øremerket til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner i 2021.
Antagelser Antar at alle tildelte midler kan knyttes til arbeid med vold i nære relasjoner. Flere av
tilskuddsmottakerne har fått egen kostandspost i våre beregninger. For å unngå
dobbelttelling i beregningene, ekskluderer vi tilskudd til ATV, Nok.-sentre, kommuner og
krisesentre. Basert på disse forutsetningene sitter vi igjen med en tildelingssum fra
Sekretariatet for konfliktrådene på 11, 0 millioner kroner i 2021. Antar at 100 prosent av
disse kan tilskrives vold i nære relasjoner i mest sannsynlig anslag.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 100 prosent av tildelingene,
gitt hensynet til
dobbeltelling.
100 prosent av tildelingene,
gitt hensynet til
dobbeltelling.
100 prosent av tildelingene,
gitt hensynet til
dobbeltelling.
Kvantifisering i
mill. kroner
11,0 11,0 11,0
Øvrige ideelle organisasjoner: Tildelinger fra Bufdir
Definisjon
Generelle
utfordringer
I 2021 delte Bufdir ut midler til tiltak mot vold og overgrep. Siden midlene ikke er
øremerket vold i nære relasjoner er det usikkerhet knyttet til andel av tildelingene som
kan knyttes til vold i nære relasjoner. I likhet med tildelingsmidler fra Sekretariatet for
konfliktrådene, er det fare for dobbelttelling i henhold til andre beregninger. Da vi har
oversikt over mottakerne av tilskuddene, tilskriver vi imidlertid lav sannsynlighet for
dobbelttelling.
Dagens
situasjon
Bufdir delte ut midler for til sammen 78,6 millioner til tiltak mot vold og overgrep i 2021.
Antagelser Flere av tilskuddsmottakerne har fått egen kostandspost i våre beregninger. For å unngå
dobbelttelling i beregningene, ekskluderer vi tilskudd til ATV, Nok.-sentre, kommuner og
krisesentre. Basert på disse forutsetningene sitter vi igjen med en tildelingssum fra Bufdir
på 69,6 millioner kroner i 2021. Antar at 75 prosent av disse midlene kan tilskrives vold i
nære relasjoner i mest sannsynlig anslag.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 50 prosent av tildelingene,
gitt hensynet til
dobbeltelling.
75 prosent av tildelingene,
gitt hensynet til
dobbeltelling.
100 prosent av tildelingene,
gitt hensynet til
dobbeltelling.
Kvantifisering i
mill. kroner
34,8 52,2 69,6
Øvrige ideelle organisasjoner: Påslag
Definisjon
Generelle
utfordringer
Tildelinger fra Sekretariatet for konfliktrådene og Budir utgjør et minsteanslag på
ressursbruken øvrige ideelle organisasjoner tilfører arbeidet mot vold i nære relasjoner.
ME NON ECONOMICS 153 RAPPORT
Velger å anslå et påslag for å ta hensyn til at ressursbruken i øvrige ideelle organisasjoner
er høyere enn hva fremkommer gjennom tildelinger fra Sekretariatet for konfliktrådene
og Budir.
Dagens
situasjon
Utover tildelinger fra Sekretariatet for konfliktrådene og Budir, bevilger Helsedirektoratet
grunnstøtte til flere organisasjoner og stiftelser. I 2021 var utbetalingen til kostnadsposten
«psykisk helse, rus og vold» på over 1 milliard kroner. Vi har ikke informasjon om hvor mye
av tilskuddet som gikk til vold eller vold i nære relasjoner. For ideelle organisasjoner er det
ofte tilfelle at deler av ressursbruken til virksomhetene realiseres gjennom midler fra
medlemskontingenter og donasjoner fra enkeltpersoner og andre organisasjoner. Omfang
og nivå på donasjoner og medlemskontingenter fra disse er har vi ikke informasjon om.
Utdelingene fra Helsedirektoratet, donasjoner og medlemskontingenter taler for at
ressursbruken til ideelle organisasjoner i hjelpeapparatet knyttet til vold i nære relasjoner
er større enn det som fanges opp i tilskudd fra Bufdir og Sekretariatet for konfliktrådene.
Antagelser Antar at tildelinger fra Helsedirektoratet, samt medlemskontingenter og donasjoner til
ideelle organisasjoner utgjør et påslag på tildelingene fra Sekretariatet for konfliktrådene
og Budir lik 10 prosent i mest sannsynlig anslag.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 0 prosent av summen av
anslåtte tildelinger fra
Sekretariatet for
konfliktrådene og Budir for
lavt anslag.
10 prosent av summen av
anslåtte tildelinger fra
Sekretariatet for
konfliktrådene og Budir for
mest sannsynlig anslag.
20 prosent av summen av
anslåtte tildelinger fra
Sekretariatet for
konfliktrådene og Budir for
høyt anslag.
Kvantifisering i
mill. kroner
0 6,3 12,6
Frivillig innsats
Frivillig arbeid i organisasjoner: Helse
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det finnes ingen nasjonal statistikk over omfanget av frivillig arbeidsinnsats som kan
knyttes til vold i nære relasjoner. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor stor andel av total
frivillig innsats som kan knyttes til vold i nære relasjoner og omfanget av frivillige
organisasjoner som tilbyr aktiviteter til personer som indirekte eller direkte har blitt utsatt
for vold i nære relasjoner. For å beregne ressursbruken til frivillig arbeid, velger vi å ta
utgangspunkt i antall ulønnede frivillige årsverk i frivillig sektor registrert i Norge.
Dagens
situasjon
Ifølge Frivillighet Norge utgjorde den frivillige arbeidsinnsatsen i Norge 142 000 årsverk i
2020.
Ifølge SSBs satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner for 2018, utgjorde
frivillig arbeidsinnsats 117,8 milliarder kroner. Av dette utgjorde tjenester innen helse 18
milliarder kroner (14 prosent).
ME NON ECONOMICS 154 RAPPORT
Antagelser Antar at det finnes frivillig ulønnet arbeid knyttet til vold i nære relasjoner innen ICNPO-
kategoriene Helse. Ifølge SSB var 8 360 årsverk tilskrevet denne hovedkategorien i 2018.
Antar tilsvarende antall årsverk i 2021 for kategorien. Av mangel på annen relevant
informasjon, antar vi at 10 prosent av årsverkene innen Helse kan tilskrives vold i nære
relasjoner.
For å finne verdien av frivillig ulønnet arbeid, multipliserer vi antall årsverk med SSBs gitte
lønnskostnadsekvivalenter per årsverk knyttet til ICNOP-kategorien Helse. SSBs
lønnskostnader per årsverk innenfor Helse er gitt i 2018-kroner. Prisjusterer
lønnskostnadene med konsumprisindeksen for å få kostandene i 2021-kroner.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 5 prosent av frivillige
ubetalte årsverk knyttet til
ICNPO-kategorien Helse.
10 prosent av frivillige
ubetalte årsverk knyttet til
ICNPO-kategorien Helse.
20 prosent av frivillige
ubetalte årsverk knyttet til
ICNPO-kategorien Helse.
Kvantifisering i
mill. kroner
278,4 556,8 1 113,7
Frivillig arbeid i organisasjoner: Sosiale tjenester
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det finnes ingen nasjonal statistikk over omfanget av frivillig arbeidsinnsats som kan
knyttes til vold i nære relasjoner. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor stor andel av total
frivillig innsats som kan knyttes til vold i nære relasjoner og omfanget av frivillige
organisasjoner som tilbyr aktiviteter til personer som indirekte eller direkte har blitt utsatt
for vold i nære relasjoner. For å beregne ressursbruken til frivillig arbeid, velger vi å ta
utgangspunkt i antall ulønnede frivillige årsverk i frivillig sektor registrert i Norge.
Dagens
situasjon
Ifølge Frivillighet Norge utgjorde den frivillige arbeidsinnsatsen i Norge 142 000 årsverk i
2020.
Ifølge SSBs satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner for 2018, utgjorde
frivillig arbeidsinnsats 117,8 milliarder kroner. Av dette utgjorde sosiale tjenester 26,3
milliarder kroner (22 prosent).
Antagelser Antar at det finnes frivillig ulønnet arbeid knyttet til vold i nære relasjoner innen ICNPO-
kategorien Sosiale tjenester. Ifølge SSB var 5 997 årsverk tilskrevet denne
hovedkategorien i 2018. Antar tilsvarende antall årsverk i 2021 for kategorien. Av mangel
på annen relevant informasjon, antar vi at 10 prosent av årsverkene innen kategorien
Sosiale tjenester kan tilskrives vold i nære relasjoner.
For å finne verdien av frivillig ulønnet arbeid, multipliserer vi antall årsverk med SSBs gitte
lønnskostnadsekvivalenter per årsverk knyttet til ICNOP-kategorien Sosiale tjenester. SSBs
lønnskostnader per årsverk innenfor Sosiale tjenester er gitt i 2018-kroner. Prisjusterer
lønnskostnadene med konsumprisindeksen for å få kostandene i 2021-kroner.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
ME NON ECONOMICS 155 RAPPORT
Evaluering 5 prosent av frivillige
ubetalte årsverk knyttet til
ICNPO-kategorien Sosiale
tjenester.
10 prosent av frivillige
ubetalte årsverk knyttet til
ICNPO-kategorien Sosiale
tjenester.
20 prosent av frivillige
ubetalte årsverk knyttet til
ICNPO-kategorien Sosiale
tjenester.
Kvantifisering i
mill. kroner
199,7 399,4 798,9
Frivillig arbeid fra pårørende
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det finnes lite informasjon om omfanget av ulønnet omsorg. Anslag på omfang av uformell
pleie fra pårørende knyttet til vold i nære relasjoner vil derfor inneholde stor usikkerhet.
Dagens
situasjon
Ifølge Levekårsundersøkelsen til SSB utgjorde familieomsorg 90 000 årsverk i 2015.
Pedersen og Kjelsås (2021) anslår at uformell pleie fra pårørende utgjorde mellom 6,6 og
13,2 milliarder kroner i 2020. Oslo Economics finner at kostnader knyttet til uformell pleie
i forbindelse med depresjon utgjør om lag 600 millioner kroner. Menon Economics finner
at arbeidsinnsatsen til pårørende i forbindelse med spiseforstyrrelser utgjør om lag 1
milliard kroner.
Antagelser Tilgjengelige data tyder på at ulønnet omsorg fra pårørende utgjør en betydelig
ressursbruk i samfunnet. Det er rimelig å anta at deler av den uformelle pleien fra
pårørende kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner. Av mangel på informasjon om
omfang av uformell pleie fra pårørende knyttet til vold i nære relasjoner, antar vi at
ulønnet omsorg fra pårørende utgjør en samfunnsøkonomisk verdi på mellom 0,5 og 2
milliarder kroner i 2021.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering
Kvantifisering i
mill. kroner
500 1 000 2 000
Konsekvenser for helse og livskvalitet
Overlagte og forsettlige drap
Definisjon
Generelle
utfordringer
Usikkerhet knyttet til overlagte og forsettlige drap som ikke blir registrert.
Dagens
situasjon
I 2021 ble det i alt registrert 23 drapssaker med totalt 29 ofre (Kripos, 2022). Hvorav 10
registrerte drap omhandler en situasjon der offeret har en nær relasjon til
gjerningspersonen.
Antagelser Drapsoversikten til Kripos omfatter ikke drap av nordmenn i utlandet. En undersøkelse
utført av Stavanger Aftenblad viser at minst 87 nordmenn er drept i utlandet siden år 2000.
D m 10 å m f f K ’ ,
ME NON ECONOMICS 156 RAPPORT
som åpner for mørketall knyttet til drap i nære relasjoner. Antar at antall drap i nære
relasjoner er 10 prosent høyere enn hva som fremkommer fra Kripos sin oversikt i 2021.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 10 drap. Basert på Kripos sin
oversikt for overlagte og
forsettlige drap der offeret
hadde en nær relasjon til
gjerningspersonen.
11 drap. Basert på
antagelsen om at antall
faktiske drap der offeret
hadde en nær relasjon til
gjerningspersonen er 10
prosent høyere.
12 drap. Basert på
antagelsen om at antall
faktiske drap der offeret
hadde en nær relasjon til
gjerningspersonen over 20
prosent høyere.
Kvantifisering 10 11 12
Omsorgssvikt eller annen villet skade med døden til følge
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det er usikkerhet knyttet til antall dødsfall som følge av grov omsorgssvikt og påført skade
i 2021.
Dagens
situasjon
I en norsk offentlig utredning fra 2017 kommer det frem at trolig mellom seks og syv barn
blir drept på grunn av mishandling i Norge hvert år (NOU 2017: 12). Det er basert på tall
hentet fra Rettsmedisin i Oslo for perioden 2000-2015. Statistikken viser at det årlig dør i
underkant av fire barn i Sørøst-Norge som følge av grov omsorgssvikt, mishandling og
drap. Vel 55 prosent av Norges befolkning bor i Sørøst-Norge, slik at antall dødsfall trolig
er seks til syv per år for hele landet. I utredningen trekkes spedbarn frem som en særlig
utsatt gruppe. Av 60 dødsfall i alderen 0–17 år på grunn av drap, mishandling og
omsorgssvikt i Sørøst-Norge i perioden 2000–2015, var 42 prosent av ofrene under ett år.
Antagelser Tall fra Rettsmedisin i Oslo for perioden 2000-2015 viser at det årlig dør i underkant av fire
barn i Sørøst-Norge som følge av grov omsorgssvikt, mishandling og drap. Antar
tilsvarende antall dødsfall som følge av grov omsorgssvikt i 2021. Antar videre at antall
barn som dør som følge av omsorgssvikt eller annet villet skade fordeler seg likt over
landet. Basert på at 55 prosent av Norges befolkning bor i Sørøst-Norge, anslår vi at antall
dødsfall trolig er seks til syv per år for hele landet. Siden statistikken retter seg mot barn,
finner vi det rimelig å anta at antall drap i henhold til den medisinske definisjonen i
realiteten er høyere. Grov omsorgssvikt med døden til følge rammer trolig flere andre
sårbare personer, som eldre og psykisk utviklingshemmede. Legger derfor på et påslag på
antall drap i mest sannsynlig anslag.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 4 dødsfall som følge av grov
omsorgssvikt og villet påført
skade.
10 dødsfall som følge av
grov omsorgssvikt og villet
påført skade.
20 dødsfall som følge av
grov omsorgssvikt og villet
påført skade.
Kvantifisering 4 10 20
ME NON ECONOMICS 157 RAPPORT
Gjennomsnittlig tap av kvalitetsjusterte leveår per drap
Definisjon
Generelle
utfordringer
Usikkerhet knyttet til gjennomsnittlig alder på offeret.
Dagens
situasjon
Forsking på partner drap i Norge finner gjennomsnittlig alder på offer på 41 år.
Antagelser For å kunne bruke tap av kvalitetsjusterte leveår som verdsettingsenhet, må det også
vurderes gjennomsnittlig tap av kvalitetsjusterte leveår per drap. Forskning på
partnerdrap i Norge av Vatnar mfl. (2022) viser at gjennomsnittsalder på offeret er 41 år.
I henhold til retningslinjer fra Legemiddelverket (2018) forventes det 34,6 gjenværende
kvalitetsjusterte leveår (QALY) ved en alder på 41 år. I mest sannsynlig anslag legger vi til
grunn 34,6 QALY per drap.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 25 QALY per drap. Anslaget
tar høyde for at
gjennomsnittsalderen på
offeret tilsvarer 53 år og et
betydelig antall eldre mister
livet som følge av
omsorgssvikt i nær relasjon.
34,6 QALY per drap. 51 QALY per drap. Anslaget
tar høyde for at det
eksempelvis kan være et
betydelig antall barn som
mister livet grunnet grov
omsorgssvikt og
mishandling. 51 QALY per
drap tilsvarer en
gjennomsnittsalder på
offeret på 22 år.
Kvantifisering 25 QALY per drap. 34,6 QALY per drap. 51 QALY per drap.
Selvmord knyttet til vold i nære relasjoner
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det finnes ikke nasjonal statistikk over sammenhengen mellom vold i nære relasjoner og
selvmord. Velger å benytte internasjonale studier for å anslå antall selvmord foretatt som
følge av vold i nære relasjoner. Det er knyttet betydelig usikkerhet til anslagene.
Dagens
situasjon
Ifølge tall fra Dødsårsaksregisteret ble det utført 658 selvmord i Norge i 2021.
Antagelser De siste årene er sammenhengen mellom vold i nære relasjoner, spesielt partnervold, og
risiko for selvmord dokumentert i en rekke ulike studier.
En nylig studie gjennomført av Kafka mfl. (2022) finner blant annet at partnervold er
instrumentell for 6,1 prosent av selvmord i USA. Brown og Seals (2019) finner at det var
kjente tilfeller av partnervold i forbindelse med mer enn 11 prosent av undersøkte
selvmord i USA.
Antar at andel selvmord i Norge hvor partnervold er bakenforliggende årsak kan forklare
mellom 6 og 11 prosent av tilfellene. Sett opp mot totalt antall selvmord i Norge for 2021,
utgjør dette mellom 40 og 70 selvmord.
ME NON ECONOMICS 158 RAPPORT
I henhold til internasjonal forskning kan vi anta at partnervold kan forklare om lag 6 til 11
prosent av tilfellene, det vil si mellom 40 og 70 selvmord. Det er imidlertid knyttet
betydelig usikkerhet til dette anslaget.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 20 selvmord som følge av
vold i nære relasjoner.
55 selvmord som følge av
vold i nære relasjoner.
100 selvmord som følge av
vold i nære relasjoner.
Anslaget tar høyde for
eventuelle selvmord knyttet
til vold i nære relasjoner
utenom partnervold.
Kvantifisering 20 selvmord 55 selvmord 100 selvmord
Overdødelighet
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det finnes ikke tilgjengelig data, og kun få studier av overdødelighet blant voldsutsatte.
Det vil si forkortet gjenværende levetid sammenlignet med en referansegruppe som ikke
er utsatt for vold, alt annet likt.
Dagens
situasjon
Personer som er utsatt for vold i nære relasjoner også har en generell overdødelighet med
en forventet redusert gjenværende levetid, sammenlignet med ikke-voldsutsatte.
Antagelser I den danske studien «Voldens pris» beregner de overdødelighet og forventet restlevetid
anvender de registerdata for perioden 2002-2007. Studien finner at voldsrammede
kvinner i tyveårene hadde en forventet restlevetid på 53,1 år, mens ikke-voldsrammede
kvinner i tyveårene kunne forvente å leve 61,3 år – det vil si en forskjell på 8,2 år. I
aldersintervallet 20 til 50 år kunne voldsutsatte kvinner forvente 22,3 resterende leveår,
mens ikke-voldsutsatte kunne forvente 25,3 leveår – en forskjell på 2,4 leveår.
Vi antar at avviket mellom voldsutsatte og ikke-voldsutsatte kvinner er lavere i norsk
kontekst.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 0 år. Antar ingen forskjell i
forventet gjenværende
levetid som følge av vold i
nære relasjoner.
Tap av 0,3 år per person Tap av 0,5 år per person
Kvantifisering 0 år per person. 0,3 år per person. 0,5 år per person.
ME NON ECONOMICS 159 RAPPORT
Ikke-dødelig helsetap: voldsutsatte voksne
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det er etter hvert kommet god dokumentasjon på at vold i nære relasjoner er en viktig
risikofaktor for svekket fysisk, og spesielt psykisk helse. Det er imidlertid mindre kjent hva
som er gjennomsnittlige konsekvenser for alle som utsettes for vold i nær relasjon.
Helsetapet kan sees i forhold til helsetap ved vanlige diagnoser som assosieres med vold i
nære relasjoner.
Dagens
situasjon
Vold i nære relasjoner kan medføre ikke-dødelige følgetilstander som angst, depresjon og
spiseforstyrrelser. Slike helsetilstander medfører kvalitetsjusterte leveår for individet.
Antagelser Antakelsene bygger på en samlet vurdering av en rekke internasjonale studier, inkludert
Global Burden of Disease, Voldens Pris fra Danmark, kartlegginger av sykdomsbyrden
knyttet til partnervold i Australia med flere.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering Tap av 0,025
kvalitetsjusterte leveår per
utsatt voksen
Tap av 0,07
kvalitetsjusterte leveår per
utsatt voksen
Tap av 0,15
kvalitetsjusterte leveår per
utsatt voksen
Kvantifisering 0,025 kvalitetsjusterte
leveår per utsatt voksen
0,07 kvalitetsjusterte leveår
per utsatt voksen
0,15 kvalitetsjusterte leveår
per utsatt voksen
Ikke-dødelig helsetap: voldsutsatte barn
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det er etter hvert kommet god dokumentasjon på at vold i nære relasjoner er en viktig
risikofaktor for svekket fysisk, og spesielt psykisk helse. Det er imidlertid mindre kjent hva
som er gjennomsnittlige konsekvenser for alle som utsettes for vold i nær relasjon.
Helsetapet kan sees i forhold til helsetap ved vanlige diagnoser som assosieres med vold i
nære relasjoner.
Dagens
situasjon
Vold i nære relasjoner kan medføre ikke-dødelige følgetilstander som angst, depresjon og
spiseforstyrrelser. Slike helsetilstander medfører kvalitetsjusterte leveår for individet.
Antagelser Antakelsene bygger på en samlet vurdering av en rekke internasjonale studier, inkludert
de amerikanske ACE-studiene, Global Burden of Disease, Voldens Pris fra Danmark,
kartlegginger av sykdomsbyrden knyttet til partnervold i Australia med flere.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering Tap av 0,05 kvalitetsjusterte
leveår per utsatt barn
Tap av 0,14 kvalitetsjusterte
leveår per utsatt barn
Tap av 0,2 kvalitetsjusterte
leveår per utsatt barn
Kvantifisering 0,05 kvalitetsjusterte leveår
per utsatt barn
0,14 kvalitetsjusterte leveår
per utsatt barn
0,2 kvalitetsjusterte leveår
per utsatt barn
Ikke-dødelig helsetap: pårørende
Definisjon
Generelle
utfordringer
Det finnes lite forskning på helsemessige konsekvenser for pårørende til personer som
opplever vold i nære relasjoner. Det er imidlertid vist negativ påvirkning på pårørendes
helsemessige livskvalitet innenfor flere diagnoser relatert til vold i nære relasjoner.
ME NON ECONOMICS 160 RAPPORT
Dagens
situasjon
Blant annet er det vist at når pårørende tar vare på en person med psykisk lidelse, kan
dette føre til negative helsemessige konsekvenser også for den pårørende.
Antagelser Antakelsene er gjort med utgangspunkt i at pårørende i gjennomsnitt opplever et mildere
symptombilde enn de som rammes av vold direkte.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 0 år. Antar ingen tap av
livskvalitet som følge av å
være pårørende til en
person utsatt for vold i nære
relasjoner.
Tap av 0,01 år 0,02 år.
Kvantifisering 0 år. 0,01 år. 0,02 år.
Ikke-dødelig helsetap: voldsutøver
Definisjon
Generelle
utfordringer
Lite kunnskap og data tilgjengelig.
Dagens
situasjon
Mens det er godt dokumentert at vold i nære relasjoner har negative helsemessige
konsekvenser for de som rammes av vold, er det lite utforsket hvordan volden påvirker
helsen til voldsutøverene. En studie finner at voldsutøvere har et symptombilde som er
svært likt de som rammes av vold. Spesielt ser det ut til at volden påvirker voldsutøvers
helse negativt med tanke på psykiatri og rus.
Antagelser Basert på tilgjengelig informasjon antas et lignende symptombilde som for voldsutsatt,
men hvor symptomene er mildere og ikke like langvarige.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 0,0 0,01 0,1
Kvantifisering 0,0 0,01 0,1
Produksjons- og effektivitetstap
Produksjonstap per voldsutsatt, voksen
Definisjon
Generelle
utfordringer
Lite kunnskap og data tilgjengelig for helhetlige konsekvenser.
Dagens
situasjon
Det er godt kjent at vold i nære relasjoner er en viktig årsak til redusert deltakelse i
arbeidsstyrken.
ME NON ECONOMICS 161 RAPPORT
Antagelser Benytter en norsk studie for å estimere produksjonstap sett i forhold til forventet helsetap.
Fremgangsmåten gir om lag samme resultat fra andre skandinaviske studier av redusert
inntekt for voldsutsatte kvinner.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering Antar virkning i tråd med
anslag for lavt helsetap
Antar virkning i tråd med
anslag for mest sannsynlig
helsetap
Antar virkning i tråd med
anslag for høyt helsetap
Kvantifisering i
kroner
8 250 kr per år 23 100 kr per år 49 500 kr per år
Produksjonstap per voldsutsatt, barn
Definisjon
Generelle
utfordringer
Lite kunnskap og data tilgjengelig for helhetlige konsekvenser.
Dagens
situasjon
Det er godt kjent at vold i nære relasjoner er en viktig årsak til redusert fremtidig
yrkesdeltakelse for barn.
I USA er det gjort omfattende studier, ACE-studier, av hvordan negative hendelser i
barndommen påvirker blant annet fremtidig yrkesdeltakelse. Blant annet beregner Fang
mfl. (2012) nåverdien av fremtidig produksjonstap til 144 360 dollar per barn. Justert for
inntektsforskjeller indikerer dette et produksjonstap med en nåverdi på om lag 2 millioner
kroner per barn i Norge i 2021.
Antagelser Benytter ACE-studien og omregner til norske forhold. Ser dette opp mot sammenlignbare
studier i Norge. Det gjøres nåverdiberegning knyttet til fremtidig produksjonstap per barn,
summert for antall rammede barn per årskull.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering
Kvantifisering 1 per barn over en livstid 2 per barn over en livstid 3 per barn over en livstid
Produksjonstap per pårørende
Definisjon
Generelle
utfordringer
Lite kunnskap og data tilgjengelig for helhetlige konsekvenser.
Dagens
situasjon
Pårørendesituasjonen fører til at mange trer helt eller delvis ut av arbeidslivet
Antagelser Benytter en norsk studie for å estimere produksjonstap sett i forhold til forventet helsetap.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering Antar virkning i tråd med
anslag for lavt helsetap
Antar virkning i tråd med
anslag for mest sannsynlig
helsetap
Antar virkning i tråd med
anslag for høyt helsetap
Kvantifisering i
mill. kroner
1 2 3
ME NON ECONOMICS 162 RAPPORT
Produksjonstap per voldsutøver, helse
Definisjon
Generelle
utfordringer
Lite kunnskap og data tilgjengelig for helhetlige konsekvenser.
Dagens
situasjon
Svekket helse for voldsutøver vil gi et forventet produksjonstap.
Antagelser Benytter en norsk studie for å estimere produksjonstap sett i forhold til forventet helsetap.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering Antar virkning i tråd med
anslag for lavt helsetap
Antar virkning i tråd med
anslag for mest sannsynlig
helsetap
Antar virkning i tråd med
anslag for høyt helsetap
Kvantifisering i
kroner
0 kr per voldsutøver per år 9 900 kr per voldsutøver per
år
33 000 kr per voldsutøver
per år
Produksjonstap per voldsutøver, soning
Definisjon
Generelle
utfordringer
Ingen spesielle utfordringer.
Dagens
situasjon
Soning av fengselsdommer innebærer et produksjonstap ved at voldsutøver alternativt
ville kunne ha vært i arbeid.
Antagelser Benytter data for antall år sonet knyttet til dommer for vold i nære relasjoner i 2021. Dette
sees opp mot verdien av brutto reallønn på 760 000 kroner
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering Antall år sonet: 390 Antall år sonet: 438 Antall år sonet: 480
Kvantifisering i
kroner
296 332 364
Produksjonstap per dødsfall
Definisjon
Generelle
utfordringer
Lite kunnskap og data tilgjengelig for helhetlige konsekvenser.
Dagens
situasjon
For produksjonstap knyttet til drap er det naturlig å ta utgangspunkt i verdien av et
statistisk liv, der det gis et pragmatisk anslag på produksjonstap i størrelsesorden 4
millioner 2012-kroner.55
Verdien i 2021 justeres i samsvar med BNP-vekst til 5 236 000
kroner.
Antagelser Tar utgangspunkt i antatt produksjonstap knyttet til et statistisk liv (VSL)
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering
Kvantifisering i
mill. kroner
4,5 5,2 6,0
55 Se diskusjon i Helsedirektoratets rapport Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser (2019) og NOU 2012: 16
ME NON ECONOMICS 163 RAPPORT
Produksjonstap knyttet til redusert produktivitet
Definisjon
Generelle
utfordringer
Lite kunnskap og data tilgjengelig for helhetlige konsekvenser. Svært vanskelig å måle.
Dagens
situasjon
Personer som går på jobb til tross for at man er syk (presenteeism) vil ofte ha en redusert
produktivitet. For vold i nære relasjoner kan dette være knyttet til depresjon, angst,
bekymringer eller andre konsekvenser av volden som fører til lavere arbeidsproduktivitet.
Antagelser Tar utgangspunkt i ulike kartlegginger i Norge knyttet til redusert produktivitet ved
relevante sykdomsområder
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering Vurderer et anslag i nedre
intervall basert på ulike
studier
Vurderer et mest sannsynlig
tap basert på ulike studier
Vurderer et anslag i øvre
intervall basert på ulike
studier
Kvantifisering i
mill. kroner
1 000 2 000 7 000
Skattefinansieringskostnad
Definisjon
Generelle
utfordringer
Ingen utfordringer
Dagens
situasjon
Brukes ressurser som finansieres over skatteseddelen knyttet til vold i nære relasjoner.
Dette innebærer en samfunnsøkonomisk kostnad.
Antagelser 20 prosent av beregnet offentlig finansieringsbehov.
Estimat Lavt Mest sannsynlig Høyt
Evaluering 20 prosent av et beregnet
offentlig finansieringsbehov
på 9,6 milliarder kroner.
20 prosent av et beregnet
offentlig finansieringsbehov
på 11,2 milliarder kroner.
20 prosent av et beregnet
offentlig finansieringsbehov
på 13,1 milliarder kroner.
Kvantifisering i
mill. kroner
1 910 2 230 2 610
T
Menon Economics analyserer økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, organisasjoner og myndigheter.
Vi er et medarbeidereiet konsulentselskap som opererer i grenseflatene mellom økonomi, politikk og marked.
Menon kombinerer samfunns- og bedriftsøkonomisk kompetanse innenfor fagfelt som samfunnsøkonomisk
lønnsomhet, verdsetting, nærings- og konkurranseøkonomi, strategi, finans og organisasjonsdesign. Vi benytter
forskningsbaserte metoder i våre analyser og jobber tett med ledende akademiske miljøer innenfor de fleste
fagfelt. Alle offentlige rapporter fra Menon er tilgjengelige på vår hjemmeside www.menon.no.
+47 909 90 102 | post@menon.no | Sørkedalsveien 10 B, 0369 Oslo | menon.no